Gå til innhold

Fremhevede innlegg

Skrevet
Oi, så glad jeg ble for at jeg ikke trenger å ha noe forhold til min eks (min eks-kjæreste har jeg ikke noen grunn til å ha kontakt med, vi har ingen barn, bodde aldri sammen) Og min forlovede har heller ingen eks å forholde seg til (Ja, altså fra vi ble voksen, han forholder seg på sitt eget vis til barneskolevenninene, han var visst "sammen" med de fleste av dem. Og jeg forholder meg tett til min "eks-forlovede", han er min fetter, men vi var 3-4 år da vi var enige om å gifte oss da vi ble voksne, så det er jo heller ikke noe problem i den voksne verden, vi spøker med det av og til)

Kan trenge stoooore forsamlingshus om man skal samle aller eksens eksers ekser etc :) (og hva med ekssvigerforeldre, og eksers ekssvigerforedlre? :) )

:ler:

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Heisann og hoppsan folkens!

Her var det jammen opphetet stemning gitt.

Jeg ser at mange tillegger meg motiver og egenskaper som blir bare spekulasjon her. Jeg har ikke tatt med så mange detaljer i situasjonen pga at jeg ikke ønsker å henge ut noen. Derfor har det nok også vært noen misforståelser. Den nye kjæresten har ikke laget store problemer ut av dette, bare sagt at hun ikke vil. Nå ser det ut til at vi finner ut av det heldigvis :)

Vil dessuten legge til at på julaften skal min nåværende kjæreste være hos sin ekskone og deres to barn noen timer om kvelden for å spise og åpne pakker. Jeg synes IKKE det er en ønskesituasjon, men det er UTENKELIG for meg å blande meg inn i dette.

Fremtiden kan ingen uttale seg om, mye vil naturligvis forandre seg, men å begynne NÅ er ikke fornuftig sett fra mitt ståsted. At en enkelt person på så kort varsel skal legge om alle planer for såpass mange. Og nei, det er ikke MIN familie vi skal være hos, men hans. Og jeg er der kun i egenskap av å være min sønns mor.

Jeg hadde taklet greit å tilbringe noen timer med min kjærestes eks. Hadde nok ikke tenkt: "Hipp hurra, endelig får vi være sammen!", men det hadde gått helt greit.

Kanskje jeg er altfor "open -minded"? Jeg ser ikke problemet. Selvfølgelig skal alle voksne mennesker ha stemmerett i sitt eget liv, men du kan ikke gå inn i et forhold til noen som har barn og tro at du får diktere høytidene selv fra første stund. Det gjør ikke jeg i forhold til min kjæreste, og det føler jeg ikke at eksens kjæreste kan kreve heller.

Men ja, jeg ser at dette blir en bra suppe av nåværende og ekser, får leie et forsamlingshus neste høytid og invitere hele hurven :sjenert:

(Er vel ingen som vil komme likevel, men da er de invitert :ler: )

Skrevet

Takk Nigo-San, det kom vel litt plutselig på oss alle sammen kan det se ut til... Julekvelden på kjerringa og alt det der...

Denne høytiden blir omtrent som før, så tar vi forhandlingene på nyåret ;)

Skrevet

Hei Dalila!

Godt å høre at det ordner seg for dere, jeg er helt enig med deg i at det er for tett på jul å endre noe nå. Og om dere skal være hos hans foreldre, og det er planlagt, er jeg enig med deg i at kjæresten får dra til egen familie om hun ikke fixer det - hun burde ellers sagt fra før.

Jeg er nok en av de som har uttalt oss om andre situasjoner enn din. Jeg er en røver til å omtale ting generelt og ikke det enkelte tilfellet, det er jo prinsippene som til syvende og sist er det spennende å diskutere. Den enkelte familiesituasjon er så ulik at ingen kan sette seg inn i den.

Kanskje jeg er altfor "open -minded"? Jeg ser ikke problemet. Selvfølgelig skal alle voksne mennesker ha stemmerett i sitt eget liv, men du kan ikke gå inn i et forhold til noen som har barn og tro at du får diktere høytidene selv fra første stund. Det gjør ikke jeg i forhold til min kjæreste, og det føler jeg ikke at eksens kjæreste kan kreve heller.

Det er ikke noe som heter altfor open-minded, det er en god egenskap. Så lenge man - som du også sier - ikke ser problemet. Men du har jo faktisk litt problemer med å dele høytidene slik også, og du innser sikkert at situasjonen ville vært annerledes om du og din nåværende og din eks og hans nåværende hadde hatt felles barn i tillegg til de dere allerede har. Det er her prinsippdiskusjonen starter og openmindedhet er ekstra viktig. For er det virkelig barnas beste å ha alt som det var mens mor og far var gift frem til de evt. får halvsøsken? Eller er det best at de med en gang lærer hva som er annerledes? Jeg har ikke fasiten altså, men det er et viktig spørsmål.

Skrevet

Ja, jeg er enig i at det er en viktig og interessant diskusjon.

Vi har hatt vår ordning sånn hittil både for barnas skyld og fordi vi voksne trivdes med å ha det sånn. Kanskje har også vi trengt tid til å løsrive oss fra hverandre? Ikke vet jeg, men nå blir det altså forandringer.

Tror nok barna vil lure litt på hvorfor vi ikke skal feire sammen i fremtida, men det er på en måte lettere å forklare dem det nå, selvfølgelig uten å gi noen enkeltperson "skylda"... Da vi gikk fra hverandre var det så mye annet de måtte gi slipp på.

Jeg har en regel om at jeg aldri sier noe stygt/negativt om andre mennesker til barna mine. Til dags dato har jeg aldri sagt et vondt ord om hverken far eller fars kjæreste, og det kommer jeg heller ikke til å gjøre. Heller motsatt. For jeg tror at barn lærer av sine foreldres væremåte. Dessuten tror jeg ikke at jeg er noe bedre menneske eller har bedre hensikter enn dem. Egentlig er barna mine heldige som har så mange oppegående voksne mennesker rundt seg :)

Og hadde det vært opp til meg så hadde altså alle sammen feiret sammen, ekser og nåværende og svigers og eks-svigers og gud og hvermann :ler: Kanskje jeg mangler en slags sperre?

Jeg forventer ikke at alle skal tenke som meg, men det hadde vært fint om for eksempel eksens nye dame var villig til å prøve, før man eventuelt fant en annen ordning. Er det urimelig?

Hvis/når man får flere barn synes jeg at man kan inkludere dem også i stor feiring. Problemet da er jo at det blir enda flere besteforeldre som vil ha "sin bit av kaka".

Kanskje er min storfamilie bare en kaotisk utopi, eller kan det funke?

Skrevet
Vil dessuten legge til at på julaften skal min nåværende kjæreste være hos sin ekskone og deres to barn noen timer om kvelden for å spise og åpne pakker. Jeg synes IKKE det er en ønskesituasjon, men det er UTENKELIG for meg å blande meg inn i dette.

Jeg var ikke ute etter deg personlig, men måtte bare svare for hvordan det hadde blitt dersom alles ekser og yer skulle komme... ;)

Men måtte bare framheve det du skriver her: du skriver jo

Jeg synes IKKE det er en ønskesituasjon, men det er UTENKELIG for meg å blande meg inn i dette.

Da sier du jo på en måte at du forstår eksen din kjæreste...? Du lar ham gjøre det de pleier, men kan ikke sette standard for andre gjennom dine egne meninger...

Sett heller pris på at du og eksen samarbeider godt på andre områder og la eksen og hans kjæreste få det livet de ønsker seg. Er ikke dette noe eksen din setter pris på - la det bli en diskusjon mellom ham og kjæresten uten at du er 3 part. I livet som gift/samboende/seperert/skilt er det mange kompromisser. Dersom dette kommer i siste liten en uke før jul synes jeg dette vitner om dårlig planlegging. Og da ser jeg for meg en del potensielle diskusjoner/situasjoner som kan komme etterhvert - og gjerne i siste liten. Men jeg tror at dersom du er den romslige og gir deg på dette, (men gjør det klart - uten en bitter tone...) at alt løses ved å snakke sammen ( fortrinnsvis i god tid) - da tror jeg dere unngår lignende problemer i framtiden. For du skal heller ikke rulle rundt, spille død og svelge kameler ustanselig mens du blir kjørt over av en dampveivals. Lykke til og god jul til deg og dine. :klem:

Skrevet
For er det virkelig barnas beste å ha alt som det var mens mor og far var gift frem til de evt. får halvsøsken? Eller er det best at de med en gang lærer hva som er annerledes? Jeg har ikke fasiten altså, men det er et viktig spørsmål.

Jeg kan tenke meg et argument for å gjøre noe med ordningen før eventuelle halvsøsken kommer. Før det kommer nye kjærester også.

For hvis en ordning med mamma og pappa sammen på julaften, som barna har vært vant til og forventer, forsvinner på grunn av en ny kjæreste eller et nytt søsken, hvem er det da som får skylden for barnas skuffelse?

Gjest =tentacle=
Skrevet
Og hadde det vært opp til meg så hadde altså alle sammen feiret sammen, ekser og nåværende og svigers og eks-svigers og gud og hvermann  :ler:  Kanskje jeg mangler en slags sperre?

Jeg forventer ikke at alle skal tenke som meg, men det hadde vært fint om for eksempel eksens nye dame var villig til å prøve, før man eventuelt fant en annen ordning. Er det urimelig?

Hvis/når man får flere barn synes jeg at man kan inkludere dem også i stor feiring. Problemet da er jo at det blir enda flere besteforeldre som vil ha "sin bit av kaka".

Kanskje er min storfamilie bare en kaotisk utopi, eller kan det funke?

Jeg hadde ikke blitt stresset over en siste fellesjul, og jeg hadde kanskje deltatt hvis jeg var barnløs selv om min kjæreste ønsket det sterkt. Men som en prøve med den hensikt å fortsette tradisjonen, hadde det ikke vært aktuelt i det hele tatt. For meg fremstår det ikke som ideelt når det er snakk om at det skilte paret etablerer seg med nye, og jeg ville heller ikke synes at det var rimelig mot meg som partner å si at jeg skal basere julehøytidene fremover på restene av et tidligere familiefellesskap.

Julen er vår mest intime familiehøytid, og jeg vil at mine fremtidige barn skal få oppleve å feire den med sin nære familie, som er glade i dem, som de er trygge på og som de skal ha en tilknytning til. En utvidelse av familien til ekser og eksers kjærester og eksers kjæresters ekser, med tilhørende besteforeldre og kanskje tanter og onkler og hele og halve barnekull, er ikke for meg en storfamilie i julesammenheng, men en utvanning av både hva familie og jul betyr for meg, nemlig nært fellesskap.

Hvis mine barn skulle bli tohjemsbarn, så vil jeg også at jeg og min eks skal verne om deres tilknytning til få, men blivende personer i deres familier, fremfor perifer familie som kommer og går.

Skrevet
JOg hadde det vært opp til meg så hadde altså alle sammen feiret sammen, ekser og nåværende og svigers og eks-svigers og gud og hvermann  :ler:  Kanskje jeg mangler en slags sperre?

Jeg forventer ikke at alle skal tenke som meg, men det hadde vært fint om for eksempel eksens nye dame var villig til å prøve, før man eventuelt fant en annen ordning. Er det urimelig?

Hvis/når man får flere barn synes jeg at man kan inkludere dem også i stor feiring. Problemet da er jo at det blir enda flere besteforeldre som vil ha "sin bit av kaka".

Kanskje er min storfamilie bare en kaotisk utopi, eller kan det funke?

Hei igjen! Syns du gir uttrykk for at du setter barna over alt. Og det er kjempebra :):):)

Det du kaller manglende sperrer oppfatter jeg imidlertid som et ønske om å gjøre barnas kortsiktige beste, uten å ta hensyn til alle andre mennesker rundt dem. Til syvende og sist kan det ikke bli bra for barna heller å være sammen med masse mennesker som heller ville vært et annet sted. De vil at alle skal være sammen og elske det (å være sammen altså), men slik blir det ikke.

Ja, jeg syns det er urimelig å be en utenforstående ta del i julefeiring med eksen til kjæresten deres, være 5. hjul på vogna, den uviktige, inntrengeren. Og det blir ny kjærste uansett hvor flinke snille og gode dere er.

Jeg tror din storfamilie er en kaotisk utopi, og at det aldri kan funke. Men tanken er god altså ;)

Skrevet

Uff... Jeg har sympati med den nye kjæresten, og det er mannen som er en dott. Mannnen min var dott med tilløp til "bigamist" i mange år. Jeg fikk ikke engang innbydelse... vi feiret hver for oss i 3 år fordi han feiret med sin eks. av hensyn til barnet som det så fint het, og da var det snakk om HELE jula med diverse juleselskaper osv. Og alle andre høytider ellers i året. Ble ikke slutt på dette før vi hadde flyttet sammen, men da fikk eks. sjokk fordi hun ikke ble invitert. Akkurat som om DET var en selvfølge.... Da måtte både de to som tidligere hadde vært ektefolk innse at de var skilt og at det faktisk har konsekvenser å etablere en ny familie. Det er et valg DE hadde gjort.

Dette med hensyn til barnet er selvsagt veldig edelt, med mindre det er de voksnes dårlige samvittighet som er årsaken...

God jul til dere alle :klem:

Skrevet

Hva er det folk legger i å være skilt nå for tida? Virker som om noen tar like lett på skilsmissen som de gjør å være gift....

Skrevet

Vi er en egoistisk generasjon unge kvinner og menn, Magdala ;) Det er vel ikke for å redde verden at vi skaffer oss barn... "Jeg ønsker meg så veldig..." Sånn er det vel med det meste.

God jul til deg :klem:

Nå er det juleferie!

Skrevet

Etter litt selvransakelse kan jeg vel være enig i det. De fleste julegavene har jeg jo kjøpt fordi JEG synes det er artig å gi....

God jul, jenta!

Skrevet

Har lest deler av tråden og min ubiddelbare tanke er:

Jeg forstår den nye kjæresten veldig godt jeg! Hun har bare vært sammen med mannen i 6 måneder. Dette er den første jula de har sammen. Det er jo ikke sikkert at hun synes det er så superfestelig - eller naturlig - å skulle feire den sammen med hans eksfrue. Det skjønner da vel de fleste?

Da jeg for 7 år siden fikk ny kjæreste så kunne det ikke falt meg inn å skulle ha ham til å ferie høytider sammen med min eks. Men sammen med barna mine, ja! Fordi det var de jeg kom med - det var den pakka han var klar for. Han visste selvfølgelig at det også var en eks - at barna mine hadde en pappa - som han før eller siden måtte forholde seg til. Men å starte med å feire julaften...? Nei! Og i en slik situasjon hadde mine lojalitet vært hos kjæresten min og barna. Og når begge parter etter en skilsmisse får nye partnere så er det kanskje på tiden med nye tradisjoner?

I dag er vi i den situasjon at vi feirer 17. mai og St.Hans sammen. I tillegg er vi ofte på middag hos hverandre. Eksen har ny dame han også og vi går alle godt sammen og er gode venner.

:nisseblunk:

Skrevet (endret)

Hei og hopp, og god jul :)

Joda, tiden er inne for nye tradisjoner, men å forandre dem på 14 dagers varsel er vel kanskje litt drøyt ;)

Sånt bør man bli enig om i god tid i forveien, og ikke gjøre det sånn at noen brått står utenfor. Både for barn og voksnes skyld :) Og da burde vel barnets far ha tatt det opp, siden det var på hans side det ble satt krav om forandring.

Endret av Dalila
Gjest =tentacle=
Skrevet (endret)

Svarer her på spm fra tråden "Vi ble ikke bedt" under Samliv og relasjoner.

http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=244698&hl=

Personlig mener jeg at når man har bragt en ektefelle inn i familien og ens slekt har tatt imot den personen, så kan man ikke vente at familien skal kutte sine bånd til ham/henne ved samlivsbrudd bare fordi man selv vil. Deres relasjoner mellom seg er deres valg, og de har livets rett om de involverte ønsker å videreføre dem. Men de relasjonene må ofte finne en annen form enn de hadde før, slik at det også blir plass til eventuelle nye partnere.

Med fare for å spore av tråden vil jeg gjerne kommentere at jeg synes du her motsier litt hva du har sagt i en annen tråd. Der var det jeg som gjerne ville opprettholde mine tradisjoner med min eks-svigerfamilie (dog ikke inviteres til slektsmiddager, der jeg ikke har noen plass lenger fordi vi er skilt.) Utifra ett eneste innlegg definerte du meg som dominerende og manipulerende, og nærmest snurt fordi jeg ikke fikk styre showet lenger. Men faktum gjenstår som du her sier at når man har vært i familie med hverandre så finnes det bånd. Ikke bare mellom de to som har skilt lag, men også mellom familiene deres. Min hensikt med mitt innlegg var å søke råd om hvordan jeg kunne beholde mitt gode forhold til min eks-svigerfamilie (for mine barns skyld, jeg er moren til deres eneste barnebarn) i høytiden, når en ny partner ikke er særlig interessert i det. Utspillet fra mine eks-svigerforeldre om å invitere oss alle sammen var et forsøk på å "finne en annen form" slik at det ble plass til nye partnere. Men mine motiver var altså dårligere enn TS i denne tråden?

En nettdebatt vil ofte ta flere vendinger ettersom de ulike brukerne svarer fra ulike vinkler, og begynner å svare på hverandres argumentasjon. Jeg regner med at du mener innlegget hvor jeg brukte sitater fra deg og la på tolkninger. Det gjorde jeg som et tilsvar til en bruker hvis argumentasjon mot nei-fløyen hadde som utgangspunkt at det kun gjaldt denne ene julen. Jeg tolket det til å gjelde mange fremtidige juler, og la fram de sitatene for å vise hvilket utgangspunkt jeg hadde for mine svar.

Jeg er ellers svært overrasket over din argumentasjon i dette innlegget, da jeg ikke kan se at ditt forhold til dine eks-svigerforeldre har vært noe kjernetema i din Glade jul-tråd i det hele tatt. Husk at folk forholder seg til det du faktisk skriver, og at intensjoner og utelatte opplysninger ikke er tilgjengelig for leseren.

I åpningsinnlegget 15.12 er de ikke nevnt.

16.12 skriver du:

Endret: Vil bare presisere at vi IKKE leker lykkelig familie når vi er sammen, vi simpelthen er en samling voksne og barn som har det hyggelig sammen noen enkelte ganger i året. Noe både barn foreldre og besteforeldre nyter godt av, og som jeg mener nye partnere også kan nyte godt av.

Med "enkelte ganger i året" synes ikke jeg det går klart frem at denne julen var planlagt feiring hos eks-svigers.

19.12 kommer det frem at julefeiringen skjer hos dem, uten at det gjøres et større poeng ut av det enn følgende:

Og nei, det er ikke MIN familie vi skal være hos, men hans. Og jeg er der kun i egenskap av å være min sønns mor.

20.12 er de nevnt igjen.

Og hadde det vært opp til meg så hadde altså alle sammen feiret sammen, ekser og nåværende og svigers og eks-svigers og gud og hvermann ler.gif

*snip*

Problemet da er jo at det blir enda flere besteforeldre som vil ha "sin bit av kaka".

Jeg føler ikke at jeg gjør meg skyldig i dobbeltmoral her, for "med en annen form" mener jeg virkelig ikke at ekskonen er selvskreven gjest på selveste julaften, mens den nye kjæresten er henvist til å godta det eller feire jul alene. Jeg har heller ikke forsvart noen "rett" for den andre trådstarteren til å delta i julelunsj hos eks-svigers. Den gravide nye damen har sin første høytid med ny familie, og det skal dannes bånd mellom dem. Slikt trenger å skje uten at ekskone, som fortsatt har svigerdatterposisjonen hos familien, er der. Situasjonen ble mer kompleks idet de ikke fant en god måte å gjøre det på, og deres barn i utgangspunktet ble ekskludert fra det samme selskapet. Datterens avvisning av far har sannsynligvis spilt en rolle der, og trolig har de også ønsket å ta hensyn til mor ved å ikke invitere barna alene. Kommunikasjonssvikten er den største glippen i den historien.

Endret av =tentacle=
Skrevet

Ja, ja... har slikket mine sår etter det årlige "sammenstøtet" med mannens familie og hans eks.kone. Dette med å mene at man har rett til å opprettholde kontakten med eks.svigerfamilien i kraft av å være "barnets mor" skaper litt problemer for oss, siden mine svigerforeldre av den grunn har relativt ofte kontakt med eks.svigerdatteren og hennes foreldre. Må kanskje akseptere at de liker hverandre. De inviterte dem + oss til seg i juleselskap. Mine foreldre ble ikke invitert, og jeg følte meg ikke så velkommen jeg heller....

Nå er det heldigvis 1 år til neste gang....

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...