Glade jul

[Gjest Madam Felle]

La faren styre dette, for det er ikke noe du kan styre. Det er hans forhold, og da er det han som må ta den endelige avgjørelsen også. Selvfølgelig ville det beste vært om alle kunne feire sammen, men det er ikke alle som har lyst til å få et så tett forhold til ex-er og det må respekteres.

Det er heller ikke snakk om valg mellom barn og kjæreste, men rett og slett en forandring i livssituasjon som gjør at man kan forandre rutiner underveis.

[Gjest Madam Felle]

Det er vel du og faren som skal avgjøre dette til slutt, men må si jeg forstår kjæresten hans veldig godt også. Syns det virker litt unaturlig om begge parene skal feire de tre høytidene med barna sammen, samtidig som alle skal kose seg og forbli konfliktfrie i lengden...

←

I mine øyne blir det helt feil, for hun har da virkelig ikke noe med hva ex-en skulle velge. Selv om de har barn sammen, så har ikke hun noen medbestemmelsesrett på hvordan han vil leve livet sitt.

[Bobeline]

jeg synes hensynet til barna skal foran hensynet til de voksen i julehøytiden. Det nettopp fordi vi snakker om barn, og fordi jeg mener voksne mennesker burde vite såpass at de klarer å sette egne meninger til side om julefeiring i en slik situasjon. Med en slik situasjon mener jeg en splittet familie som feirer jul sammen og koser seg. I en slik situasjon synes jeg det blir for smålig at et soksent menenske vil sette en stopper for tradisjonen som allerede er (spesielt når dette ene mennesket ikke er i et samboende forhold med den andre parten).

Vi hadde det også slik da jeg vokste opp. Mine foreldre var gift, men bodde ikke sammen. Så vi feiret jul sammen, selv om familien var brutt. Og når de fikk seg nye partnere ble de invitert til å feire sammen med oss. Noen av dem hadde egne tradisjoner, og holdt seg til disse, mens andre av dem prøvde ut våre. Når vi ble så gamle at vi ikke hadde like mye "glede" av julen, da vi barna hadde flyttet ut, ble det slutt på tradisjonen. Nå hender det at vi overholder den, men det skjer ikke hvert år.

Så jeg mener at det må denne familien finne ut selv. Og det blir trolig fars avgjørelse til syvende og sist hvem som er viktigst å ta hensyn til i julen.

[Gjest Frk Åberg]

I mine øyne blir det helt feil, for hun har da virkelig ikke noe med hva ex-en skulle velge. Selv om de har barn sammen, så har ikke hun noen medbestemmelsesrett på hvordan han vil leve livet sitt.

←

Jeg mente egentlig at hvis hun og faren er helt fast bestemt på å feire sammen, så får kanskje hans kjæreste enten være med eller feire for seg selv. Mente ikke at mor skal styre hva far skal gjøre. Det å feire sammen må hvertfall mor og far bli enige om, ellers blir det bare dumt. Jeg syns ikke at det å feire sammen for en hver pris alltid er det beste for barna heller.

[Gjest Gjesta]

Jeg mente egentlig at hvis hun og faren er helt fast bestemt på å feire sammen, så får kanskje hans kjæreste enten være med eller feire for seg selv.

←

Dette kan bli interessant om noen år når det nye paret kanskje har fått felles barn. Skal hun og barna da feire alene mens faren feirer sammen med sin første familie?

[Gjest Frk Åberg]

Dette kan bli interessant om noen år når det nye paret kanskje har fått felles barn. Skal hun og barna da feire alene mens faren feirer sammen med sin første familie?

←

Snakket om hvordan ting er nå, og at de bare har vært sammen i et halvt år. Men jeg skjønner som sagt godt kjæresten også.

[Jerle]

Ja, men "hele pakka" er mannen og barna. Ikke juleaften hos eksen hans.

←

Nei det mente jeg ikke, men at hun kanskje må gi opp julaften i lag med kjæresten, om han velger å feire i lag med barna og eksen sin.

[Gjest Gjesta]

Snakket om hvordan ting er nå, og at de bare har vært sammen i et halvt år. Men jeg skjønner som sagt godt kjæresten også.

←

Dette er jo et skikkelig dilemma, da. Men som flere sier: Det er far som må ta en avgjørelse her, og kanskje det beste er å gjøre alle til lags: Avtale en tradisjon med eksen og barna, en julelunsj, et møte i romjula, nyttårsfrokost, som de kan gjøre sammen. Men at julekvelden er sammen med kjæresten.

[Dalila]

Så flott å få så mange svar!

Eksen min synes situasjonen er vanskelig, og føler seg dratt til alle kanter. Han vil veldig gjerne fortsette tradisjonen fordi det har vært så bra for alle. Han vil prøve å snakke med den nye kjæresten for at hun kanskje lettere kan skjønne hvordan ting er, og kanskje kan være villig til å prøve vår "modell". Jeg har forståelse for at dette ikke er måten de fleste velger å gjøre det på, og at det kan virke merkelig for utenforstående. Fokuset nå er at vi gjerne vil at hun skal skjønne at disse få timene tilbringes sammen for barnas skyld, også for at de kan se at foreldre og nye partnere er venner og at det ikke er noe "hemmelig" eller vanskelig. Hun har nok også rukket å bli glad i barna, og vil dem det beste.

Jeg vet ikke hvordan det er å være pappa, men som mamma kan jeg ikke tenke meg å feire jul uten mine barn. Mulig jeg er urimelig, men sånn er det.

Jeg er ikke en del av deres liv på noen annen måte enn som mor til mine barn. Og det hadde vært hyggelig å få bli litt kjent med en så viktig person i mine barns liv. Jeg er veldig glad for at min eks har funnet noen å være glad i og ønsker ikke å ødelegge for dem. Tvert imot vil jeg gjerne ønske henne velkommen som støtte og ekstra ressursperson for mine barn.

Det føles litt vanskelig at hun kanskje synes jeg er et problem. Da vil det jo i tilfelle være et problem hun aldri blir kvitt... Jeg mener det er naivt å tro når du går inn i et forhold der den ene har barn fra før og et godt fungerende foreldresamarbeid, at du skal slippe å forholde deg til eksen.

Til syvende og sist er det eksen min som må velge hvem han vil feire sammen med. Jeg synes det er vondt at han har havnet i denne siruasjonen, men det er ikke jeg som presser ham.

Endret: Vil bare presisere at vi IKKE leker lykkelig familie når vi er sammen, vi simpelthen er en samling voksne og barn som har det hyggelig sammen noen enkelte ganger i året. Noe både barn foreldre og besteforeldre nyter godt av, og som jeg mener nye partnere også kan nyte godt av. Bruddet vårt var et "ukomplisert" brudd, uten stor dramatikk.

Endret 16. desember 2006 av Dalila

[Gjest =tentacle=]

Eksen min synes situasjonen er vanskelig, og føler seg dratt til alle kanter. Han vil veldig gjerne fortsette tradisjonen fordi det har vært så bra for alle. Han vil prøve å snakke med den nye kjæresten for at hun kanskje lettere kan skjønne hvordan ting er, og kanskje kan være villig til å prøve vår "modell". Jeg har forståelse for at dette ikke er måten de fleste velger å gjøre det på, og at det kan virke merkelig for utenforstående. Fokuset nå er at vi gjerne vil at hun skal skjønne at disse få timene tilbringes sammen for barnas skyld, også for at de kan se at foreldre og nye partnere er venner og at det ikke er noe "hemmelig" eller vanskelig. Hun har nok også rukket å bli glad i barna, og vil dem det beste.

Jeg vet ikke hvordan det er å være pappa, men som mamma kan jeg ikke tenke meg å feire jul uten mine barn. Mulig jeg er urimelig, men sånn er det.

Jeg er ikke en del av deres liv på noen annen måte enn som mor til mine barn. Og det hadde vært hyggelig å få bli litt kjent med en så viktig person i mine barns liv. Jeg er veldig glad for at min eks har funnet noen å være glad i og ønsker ikke å ødelegge for dem. Tvert imot vil jeg gjerne ønske henne velkommen som støtte og ekstra ressursperson for mine barn.

Det føles litt vanskelig at hun kanskje synes jeg er et problem. Da vil det jo i tilfelle være et problem hun aldri blir kvitt... Jeg mener det er naivt å tro når du går inn i et forhold der den ene har barn fra før og et godt fungerende foreldresamarbeid, at du skal slippe å forholde deg til eksen.

Til syvende og sist er det eksen min som må velge hvem han vil feire sammen med. Jeg synes det er vondt at han har havnet i denne siruasjonen, men det er ikke jeg som presser ham.

←

Men du kan hjelpe ham, ved å avdramatisere det her litt og si at han kan være en god far uten å kjøre gjennom fellesjul. Dine forventninger er trolig en del av det presset han føler. I min jobb risikerer jeg å måtte jobbe vakter på julaften, og dermed har jeg kanskje ikke hvert år mulighet til å feire med evt familie. Det blir i så fall et tap, men man tilpasser seg og lager en løsning for familien som vil være koselig likevel. En jobb er ikke en vond situasjon å havne i, og det er det ikke å finne en ny kjæreste heller.

Året har 365,25 dager, og da er det mange dager å ta av hvis bioforeldre og nye partnere skal demonstrere vennskap og åpenhet for barna. Mange av de dagene vil ha større suksesspotensial i forhold til det målet enn akkurat julekvelden.

Det er ikke naivt, men egosentrisk å tro at når man skaffer seg ny partner, så skal man slippe å forholde seg til at de nye partnerne har følelser og ønsker for livet sitt.

Hvis du vil ha henne som ressursperson for dine barn, er det usmart å late som om det ikke har kommet et nytt, tellende menneske inn i den utvidede familien, og forvente at all tilpasning er opp til henne.

At du vil feire alle juler med barna dine, har ingenting med å være mor versus far å gjøre. Men noen ganger må man tenke ting man ikke vil for å få ting til å fungere best mulig, og de fleste foreldre tilpasser seg til at barna koser seg i julen hos den andre forelderen også, selv om ønskesituasjonen kunne vært en annen.

Faren bestemmer selvsagt hvor han vil feire jul, men bestemmer selvsagt ikke hva det å se bort fra hennes følelser vil ha å si for deres forhold videre. Hva vet vi om hvorfor det er viktig for henne at de feirer julen sammen nå? At hun vil at de to skal feire jul sammen som par uten eks og eksens nye partner, trenger ikke å bety at hun har noen betenkeligheter om dere to. Hun vil trolig bare feire jul med sine nærmeste, og ikke som en skuespiller.

[regine]

Det er en uke til julaften.

Far og den nye har vært sammen et halvt års tid.

De bor ikke sammen.

Min mening er at i år burde det fortsette som tidligere, dvs. med felles feiringer. Ikke for å "skyve unna" fars nye partner eller noe sånt, men litt ut fra tidsperspektivet. Hva som skal skje neste år og videre framover kan man da se på etterhvert.

Dette handler ikke om at jeg mener at man skal feire sammen også etter et brudd, men rett og slett at jeg ikke helt kan forstå behovet for voksne folk å MÅTTE feire jul sammen etter et såvidt kort forhold. Og iallfall når det høres ut som dette er noe barna trives med. Da syns jeg faktisk at deres behov er viktigere enn de voksnes. Det er et helt år til neste gang , og i løpet av den tiden kan man også forberede barna på at nå blir det annerledes.

Julefeiringen med den "gamle" familien er såvidt jeg forstår trådstarter noen timer. Resten av jula er de jo ikke sammen, ergo vil kjærester ha myyyyye tid sammen utenom selve julaften!

[Trønderpia]

Så flott å få så mange svar!

Eksen min synes situasjonen er vanskelig, og føler seg dratt til alle kanter. Han vil veldig gjerne fortsette tradisjonen fordi det har vært så bra for alle. Han vil prøve å snakke med den nye kjæresten for at hun kanskje lettere kan skjønne hvordan ting er, og kanskje kan være villig til å prøve vår "modell". Jeg har forståelse for at dette ikke er måten de fleste velger å gjøre det på, og at det kan virke merkelig for utenforstående. Fokuset nå er at vi gjerne vil at hun skal skjønne at disse få timene tilbringes sammen for barnas skyld, også for at de kan se at foreldre og nye partnere er venner og at det ikke er noe "hemmelig" eller vanskelig. Hun har nok også rukket å bli glad i barna, og vil dem det beste.

Jeg vet ikke hvordan det er å være pappa, men som mamma kan jeg ikke tenke meg å feire jul uten mine barn. Mulig jeg er urimelig, men sånn er det.

Jeg er ikke en del av deres liv på noen annen måte enn som mor til mine barn. Og det hadde vært hyggelig å få bli litt kjent med en så viktig person i mine barns liv. Jeg er veldig glad for at min eks har funnet noen å være glad i og ønsker ikke å ødelegge for dem. Tvert imot vil jeg gjerne ønske henne velkommen som støtte og ekstra ressursperson for mine barn.

Det føles litt vanskelig at hun kanskje synes jeg er et problem. Da vil det jo i tilfelle være et problem hun aldri blir kvitt... Jeg mener det er naivt å tro når du går inn i et forhold der den ene har barn fra før og et godt fungerende foreldresamarbeid, at du skal slippe å forholde deg til eksen.

Til syvende og sist er det eksen min som må velge hvem han vil feire sammen med. Jeg synes det er vondt at han har havnet i denne siruasjonen, men det er ikke jeg som presser ham.

Endret: Vil bare presisere at vi IKKE leker lykkelig familie når vi er sammen, vi simpelthen er en samling voksne og barn som har det hyggelig sammen noen enkelte ganger i året. Noe både barn foreldre og besteforeldre nyter godt av, og som jeg mener nye partnere også kan nyte godt av. Bruddet vårt var et "ukomplisert" brudd, uten stor dramatikk.

←

Men det er vel ikke dine følelser som mamma som burde være det avgjørende her, men barnas følelser. Dersom din eks velger å avslutte tradisjonen som dere har, da vil han jo aldri få være sammen med barna på juleaften, og det synes ihvertfall jeg blir feil. Det er barna vi må ta hensyn til. Når vi velger å avslutte et forhold som involverer barn, innebærer det forandring for oss voksne også, ikke bare barna.

[Gjest =tentacle=]

Men det er vel ikke dine følelser som mamma som burde være det avgjørende her, men barnas følelser. Dersom din eks velger å avslutte tradisjonen som dere har, da vil han jo aldri få være sammen med barna på juleaften, og det synes ihvertfall jeg blir feil. Det er barna vi må ta hensyn til. Når vi velger å avslutte et forhold som involverer barn, innebærer det forandring for oss voksne også, ikke bare barna.

←

Eksen har ikke valget mellom å feire jul med alle eller å feire alle juler uten barna. Skilte foreldre har annenhver jul med barna.

[Bobeline]

Det er en uke til julaften.

Far og den nye har vært sammen et halvt års tid.

De bor ikke sammen.

Min mening er at i år burde det fortsette som tidligere, dvs. med felles feiringer. Ikke for å "skyve unna" fars nye partner eller noe sånt, men litt ut fra tidsperspektivet. Hva som skal skje neste år og videre framover kan man da se på etterhvert.

Dette handler ikke om at jeg mener at man skal feire sammen også etter et brudd, men rett og slett at jeg ikke helt kan forstå behovet for voksne folk å MÅTTE feire jul sammen etter et såvidt kort forhold. Og iallfall når det høres ut som dette er noe barna trives med. Da syns jeg faktisk at deres behov er viktigere enn de voksnes. Det er et helt år til neste gang , og i løpet av den tiden kan man også forberede barna på at nå blir det annerledes.

Julefeiringen med den "gamle" familien er såvidt jeg forstår trådstarter noen timer. Resten av jula er de jo ikke sammen, ergo vil kjærester ha myyyyye tid sammen utenom selve julaften!

←

Helt enig. Dette er, i tillegg til trådstarters innlegg, noe av det bedre som er skrevet i denne tråden.

Jeg forstår ikke problemet med å la to skilte foreldre feire jul sammen med barna når alle koser seg i hverandres selskap. Men ut i fra majoriteten av de andre svarene her skjønner jeg at det er mange voksne mennesker her som ikke tar fem kroner engang for å trumfe gjennom med sin vilje som partnere av en skilt forelder, da det hele tiden blir satt forkus på hva fars nye kjæreste ønsker fremfor ønskene til familie og barn. Og det overrasker meg.

[Bobeline]

Eksen har ikke valget mellom å feire jul med alle eller å feire alle juler uten barna. Skilte foreldre har annenhver jul med barna.

←

Det finnes familier, slik som min, der skilte foreldre og deres nye partnere feirer jul sammen, og koser seg i hverandres selskap. Så nei, det er ikke nødvendigvis slik at det er ett år med jul hos annen hver forelder. Så denne faren har fått spørsmål om å foreta et slikt valg av sin nye kjæreste gjennom et halvt år. Da er det valg å ta. Og jeg håper han velger barna sine fremfor et egoistisk og selvsentrert voksent kvinnemenneske. Det mener jeg hun er når hun ikke klarer å se det større gode i å tilbringe noen timer med barna på julaften (eller hvilken dag det her er snakk om) når dette er noe familien trives med. Deter utrolig flott å kunne lære barn at voksne mennesker (foreldre) kan være venenr og vel forlikte etter et samlivsbrudd, såpass mener jeg voksne mennesker burde være i stand til å vise forståelse for.

[Bobeline]

Men det er vel ikke dine følelser som mamma som burde være det avgjørende her, men barnas følelser. Dersom din eks velger å avslutte tradisjonen som dere har, da vil han jo aldri få være sammen med barna på juleaften, og det synes ihvertfall jeg blir feil. Det er barna vi må ta hensyn til. Når vi velger å avslutte et forhold som involverer barn, innebærer det forandring for oss voksne også, ikke bare barna.

←

Når vi snakker om barnas følelser, burde ikke den nye partneren også bli krevd til å ta hensyn til barnas følelser? Hvis barna ønsker å fortsette tradisjonen, skal da dette andre voksne mennesket kunne få kreve å sette en stopper for dette i dag?

Når hun er invitert til feiringen er det klart hun kan si nei til invitasjonen, men å kreve tradisjonen avblåst, blir en egosentrisk handling når kravet kommer fra et voksent menneske. Ved å stille et slikt krav er det hun som ødelegger tradisjonen, før familien det gjelder gjør dette.

[Gjest =tentacle=]

Det finnes familier, slik som min, der skilte foreldre og deres nye partnere feirer jul sammen, og koser seg i hverandres selskap. Så nei, det er ikke nødvendigvis slik at det er ett år med jul hos annen hver forelder. Så denne faren har fått spørsmål om å foreta et slikt valg av sin nye kjæreste gjennom et halvt år. Da er det valg å ta. Og jeg håper han velger barna sine fremfor et egoistisk og selvsentrert voksent kvinnemenneske. Det mener jeg hun er når hun ikke klarer å se det større gode i å tilbringe noen timer med barna på julaften (eller hvilken dag det her er snakk om) når dette er noe familien trives med. Deter utrolig flott å kunne lære barn at voksne mennesker (foreldre) kan være venenr og vel forlikte etter et samlivsbrudd, såpass mener jeg voksne mennesker burde være i stand til å vise forståelse for.

←

Dette handler ikke om hvordan jeg ville reagert i en situasjon med ny partner som har særkullsbarn, eller hvordan dine foreldre og deres partnere har syntes det var greit å feire jul.

Utgangspunktet er dette:

Fars partner har derimot meget sterke meninger og nekter.

Vanlig samværsavtale inkluderer annenhver av høytidene, og det er det som er alternativet til fellesjul, ikke at mor tviholder på barna hver jul fordi det er "utenkelig" for henne at barna kan feire jul hos faren sin også.

Når foreldrene bryter opp, så velger de å oppløse familieforholdet til den andre voksne. Når de så finner seg nye partnere, så forventes det at de kan skape et nytt "familieforhold" til den nye partneren. Alternativet er at den nye partneren faktisk ikke har noe parforhold, bare er vedheng til den ene parten av en "opprinnelig" familie. Den gamle familien er fortid. Barna er selvfølgelig både nåtid og fremtid.

Det er ikke barnemishandling at barna ikke får ha begge foreldrene hos seg på julaften. 3 år etter skilsmissen er de fleste foreldre i stand til å lage en koselig jul for barna sine uten at den andre forelderen er der. Mange må gjøre det i intakte familier pga jobb, og til og med hvor barna har mistet den ene forelderen i løpet av året har jeg sett at den andre forelderen klarer å gjøre julen god for barna likevel. Det er ikke legitimt å gjøre julaften til en "hellig ku" for å gjøre opp for at en har skilt seg, og dermed fratar barna muligheten til å ha begge foreldre hos seg resten av året.

Å være partner til en som har barn fra før er krevende, og i de fleste tilfeller gjør den nye partneren nok mer for den opprinnelige familien enn motsatt. Folk har lov til å sette grenser for hvor involvert en vil være. Er den grensen under partnerens minimumsgrense så er forholdet kanskje ikke liv laga, men det går ikke an å lage et ego-hylekor ved første antydning om at ny partner forventer noe til seg selv også.

Vil en skilt forelder ha en ny partner, må faktisk hun eller han stille opp for sin nye partner også, ikke bare stille krav om at ny partner skal tilpasse seg.

Det er i dette tilfellet fars oppgave å se til at både hans barn og hans nye kjæreste har det greit. Det er ikke den nye kjærestens plikt å late som om hun ikke har behov, eller at hennes behov aldri skal gjøre seg gjeldende før ingen andre har behov i det hele tatt. Skal man være sammen med noen som har barn, kan man ikke stille seg i veien for at barna blir godt ivaretatt. Men det er totalt sett. Ikke i hver eneste enkeltsak som vil komme opp i et helt liv. Foreldre prioriterer heller ikke barnets ønske i hver eneste sak når de bor sammen, de tar godt vare på dem, men av og til gjør de noe for seg selv. Foreldrene har tatt avgjørelsen om å skilles, og det er de som står for ansvaret for alt hva dette innebærer for barna senere.

[Gjest =tentacle=]

Nå lekte ikke vi "lykkelig familie". Vi trivdes faktisk i hverandres selskap.

De har kun vært kjærester i 6 mnd. Hva som skjer videre er det ingen som vet. Skulle de holde sammen for "evig og alltid" så får man justere seg etter det.

Siden de ikke bor sammen og forholdet er relativt nytt så synes jeg ikke hun har noe med hvordan han velger å feire jul.

Men uansett så koker det ned til at det er han som tar den endelige avgjørelsen. Ikke kjæresten.

←

Forhåpentligvis tar man det mer rolig i forhold til å flytte sammen når det er barn i bildet, slik at barna kan få vennet seg til en ny partner før hun eller han plutselig bor i det ene hjemmet deres. At de ikke bor sammen er ikke et godt nok argument for å vurdere deres forhold som mindre viktig.

TS:

Ditt forhold er også relativt nytt. Hva med å tilby et kompromiss, f.eks at julaften kan foregå på deres hjemmebane, med deg til stede, men uten din nye partner, slik at ny kjæreste ikke trenger å forholde seg til ham i tillegg til deg?

Endret 17. desember 2006 av =tentacle=

[Bobeline]

Dette handler ikke om hvordan jeg ville reagert i en situasjon med ny partner som har særkullsbarn, eller hvordan dine foreldre og deres partnere har syntes det var greit å feire jul.

Utgangspunktet er dette:

Fars partner har derimot meget sterke meninger og nekter.

Vanlig samværsavtale inkluderer annenhver av høytidene, og det er det som er alternativet til fellesjul, ikke at mor tviholder på barna hver jul fordi det er "utenkelig" for henne at barna kan feire jul hos faren sin også.

Når foreldrene bryter opp, så velger de å oppløse familieforholdet til den andre voksne. Når de så finner seg nye partnere, så forventes det at de kan skape et nytt "familieforhold" til den nye partneren. Alternativet er at den nye partneren faktisk ikke har noe parforhold, bare er vedheng til den ene parten av en "opprinnelig" familie. Den gamle familien er fortid. Barna er selvfølgelig både nåtid og fremtid.

Det er ikke barnemishandling at barna ikke får ha begge foreldrene hos seg på julaften. 3 år etter skilsmissen er de fleste foreldre i stand til å lage en koselig jul for barna sine uten at den andre forelderen er der. Mange må gjøre det i intakte familier pga jobb, og til og med hvor barna har mistet den ene forelderen i løpet av året har jeg sett at den andre forelderen klarer å gjøre julen god for barna likevel. Det er ikke legitimt å gjøre julaften til en "hellig ku" for å gjøre opp for at en har skilt seg, og dermed fratar barna muligheten til å ha begge foreldre hos seg resten av året.

Å være partner til en som har barn fra før er krevende, og i de fleste tilfeller gjør den nye partneren nok mer for den opprinnelige familien enn motsatt. Folk har lov til å sette grenser for hvor involvert en vil være. Er den grensen under partnerens minimumsgrense så er forholdet kanskje ikke liv laga, men det går ikke an å lage et ego-hylekor ved første antydning om at ny partner forventer noe til seg selv også.

Vil en skilt forelder ha en ny partner, må faktisk hun eller han stille opp for sin nye partner også, ikke bare stille krav om at ny partner skal tilpasse seg.

Det er i dette tilfellet fars oppgave å se til at både hans barn og hans nye kjæreste har det greit. Det er ikke den nye kjærestens plikt å late som om hun ikke har behov, eller at hennes behov aldri skal gjøre seg gjeldende før ingen andre har behov i det hele tatt. Skal man være sammen med noen som har barn, kan man ikke stille seg i veien for at barna blir godt ivaretatt. Men det er totalt sett. Ikke i hver eneste enkeltsak som vil komme opp i et helt liv. Foreldre prioriterer heller ikke barnets ønske i hver eneste sak når de bor sammen, de tar godt vare på dem, men av og til gjør de noe for seg selv. Foreldrene har tatt avgjørelsen om å skilles, og det er de som står for ansvaret for alt hva dette innebærer for barna senere.

←

Jeg kommenterte det du skrev om at far ikke har et valg å ta stilling til, siden vanlig samvær tar utgangspunkt i annenhver jul.

Når denne familien feirer jul sammen, og koser seg i hverandres selskap, "mot normalt" og ikke i henhold til vanlige samværsavtaler får far et valg. han får et vanskelig valg da barna er vant til deres tradisjon som også far trives med, mens hans nye kjæreste ikke liker ordningen. Da får far et vanskelig valg.

Jeg har stilt spørsmålstegn med om det er rett av hensyn til barna og etterkomme kravet til et voksent menneske som ikke ser barnas (og fars) gode og behov.

[Gjest =tentacle=]

Jeg kommenterte det du skrev om at far ikke har et valg å ta stilling til, siden vanlig samvær tar utgangspunkt i annenhver jul.

Når denne familien feirer jul sammen, og koser seg i hverandres selskap, "mot normalt" og ikke i henhold til vanlige samværsavtaler får far et valg. han får et vanskelig valg da barna er vant til deres tradisjon som også far trives med, mens hans nye kjæreste ikke liker ordningen. Da får far et vanskelig valg.

Jeg har stilt spørsmålstegn med om det er rett av hensyn til barna og etterkomme kravet til et voksent menneske som ikke ser barnas (og fars) gode og behov.

←

Det var et svar til Trønderpia, som skriver:

Dersom din eks velger å avslutte tradisjonen som dere har, da vil han jo aldri få være sammen med barna på juleaften,

Og det er jo ikke sant.

Far og mor har valgt en løsning som man ikke trenger å være astrofysiker på høyt nivå for å se at kan være lite gunstig i forhold til å få ting til å gli smidig med nye partnere.

Ut fra åpningsinnlegget har faktisk ikke mor engang feiret jul med sin nye enda, og mor og far og hennes nye har ikke feiret sammen. Hennes partner er ny av året også. Julen blir altså uansett ikke det den "tradisjonelt" har vært 3 juler på rad, og det er faktisk ikke gitt at alle 3 eller alle 4 vil kose seg. Hans kjæreste er i hvertfall klar på at hun ikke vil kose seg i den settingen, og det er ikke så rart, for hun vil trolig være den som er mest utenfor, da hun vel ikke kjenner hverken eksen eller hennes partner i særlig grad, og sannsynligvis kjenner barna minst i tillegg.

Et "voksent" menneske kan kreve både det ene og det andre av kjæresten sin, ja. Selvfølgelig ikke hvis det går så på tvers av ungene at de ikke kan ha det bra, men det kan de om de feirer jul hos sin far eller sin mor, ikke bare både og.