Glade jul

[Gjest Turi]

For meg er det kort tid med 6 måneder når den ene har barn. Greit at man selv blir trygg på den andre voksne, men det tar tid for barn å omstille seg. Og for meg teller de mer enn en eventuell ny partner.

←

Jeg mente ikke at du tok feil, men at man kan vurdere dette ulikt. Noen har giftet seg og er gravide etter 6 måneder, det blir feil å si kategorisk at det er for tidlig og at forholdet ikke er gammelt nok til at man skal kunne være deltaker i familiesituasjonen. Selv hadde jeg ikke snakket med stebarnet mitt, han visste ikke om meg, etter et halvt år, det betyr ikke at det er en allmenngyldig fasit.

Føler du virkelig at du må vekte hvem som er viktigst for deg - barna eller en "eventuell ny partner"? Jeg må si jeg er glad for at jeg aldri har blitt lagt slik på vektskåla med mitt stebarn på andre siden, det ville for meg være en total falitterklæring om mannen min følte han måtte velge mellom oss...

Så hadde han heller ingen unaturlige samlinger som han måtte bryte da jeg kom inn i bildet, som julefeiring med eksen...

[Lykkelig eks-frue]

Jeg mente ikke at du tok feil, men at man kan vurdere dette ulikt. Noen har giftet seg og er gravide etter 6 måneder, det blir feil å si kategorisk at det er for tidlig og at forholdet ikke er gammelt nok til at man skal kunne være deltaker i familiesituasjonen. Selv hadde jeg ikke snakket med stebarnet mitt, han visste ikke om meg, etter et halvt år, det betyr ikke at det er en allmenngyldig fasit.

Føler du virkelig at du må vekte hvem som er viktigst for deg - barna eller en "eventuell ny partner"? Jeg må si jeg er glad for at jeg aldri har blitt lagt slik på vektskåla med mitt stebarn på andre siden, det ville for meg være en total falitterklæring om mannen min følte han måtte velge mellom oss...

Så hadde han heller ingen unaturlige samlinger som han måtte bryte da jeg kom inn i bildet, som julefeiring med eksen...

←

Da har jeg misforstått deg litt

For meg er det heller ikke naturlig å vekte hvem som betyr mest, men naturlig for meg faller barna. Jeg har aldri en gang tenkt tanken at dette er vekting. Men hadde jeg kommet i en slik situasjon at en ny partner hadde latt meg direkte eller indirekte satt seg selv opp mot barna, hadde klart barna "vunnet". Og en slik situasjon hadde for meg vært den som trådstarter skisserer i sitt første innlegg.

[Gjest =tentacle=]

Jeg har ingen ny kjæreste, men det klarte du kanskje ikke lese?

Mine ekser har heller ikke hatt barn fra tidligere. Men om så hadde vært, så hadde ikke jeg brutt inn i en tradisjon han hadde hatt med sine barn og sin eks så lenge forholdet var nytt. Når man har vært sammen en stund, kanskje bor sammen og/eller får barn sammen så blir settingen en helt annen.

Men da bruker man litt tid på å forberede barna på endringer også.

←

Tja... Hva sier egentlig trådstarter? "Kjære, faren til ungene mine ringer plutselig opp nå bare noen dager før jul og sier at han ikke vil feire med oss likevel De kommer til å bli kjempeskuffet, og har ikke sjans til å fordøye dette på så kort tid. Hva gjør jeg?"

Nei. Dette er en situasjon som ideelt skal fortsette.

I år kom problemene (les: Hun som har meninger om julefeiring.)

Han vil prøve å snakke med den nye kjæresten for at hun kanskje lettere kan skjønne hvordan ting er, og kanskje kan være villig til å prøve vår "modell".

Hun skal skjønne hvordan ting ER. Etter deres modell. At hun selv kan ha andre meninger, er ikke så relevant, for ting ER.

Fokuset nå er at vi gjerne vil at hun skal skjønne

Og svelge, ikke for nå, men fremover.

som mamma kan jeg ikke tenke meg å feire jul uten mine barn. Mulig jeg er urimelig, men sånn er det.

Neste år er hun sikkert ikke mamma? Eller skal hun plutselig innse at selv mammaer av og til må være rimelige og ikke tenke bare på seg selv?

Tvert imot vil jeg gjerne ønske henne velkommen som støtte og ekstra ressursperson for mine barn.

Så lenge hun ikke oppfører seg som en person med meninger og behov, er det greit om hun beriker livet til mine barn.

Jeg mener det er naivt å tro når du går inn i et forhold der den ene har barn fra før og et godt fungerende foreldresamarbeid, at du skal slippe å forholde deg til eksen.

Å "forholde seg til" er ensbetydende med å feire jul med?

Jeg synes det er vondt at han har havnet i denne siruasjonen, men det er ikke jeg som presser ham.

Stakkars far som har fått seg kjæreste, og ikke bare kan være enig med meg uten å ta hensyn til at han ikke er singel lenger.

Noe både barn foreldre og besteforeldre nyter godt av, og som jeg mener nye partnere også kan nyte godt av.

Er besteforeldrene der også? Mener trådstarter at ny kjæreste skal tilbringe julen med en haug med mennesker som ser på henne som en utenforstående og som naturlig nok kommer til å forholde seg mest til bioforeldrene?

Jeg ser ikke at trådstarter ser på akkurat denne julen som nødvendig å feire sammen fordi ungene er innstilt på det og det er for sent å si noe annet nå, gjør du?

Tvert imot leser jeg at det er nødvendig å fortsette med fellesjuler for hennes egen del, og den nye damen er urimelig som vil feire jul med sin kjæreste uten hans eks der. Og at julen brukes som plaster for en dårlig samvittighet for at man selv har valgt å gå fra hverandre. Hva er det at ny kjæreste betyr at man ikke feirer jul sammen mot at skilsmissen betyr at man ikke har barndommen sammen med begge foreldrene? Egentlig? Men klart, det er den nye damen som lager problemer.

Endret 18. desember 2006 av =tentacle=

[Lykkelig eks-frue]

*snip*

←

Slik jeg leser det siste innlegget ditt så mener du at far ikke egentlig har hatt lyst til å feire jul sammen med eks og barna, men at han er "truet" til det.

[Gjest Turi]

til tentacle

Da har jeg misforstått deg litt

For meg er det heller ikke naturlig å vekte hvem som betyr mest, men naturlig for meg faller barna. Jeg har aldri en gang tenkt tanken at dette er vekting. Men hadde jeg kommet i en slik situasjon at en ny partner hadde latt meg direkte eller indirekte satt seg selv opp mot barna, hadde klart barna "vunnet". Og en slik situasjon hadde for meg vært den som trådstarter skisserer i sitt første innlegg.

←

De fleste vekter vel ikke slik. De fleste har vel også barna som det viktigste i livet sitt. Barna er det viktigste i livet mitt, allikevel ville jeg aldri si noe sånt som "de er viktigere/teller mer/ skal tas mer hensyn til enn partnere min". Nå er min partner også faren da, og vi bor sammen. Men slikt sier ofte de som har nye/andre partnere. Hvorfor skal man si det om man ikke føler barnas situasjon truet på en annen måte enn i mor-far-barn situasjonen? Noe å tenke på for de foreldrene som forteller sine nye partnere at de ikke er så viktige som barna kanskje. Hvorfor fortelle dem det om de ikke utfordrer posisjonen?

Fars nye kjæreste truer ikke barnas rettigheter. Hun forbeholder seg retten til å verne om et privatliv. Det er mor og far som gjør dette til et spørsmål om barns rettigheter. Barnas rett til å feire jul og bursdag og hverdager, helger og fester med begge foreldrene tilstede, tok foreldrene bort selv.Den dagen de gikk fra hverandre. Da stilte de ikke barna først, men seg selv og en totalvurdering av situasjonen. Kanskje har de dårlig samvittighet, men den bør ikke skyves over på ny partner.

[Gjest =tentacle=]

Slik jeg leser det siste innlegget ditt så mener du at far ikke egentlig har hatt lyst til å feire jul sammen med eks og barna, men at han er "truet" til det.

←

Jeg tviler ikke på at han vil feire med sine barn. Kan hende han har lyst til å feire med eksen også. Kan hende vil han at barna skal se begge foreldrene sine i samme stue på julaften. Kan hende er han villig til å feire med eksen for å slippe å feire jul med barna bare annethvert år. Kan hende er han villig til å feire med eksen fordi hun ikke kan tenke seg å feire jul uten barna sine, og han da kan velge mellom å lage kjempebråk for å få sine juler og risikere at mor ikke samarbeider om noe fremover, eller å gi etter for hennes krav om at hun skal ha alle julene med barna selv.

[Gjest Turi]

Slik jeg leser det siste innlegget ditt så mener du at far ikke egentlig har hatt lyst til å feire jul sammen med eks og barna, men at han er "truet" til det.

←

Hvor leste du det? Hun harselerte over en mor som er fornærmet over ikke lenger å sette spillereglene fordi far har fått en ny kjæreste. I verste fall kalte hun far en dott. Men hun sa da ikke noe om hans forhold til barna???

[Lykkelig eks-frue]

Hvor leste du det? Hun harselerte over en mor som er fornærmet over ikke lenger å sette spillereglene fordi far har fått en ny kjæreste. I verste fall kalte hun far en dott. Men hun sa da ikke noe om hans forhold til barna???

←

Nettopp. Du også sier at mor har satt spillereglene. Hvor er far hen? Har han ikke hatt egne meninger den tiden de har vært fra hverandre, men fortsatt kunnet feire jul sammen?

[Lykkelig eks-frue]

  til tentacle

De fleste vekter vel ikke slik. De fleste har vel også barna som det viktigste i livet sitt. Barna er det viktigste i livet mitt, allikevel ville jeg aldri si noe sånt som "de er viktigere/teller mer/ skal tas mer hensyn til enn partnere min". Nå er min partner også faren da, og vi bor sammen. Men slikt sier ofte de som har nye/andre partnere. Hvorfor skal man si det om man ikke føler barnas situasjon truet på en annen måte enn i mor-far-barn situasjonen? Noe å tenke på for de foreldrene som forteller sine nye partnere at de ikke er så viktige som barna kanskje. Hvorfor fortelle dem det om de ikke utfordrer posisjonen?

←

Vel den dagen jeg treffer en ny, så kommer han nok til å vite at barna mine betyr mest. Jeg kommer aldri til å gå på akkord med det jeg mener er deres beste. Så om jeg havner i den situasjonen setter jeg barna mine først ja. Kall meg sær eller hva som helst, men slik er jeg.

[Lykkelig eks-frue]

Jeg tviler ikke på at han vil feire med sine barn. Kan hende han har lyst til å feire med eksen også. Kan hende vil han at barna skal se begge foreldrene sine i samme stue på julaften. Kan hende er han villig til å feire med eksen for å slippe å feire jul med barna bare annethvert år. Kan hende er han villig til å feire med eksen fordi hun ikke kan tenke seg å feire jul uten barna sine, og han da kan velge mellom å lage kjempebråk for å få sine juler og risikere at mor ikke samarbeider om noe fremover, eller å gi etter for hennes krav om at hun skal ha alle julene med barna selv.

←

Nå synes jeg du legger altfor mye spekulasjoner til grunn. Men det er det jo lett å gjøre utfra noe man leser på nett.

Jeg har ikke lest denne tråden slik.

[Gjest =tentacle=]

Nå synes jeg du legger altfor mye spekulasjoner til grunn. Men det er det jo lett å gjøre utfra noe man leser på nett.

Jeg har ikke lest denne tråden slik.

←

Jeg har ikke lagt spekulasjoner til grunn, jeg listet opp de alternativene jeg umiddelbart så som mulige årsaker til at far har feiret jul med eks og barna i tre år, inkludert at han selv ønsker løsningen.

Vi vet lite om hva far mener er ideelt. Han er kanskje fullt ut enig med trådstarter, slik trådstarter gir inntrykk av. Vi vet dog at mor sier at om hun er urimelig, så ER DET BARE SÅNN DET ER, uansett. Det er ikke et samarbeidsklima som gjør at alle (les: ekspartner) har like stor sjanse for å bli hørt for sine meninger. I stedet får jeg inntrykk av at mor forbeholder seg dobbeltstemme. Dersom det er det inntrykket den nye kjæresten også har, så forstår jeg godt at hun tidlig markerer at hun også eksisterer, både overfor ekskone og overfor en mann som kanskje vil strekke seg langt for å ikke skuffe ekskonen, og som kanskje lar ekskonen definere hva det er å være en god far. Det kan selvfølgelig hende at ny kjæreste vil overkjøre hans mening uten å blunke, men det kan også hende at hun tror, eller vet, at far selv ville synes at annenhver jul var akseptabelt både for ham og ungene.

Endret 18. desember 2006 av =tentacle=

[Gjest Turi]

Nettopp. Du også sier at mor har satt spillereglene. Hvor er far hen? Har han ikke hatt egne meninger den tiden de har vært fra hverandre, men fortsatt kunnet feire jul sammen?

←

Det er en del innlegg her som jeg leser til at det er mors rett å sette spillereglene. Ikke TS, men andre "støtteinnlegg". Dersom mor får sette spillereglene slik (ex: jeg vil ikke være uten barna mine julaften, så om du vil se barna dine får du være sammen med oss), er det ikke sikkert at fars meninger har blitt ytret eller hørt den tiden de har vært fra hverandre og fortsatt kunnet feire jul sammen. Om mor er slik, har han latt henne få viljen sin med eller mot egne ønsker fordi han ikke har orket slåsskampen. Det finnes slike forhold. Jeg sier ikke at TS har et slikt (og tror det heller ikke ut fra hennes innlegg), men om alle "den nye får faen meg innfinne seg med totalpakka og feire jul med ex dame og exsvigersene til den nye kjærsten sin" virkelig mener at det skal være slik, finnes det en god del av dem.

[regine]

Her er det snakk om at far har kjæreste, som han har hatt i et halvt års tid. De bor ikke sammen. Med eller uten barn, vil det for mange, også voksne, være nokså fremmed å skulle feire jul sammen etter såvidt kort tid. Og iallfall å skulle INSISTERE på at "sånn skal VI ha det, helt uavhengig av DINE tradisjoner".

At fars nye kjæreste ikke ønsker å feire jul med ekser og eks-svigers og alt mulig er helt greit. Men - det er IKKE helt greit at hun kommer og skal endre et opplegg som ut fra det trådstarter sier har fungert greit til nå. Og kall meg gjerne sær - men jeg skjønner faktisk ikke at et voksent menneske kan forlange en sånn endring i andres tradisjoner heller!

For å ta et annet eksempel:

Jeg "får" ikke feire nyttår i år sammen med kjæresten min i år (og vi har vært sammen betydelig lenger enn 6 måneder......). Det syns jeg er trist og leit. Men - jeg VET at han faktisk har andre forpliktelser enn meg her i verden. Dermed lager jeg ikke noe "styr" ut av det, jeg setter ikke opp noen "dilemma" situasjon for han, som det høres ut som fars nye dame gjør i trådstarters tilfelle. I mitt tilfelle er det ikke engang snakk om at han skal feire med barn (han har ingen), ergo burde jeg, ut fra det en del her skriver, virkelig lagd "helvete" da, fordi han "prioriterer" noen andre enn meg..... og VI skulle jo lagd tradisjoner sammen....

Man kan endre tradisjoner, og jeg mener ikke at foreldrene i dette tilfellet MÅ og SKAL feire jul sammen for enhver pris til evig tid. Men - jeg mener at det ikke er fordi en "utenforstående" krever det at endringen skal skje, men fordi de involverte ser at "nå har det skjedd ting som endrer forutsetningene, da må nok det og det også endres". At trådstarter ikke kan forestille seg å feire jul uten barn - vel -det må nok hun, som mange av oss andre, bare venne seg til. Men det er ikke sikkert at det må være i år.

Det hadde ellers vært veldig interessant å høre mer fra trådstarter.

[Gjest =tentacle=]

Vel den dagen jeg treffer en ny, så kommer han nok til å vite at barna mine betyr mest. Jeg kommer aldri til å gå på akkord med det jeg mener er deres beste. Så om jeg havner i den situasjonen setter jeg barna mine først ja. Kall meg sær eller hva som helst, men slik er jeg.

←

Jeg kaller det ikke særhet, jeg kaller det i beste fall misforstått, og i verste fall egosentrisk og egoistisk.

Jeg har datet fedre, og hadde noen av dem startet med å si at ungene deres kom først, så hadde jeg gått på flekken. Det er en selvfølge at en mor/far ikke slutter å være mor/far når de får seg ny kjæreste, og at parforholdet ikke kan stå i veien for det. Det er også en selvfølge at en voksen person (til og med hvis gitte person er forelder) skjønner at et parforhold bygger på gjensidighet. En foreldrerolle og en partnerrolle er to forskjellige ting, og den ene fritar ikke for den andre, hvis man faktisk skaffer seg både barn og partner. Barn og partnere er ikke konkurrenter på samme arena hvis de voksne oppfører seg som voksne.

Selvfølgelig er det lov å heve på øyenbrynet hvis den nye partneren insisterer på at de skal levere fra seg ungene på første og beste bordell under Thailandferien, men det det er snakk om her er at ungene feirer jul hos sin mor eller sin far.

Poenget er at man må innstille seg på å finne hjerterom til en ny partner også, hvis man vil ha en.

Lykkelig eks-frue, du krever ikke av deg selv som mor og dine barns far engang å feire med eks for barnas skyld, men denne damen skal uten videre føye seg eller bare ha det så godt? Du regner henne ikke som part engang, men mors kjæreste, som er enig, telles med i "flertallet".

Jeg skal aldri være med i noen familiekonstellasjon som tillater holdningen Bobeline viser: Oss, familien, mot "det kvinnemennesket". Vi i familien har behov, "det kvinnemennesket" har vilje som hun trumfer igjennom. Ingen barn jeg er mor eller omsorgsperson for skal vokse opp med at folk som ikke er slektninger er annenrangs mennesker, at deres ønsker er mindre legitime enn ens egne, og at det blir på "vår måte" eller ikke i det hele tatt.

Deter utrolig flott å kunne lære barn at voksne mennesker (foreldre) kan være venenr og vel forlikte etter et samlivsbrudd, såpass mener jeg voksne mennesker burde være i stand til å vise forståelse for.

Ja. Det er dog ikke det eneste det er flott at voksne lærer barn, og kriteriet på vennskap er ikke at man feirer jul sammen.

Jeg hadde følt at jeg hadde feilet som forelder hvis jeg som forbilde for mitt barn tok inn i våre liv en ny person, og gav mine barn inntrykk av at det ikke forpliktet. Ingen kan forlange at barna skal godta en ny partner, men man kan som voksen vise at man setter pris på steforelderen, fremheve det den personen gjør for familien og barna hvis barna er fastlåst i et syn om at den andre bare ødelegger, og vise at en forventer at steforelderen behandles med vanlig høflighet og respekt, og vise barna at det er rettferdig at alle i en familie (husstandsfamilie) blir tatt hensyn til, og at det av og til betyr at de ikke får alt slik de vil, fordi den nye partneren er viktig også. Ikke viktigere, men viktig også.

De fleste vil vel gradvis la en ny partner få mer og mer innflytelse i valg om når, hvor og hvor mye man skal være sammen og hvordan man skal prioritere hverandre i forhold til andre viktige ting en vil gjøre, avhengig av hvor langt forholdet har utviklet seg, hvor høy prisen er for en selv og andre viktige personer for å etterkomme partnerens ønske, og hvor mye det betyr for partneren å tilbringe akkurat den tiden sammen. Hadde ikke ny partner vært viktig, eller far ikke følte press fra noe hold, hadde det ikke vært noe problem for far å si fra til eks og ny hvordan han ville ha det. Mor antar jo også at den nye kjæresten har blitt glad i barna, og da er hun neppe en perifer date.

Elle Melle har et veldig fint forslag om å skape en ny tradisjon som et kompromiss, nemlig et julebesøk sammen, tett opp mot julaften eller tidligere samme dag, slik at barna får oppleve et fellesskap av storfamilien, og selve julekvelden er hvert par frie til å skape juletradisjoner. Trådstarter fant ikke den løsningen verdt å kommentere, hennes neste innlegg handlet kun om enten eller. Det skulle vel ikke være fordi hun ikke kan tenke seg å feire jul uten barna sine, og ikke fordi ingen annen løsning kan ivareta barna på en god måte?

Endret 18. desember 2006 av =tentacle=

[Gjest =tentacle=]

Her er det snakk om at far har kjæreste, som han har hatt i et halvt års tid. De bor ikke sammen. Med eller uten barn, vil det for mange, også voksne, være nokså fremmed å skulle feire jul sammen etter såvidt kort tid.

←

Det ville vært fremmed for meg også, men hvis min kjæreste hadde et helt annet syn på saken, møter jeg ham ikke med: "Du, kjære, jeg synes dine ønsker er unormale, og derfor synes jeg ikke dine følelser i forhold til dette betyr noe." Ikke legger jeg meg nødvendigvis langflat heller, men jeg tillater begge å ha i utgangspunktet likeverdige meninger.

Men - det er IKKE helt greit at hun kommer og skal endre et opplegg som ut fra det trådstarter sier har fungert greit til nå. Og kall meg gjerne sær - men jeg skjønner faktisk ikke at et voksent menneske kan forlange en sånn endring i andres tradisjoner heller!

Jeg syntes det var greit å ha sex med eks en stund. Å flørte rundt med nye har også vært greit, og noen var det greit å ha sex med også. Det opplegget har faktisk fungert greit til nå. Og det er IKKE helt greit at noen kommer og skal endre det, siden det fungerer greit for meg og de guttene det gjelder. Jeg skjønner faktisk ikke at et voksent menneske kan forlange en sånn endring i andres tradisjoner heller! I hvertfall ikke hvis vi bare har vært sammen i et halvår...

Man kan endre tradisjoner, og jeg mener ikke at foreldrene i dette tilfellet MÅ og SKAL feire jul sammen for enhver pris til evig tid. Men - jeg mener at det ikke er fordi en "utenforstående" krever det at endringen skal skje, men fordi de involverte ser at "nå har det skjedd ting som endrer forutsetningene, da må nok det og det også endres". At trådstarter ikke kan forestille seg å feire jul uten barn - vel -det må nok hun, som mange av oss andre, bare venne seg til. Men det er ikke sikkert at det må være i år.

Må hun? Må han? Er det en selvfølge at det før eller siden vies like mye rom for de andre partene som det nå skal vies til gamlefamiliens medlemmer, og at de nye familiene (med barna) blir enheter som er verdt noe på et tidspunkt?

Mange nye partnere har brent seg på den. Og trodd at de får cred for den innsatsen de gjør, at de blir tildelt en økende prioritet med tiden, at de ikke alltid vil være en person som vil ha mindre signifikans enn "familien". En del av dem ender faktisk opp med at de ikke bare alltid spiller annenfiolin selv, men at også deres små fellesbarn må oppleve at de blir underprioritert av far når det gjelder oppmerksomhet, tidsprioritering, gaver osv. Forskjellsbehandlingen skjer ofte også fra fars familie, som gjerne regner de første barna som hovedbarnebarna og viser det overfor ungene, og behandler eksen som den egentlige svigerdatteren og mannens viktigste partner.

På bakgrunn av hvordan steforeldre faktisk "belønnes" for å stille opp med ressurser og ikke kreve noe for seg selv, så vil jeg si at det er lurt av enhver ny partner å understreke at han/hun forventer å bli sett på som både involvert og innenforstående på et relativt tidlig tidspunkt.

[Trønderpia]

Slik som trådstarter fremstiller saken, tror jeg hun setter for stort press på far. Han må selv få bestemme hva han vil gjøre her, og hvis han velger å feire med sin nye kjæreste uten barna er han i sin fulle rett til det, samtidig som han er i sin fulle rett til å feire med barna neste år, uten at deres mor er til stede. Men mor må ikke fortelle sine barn at faren svikter dem når han nå kanskje ikke vil feire sammen med dem, for hvis vi skal snakke om svik overfor barna skjedde det den dagen de valgte å leve hvert sitt liv.

[Gjest Turi]

Jeg kaller det ikke særhet, jeg kaller det i beste fall misforstått, og i verste fall egosentrisk og egoistisk.

←

nettopp det jeg mente.

Tentacle har dekket opp alle mine meninger (så uvant og så godt ) på en usedvanlig god måte.

[Gjest Mayamor]

Sissan og =tentacle= sier det jeg mener. Men må bare få et par ting:

Da ser jeg for meg jul hos oss:

Min samboer og jeg.

Samboers ekskone og hennes nye kjæreste.

Samboers ekskones nye kjærestes ekskone.

Samboers ekskones nye kjærestes ekskone med mann.

Min eks med hans samboer.

For ikke å snakke om hennes eks og så videre...

Og la barna "bestemme"...

Skal de ende opp med å ikke like fars nye kjæreste fordi mor blir lei seg dersom de ikke feirer jul sammen. Det er da et slemt press mot barna!

Livet går videre. Ingenting er for alltid. Fleksibilitet både blandt barn og voksne er nødvendig med mine/dine/våre barn som i kjernefamilien. Ikke bare rundt høytider, men 24/7.

[Trønderpia]

Sissan og =tentacle= sier det jeg mener. Men må bare få et par ting:

Da ser jeg for meg jul hos oss:

Min samboer og jeg.

Samboers ekskone og hennes nye kjæreste.

Samboers ekskones nye kjærestes ekskone.

Samboers ekskones nye kjærestes ekskone med mann.

Min eks med hans samboer.

For ikke å snakke om hennes eks og så videre...

Og la barna "bestemme"...

Skal de ende opp med å ikke like fars nye kjæreste fordi mor blir lei seg dersom de ikke feirer jul sammen. Det er da et slemt press mot barna!

Livet går videre. Ingenting er for alltid. Fleksibilitet både blandt barn og voksne er nødvendig med mine/dine/våre barn som i kjernefamilien. Ikke bare rundt høytider, men 24/7.

←

[Malama]

Sissan og =tentacle= sier det jeg mener. Men må bare få et par ting:

Da ser jeg for meg jul hos oss:

Min samboer og jeg.

Samboers ekskone og hennes nye kjæreste.

Samboers ekskones nye kjærestes ekskone.

Samboers ekskones nye kjærestes ekskone med mann.

Min eks med hans samboer.

For ikke å snakke om hennes eks og så videre...

←

Oi, så glad jeg ble for at jeg ikke trenger å ha noe forhold til min eks (min eks-kjæreste har jeg ikke noen grunn til å ha kontakt med, vi har ingen barn, bodde aldri sammen) Og min forlovede har heller ingen eks å forholde seg til (Ja, altså fra vi ble voksen, han forholder seg på sitt eget vis til barneskolevenninene, han var visst "sammen" med de fleste av dem. Og jeg forholder meg tett til min "eks-forlovede", han er min fetter, men vi var 3-4 år da vi var enige om å gifte oss da vi ble voksne, så det er jo heller ikke noe problem i den voksne verden, vi spøker med det av og til)

Kan trenge stoooore forsamlingshus om man skal samle aller eksens eksers ekser etc (og hva med ekssvigerforeldre, og eksers ekssvigerforedlre? )