Glade jul

[Helen]

Jeg har det beste forholdet til mine ekser og til min manns eks, men jeg kunne aldri i verden tenkt meg å feire jul eller nyttår sammen med de.

Ungene hadde sikkert syntes at det hadde vært fint, en skikkelig storfamiliejul.

Men man bør også tenke på de voksne ikke bare ungene.

Den løsningen med å feire jul og nyttår annethvert år har fungert fint her hos oss, det har det gjort de siste 11 årene.

Det er litt sårt å ikke feire jul sammen med ungene sine, men det går bra, man venner seg til det etterhvert.

Ungene synes det er veldig stas med to "julekvelder".

Derimot 17. mai der har vi vært litt sammen alle sammen av den grunn at alle ungene hører til på samme skole. Da sitter vi sammen å snakker og koser oss mens ungene leker, det er koselig.

[Gjest Turi]

Huff - her var det mye trist. Ikke minst mange som skyver skilsmissebarn foran seg i sine argumenter for hvordan man skal ta hensyn til dem. Jeg ser selv skilsmissebarn OG stemor, og må si at mye av det som er skrevet her, av såkalte "vi tar hensyn til barna og ikke de voksne"-skriverne er det rene skjære pisspreik. Det er maktmisbruk og dårlig diskusjonsteknikk å skyve "barnas beste" foran seg som argument.

Hvis dere virkelig vil "barnas beste" og å feire idylliske familiejuler sammen resten av livet uten å ta hensyn til andre voksne, så får dere la være å skille dere da. Og om dere ikke kan bo sammen, så får dere la være å involvere nye partnere.

Forutsatt at mor og far kan fungere godt sammen og trives i hverandres selskap, er det barnas beste å bo sammen med dem. Utover det er det helt helt individuelt for barn hva som er best, og SOM REGEL kan de ikke bedømme dette i et kortsiktig perspektiv selv.

Vel jeg mener det er faren som skal ta denne avgjørelsen, ikke kjæresten.

Når det gjelder det å gå inn i et forhold til en mann med barn, så visste hun hva hun gikk til. Da tar man hele pakka. Så dette bør jo ikke være så vanskelig for henne å godta.

Det som er best for barna er det som bør gjøres, men likevel må far få velge det han synes er riktig. Det tross alt hans valg.

←

Sånn kan man godt tenke når man ikke er i situasjonen. Fakta er at "hele pakka" forandres ved at man kommer inn i situasjonen. "pakka far+barn+eks+eks sin nye partner" forrykkes når "far sin nye partner" kommer inn i bildet. Det er et menneske til i konstellasjonen som skal ta hensyn og tas hensyn til.

Hvis jeg har barn og han har barn fra før, og vi har feiret jul med ekser, hva skal vi gjøre da syns du? Splitte oss på julaften, som en del av "pakka"? Hva da med våre felles barn, hvilken pakke skal vi putte dem i?

Jeg ble gift med en med barn fra før, men jeg har aldri akseptert noen "pakke".

Dalila:

Klart eksen din syns det er ekkelt. For første gang siden skilsmissen, må han ta konsekvensen av det i julehøytiden. Det er vondt. Noen kan si det er på tide.

Husk når beslutningen er tatt at din eks ikke "velger hvem han vil feire sammen med". Denne julen velger han faktisk om han skal være sammen med sin kjæreste videre eller ikke. Denne julen velger han ikke sin kjæreste eller barna. Han velger mellom sin nåværende og sin tidligere kjæreste, han plasserer sin lojalitet. Fokuset er slett ikke på barna, men på dere voksne kvinner. Det voksne av deg ville være å slippe ham. La ham slippe av kroken uten dårlig samvittighet. Aksepter at dere er skilt, ikke vil feire resten av barnas julaftener sammen, og la ham få høytiden med en god følelse. Ikke en følelse av å svikte barna, for det gjør han jammen meg ikke.

Jeg er som sagt stemor. Og bruddet deres var ukomplisert. Og vi har det hyggelig sammen noen ganger i året, og har et nærere samarbeid enn mange syns er naturlig. Ungene ser at alle er venner og jeg har blitt kjent med moren til stesønnen min, vi liker og respekterer hverandre, noe barna vet og merker. Allikevel er vi ikke sammen i jula.

Hun kunne heller ikke tenke seg å være uten barnet sitt i jula. Men vet du hva? Det er ikke et separat valg, velger man skilsmisse, velger man å ikke alltid være sammen med barna når man vil. Det er der valget om separasjon fra barna i viktige tider ligger, ikke i fars forhold til ny kjæreste eller lignende.

- Bli kjent med henne, men ikke i julen når hun gir klare signaler om at hun ikke ønsker det.

- Ønsk henne velkommen, og vis at du er villig til å ta hensyn til hennes følelser også, siden hun skal være en støtte og ressursperson for dine barn. Ikke press henne inn i noe hun ikke vil, fordi "sånn har det alltid vært og skal alltid være".

- Ikke gjør deg selv til et problem hun aldri blir kvitt. Det vil slå på deg og barna også. Hun ber ikke om å slippe å forholde seg til deg, men om å slippe å delta i et familiefellesskap der hun i beste fall blir 5. hjul på vogna på selveste julaften.

Når vi snakker om barnas følelser, burde ikke den nye partneren også bli krevd til å ta hensyn til barnas følelser? Hvis barna ønsker å fortsette tradisjonen, skal da dette andre voksne mennesket kunne få kreve å sette en stopper for dette i dag?

←

Bobeline: Hvis barnas følelser skulle tas hensyn til helt ut. Hva tror du de ville valgt? Skilte foreldre eller gifte foreldre?

[Gjest *Just-Me*]

Jeg skjønner godt at noen velger å ferie høytider sammen etter at de er skilt, for barnas skyld. Og barnas beste osv.

Men er det alltid for barnas beste og ønske?? eller er det foreldre med dårlig samvittighet??

Min samboer er skilt og de feiret aldri jul eller bursdager eller andre høytider sammen med barna etter de gikk fra hverandre. De gikk rett over på ordningen denne jul hos mor, neste hos far osv.... Barna var små da, men har aldri sagt eller reagert på at de ville at mor og far skulle ferie jul sammen. De har vært hos mor og hennes familie/slekt eller hos far og hans forledre/slekt osv. Selv om mor og far ikke sitter i samme sofa på julekvelden betyr jo ikke det at barna har det fælt eller er alene... Nå har både mor og far ny partner. Det ville vært uaktuellt for meg som stemor å tilbringe jul sammen med min samber og hans x-kone. selv om jeg ikke er sjalu eller har hatt noe i mot henne liksom. Men nå er det vi som er en familie og lager tradisjoner, så det ville blitt veldig feil. Mine stebarn skjønner godt at jeg og ikke moren deres er bestevenner og møtes for å gå på kafe o.l. Vi snakker sammen om barna, avtaler ting osv. men det er det. Vi har en grei tone oss i mellom. Barna sier jo selv at det ville vært rart om vi ble venner siden hun var kjæresten til far og nå er jeg kjæresten.... Så lenge man ikke er uvenner eller krangler.

I år skal barna være hos oss jul og mor nyttår. Men vi bor såpass nært at ungene er noen timer hos mor på formiddagen.

Når foreldre blir skilt lærer og skjønner j barna at mor og far ikke er sammen lengre, og da er det ikke naturlig å skulle tilbringe høytiden sammen heller. (men at noen gjør det og at det funker for noen er jo fint. kommer jo ann på hva slags vennskapsforhold man har og hvor godt man går overens, og hvilken annen familie man har)

Det ble kansje ikke helt svar på tråden..... men siden denne nye kjæresten til far vil sette en stopper for julefeiringa deres. Kan skjønne henne ja. Men samtidig så var det jo et veldig ferskt forhold og de bor ikke sammen.... Så jeg undres litt ved situasjonen da. Det er jo ikke rett av henne å bestemme hvordan julefeiringen skal bli. Men jeg skjønner godt at hun er forelsket og ikke vil sitte sammen med x-er osv på julekvelden.... Detter er jo ikke noe hun kan avgjørde, Dete r du og barnefar som må bli enige om hvordan dere skal gjøre det, og ikke minst snakke med barna om hva de vil, og hva de synes er greit.

[Gjest *Just-Me*]

Dalila:

Klart eksen din syns det er ekkelt. For første gang siden skilsmissen, må han ta konsekvensen av det i julehøytiden. Det er vondt. Noen kan si det er på tide.

Husk når beslutningen er tatt at din eks ikke "velger hvem han vil feire sammen med". Denne julen velger han faktisk om han skal være sammen med sin kjæreste videre eller ikke. Denne julen velger han ikke sin kjæreste eller barna. Han velger mellom sin nåværende og sin tidligere kjæreste, han plasserer sin lojalitet. Fokuset er slett ikke på barna, men på dere voksne kvinner. Det voksne av deg ville være å slippe ham. La ham slippe av kroken uten dårlig samvittighet. Aksepter at dere er skilt, ikke vil feire resten av barnas julaftener sammen, og la ham få høytiden med en god følelse. Ikke en følelse av å svikte barna, for det gjør han jammen meg ikke.

Jeg er som sagt stemor. Og bruddet deres var ukomplisert. Og vi har det hyggelig sammen noen ganger i året, og har et nærere samarbeid enn mange syns er naturlig. Ungene ser at alle er venner og jeg har blitt kjent med moren til stesønnen min, vi liker og respekterer hverandre, noe barna vet og merker. Allikevel er vi ikke sammen i jula.

Hun kunne heller ikke tenke seg å være uten barnet sitt i jula. Men vet du hva? Det er ikke et separat valg, velger man skilsmisse, velger man å ikke alltid være sammen med barna når man vil. Det er der valget om separasjon fra barna i viktige tider ligger, ikke i fars forhold til ny kjæreste eller lignende.

- Bli kjent med henne, men ikke i julen når hun gir klare signaler om at hun ikke ønsker det.

- Ønsk henne velkommen, og vis at du er villig til å ta hensyn til hennes følelser også, siden hun skal være en støtte og ressursperson for dine barn. Ikke press henne inn i noe hun ikke vil, fordi "sånn har det alltid vært og skal alltid være".

- Ikke gjør deg selv til et problem hun aldri blir kvitt. Det vil slå på deg og barna også. Hun ber ikke om å slippe å forholde seg til deg, men om å slippe å delta i et familiefellesskap der hun i beste fall blir 5. hjul på vogna på selveste julaften.

Bobeline: Hvis barnas følelser skulle tas hensyn til helt ut. Hva tror du de ville valgt? Skilte foreldre eller gifte foreldre?

←

Synes det var veldig godt sagt jeg!!!

Alle sier til barnas beste.... men jeg rister på hodet maaaange ganger når jeg hører det. for så alt for ofte er det for de voksnes samvittighets beste osv.

[Trønderpia]

Huff - her var det mye trist. Ikke minst mange som skyver skilsmissebarn foran seg i sine argumenter for hvordan man skal ta hensyn til dem. Jeg ser selv skilsmissebarn OG stemor, og må si at mye av det som er skrevet her, av såkalte "vi tar hensyn til barna og ikke de voksne"-skriverne er det rene skjære pisspreik. Det er maktmisbruk og dårlig diskusjonsteknikk å skyve "barnas beste" foran seg som argument.

Hvis dere virkelig vil "barnas beste" og å feire idylliske familiejuler sammen resten av livet uten å ta hensyn til andre voksne, så får dere la være å skille dere da. Og om dere ikke kan bo sammen, så får dere la være å involvere nye partnere.

Forutsatt at mor og far kan fungere godt sammen og trives i hverandres selskap, er det barnas beste å bo sammen med dem. Utover det er det helt helt individuelt for barn hva som er best, og SOM REGEL kan de ikke bedømme dette i et kortsiktig perspektiv selv.

Sånn kan man godt tenke når man ikke er i situasjonen. Fakta er at "hele pakka" forandres ved at man kommer inn i situasjonen. "pakka far+barn+eks+eks sin nye partner" forrykkes når "far sin nye partner" kommer inn i bildet. Det er et menneske til i konstellasjonen som skal ta hensyn og tas hensyn til.

Hvis jeg har barn og han har barn fra før, og vi har feiret jul med ekser, hva skal vi gjøre da syns du? Splitte oss på julaften, som en del av "pakka"? Hva da med våre felles barn, hvilken pakke skal vi putte dem i?

Jeg ble gift med en med barn fra før, men jeg har aldri akseptert noen "pakke".

Dalila:

Klart eksen din syns det er ekkelt. For første gang siden skilsmissen, må han ta konsekvensen av det i julehøytiden. Det er vondt. Noen kan si det er på tide.

Husk når beslutningen er tatt at din eks ikke "velger hvem han vil feire sammen med". Denne julen velger han faktisk om han skal være sammen med sin kjæreste videre eller ikke. Denne julen velger han ikke sin kjæreste eller barna. Han velger mellom sin nåværende og sin tidligere kjæreste, han plasserer sin lojalitet. Fokuset er slett ikke på barna, men på dere voksne kvinner. Det voksne av deg ville være å slippe ham. La ham slippe av kroken uten dårlig samvittighet. Aksepter at dere er skilt, ikke vil feire resten av barnas julaftener sammen, og la ham få høytiden med en god følelse. Ikke en følelse av å svikte barna, for det gjør han jammen meg ikke.

Jeg er som sagt stemor. Og bruddet deres var ukomplisert. Og vi har det hyggelig sammen noen ganger i året, og har et nærere samarbeid enn mange syns er naturlig. Ungene ser at alle er venner og jeg har blitt kjent med moren til stesønnen min, vi liker og respekterer hverandre, noe barna vet og merker. Allikevel er vi ikke sammen i jula.

Hun kunne heller ikke tenke seg å være uten barnet sitt i jula. Men vet du hva? Det er ikke et separat valg, velger man skilsmisse, velger man å ikke alltid være sammen med barna når man vil. Det er der valget om separasjon fra barna i viktige tider ligger, ikke i fars forhold til ny kjæreste eller lignende.

- Bli kjent med henne, men ikke i julen når hun gir klare signaler om at hun ikke ønsker det.

- Ønsk henne velkommen, og vis at du er villig til å ta hensyn til hennes følelser også, siden hun skal være en støtte og ressursperson for dine barn. Ikke press henne inn i noe hun ikke vil, fordi "sånn har det alltid vært og skal alltid være".

- Ikke gjør deg selv til et problem hun aldri blir kvitt. Det vil slå på deg og barna også. Hun ber ikke om å slippe å forholde seg til deg, men om å slippe å delta i et familiefellesskap der hun i beste fall blir 5. hjul på vogna på selveste julaften.

Bobeline: Hvis barnas følelser skulle tas hensyn til helt ut. Hva tror du de ville valgt? Skilte foreldre eller gifte foreldre?

←

Som jeg skulle sagt det selv.

Ser for meg meg og min mann, min eks og barna, pluss min eks`s samboer, hennes barn og hennes eks osv. osv. For alle barna skal jo få være sammen med begge sine foreldre på julaften. Nei det funker ikke slik for meg ihvertfall.

Måtte leid et stort selskapslokale for å få plass til alle.

[regine]

Jeg må si jeg blir veldig forundra over en del innlegg her, men har allerede sagt hva jeg mener om det trådstarter spør om.

Men - et konkret spørsmål til dere som mener det er SÅ forståelig at fars nye partner ikke vil ha noen "felles feiring": Mener dere at det er naturlig at voksne, folk feirer jul sammen etter et relativt kort forhold, hvor man ikke engang bor sammen? Er det sånn at så snart man får kjæreste - ja da kaster man alle gamle tradisjoner over bord for å etablere nye, med ny-kjæresten?

For meg høres det helt merkelig ut.

En ting er at jeg har da mine tradisjoner, som jeg ikke ser noen grunn til å hive på dynga bare pga kjæreste. (og jada - selvsagt etablerer man egen tradisjoner sammen - men det kommer etterhvert, helt naturlig. Det MÅ ikke skje første jula man er kjærester!)

En annen ting er at disse tradisjonene også inkluderer jula, og det er ikke alltid bare bare å få inn nye mennesker i dette. I allfall ikke om ikke det er et menneske jeg tror skal bli i livet mitt (og DET er vanskelig å si sikkert etter et halv-år! ). Ikke vil jeg nødvendigvis kunne endre mitt "opplegg" for en annen heller - jeg har da både barn og annen familie som faktisk har "krav" på meg og min tid, og det kaster jeg ikke unna bare pga en ny kjæreste....

[Gjest =tentacle=]

Men - et konkret spørsmål til dere som mener det er SÅ forståelig at fars nye partner ikke vil ha noen "felles feiring": Mener dere at det er naturlig at voksne,  folk feirer jul sammen etter et relativt kort forhold, hvor man ikke engang bor sammen? Er det sånn at så snart man får kjæreste - ja da kaster man alle gamle tradisjoner over bord for å etablere nye, med ny-kjæresten?

←

Jeg ville ikke ønsket det selv, men det er ikke meg det er snakk om

Endret 18. desember 2006 av =tentacle=

[Frida Frosk]

Men - et konkret spørsmål til dere som mener det er SÅ forståelig at fars nye partner ikke vil ha noen "felles feiring": Mener dere at det er naturlig at voksne,  folk feirer jul sammen etter et relativt kort forhold, hvor man ikke engang bor sammen? Er det sånn at så snart man får kjæreste - ja da kaster man alle gamle tradisjoner over bord for å etablere nye, med ny-kjæresten?

For meg høres det helt merkelig ut.

En ting er at jeg har da mine tradisjoner, som jeg ikke ser noen grunn til å hive på dynga bare pga kjæreste. (og jada - selvsagt etablerer man egen tradisjoner sammen - men det kommer etterhvert, helt naturlig. Det MÅ ikke skje første jula man er kjærester!)

←

Dette undret jeg meg over når jeg leste gjennom tråden også. Er det virkelig vanlig å feire jul sammen etter å ha vært kjærester et halvt år?

Nå er vel jeg og min samboer litt ekstreme andre veien da vi har vært sammen i 9 år og enda ikke feiret en julaften sammen...

[Lykkelig eks-frue]

*snip*

←

Har også sagt hva jeg mener om dette tidligere i tråden. Og må legge til at å endre planer ungene vet om 1 uke før jul er utrolig drøyt i såfall.

Er selv alene, og om jeg får meg kjæreste så hadde jeg da aldri feiret jul sammen med ham etter så få måneder. For meg er dette en familiehøytid med barna i fokus. Det er ikke en høytid jeg vil trekke inn en ny kjæreste som jeg ikke vet hvor lenge varer.

Et spørsmål til dere som mener at disse foreldrene leker "lykkelig familie", nå sier jo trådstarter selv at det gjør de ikke. Det er ikke skadelig for skilsmissebarn å se at foreldrene fungerer godt sammen selv om de ikke er kjæreter mer. Og hvorfor skal alle leve etter samme regler?

For min del kan, og bør, jeg ikke tilbringe for mye tid med min eks. Men jeg gjør da det jeg kan for å skåne barna for våre fighter. Og hadde vi vært venner hadde jeg nok feiret både det ene og det andre sammen med ham også, til det beste for barna.

[Lykkelig eks-frue]

Nå er vel jeg og min samboer litt ekstreme andre veien da vi har vært sammen i 9 år og enda ikke feiret en julaften sammen... 

←

Har heller aldri feiret jul sammen med kjærester/samboere jeg ikke har hatt barn sammen med.

[Gjest =tentacle=]

Har heller aldri feiret jul sammen med kjærester/samboere jeg ikke har hatt barn sammen med.

←

Har du vinket din nye kjæreste avgårde til julefeiring hos hans ekskone gjennom en del år da?

[Trønderpia]

Jeg må si jeg blir veldig forundra over en del innlegg her, men har allerede sagt hva jeg mener om det trådstarter spør om.

Men - et konkret spørsmål til dere som mener det er SÅ forståelig at fars nye partner ikke vil ha noen "felles feiring": Mener dere at det er naturlig at voksne,  folk feirer jul sammen etter et relativt kort forhold, hvor man ikke engang bor sammen? Er det sånn at så snart man får kjæreste - ja da kaster man alle gamle tradisjoner over bord for å etablere nye, med ny-kjæresten?

For meg høres det helt merkelig ut.

En ting er at jeg har da mine tradisjoner, som jeg ikke ser noen grunn til å hive på dynga bare pga kjæreste. (og jada - selvsagt etablerer man egen tradisjoner sammen - men det kommer etterhvert, helt naturlig. Det MÅ ikke skje første jula man er kjærester!)

En annen ting er at disse tradisjonene også inkluderer jula, og det er ikke alltid bare bare å få inn nye mennesker i dette. I allfall ikke om ikke det er et menneske jeg tror skal bli i livet mitt (og DET er vanskelig å si sikkert etter et halv-år! ). Ikke vil jeg nødvendigvis kunne endre mitt "opplegg" for en annen heller - jeg har da både barn og annen familie som faktisk har "krav" på meg og min tid, og det kaster jeg ikke unna bare pga en ny kjæreste....

←

Det kommer vel litt an på hvor gammel man er. Som forelska 19 åring er det kanskje mer naturlig å feire med mamma og pappa, men når man er litt eldre finner jeg det mer naturlig å inkludere ny partner i feiringen. Min mann og jeg har feiret hver eneste julaften sammen siden vi traff hverandre, og første året bodde vi ikke sammen engang. Da hadde vi såvidt passert 30 år. Men vi har ett vennepar som har bodd sammen lenger enn oss, og som feirer hver for seg hvert eneste år. De har da ingen barn, og begge to føler at jula er best hjemme hos mamma. Litt merkelig når man nærmer seg 40 år synes nå jeg.

[Gjest niomi]

Og denne tråden er nok et eksempel på hvorfor jeg bevisst har hodlt meg unna menn med barn fra tidligere forhold... "Den nye" stiller alltid sist i rekka...

[Trønderpia]

Og denne tråden er nok et eksempel på hvorfor jeg bevisst har hodlt meg unna menn med barn fra tidligere forhold... "Den nye" stiller alltid sist i rekka...

←

Neida det behøver ikke å være slik, men hvis situasjonen skulle oppstå vil jeg påstå du har valgt feil mann. Nå er det sikkert noen her som sier at man kan ikke forlange at mannen ikke skal få feire med sine barn. Men det får han da, annenhvert år!!!

[Lykkelig eks-frue]

Har du vinket din nye kjæreste avgårde til julefeiring hos hans ekskone gjennom en del år da?

←

Jeg har ingen ny kjæreste, men det klarte du kanskje ikke lese?

Mine ekser har heller ikke hatt barn fra tidligere. Men om så hadde vært, så hadde ikke jeg brutt inn i en tradisjon han hadde hatt med sine barn og sin eks så lenge forholdet var nytt. Når man har vært sammen en stund, kanskje bor sammen og/eller får barn sammen så blir settingen en helt annen.

Men da bruker man litt tid på å forberede barna på endringer også.

[regine]

Mine ekser har heller ikke hatt barn fra tidligere. Men om så hadde vært, så hadde ikke jeg brutt inn i en tradisjon han hadde hatt med sine barn og sin eks så lenge forholdet var nytt. Når man har vært sammen en stund, kanskje bor sammen og/eller får barn sammen så blir settingen en helt annen.

Men da bruker man litt tid på å forberede barna på endringer også.

←

Nemlig!

Avtaler om og rundt barn kan ikke være skrevet i stein, fordi barn og deres behov endrer seg. Hva trådstarter, eks og nye partnere gjør om ett år blir en helt annen sak, men sånn som situasjonen er pr, i dag så er det neppe å "tilsidesette" fars nye kjæreste for barna om han også i år feirer som BARNA er vant til.

[Helen]

Den første jula jeg og min kjære feiret sammen hadde vi bare vært kjærester siden slutten av september samme året.

Jeg hadde ungefri den julaften så jeg hadde egentlig planen klar med noen venninner som også hadde ungefri, men jeg ville heller feire med kjæresten i stedet, jeg var jo så forelsket

Han feiret sin første jul alene med sin datter, det var ikke snakk om at han skulle feire den med sin eks, men hjemme hos sine foreldre så der var jeg også.

Nyttårsaften hadde han ungefri, men da var han sammen med meg og mine unger hos ei venninne av meg.

Synes det er helt naturlig å feire jul og nytt år med kjæresten selv om forholdet er ferskt.

[Trønderpia]

Den første jula jeg og min kjære feiret sammen hadde vi bare vært kjærester siden slutten av september samme året.

Jeg hadde ungefri den julaften så jeg hadde egentlig planen klar med noen venninner som også hadde ungefri, men jeg ville heller feire med kjæresten i stedet, jeg var jo så forelsket 

Han feiret sin første jul alene med sin datter, det var ikke snakk om at han skulle feire den med sin eks, men hjemme hos sine foreldre så der var jeg også.

Nyttårsaften hadde han ungefri, men da var han sammen med meg og mine unger hos ei venninne av meg.

Synes det er helt naturlig å feire jul og nytt år med kjæresten selv om forholdet er ferskt.

←

Helt naturlig konsekvens når en ikke bor sammen med den en har barn sammen med. Vi eier ikke barna, de er egne små individer.

[Gjest Turi]

En ting kan vel alle være enige om: Man endrer ikke juleplanene til barna en uke før julaften. Det er egentlig for sent å diskutere dette nå, skilsmissebarn trenger forutsigbarhet kanskje mer enn barn der foreldrene er samlet, og skuffelsen kan være tøff nok på avstand om man ikke skal få den midt i høytiden.

Mine ekser har heller ikke hatt barn fra tidligere. Men om så hadde vært, så hadde ikke jeg brutt inn i en tradisjon han hadde hatt med sine barn og sin eks så lenge forholdet var nytt. Når man har vært sammen en stund, kanskje bor sammen og/eller får barn sammen så blir settingen en helt annen.

Men da bruker man litt tid på å forberede barna på endringer også.

←

Du har ikke opplevd situasjonen, men er sikker på hvordan du ville løst den. Det er imponerende. Jeg hadde ikke fasiten i forkant og er glad for det, så jeg kunne tilpasse meg situasjonen jeg kom inn i.

Min erfaring er at voksne forhold blir alvorlig ganske raskt. Spesielt om en av partene har barn, for da involverer man seg vanskeligere med partnere man ikke ser for seg å være sammen med over tid. Et halvt år er således ikke nytt i min målestokk.

Dersom man skal la skilsmissebarn få ha sine tradisjoner fra den gang mor og far var gift, og først endre dem når mor eller far flytter sammen med en ny eller får barn med en annen, ser jeg for meg at den nye partneren i større grad enn ellers for barna kan fortone seg som noe negativt. Dersom det er inntredenen til et halvsøsken som gjør at man ikke lenger får ha mor og far sammen hver jul, vil jeg se for meg at søskensjalusi vil kunne anta størrelser av helt unormale dimensjoner. Da er det det nye barnet / det nye samboerskapet som utløser alle konsekvensene som EGENTLIG kommer av at far og mor har gått fra hverandre.

Hvor riktig er det da?

Vi lever ikke i bobler. Foreldre som skiller seg har behov for å skjerme barna fra konsekvensene. Det er forståelig. Men det er ikke alltid klokt.

[Lykkelig eks-frue]

En ting kan vel alle være enige om: Man endrer ikke juleplanene til barna en uke før julaften. Det er egentlig for sent å diskutere dette nå, skilsmissebarn trenger forutsigbarhet kanskje mer enn barn der foreldrene er samlet, og skuffelsen kan være tøff nok på avstand om man ikke skal få den midt i høytiden.

Du har ikke opplevd situasjonen, men er sikker på hvordan du ville løst den. Det er imponerende. Jeg hadde ikke fasiten i forkant og er glad for det, så jeg kunne tilpasse meg situasjonen jeg kom inn i.

←

Vel jeg har ikke opplevd situasjonen med at partneren har barn fra før, men jeg har selv hatt det. Og ja jeg vet at jeg ikke ville brutt inn i planer rett før jul. Jeg er både skilsmissebarn selv og har barn, så jeg vet veldig godt at barn trenger forutsigbarhet.

Min erfaring er at voksne forhold blir alvorlig ganske raskt. Spesielt om en av partene har barn, for da involverer man seg vanskeligere med partnere man ikke ser for seg å være sammen med over tid. Et halvt år er således ikke nytt i min målestokk.

←

For meg er det kort tid med 6 måneder når den ene har barn. Greit at man selv blir trygg på den andre voksne, men det tar tid for barn å omstille seg. Og for meg teller de mer enn en eventuell ny partner.