"Mamma er ikke glad i meg"

[Tiit]

Din eks ønsker barna tilbake. Du mener de utsettes for skadelig vold hos mor. Du har en ting å gjøre: kjør sak. Nye tall fra retten er at mor og far vinner omkring 50/50 av sakene. Det blir sakkyndig i saken. Det er rettsmøter i forkant av saken, der saken kan bli avgjort om dere blir enige.

[Gjest Asti]

.

Endret 27. september 2017 av Asti

[la Flaca]

Jeg forstår heller ikke hva i alle dager som stopper deg mot å møte eksen din i retten?? Hvor lenge skal du godta dette da? Til barna er 18?

Den tida og energien du bruker her inne på KG kunne du med fordel brukt på å løse problemet i forhold til en voldelig "bostedsforelder". Det virker bare helt utrolig at du som er så veoldsomt på banen i alle forhold som gjelder barn-foreldre ikke tar tak i noe så ødeleggende som det du beskriver her.

[Gjest allium]

For egen del er jeg nå i dialog med moren ettersom hun ønsker å avslutte "prøveprosjektet". Barna nekter imidlertid å få moren som bostedsforelder. Men som "samværsforelder" (offisielt sett) har jeg ingenting jeg skulle sagt. bevisene mine vil "barnevernet" ikke se på. Når jeg spør hva slags bevis de ønsker vil de ikke svare. Sosionomene på meklingskontoret hadde tydligvis bestemt seg på forhånd hvem som burde være bostedsforelder.

Jeg møter "en vegg av tradisjonsbundene mennesker" når jeg snakker med de som i utgangspunktet er satt til å ivareta barna. Andre institusjoner som har kontakt med barna er de jeg faktisk må støtte meg på. Dette er realitetene når en "samværsforelder" forsøker å sende et varselsignal om hva som foregår.

←

Men hva i all verden er det du vil barnevernet skal gjøre? Sette barna i fosterhjem?

Barnevernet har dessverre ofte erfaring med at de blir brukt i samværstvister. Derfor vil de vegre seg for å ta i slike saker, og uansett er det ikke de som kan gi deg omsorgen. Ikke meklingskontoret heller, så det spiller da ingen rolle hva de mener.

Det er bare retten som kan gi deg omsorgen hvis moren ikke går med på det, og hvis det du skriver stemmer, er det på høy tid at du gjør noe.

Og så kan jeg ikke fri meg fra å tenke tanken om at kanskje du forstår litt bedre nå, hvordan vi har det som har skrevet her og fortalt om problemer med barnas "andre forelder". Kanskje motivet vårt ikke var å "frata barnet faren" likevel?

[Far til 2]

Årsaken til at jeg ikke har gått rettens vei er at jeg er redd "bostedsforelder" skulle kunne beholde sin rolle som bostedsforelder. Om det skulle skje vet jeg med 100% sikkerhet at jeg ikke ville kunne følge opp barna om bostedsforelder flytter. Indirekte oppfordrer altså myndighetene bostedsforelder til å flytte om det er grunn til å sette spørsmålstegn ved reaksjonsmønsteret til bostedsforelder. Jeg er STERK motstander av at staten oppfordrer foreldre til å flytte på denne måten.

Denne flyttingen medfører i praksis at barn er rettsløse.

Mine meldinger til "barnevernet" har ikke basis i at mor skal bli fratatt barna. Hun har andre gode egenskaper som ikke jeg har. Derimot har jeg hatt et ønske om at "barnevernet" skal UNDERSØKE saken. Dermed vil mor få signaler om at hun bør håndtere div problemer på en mindre voldelig måte.

"Barnevernet" skal naturligvis ikke skaffe bevis der det er voksenkonflikt. Men når de avviser video opptak forventer jeg i det minste at de kan fortelle meg hva slags bevis de ønsker OG at de undersøker saken.

Da barnas mor og jeg flyttet fra hverandre ble jeg nektet samvær med barna (det passet aldri fordi de var syke, skulle bort i bursdager, etc, etc). Jeg fikk ikke lov til å delta i deres fritidsaktiviteter (jeg har vært aktiv innen idrett og har tatt div lederkurs, etc. i ettertid). Jeg fikk ikke engang lov til å kjøre dem til/fra fritidsaktivitetene fordi moren mente at de hadde godt av å gå (de sluttet etterhvert fordi de var mørkeredde).

Dette er ting jeg ikke ønsker å vidreføre og på den måten frata barna en person de tross alt er glad i. Men barnas rett til å slippe psykisk og fysisk vold står over dette, og om jeg må kreve omsorgen for å sikre dem dette vil jeg gjøre det. Barna er så gamle at de vil bli hørt (mellom 7 og 12 år skal det gradvis legges mer vekt på deres ønsker), så det synes som om det ikke er noen annen vei å gå.

Barnevernet har jeg imidlertid mistet enhver tiltro til.

[Gjest allium]

så det synes som om det ikke er noen annen vei å gå.

Barnevernet har jeg imidlertid mistet enhver tiltro til.

←

Det første ser det ut til at du har rett i.

Når det gjelder barnevernet, har de en tøff oppgave i slike situasjoner. For selv om du vet hva motivene dine er, vet ikke de det. Og både jeg, og flere jeg kjenner, har opplevd å bli meldt til barnevernet av eksen som ren hevn. "Hvis du ikke gjør som jeg sier, melder jeg deg til barnevernet", har vært sagt rett ut, og gjort. Uten grunnlag i noen virkelig bekymring, ihvertfall ikke for barna.

Hvordan skal barnevernet vite forskjellen?

[Far til 2]

Det første ser det ut til at du har rett i.

Når det gjelder barnevernet, har de en tøff oppgave i slike situasjoner.  For selv om du vet hva motivene dine er, vet ikke de det.  Og både jeg, og flere jeg kjenner, har opplevd å bli meldt til barnevernet av eksen som ren hevn.  "Hvis du ikke gjør som jeg sier, melder jeg deg til barnevernet", har vært sagt rett ut, og gjort.  Uten grunnlag i noen virkelig bekymring, ihvertfall ikke for barna.

Hvordan skal barnevernet vite forskjellen?

←

Jeg ser helt klart problemet som du beskriver. Men jeg mener saken bør UNDERSØKES, og ikke henlegges uten annen debatt enn det som evt foregår inne på et kontor av BV ansatte. Det er med andre ord rutinene jeg er skeptisk til. Jeg tror at enhver oppegående person (inkl. barnvernet) som hadde snakket med barna på 2-mannshånd hadde fått en følelse av at "noe ikke var bra".

"Barnevernet" er i utgangspunktet ikke farlig. Det som er "farlig" er misbruk av makt og begrensningen til at "berørte parter" blir hørt.

Men slik problemstillingene tradisjonelt har vært beskrevet er det altid menn som mishandler barna. Det er ihvertfall det inntrykket jeg sitter inne med når jeg f.eks. leser i dette forumet eller snakker med "barnevernet". Når menn (spesielt ex'er) signaliserer at noe er galt blir det hele børstet vekk ettersom ingen synes å tro at kvinner kan mishandle barn.

Jeg håper myndighetene etterhvert innser at det finnes sorte får både blandt kvinner og menn, samtidig som de slutter å oppfordre foreldre til å flytte langt etter et samlivsbrudd. For enten det er sant eller ikke at en av foreldrene ikke behandler barna slik de bør, vil det aldri være en fordel å overlate en slik flytteprosess til en av foreldrene alene.

[Tule]

hei

her er det sakt mye rart, men jeg tror jeg vil begynne med barnevernet først, jeg er enig i det vanedis og Alium sa først (tror kanskje jeg har diskutert så vidt med vanedis en gang før) men jeg har et lite spørsmål sån generelt, jeg vet at det er riktig det dere sier men jeg vet at når barnevernet mener di er nødt til og ta fra omsorgsforelder omsorgen så vil di ofte legge føringer for at samversforelder skal gå til sak om og få omsorgen dersom han er i stand til og ha den, er det ikke da naturlig at de burde støtte han om di gjør det med og evt. vitne om sin mening

En annen ting jeg tror at du begynner og få en god sak her, barna er faste i miljøet og di har bodd der lenge og moren vil flytte jeg tror det vil telle, di kan høres og moren har ikke gjort det lett med samver, retten er palagt og ta hensyn til den som legger best til grunn for best felles foreldre kontakt, dog vet jeg om en som har tapt i to rettsinstanser til tros for at sakyndig har anbefalt at barnet burde blitt flyttet til han det som en advarsel

så relgen er 1 en god advokat og to god forberedelse

hilsen