"Mamma er ikke glad i meg"

[Gjest Gjesta]

I praksis, men ikke formelt. Formelle rettigheter har en tendens til å følge den som formelt har rettighetene.

Jeg kan ikke uttale meg om hva barnevernet har grunn til å tro og ikke, og hvis det foreligger en anmeldelse for vold så kan jeg bare håpe at politiet behandler den etter lovverket.

←

Jeg forholder meg til at han forteller at Barnevernet ikke tror ham når han sender bekymringsmelding.

Jeg både håper og tror at minst EN av instansene Barnevern, Politi, sykehus gjør de riktige tingene. Det er mulig jeg er naiv, men jeg trodde ikke at så mange offentlige instanser kunne være så udugelige og barnefiendtlige som "Far" til 2 skisserer at de faktisk er.

Uansett, det synes som om "Far" til 2 er handlekraftig og er istand til å beskytte barna sine mot mor, Barnevern, Politi, sykehus, sosionomer, skoler og andre naturlige fiender.

Endret 12. desember 2006 av Forumtroll

[hardcore]

Litt på siden dette, men:

Forumtroll, hvorfor bruker du gjennomgående nicket "Far" til 2 når det er Far til 2 egentlig? Leker du skikkelig herskende forumtroll?

[Far til 2]

Oppsummeres som: "Sikker på at du ikke selv har dengt ungen, det tror nemlig jeg?"

Jeg innrømmer at jeg ikke er inne i omsorgskonfliktpolitikk, men er det ikke bostedsforelder som har ansvaret for barna, og bostedsforelder som kan holde barn tilbake fra samvær? Av det jeg lille jeg har sett kalles det samværssabotasje hvis bostedsforelder ikke gir fra seg barnet til samvær, mens det kan kalles kidnapping hvis ikke samværsforelder returnerer barnet. Og da har bostedsforelder kunnet be om assistanse fra politiet til å hente barnet, mens jeg ikke har sett tilsvarende for samværsforeldre som ikke får barnet utlevert for samvær. Som sagt, mulig jeg er helt på jordet, men jeg har oppfattet det som at samværsforelder står mye svakere i en konflikt.

←

Det er helt riktig oppsumert.

Da mor stakk av med ungene rett før julaften som jeg ifølge samværsavtalen skulle ha dem, kontaktet jeg politiet for hjelp. Jeg sa jeg ville hente dem (de var i en annen by i Norge), men ønsket diskret assistanse fra politiet ved at de stod parkert lenger ned i veien.

Det viste seg at hvis jeg hentet dem og hadde de hos meg slik samværsavtalen sa, ville det bli sett på som kidnapping. Morens handling ble sett på som samværstrenering, noe som på langt nær ikke har samme alvorlighet ihht lovverket.

Politiet rådet meg derfor til å IKKE hente dem da det hadde en strafferamme på x-antall år.

[Gjest Gjesta]

Det er helt riktig oppsumert.

Da mor stakk av med ungene rett før julaften som jeg ifølge samværsavtalen skulle ha dem, kontaktet jeg politiet for hjelp. Jeg sa jeg ville hente dem (de var i en annen by i Norge), men ønsket diskret assistanse fra politiet ved at de stod parkert lenger ned i veien.

Det viste seg at hvis jeg hentet dem og hadde de hos meg slik samværsavtalen sa, ville det bli sett på som kidnapping. Morens handling ble sett på som samværstrenering, noe som på langt nær ikke har samme alvorlighet ihht lovverket.

Politiet rådet meg derfor til å IKKE hente dem da det hadde en strafferamme på x-antall år.

←

Du kan ikke "be om diskret assistanse fra Politiet", det er det bare andre instanser som kan. I dette tilfellet Barnevernet, hvis det var slik at du hadde en skriftlig samværsavtale. Politiet stiller ikke opp for Gud og hvermann som mener å bli urettferdig behandlet av den andre parten. Det er daglige familiekonflikter og andre relaterte forhold som Politiet allerede bruker masse tid på, det skulle tatt seg ut om Politiet skulle rykke ut hver gang det var en samværskonflikt...

[Gjest Gjesta]

Litt på siden dette, men:

Forumtroll, hvorfor bruker du gjennomgående nicket "Far" til 2 når det er Far til 2 egentlig? Leker du skikkelig herskende forumtroll?

←

Gjør jeg?! :icon_surprised:

Det kan da umulig være bevisst... Ser "Far" til 2 kaller Barnevernet "Barnevernet", han mener vel kanskje Barne"vernet". Men men, det er lett å gå seg vill i alle hermetegnene.

[Far til 2]

...

Når det gjelder det at barnevernet ikke fikk snakke med barna alene, stiller  jeg spørsmål omkring. Dersom de har startet en undersøkelse sier loven klart at barnevernet skal kunne kreve å snakke med barnet i enerom. Men loven sier samtidig at undersøkelsen ikke skal gjøres mer omfattende enn nødvendig. Så det kommer an på hvor sterk bekymringen var i utgangspunktet, og hvor nødvendig de anså denne enesamtalen til å være.

Stemmer i med Lazuli; hent frem gutset ditt, og stå på for barna dine. De er helt avhengig av deg.

←

Når det gjelder samtalen JEG ønsket at "fagfolkene" skulle ha med barnet alene, stilte jeg dette ønsket i en samtale mor og jeg hadde alene med "fagfolkene" ETTER at "fagfolkene" hadde snakket med et av barna mens mor var tilstede.

Når det gjelder barna og samvær er det altså slik at VI (mor , jeg og "fagfolkene") kom frem til at barna skulle bo hos meg i en tid fremover. Dette ble vi enig om i overnevnte samtale. Mor skulle i denne perioden ha samme samværet som jeg i sin tid hadde hatt. På papiret skulle imidlertid mor fortsatt ha "daglig omsorg".

Jeg har hele tiden forsøkt å unngå ytterligere konflikt som kan gå ut over barna. At min løsning ikke fungerte forrige helg må jeg naturligvis ta ansvaret for. Men jeg er fortsatt usikker på i hvilken grad jeg kan/bør nekte samvær mellom barn og mor så lenge papirene tilsier at de bor der. Skole og "fagfolk" vet imidlertid om hvor de i praksis bor.

[Titti72]

Du kan ikke "be om diskret assistanse fra Politiet", det er det bare andre instanser som kan. I dette tilfellet Barnevernet, hvis det var slik at du hadde en skriftlig samværsavtale. Politiet stiller ikke opp for Gud og hvermann som mener å bli urettferdig behandlet av den andre parten. Det er daglige familiekonflikter og andre relaterte forhold som Politiet allerede bruker masse tid på, det skulle tatt seg ut om Politiet skulle rykke ut hver gang det var en samværskonflikt...

←

Jeg har vært i en tilsvarene situasjon. BV henviste meg til Politiet, Politiet henviste meg til BV. Resultatet ble at BV ikke gjorde noen ting når jeg sa de var i pillerus og hadde min datter der, ikke engang en urinprøve ville de ta. Jeg hentet selv min datter 35 mil unna uten annen assistanse en en venninde.

At BV ikke tar affære når de burde er vel ingen hemlighet., selv om jeg må si jeg er fornøyd med deres hjelp så langt.

[hardcore]

Gjør jeg?! :icon_surprised:

Det kan da umulig være bevisst... Ser "Far" til 2 kaller Barnevernet "Barnevernet", han mener vel kanskje Barne"vernet". Men men, det er lett å gå seg vill i alle hermetegnene.

←

[Far til 2]

Absolutt ikke, jeg har ingen grunn til å trekke den slutningen at "Far" til 2 mishandler barna sine. Og Barnevernet har ikke grunn til å tro at andre mishandler dem, heller. Men hvis "Far" til 2 mener mor mishandler barna, og han føler at han ikke blir trodd hverken av sykehus, Barnevern eller Politi, ja da er jo hans eneste mulighet å holde barna borte fra samvær med mor.

Han opplyser forøvrig at det er han som i praksis har daglig omsorg for barna, så da kan det vel ikke kalles kidnapping. Men det er jo litt vanskelig, dette, all den tid han ikke blir trodd av fagfolk og all den tid han mener alle innenfor Barnevern, Politi og nå også helsepersonell motarbeider han.

←

Hva "barnevernet" tror vet jeg faktisk ikke. Bekymringsmeldingene tok de ihvertfall ikke alvorlig. Men ETTER det (da skolen signaliserte at noe var galt), ble det en endring. "Fagfolkene" var med i samtalene hvor vi ble enig om at barna skulle bo hos meg.

Sykehuset har aldri sagt at de ikke trodde meg. Problemet var at prosessen med å få til en undersøkelse tok altfor lang tid (fastlegen var sterkt delaktig i at det tok for lang tid). At sykehuset truet med politiet fordi jeg nektet å gå før jeg hadde fått svar var basert på deres kapasitetsproblemer.

Politiet har aldri sagt at de ikke har trodd på meg. Men som i andre tråder (som inkluderer lover og regler som jeg har vært sterkt delaktig i) må også politiet forholde seg til norsk lov. Når loven tilsier at jeg som samværsforelder ikke kan forvente å bli hørt i f.eks. saker som gjelder samvær, etc., så er det lite politiet kan gjøre med dette lovverket. Det er anbefalt av "fagfolk".

Barnevernsvakten er den eneste som viste vilje til å hjelpe barna. De var villig til å rykke ut på noen minutters varsel, men fordi det var snakk om vold var de pålagt å ha med politiet. Jeg var redd for at dette kunne bli en sterk opplevelse for barna, så vi avtalte en utsettelse på 30 minutter hvor jeg i mellomtiden fikk kontakt med moren som da hadde roet seg. Barna ønsket ved den anledningen å bli hos moren fordi barna mente at de hadde vært slemme. Det merkelige er at tilsvarende problemer ALDRI skjer når de er hos meg, men årsaken kan være at jeg er strengere og forsøker å ta tak i problemene før de tar helt av.

Kort summering:

Politiet trodde på meg men kunne ikke gjøre noe.

Sykehuset trodde på meg men måtte pga rutinene utsette svaret jeg skulle få.

Barnevernsvakten trodde på meg og ville rykke med politi.

"Barnevernet" undersøkte aldri bekymringsmeldingene men sendte et brev til mor om at jeg hadde sendt inn en bekymringsmelding.

[Far til 2]

I praksis, men ikke formelt. Formelle rettigheter har en tendens til å følge den som formelt har rettighetene.

Jeg kan ikke uttale meg om hva barnevernet har grunn til å tro og ikke, og hvis det foreligger en anmeldelse for vold så kan jeg bare håpe at politiet behandler den etter lovverket.

←

Volden ble aldri anmeldt til politiet dessverre. Kun til "barnevernet". Dette kan nok være sterkt medvirkende til at "barnevernet" aldri gjorde noe annet enn å diskutere saken over en kopp kaffe og få noen til å sende et brev til moren.

[Gjest Gjesta]

Når loven tilsier at jeg som samværsforelder ikke kan forvente å bli hørt i f.eks. saker som gjelder samvær, etc., så er det lite politiet kan gjøre med dette lovverket. Det er anbefalt av "fagfolk".

←

Bytter du mellom å være samværsforelder og bostedsforelder, alt etter hva som passer i den aktuelle diskusjonen? Du kan ikke bytte hatt hele tiden og være én ting overfor én instans og en annen ting overfor en annen. Det beste er å spille med åpne kort, være ærlig og si ting som de er.

[Gjest Gjesta]

Volden ble aldri anmeldt til politiet dessverre.

←

Mishandling av barn er en politisak. Hvis du stilltiende godtar mishandling uten å anmelde forholdet, så er det ikke akkurat god omsorg dét heller.

Du skylder barna dine å beskytte dem, hvis forholdene er så ille som du beskriver.

Endret 12. desember 2006 av Forumtroll

[Far til 2]

Bytter du mellom å være samværsforelder og bostedsforelder, alt etter hva som passer i den aktuelle diskusjonen? Du kan ikke bytte hatt hele tiden og være én ting overfor én instans og en annen ting overfor en annen. Det beste er å spille med åpne kort, være ærlig og si ting som de er.

←

Jeg var samværsforelder i mange år helt frem til i våres (etter samtalen med "fagfolkene" ref innleggene ovenfor).

OFFISIELT er jeg fortsatt samværsforelder ettersom barna på pairet fortsatt bor hos moren.

[Far til 2]

Mishandling av barn er en politisak. Hvis du stilltiende godtar mishandling uten å anmelde forholdet, så er det ikke akkurat god omsorg dét heller.

Du skylder barna dine å beskytte dem, hvis forholdene er så ille som du beskriver.

←

La oss heller si det slik at i ettertid innser jeg at forholdene kansje burde vært anmeldt til politiet. Men det er altid lett å være etterpåklok. Skadene var dengang "ikke annet" en blåmerker (uten at det betyr at jeg ikke syntes det var alvorlig), og jeg ble oppmerksom på dette fordi begge barna rømte over til meg sent på kvelden.

[Gjest lazuli]

Men jeg er fortsatt usikker på i hvilken grad jeg kan/bør nekte samvær mellom barn og mor så lenge papirene tilsier at de bor der

←

Så det er du.....

Hva med å granske problemet ditt fra et annet perspektiv...som om du hadde lest "din egen" problemstilling i avisen. Hadde du da også vært i tvil?

Se på saken som en objektiv tredjepart.

Endret 12. desember 2006 av lazuli

[Far til 2]

Så det er du.....

Hva med å granske problemet ditt fra et annet perspektiv...som om du hadde lest "din egen" problemstilling i avisen. Hadde du da også vært i tvil?

Se på saken som en objektiv tredjepart.

←

Objektive 3.parter finnes dessverre ikke offisielt og er ikke ønsket av det offentlige. Samværsforeldre er en uønsket gruppe som ikke kjenner barnets beste. Da står vi igjen med omsorgsforelder og "barnevernet". "Barnevernet" bryr seg ikke og "omsorgsforelder", - vel ....

[regine]

Dette blir bare verre og verre

Hvis man forutsetter at far til 2 beskriver situasjonen hos mor riktig - ja da er det sjokkerende at han ikke har tatt affære for LENGE siden!!! Dette handler tross alt om BARN og om deres liv.

Jeg vet MYE om hvordan "systemet" virker, og jeg VET faktisk at en "stakkars" far kan gjøre mye for sine barn - om han virkelig vil det, selv om han "bare" er samværsforelder. Å ikke engang forsøke å forsvare sine barn dersom de opplever urett, DET er omsorgsvikt, det!!!!

[Gjest Mayamor]

Jeg ville snakket med barnas mor og sagt det som det var: "Du lovet å ta deg sammen og bli roligere mot barna. Nå vil ikke xxx hjem til deg pga det som skjedde da xxx var hos deg sist. Hva foreslår du som løsning?"

Hvordan er kommunikasjonen mellom deg og eksen?

Med bare der to til stede?

Med barna i tillegg?

Er dere ærlige og rolige eller blir det "teater og drama"?

Har jo hørt mye om barnevernet, men ikke bare negativt - er det en mulighet å bytte saksbehandler?

Har du noen ande støttespillere som lærer, nabo el? som kunne bekrefte din sak?

Sakkyndig som hadde snakket med bare barna - uten deg og mor til stede?

Vi er selv i sak mot mor (fordi jenten vil det!) - og vet hvor tungt det er for en mann å stå mot en omsorgsperson som mor "selvsagt" er. Men stå på for barna dine du, Far til 2.

[Gjest lazuli]

Objektive 3.parter finnes dessverre ikke offisielt og er ikke ønsket av det offentlige. Samværsforeldre er en uønsket gruppe som ikke kjenner barnets beste. Da står vi igjen med omsorgsforelder og "barnevernet". "Barnevernet" bryr seg ikke og "omsorgsforelder", - vel ....

←

Du svarer vel ikke helt på det jeg spør om...??

Endret 12. desember 2006 av lazuli

[Far til 2]

Jeg ville snakket med barnas mor og sagt det som det var: "Du lovet å ta deg sammen og bli roligere mot barna. Nå vil ikke xxx hjem til deg pga det som skjedde da xxx var hos deg sist. Hva foreslår du som løsning?"

Hvordan er kommunikasjonen mellom deg og eksen?

Med bare der to til stede?

Med barna i tillegg?

Er dere ærlige og rolige eller blir det "teater og drama"?

Har jo hørt mye om barnevernet, men ikke bare negativt - er det en mulighet å bytte saksbehandler?

Har du noen ande støttespillere som lærer, nabo el? som kunne bekrefte din sak?

Sakkyndig som hadde snakket med bare barna - uten deg og mor til stede?

Vi er selv i sak mot mor (fordi jenten vil det!) - og vet hvor tungt det er for en mann å stå mot en omsorgsperson som mor "selvsagt" er. Men stå på for barna dine du, Far til 2.

←

Takk for oppmuntringen Mayamor. Jeg kommer garantert til "å stå på" for å ivareta barna på best mulig måte.

Kommunikasjonen mellom mor og meg fungerer faktisk "greit" om det er mail/SMS. Det er værst på tlf.

Når barna er tilstede fungerer det nesten altid greit. På en av juleavslutningene var vi begge tilstede og pratet om løst og fast ved samme bordet, så vi gjør vårt beste for å unngå at barna involveres. Denne "forsonende holdningen" gjelder like mye mor som meg.

Når vi har gått ut døren og barna ikke er tilstede kan det imidlertid raskt endre seg.