"Mamma er ikke glad i meg"

[Far til 2]

  Du svarer vel ikke helt på det jeg spør om...??

←

Eneste "objektive" 3.part som jeg kan tenke på akkurat nå er naboene fra den tiden vi bodde sammen + hennes arbeidskolleger.

Begge var sjokkert (på samme måte som jeg selv var) over sosionomen som under mekling var så skråsikker på at mor altid vil få omsorgen ved samlivsbrudd. I ettertid fikk jeg beskjed om at de ville ha stilt opp i en evt rettsak for barna og meg, men da var det gått nesten et år og det løpet var kjørt.

Det var litt for lett å tro på sosionomen selv om mor også under mekling tilstod at hun hadde brukt vold (men bagateliserte hendelsene). Jeg var naiv og så hvordan andre barn ble fratatt samværet med fedrene. Dermed trodde jeg også på sosionomens påstand.

[Tiit]

Kjenner at jeg blir litt matt av denne lesningen. Det er jo alvorlige forhold du ruller opp, jeg jeg klarer ikke å forstå at en som virker så oppegående som deg, ikke er klar over hvordan du kan beskytte barna dine mot en ustabil forelder og vold. Det er bare helt utrolig at du kan sitte å ha omsorgen for barna, og så er det mor som formelt har den. Jeg kan ikke forstå at noen offentlig instans vil kunne gå god for å ordne det slik (eller riktigere sagt; la være å ordne) . For det første er det antakeligvis trygdejuks (bidrag), og dermed ulovlig. For det andre fortjener og trenger ungene forutsigbarhet og trygghet. Skolen event barnehagen de går på må vite hvem som ivaretar den daglige omsorgen, og i et konfliktfylt forhold er det jo dynamitt å ikke ha orden på de formelle forordningene.

Er det øknonomien eller andre forhold som stopper deg fra å få overført hovedomsorgen til deg, og stoppe samvær inntil mor er "trygg" for barna?

[Far til 2]

...

Er det øknonomien eller andre forhold som stopper deg fra å få overført hovedomsorgen til deg, og stoppe samvær inntil mor er "trygg" for barna?

←

Nei det er ikke økonomien, men reddselen for å tape og dermed miste muligheten til å ha et minimum av oppsyn med barna.

Etter samlivsbruddet betalte jeg 3000,- svart pr mnd (+ bidraget som den gang var 7000,-) for at mor ikke skulle ta barna med seg og flytte LANGT bort. I tillegg finansierte jeg bolig for henne de 2 første årene etter bruddet. Pengene er av mindre viktighet for meg da jeg klarer meg brukbart og skulle altid kunne klare å finansiere en rettsak. Men det irriterer meg grenseløst at mekler bare satt å så på sine nylakkerte tånegler da dette økonomikravet kom opp under mekling. Jeg trodde meklingen skulle dreie seg om barna og barnas beste. Isteden ble det hele en bizarr situasjon som hadde fokus på mors mulighet til å frata barna en person de tross alt var glad i, og en far som ble presset på økonomi for å slippe rettsak og tilhørende konflikt (som garantert ville fratatt barna en far).

Vinner mor en rettsak(noe som er lite sansynlig i vårt tilfelle, men tradisjonen sier en del om hvem som vinner slike saker), risikerer barna at ingen vil kunne følge opp hendelser som har bakgrunn i hennes temperament. Om barna og jeg holder ut noen få år til vil barna garantert få gjennom viljen sin (dvs bo hos meg) og da kan jeg vurdere noe slikt.

Mange menn er villig til å ta den økonomiske belastningen det kan være å sikre muligheten for å følge opp sine barn. En bekjent betalte i sin tid 1,5 millioner (i dag det samme som 2-2,5 mill) for at mor og barn ikke skulle flytte langt. Han hadde råd til det, så dette med penger er bare "bakgrunnstøy" i situasjoner hvor vi menn mister muligheten til å følge opp våre barn.

Fokuset må ikke være økonomien, men den grunnleggende muligheten til å sikre barn og samværsforeldre et minimum av samvær. Spesielt i situasjoner der det viser seg at barnet har behov/ønsker mer kontakt med samværsforelder. Årsaken til at barn ønsker dette kan være mange. I vårt tilfelle er det mors temperament.

Iløpet av denne tråden har jeg nok avslørt en del av årsakene til min skepsis til "barnevernet" som jeg mener har unngått å ha fokus på barna i vårt tilfelle. Derimot har de fokusert på bostedsforelders rett til å gjøre som hun ville. Lovverket har langt på vei støttet mors vilje uten omtanke for barna. Jeg kommer til å motarbeide dagens lovverk også når jeg blir bestefar, om loven ikke endres. Men jeg håper jeg blir "arbeidsledig" når det gjelder dette punktet lenge før det.

[Gjest Don Giovanni]

Selvsagt er det ikke god omsorg å sende barna til en forelder som mishandler dem. Og hadde ting vært så ille som "Far" til 2 så subjektivt beskriver, så hadde Barnevernet tatt kontroll over situasjonen. Nå har "Far" til 2 gjentatte ganger skrevet at han ikke har nådd gjennom med sine bekymringsmeldinger til BV, og det kan da tyde på at ikke BV er av den oppfatning at mor er en så dårlig omsorgsperson som det "Far" til 2 vil ha det til.

Og SKULLE mor mot formodning være så slem og ubrukelig som det "Far" til 2 vil ha det til, så bedriver han ikke god omsorg ved å tvinge barna til en forelder som mishandler dem. Da er han ikke bedre selv.

←

Hvis du leser trådstarters siste innlegg så ser du han er bedre. Og hvorfor skal ikke en far få være subjektiv i sin beskrivelse, og mor er MOT formodning slem? Hva får deg til å skrive noe så dumt? Å kjempe mot et system som er bygget av og for kvinner/mødre er en tung vei. Da kan man ikke bare "la være å sende barna til mor". Det betyr at far antagelig IKKE får se barna sine på en stund.

[Gjest lazuli]

Eneste "objektive" 3.part som jeg kan tenke på akkurat nå er naboene fra den tiden vi bodde sammen + hennes arbeidskolleger.

Begge var sjokkert (på samme måte som jeg selv var) over sosionomen som under mekling var så skråsikker på at mor altid vil få omsorgen ved samlivsbrudd. I ettertid fikk jeg beskjed om at de ville ha stilt opp i en evt rettsak for barna og meg, men da var det gått nesten et år og det løpet var kjørt.

Det var litt for lett å tro på sosionomen selv om mor også under mekling tilstod at hun hadde brukt vold (men bagateliserte hendelsene). Jeg var naiv og så hvordan andre barn ble fratatt samværet med fedrene. Dermed trodde jeg også på sosionomens påstand.

←

Puh....jeg er tilbøyelig til å tro at du ikke vil svare på det jeg spør om!

Ditt utsagn: "Men jeg er fortsatt usikker på i hvilken grad jeg kan/bør nekte samvær mellom barn og mor så lenge papirene tilsier at de bor der ."

Jeg er kjent med din subjektive vurdering av barnevern, lover, regler osv.

[Gjest Gjesta]

Jeg var samværsforelder i mange år helt frem til i våres (etter samtalen med "fagfolkene" ref innleggene ovenfor).

OFFISIELT er jeg fortsatt samværsforelder ettersom barna på pairet fortsatt bor hos moren.

←

Dr. philos Odd Arne Tjersland sier noe interessant om en slik ordning som du har valgt for familien din, hvor mor ikke har ønsket ordningen slik den har blitt. Du har fortalt at i deres tilfelle, hvor du har en bedre økonomi, har betalt mor for at barna skal bo hos deg.

"

Den praksiserfaring som kanskje gjør sterkest inntrykk, er møtene med foreldre og barn som lever med kompromisser eller «forlik» om delt bosted eller utvidete samværsordninger, og der en av foreldrene er sterkt imot dette. Bakgrunnen for slike kompromisser kan være alt fra press, trusler og dårlig samvittighet for bruddet til sterkt og vedvarende påtrykk fra jurister under rettsforhandlinger. Konfliktnivået i slike saker reduseres sjelden. Foreldrene håndterer dette svært dårlig. Deres barn, som vanligvis er sterkt lojale med både mor og far, kommer i en forferdelig klemme. De får fysiske og psykiske symptomer på mistilpasning. De lovendringene som er på tale, gir snarere forvarsler om flere konflikter, flere rettssaker og flere ulykkelige barn.

Dette synes jeg var veldig interessant, og kanskje kan dette være grunnen til at barna dine gir deg tilbakemeldinger på at de opplever opprivende ting. Med andre ord: Det er ikke sikkert det er samværene med mor som er opprivende, men helheten.

[Far til 2]

Dr. philos Odd Arne Tjersland sier noe interessant om en slik ordning som du har valgt for familien din, hvor mor ikke har ønsket ordningen slik den har blitt. Du har fortalt at i deres tilfelle, hvor du har en bedre økonomi, har betalt mor for at barna skal bo hos deg.

"

Den praksiserfaring som kanskje gjør sterkest inntrykk, er møtene med foreldre og barn som lever med kompromisser eller «forlik» .

...

Dette synes jeg var veldig interessant, og kanskje kan dette være grunnen til at barna dine gir deg tilbakemeldinger på at de opplever opprivende ting. Med andre ord: Det er ikke sikkert det er samværene med mor som er opprivende, men helheten.

←

Jeg forstår egentlig ikke hva du forsøker å si.

Mener du det var galt av meg å betale mor ekstra slik at hun ikke flyttet mange mil avgårde ?

Var det galt av meg å kjempe for at barna skulle få beholde samværsmuligheten med meg selv om mor ønsket å begrense dette når bruddet skjedde ?

Og til slutt: når en av foreldrene misbruker vold og rømmer over til den andre forelderen, - er det "helheten" som er problemet og ikke volden barna utsettes for som er problemet ???

Håper du bedre kan spesifisere hva du mener er årsaken til barnas problem.

[Gjest Gjesta]

Jeg forstår egentlig ikke hva du forsøker å si.

Mener du det var galt av meg å betale mor ekstra slik at hun ikke flyttet mange mil avgårde ?

←

Det er vel snakk om kompromisser som bare gjør livet bra for den ene parten, i dette tilfellet er det vel snakk om en mor som er dårligere økonomisk stilt enn far, og hvor far tilbyr henne penger for å gi slipp på muligheten til å få bo med barna sine. Og selv om man er aldri så glad i barna sine, hvis man virkelig sliter økonomisk, så kan det være vanskelig å takke nei til et i utgangspunktet skammelig tilbud fra den andre.

[Gjest Gjesta]

Og til slutt: når en av foreldrene misbruker vold og rømmer over til den andre forelderen, - er det "helheten" som er problemet og ikke volden barna utsettes for som er problemet ???

←

Jeg tror du må omformulere hvis jeg skal forstå hva du spør om her...

Det eneste jeg klarer å tolke er en påstand om at mor er voldelig overfor barna. Dette har du ingen beviser på, selv barna benekter jo at det har skjedd. Hadde vold fra mor forekommet, rekner jeg med du er istand til å si fra til Politiet slik at du kan beskytte barna dine...

[Far til 2]

Det er vel snakk om kompromisser som bare gjør livet bra for den ene parten, i dette tilfellet er det vel snakk om en mor som er dårligere økonomisk stilt enn far, og hvor far tilbyr henne penger for å gi slipp på muligheten til å få bo med barna sine. Og selv om man er aldri så glad i barna sine, hvis man virkelig sliter økonomisk, så kan det være vanskelig å takke nei til et i utgangspunktet skammelig tilbud fra den andre.

←

Jeg forstår enda ikke hva du forsøker å si, men får spørre igjen:

Var det, eller var det ikke, riktig av meg å gi mor noen tusen ekstra pr mnd for ikke å flytte langt med varna samt gi henne "gratis" bolig de første årene etter samlivsbruddet ???

[Far til 2]

Jeg tror du må omformulere hvis jeg skal forstå hva du spør om her...

Det eneste jeg klarer å tolke er en påstand om at mor er voldelig overfor barna. Dette har du ingen beviser på, selv barna benekter jo at det har skjedd. Hadde vold fra mor forekommet,  rekner jeg med du er istand til å si fra til Politiet slik at du kan beskytte barna dine...

←

Det det skulle ha stått er:

"Og til slutt: når en av foreldrene misbruker vold og barna rømmer over til den andre forelderen, - er det "helheten" som er problemet og ikke volden barna utsettes for som er problemet ???"

Mht mors voldsbruk har hun faktisk innrømmet dette ovenfor både meg og såkalte "fagfolk", - flere ganger. Første gang under mekling, men da ble det hele bagatellisert. Deretter ved en ny "mekling" og til slutt ovenfor andre "fagfolk". Men altid bagatelisert med en kommentar om at "det var dumt av henne".

Barna benekter IKKE at det har skjedd. Det er de som har beskrevet problemene ovenfor meg og andre.

Men en må innse at barna tiltross for volden likevel er glad i sin mor. De tilgir henne og unnskylder henne ved selv å ta på seg skylden ved å si at de har vært "slemme".

[Gjest Gjesta]

Jeg forstår enda ikke hva du forsøker å si, men får spørre igjen:

Var det, eller var det ikke, riktig av meg å gi mor noen tusen ekstra pr mnd for ikke å flytte langt med varna samt gi henne "gratis" bolig de første årene etter samlivsbruddet ???

←

Spør du hva jeg mener? Jeg mener det er hårreisende at en som har god økonomi betaler den andre for at hun ikke skal bo sammen med barna sine,l og at hun føler hun er nødt til å velge den løsningen fordi hun sårt trenger pengene.

[Gjest Gjesta]

Det det skulle ha stått er:

"Og til slutt: når en av foreldrene misbruker vold og barna rømmer over til den andre forelderen, - er det "helheten" som er problemet og ikke volden barna utsettes for som er problemet ???"

Mht mors voldsbruk har hun faktisk innrømmet dette ovenfor både meg og såkalte "fagfolk", - flere ganger. Første gang under mekling, men da ble det hele bagatellisert. Deretter ved en ny "mekling" og til slutt ovenfor andre "fagfolk". Men altid bagatelisert med en kommentar om at "det var dumt av henne".

Barna benekter IKKE at det har skjedd. Det er de som har beskrevet problemene ovenfor meg og andre.

Men en må innse at barna tiltross for volden likevel er glad i sin mor. De tilgir henne og unnskylder henne ved selv å ta på seg skylden ved å si at de har vært "slemme".

←

Når ikke Barnevernet eller Politiet tror at din ekskone er voldelig mot barna, når barna selv benekter at mor har brukt vold og når det attpåtil viser seg at du skjuler for det offentlige at du har kjøpt barna fra mor, så vil jeg ikke umiddelbart tro på deg når du sier at mor er voldelig...

[Titti72]

Spør du hva jeg mener? Jeg mener det er hårreisende at en som har god økonomi betaler den andre for at hun ikke skal bo sammen med barna sine,l og at hun føler hun er nødt til å velge den løsningen fordi hun sårt trenger pengene.

←

Etter hva jeg kan forstå av FT2 sine innlegg tidligere, så bodde barna hos moren fram til for kort tid siden. Mens de bodde hos mor så betalte han penger under bordet og husleia hennes fordi hun truet med å flytte langt avgårde. Det er det han kalle å betale mor for samvær. Han betalte for å få se ungene regelmessig (dvs. at de ikke skulle flytte til andre kanten av landet).

Mulig jeg er helt på jordet her, men slik har jeg forstått FT2 sin situasjon.

Kan du bekrefte/avkrefte dette FT2?

[Titti72]

Når ikke Barnevernet eller Politiet tror at din ekskone er voldelig mot barna, når barna selv benekter at mor har brukt vold og når det attpåtil viser seg at du skjuler for det offentlige at du har kjøpt barna fra mor, så vil jeg ikke umiddelbart tro på deg når du sier at mor er voldelig...

←

BV trodde ikke på min datter heller fordi det hun fortalte var så dramatisk. Når jeg lagde et helvete med advokater og dro inn BV fra en annen kommune, så tok de omsider til fornuft. Så at det offentlige Norge ikke tror på barn er ikke noe nytt.

Og FT2 sine barn har jo bekreftet volden skriver han over her. De benektet det først, stakkars unger som står midt mellom barken og veden, men fortalte sannheten senere.

[Far til 2]

Spør du hva jeg mener? Jeg mener det er hårreisende at en som har god økonomi betaler den andre for at hun ikke skal bo sammen med barna sine,l og at hun føler hun er nødt til å velge den løsningen fordi hun sårt trenger pengene.

←

Hun fikk bo sammen med barna den gangen.

Hun bodde sammen med barna, og hun fikke ekstra penger (utover barnebidraget) for ikke å flytte L A N G T bort.

Jeg betalte ekstra for å få lov å treffe barna mine ved at hun ikke flyttet langt bort med dem.

[Far til 2]

Når ikke Barnevernet eller Politiet tror at din ekskone er voldelig mot barna, når barna selv benekter at mor har brukt vold og når det attpåtil viser seg at du skjuler for det offentlige at du har kjøpt barna fra mor, så vil jeg ikke umiddelbart tro på deg når du sier at mor er voldelig...

←

Politiet har aldri sagt at de ikke tror hun er voldelig ettersom volden aldri ble anmeldt til politiet.

Barna (for n'te gang) har fortalt at mor er voldelig, men bagatelisert det på samme måte som mor når moren har vært tilstede.

At jeg har betalt mor ekstra for å få være sammen med barna i tiden etter samlivsbruddet er ikke noe barna tok skade av.

De bodde hos moren men besøkte meg (jeg bosatte meg like i nærheten). Men barna og jeg hadde en periode noen hemmeligheter. Bl.a. sa vi aldri fra til moren at de kom og besøkte meg fordi moren da fratok dem ukepengene.

[Far til 2]

Etter hva jeg kan forstå av FT2 sine innlegg tidligere, så bodde barna hos moren fram til for kort tid siden. Mens de bodde hos mor så betalte han penger under bordet og husleia hennes fordi hun truet med å flytte langt avgårde. Det er det han kalle å betale mor for samvær. Han betalte for å få se ungene regelmessig (dvs. at de ikke skulle flytte til andre kanten av landet).

Mulig jeg er helt på jordet her, men slik har jeg forstått FT2 sin situasjon.

Kan du bekrefte/avkrefte dette FT2?

←

Bekreftes.

Alle "detaljene" er riktig.

[Titti72]

Bekreftes.

Alle "detaljene" er riktig.

←

Er ofte uenig med deg, men nå syns jeg du får unødig mye pepper.

Jeg ser hvor mye barna betyr for deg og hvor mye du stiller opp for dem, så det fortjener du ikke i denne tråden.

Jeg har (les: min datter) gått igjennom tilsvarende, og jeg sto helt alene og maktesløs når jeg prøvde å gjøre noe med situasjonen. Jeg ble nesten tatt for kidnapping fordi jeg skulle på ferie med min datter. Jeg har danskt pass, og en "simpel" danmarkstur holdt på å bli til et sinnsykt mareritt. Advokater og politiet skulle plutselig stoppe oss som skulle med ferga til DK på en 18 timer tur, mens far som satt og proppet i seg legale piller (selvmedisinerte seg selv) ble sett på som fornuftig og rasjonell.

Altså skulle jeg ha kidnappet min datter og flyttet ut av landet så hadde det blitt litt lenger en 60 mil unna. Jeg har faktisk aldri bodd i DK, det er min far som er dansk.

[Far til 2]

Jeg synes det er greit å være uenig i sak. INGEN er utifra det jeg vet enig i alt.

Angrepene på meg er gjort at noen få debatanter, og jeg mener dette forteller mer om holdninger til forholdet barn-bostedsforelder-samværsforelder enn det som kommer fram av fakta i enkelte saker. Jeg føler det med andre ord ikke som "pepper" ettersom jeg er så overbevist om at det jeg har gjort er gjort i barnas interesse.

Å bli tatt for kidnapping av egne barn fordi tidligere partner ikke ønsker samværet mellom barn og forelder, viser at lovverket ikke klarer å ta hensyn til konflikter etter samlivsbrudd. Hadde saken vært at det er snakk om land som ikke har samme lovverk som Norge mht hvor sakene skal avgjøres, så kunne jeg forstått det. Men mht "nord-europeiske land" har jeg liten forståelse for det. Hvis myndighetene er så utrygge på de avgjørelser som gjøres i Norge kan det tyde på at de fordeler omsorgssituasjonen helt anderledes enn andre land.

Men jeg savner objektiviteten fra myndighetene og de som representerer den aktuelle "fagretningen". Feil vil altid bli gjort, men nettopp derfor er det så viktig at berørte parter får en objektiv vurdering med forslag om lovendringer og praksiendringer som kan bedre på forholdene. Å klore seg fast til et utdatert og foreldet lovverk/praksis gjør ofte problemene større. Og når myndighetene nekter partene en vurdering fra en objektiv 3.part og/eller unngår "fornuftige" løsninger fordi tradisjonene støtter uegnede løsninger, viser det hvor lav prioritet saker som omhandler barn i PRAKSIS kan ha (selv om det påståes noe helt annet).

Det er ingen stor hemmelighet at jeg mener barna og jeg har blitt feilbehandlet fra første sund. At "mine" ønsker ikke har blitt ivaretatt kan jeg faktisk langt på vei leve med. Men at barna har måtte lide for dette ved flere anledninger har jeg større problemer med å svelge. I hovedsak fordi dette er gjort av enkeltmennesker som ikke har vist vilje til å informere om objektive alternativer og fordi høringsinstanser/rådgivere har misbrukt sin makt til å prioritere foreldre fremfor barna.

Dette kan skje når mennesker kommer i maktposisjoner som de ikke er egnet til å håndtere, og jeg kan ikke forstå annet enn at feil gjøres av ALLE yrkesgrupper. Derfor må det gjøres endringer som sikrer barn og andre parter en maksimal rettsikkerhet.

Dette ble kansje litt på siden av innlegget til Titti72, men noen ganger blir det noen avstikkere fra tråden.