Gå til innhold

Jente 29 sine tanker....


Mamma til 3

Anbefalte innlegg

Hei dere.

Mye vann har rent i havet siden sist. Livet som 2 barnsmamma har ikke gitt rom for KG. I tillegg er jeg ikke lenger 2 barnsmor, men har faktisk blitt mamma til en da ei lita vakker jente. Lille Dina kom som en stor og god overaskelse 23 nov i fjor. Jeg ble nemlig gravid på nytt da Synne var 14 mnd, er selvfølgelig super lykkelig og glad for herlige Dina, men det var et stort sjokk å bli gravid på nytt.Kjøpte meg Pearly fruktbarhetscomputer som beskyttelse, men rakk kun å bruke det i 37 dager før jeg ble gravid.

Ser etter å ha lest igjennom dagboken at livet har forandret seg stort fra å ha kun ett barn til å faktisk ha tre. Jeg ELSKER jo selvfølgelig ungene og også å være sammen med dem, men jeg savner også å ha mer tid til mannen og meg selv.

Ikke lett å få barenvakt til 3, har prøvd å gå på kino sammen i 3 uker nå. Nå har vi ikke lyst til å spørre noen mer. Er hjemme med ungene og syns det er deilig, savner ikke jobben, men kanskje kollegaene...

Må jo uansett tjene penger etter perm, så jeg lurer på å være dagmamma.

Har lest litt i gamle venner og nye sine dagbøker, kjenner at KG lokker meg til seg igjen. Hardt å gå forbi pcn utenå sjekke litt her. Nå må jeg imidlertid rive meg løs og vekke størstejenta mi. Vi snakkes :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest Gjesta
Hei dere.

Mye vann har rent i havet siden sist. Livet som 2 barnsmamma har ikke gitt rom for KG. I tillegg er jeg ikke lenger 2 barnsmor, men har faktisk blitt mamma til en da ei lita vakker jente. Lille Dina kom som en stor og god overaskelse 23 nov i fjor. Jeg ble nemlig gravid på nytt da Synne var 14 mnd, er selvfølgelig super lykkelig og glad for herlige Dina, men det var et stort sjokk å bli gravid på nytt.Kjøpte meg Pearly fruktbarhetscomputer som beskyttelse, men rakk kun å bruke det i 37 dager før jeg ble gravid.

Ser etter å ha lest igjennom dagboken at livet har forandret seg stort fra å ha kun ett barn til å faktisk ha tre. Jeg ELSKER jo selvfølgelig ungene og også å være sammen med dem, men jeg savner også å ha mer tid til mannen og meg selv.

Ikke lett å få barenvakt til 3, har prøvd å gå på kino sammen i 3 uker nå. Nå har vi ikke lyst til å spørre noen mer. Er hjemme med ungene og syns det er deilig, savner ikke jobben, men kanskje kollegaene...

Må jo uansett tjene penger etter perm, så jeg lurer på å være dagmamma.

Har lest litt i gamle venner og nye sine dagbøker, kjenner at KG lokker meg til seg igjen. Hardt å gå forbi pcn utenå sjekke litt her. Nå må jeg imidlertid rive meg løs og vekke størstejenta mi. Vi snakkes :)

Heeei! Jeg er såvidt innom heromdagen jeg og (Jasmin).. lenge siden sist nå..

Jeg så i avisen ja at du hadde blitt mamma igjen, men så hadde jeg mistet telefonnummeret ditt og jeg er jo sykemeldt omdagen..

Hyggelig og se deg her igjen :) En litt forsinket gratulasjon også! :)

Dagmamma kan være koselig.. Lurer på studere førskolelærer jeg :)

Hils de vakre små og mannen :)

Ha det kjempekos , så snakkes vi :)

*klem*

Endret av Mira
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klarte å snuse deg opp!! ;)

Koselig å treffe deg i dag, og vi gleder oss til vi treffes neste gang.

Skjønner godt at det ikke er det samme livet å ha 3 barn, men om en stund er barna store og man kan gjøre mer av det man har lyst til. Og da savner man kanskje de små barna sine?

Ha en fin uke, kos dere i varmen.

Hils mann og barn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 måneder senere...

Har lyst til å begynne å skrive litt igjen.

Permisjonen er over og jeg er tilbake på jobb igjen, helt greit. Jobber fullt nå, men skal jobbe kun 50 % ettter pappa permisjonen.

Rart å være tilbake på jobb etter 18 mnd uten å leve etter klokka. Her er ting temmelig som før..

Skriver mer senere..dette er mitt innlegg 300, spennende om det skjer noe..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 år senere...

Hei alle sammen.

Det har skjedd en katastrofe i livet vårt, vi har mistet vår vakre Erlend i svineinfluensa 12 år gammel. Det skjedde 1 nov, jeg nekter å tro det. Kroppen og hodet nekter å forstå. Jeg lengter, savner og elsker deg Erlend vakre. Kom tilbake til oss. Hvem kan tro at livet kan endre seg sånn?

Vil lengte etter deg hvert sekund resten av livet vakre hjertet vårt. Kom å besøk meg i drømmene, mamma vil knusekose deg.

Elsker deg vakre, vakre, gode, snille perfekte godungen vår..

Vi har mistet et barn?! Vårt barn, vakre Erlend. Hvordan skal jeg overleve dette????

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg skjønner godt at du ikke vet hva du skal si. Hva skal man si? Det er jo en tragedie, en katastrofe og det føles ut som om jeg holder på å dø. Alt jeg prøver på er bare å puste, og å ta et skritt av gangen. Hvordan kan en frisk aktiv gutt bare bli borte i løpet av en halvtime.Jeg fatter ikke, hvordan er det mulig?? Hva skal vi gjøre?? Hvordan skal vi overleve? Vi har mistet et barn! En vakker, god og snill gutt som hadde hele livet foran seg. Han har alltid vært snill, glad i søstrene sine og i oss, og vi i han , vi forguder han. Jeg skjønner ikke, jeg ser på 7. klasse bildet han akkurat har tatt og han smiler så godt. Hvordan kan han være borte. Jeg orker ikke. Han har ønsket seg kjæreste lenge, og nå viser det seg at halvparten av jentene i klassen var forelsket i han. Så urettferdig at han ikke får kjæreste, at han ikke skal få kline ( han hadde gledet seg til det), at han ikke skal få bli elsket av en jente og elske tilbake, at han ikke skal få bli pappa( han ville ha mange barn) og voksen. At han ikke skal gjøre noenting noe mer.

Jeg skjønner ikke og jeg aksepterer det ikke. Hjelp, noen være så snill..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg skulle så gjerne gjort noe for deg.

det er så vondt å lese deg be om hjelp.. for vi kan ikke hjelpe deg.

men vi er her. alle oss skrullene her på kg. jeg er her altfor mye for tiden. og du kan alltid kjefte ,gråte og skrike til meg. og jeg vil støtte deg så mye jeg kan.

får du noe hjelp nå? psykolog osv? eller føler du deg ikke klar for dette ennå?

jeg er selv mor, men kan ikke forestille meg hva du går igjennom. alt jeg har å sammenligne det med er frykten for å miste et barn.

men jeg har mistet et menneske som betydde så mye for meg at det kjentes som om hjertet ble revet i filler og verden ble aldri det samme etter at hun ble borte.

det er snart 13 år siden hun døde, og fortsatt kommer gråten over meg både nå og da.

men slikt er lov. og det skal være på denne måten, du må aldri føle noe annet! og du må aldri føle at du er dum fordi du ikke takler hverdagen nå.

eller at du føler at du ikke skjønner at det er virkelig.

prøv så godt du kan å ta vare på deg selv først og fremst nå.

men ikke prøv å ta vare på alle andre ennå.

vi er her for deg. og bruk oss gjerne.

mange klemmer

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 måneder senere...

Hei du!

Jeg tenker masse på deg og dine!! Jeg kjenner deg ikke, men ville bare at du skulle vite at det sitter mennesker her ute som ønsker deg og dine alt godt!! Jeg tenker masse på gutten din, jeg håper dere klarer å minnes han på en fin måte!!

:klemmer:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...