Gå til innhold

Barn med utstående ører


Fremhevede innlegg

Skrevet
Hei

kan vere enig i mye av det du sier, men vis vi ikke noen gang snur og endre ting vor vil vi komme da? Jeg ser at det kan vere vanskelig og jeg ser at det kan gi problemer, men jeg mener det først og fremst er et skoleproblem, vis skolen hadde tat ting på alvor og hadde gjort noe når foreldrene ba om noe så hadde det kanskje vert bedre, nei jeg syns faktisk det kunne vert bra om barna mine ble noen av di første i en ny tenkemåte

La meg snu litt på det, hva om en femåring kom og så at "noen sier jeg bør operere ørene mine fordi de står ut og at jeg kan bli mobbet for det fordi at det har de som sier det blitt, men jeg syns de er fine som de er og vil ha dem slik jeg, hvorfor skal jeg operere dem da?" syns du ikke vi har en plikt til  og jobbe for et bedre samfunn og en plikt for og skape det at barna vare kan vere det di ønsker

hilsen

Mange vil nok påstå at samfunnet var mindre utseendefokusert for 20-40 år siden, men barn har blitt mobbet for utstående ører i alle tider.

Det siste du spør om blir irrelevant. En 5-åring klarer ikke å resonnere på det nivået.

Videoannonse
Annonse
Skrevet
hehe oj oj oj...

når det gjaldt "familie", så la meg si det slik at i familier er det ofte flere medlemmer enn kun foreldre, og søsken i div aldersgrupper er ikke alltid like snille... ;)

og eksluderingen av hun der jenta... alvorlig talt, hvorfor tror du bondevik ville ta knekken på mobbing? fordi ingen har brydd seg tidligere! tror du virkelig at småjenter i 10årsalderen tør å gå mot strømmen sånn helt uten videre?!

Hei

Nettop ikke og derfor må skolen gå inn i slike tilfeller, jeg fatter ikke voksne som bare kan se på at slik skjer, det kan virke som fikse verden har gått for lang, det kan virke som lereren bare venter på at foreldrene skal fikse barna og far en overaskelse nar det viser seg at det ikke kan fikses, noen klarer til og med og mene at sår og blåmerker blødninger og utslåtte tenner bare er knuffing

hilsen

Gjest Frk Åberg
Skrevet
nei jeg syns faktisk det kunne vert bra om barna mine ble noen av di første i en ny tenkemåte

Du syns det ville vært bra, ja, men igjen: Hva med barna?!?

Skrevet
:overrasket: Alle vil vi ha en bedre verden, men hvem vil ofre ens egne barn for saken
Gjest Madam Felle
Skrevet
:overrasket: Alle vil vi ha en bedre verden, men hvem vil ofre ens egne barn for saken

Ikke jeg ;)

Skrevet
Hva du skal gjøre hvis barnet ditt har ekstremt utstående ører?

a) gjør ingenting og håp at h*n ikke blir mobbet

b) håp at verden blir et bedre sted hvor ingen mobbes pga utseendet

Om barnet ditt allikevel skulle bli mobbet, så  c) bytt skole. Barnet ditt blir mobbet på den nye skolen også? Repeter punkt c og håp på det beste.

Hei

jeg mente sammen med en operasjon les det jeg skrev

hilsen

Skrevet
ja, tule, jeg venter spent på et "unnskyld"...?

Hei

ber gjerne om undskyldnig for ordlyden for den var i skarpeste laget :) men ikke for det jeg mente for det mener jeg er riktig

hilsen

Skrevet
Du syns det ville vært bra, ja, men igjen: Hva med barna?!?

Hei

Jeg ser problemet men vis ikke noen er først og snur hva skjer da? utesende fokuseringen har gåt langt jeg er redd for va som kan skje videre

hilsen

Skrevet

Trådstarter her.

Hvor mange av dere som synes det er en forkastelig handling fra min side å velge operasjon av utstående ører på en 5-åring har barn selv?

Hvor mange av dere er alene om omsorgen?

Hvor mange av dere har følt mobbing på kroppen og lovet seg selv at man skal prøve å skjerme sitte eget barn?

Hvor mange vet at forebyggende arbeid er "gull verdt" og kan utgjøre store forskjeller?

Hvor mange av dere vet at det er vanskelig å "bare bytte miljø " hvis barnet blir mobbet.. Hva med nettverket vår? venner og familie, jobben min?

Hvorfor skal jeg ta den sjangsen?

- Fordi sønnen min har egenverdi

- Fordi sønnen min er fin som han er

- Fordi at jeg burde bygge opp selvtillit og selvtillit slik at han kan takle ett ev "press"

Min sønn er en følsom gutt.

-Barn kan være stygg, det er ikke sikkert de ser egenverdi i min sønn.

-Det er en stor mulighet for at han blir mobbet for ørene

-Jeg vet at selvtillit og selvbilde kan knuses-og gjøre stor skade på ett lite barn- jeg må på arbeid-jeg er ikke der for å forsvare ham.

I mitt arbeid som sosionom har jeg sett mye STYGT, dere kan kalle meg det dere vil, jeg kjenner virkeligheten og det er mange voksne som også mobber barn...

Faktisk så får han mange beundrende kommentarer for store lyseblåe øyne også- jeg er glad for det. For i denne verden betyr faktisk utseendet MYE-uansett om vi liker det eller ikke. Jeg liker det ikke, jeg forsvarer det ikke, men det er fakta. Jeg vil se på virkeligheten selv om jeg er idealistisk og har tro på mennesker-men jeg blir aldri naiv.

Takk for meg.

Skrevet
Trådstarter her.

Hvor mange av dere som synes det er en forkastelig handling fra min side å velge operasjon av utstående ører på en 5-åring har barn selv?

Hvor mange av dere er alene om omsorgen?

Hvor mange av dere har følt mobbing på kroppen og lovet seg selv at man skal prøve å skjerme sitte eget barn?

Hvor mange vet at forebyggende arbeid er "gull verdt" og kan utgjøre store forskjeller?

Hvor mange av dere vet at det er vanskelig å "bare bytte miljø " hvis barnet blir mobbet.. Hva med nettverket vår? venner og familie, jobben min?

Hvorfor skal jeg ta den sjangsen?

- Fordi sønnen min har egenverdi

- Fordi sønnen min er fin som han er

- Fordi at jeg burde bygge opp selvtillit og selvtillit slik at han kan takle ett ev "press"

Min sønn er en følsom gutt.

-Barn kan være stygg, det er ikke sikkert de ser egenverdi i min sønn.

-Det er en stor mulighet for at han blir mobbet for ørene

-Jeg vet at selvtillit og selvbilde kan knuses-og gjøre stor skade på ett lite barn- jeg må på arbeid-jeg er ikke der for å forsvare ham.

I mitt arbeid som sosionom har jeg sett mye STYGT, dere kan kalle meg det dere vil, jeg kjenner virkeligheten og det er mange voksne som også mobber barn...

Faktisk så får han mange beundrende kommentarer for store lyseblåe øyne også- jeg er glad for det. For i denne verden betyr faktisk utseendet MYE-uansett om vi liker det eller ikke. Jeg liker det ikke, jeg forsvarer det ikke, men det er fakta. Jeg vil se på virkeligheten selv om jeg er idealistisk og har tro på mennesker-men jeg blir aldri naiv.

Takk for meg.

Mitt barn ble mobbet i flere mnd i 1 klasse. Så jo, jeg har følt det så nært på kroppen som det er mulig. Å se sitt barn bli trakassert og bryte sammen i gråt.

Dette handlet ikke om store, små, utstående ører. Men det var KUN på gøy fra mobbernes side. Hun er en så nydelig jente, så det handlet ikke om utseende. Men om høyden. Hva skulle jeg gjøre da? Strekt ut beina på henne eller noe?

Og tyknet håret, kanskje tatt krøller i håret hennes, fordi det var for tynt for de mobberne? Å nei du, jeg lærte henne å akseptere seg selv, det hadde aldri kommet i mine tanker å operere ungene pga mobbing.

Dette fikk jeg bukt på, men jobbet livet av meg. Og det var verdt det. Men på en helt annen måte enn det du står for. Det finnes andre metoder.

Skrevet

Mitt barn ble mobbet i flere mnd i 1 klasse. Så jo, jeg har følt det så nært på kroppen som det er mulig. Å se sitt barn bli trakassert og bryte sammen i gråt.

Dette handlet ikke om store, små, utstående ører. Men det var KUN på gøy fra mobbernes side. Hun er en så nydelig jente, så det handlet ikke om utseende. Men om høyden. Hva skulle jeg gjøre da? Strekt ut beina på henne eller noe?

Og tyknet håret, kanskje tatt krøller i håret hennes, fordi det var for tynt for de mobberne? Å nei du, jeg lærte henne å akseptere seg selv, det hadde aldri kommet i mine tanker å operere ungene pga mobbing.

Dette fikk jeg bukt på, men jobbet livet av meg. Og det var verdt det. Men på en helt annen måte enn det du står for. Det finnes andre metoder.

Javel, og da regner jeg med du er fornøyd med din egen innsats- FLOTT at du taklet det på den måten :)

Skrevet

Det er ikke alt man kan eller vil gjøre noe med. Men noen ting kan man rette på uten at det er til skade for barnet. Så hvorfor ikke gjøre det?

Og Tule; jeg skjønner fortsatt ikke forskjellen på å rette på en dårlig r-lyd og på dette med ører. Man kan leve et helt fint liv med dårlig r-lyd også, det er ikke medisinsk farlig å ha dårlig r-lyd og man blir fullt og helt forstått. Det er kun "kosmetisk".

Hva med kvinner med sterk hårvekst i ansiktet Tule - er det forkastelig om de fjerner dette? Eller bør de akseptere seg selv som de er og la det være?

Trådstarter; lykke til, gjør det du selv vurderer er best for barnet ditt du. :klem:

Skrevet

Har en datter på 15. Hun opererte ørene når hun var 11-12, husker ikke helt. Hun hadde vært opptatt av det noen år. Hun ble ikke mobbet. Det er et enkelt inngrep, men tror jeg ville ventet hvis sønnen din ikke er klar.

Skrevet
Trådstarter her.

Hvor mange av dere som synes det er en forkastelig handling fra min side å velge operasjon av utstående ører på en 5-åring har barn selv?

Hvor mange av dere er alene om omsorgen?

Hvor mange av dere har følt mobbing på kroppen og lovet seg selv at man skal prøve å skjerme sitte eget barn?

Hvor mange vet at forebyggende arbeid er "gull verdt" og kan utgjøre store forskjeller?

Hvor mange av dere vet at det er vanskelig å "bare bytte miljø " hvis barnet blir mobbet.. Hva med nettverket vår? venner og familie, jobben min?

Hvorfor skal jeg ta den sjangsen?

- Fordi sønnen min har egenverdi

- Fordi sønnen min er fin som han er

- Fordi at jeg burde bygge opp selvtillit og selvtillit slik at han kan takle ett ev "press"

Min sønn er en følsom gutt.

-Barn kan være stygg, det er ikke sikkert de ser egenverdi i min sønn.

-Det er en stor mulighet for at han blir mobbet for ørene

-Jeg vet at selvtillit og selvbilde kan knuses-og gjøre stor skade på ett lite barn- jeg må på arbeid-jeg er ikke der for å forsvare ham.

I mitt arbeid som sosionom har jeg sett mye STYGT, dere kan kalle meg det dere vil, jeg kjenner virkeligheten og det er mange voksne som også mobber barn...

Faktisk så får han mange beundrende kommentarer for store lyseblåe øyne også- jeg er glad for det. For i denne verden betyr faktisk utseendet MYE-uansett om vi liker det eller ikke. Jeg liker det ikke, jeg forsvarer det ikke, men det er fakta. Jeg vil se på virkeligheten selv om jeg er idealistisk og har tro på mennesker-men jeg blir aldri naiv.

Takk for meg.

Hei

Jeg er enig i mye av det, men det er ikke et problem nå da syns jeg du kan vente, jeg kan heller ikke skjønne at du mener det skal foregå i stilhet som du sier nå, hvordan skal du få til det? Går han i barnehage så har han vel venner og miljø som vil legge merke til det, og har han det så er vel sjansen for at det vil bli et problem senere mindre, jeg syns det er rart at du kom inn her og var i tvil, og du ville ha synspunkter, nå er du plutselig så sikker og angriper di som mener noe annet, jeg skjønner ikke helt va slags relevans det er og vere alene om omsorgen her, problemet er vel det samme uansett, regner med at man kan få støtte av den andre uanset, jeg må si meg enig med gjest under her det kan nytte og jobbe for barna, og operere barna kan bli en vilepute i steden for at man prøver og kjempe for dem.

hilsen

Skrevet
Mitt barn ble mobbet i flere mnd i 1 klasse. Så jo, jeg har følt det så nært på kroppen som det er mulig. Å se sitt barn bli trakassert og bryte sammen i gråt.

Dette handlet ikke om store, små, utstående ører. Men det var KUN på gøy fra mobbernes side. Hun er en så nydelig jente, så det handlet ikke om utseende. Men om høyden. Hva skulle jeg gjøre da? Strekt ut beina på henne eller noe?

Og tyknet håret, kanskje tatt krøller i håret hennes, fordi det var for tynt for de mobberne? Å nei du, jeg lærte henne å akseptere seg selv, det hadde aldri kommet i mine tanker å operere ungene pga mobbing.

Dette fikk jeg bukt på, men jobbet livet av meg. Og det var verdt det. Men på en helt annen måte enn det du står for. Det finnes andre metoder.

Hei

Jeg er helt enig i det du sier, jeg syns du skriver det så fint :) noen ganger så må man se ting på flere måter og jobbe for barna, det er ikke altid at det enkle er det beste

hilsen

Skrevet

Hei

Hvorfor mener du at du ikke kan takle det på den måten? andre har gjort det og han er fornøyd med sitt utsende og vil ikke opereres, jeg syns du burde forsvare han, sel om det koster litt, jeg ser ikke at det andre du sier er et argument mot

hilsen

Skrevet
Hei

Jeg er enig i mye av det, men det er ikke et problem nå da syns jeg du kan vente, jeg kan heller ikke skjønne at du mener det skal foregå i stilhet som du sier nå, hvordan skal du få til det? Går han i barnehage så har han vel venner og miljø som vil legge merke til det, og har han det så er vel sjansen for at det vil bli et problem senere mindre, jeg syns det er rart at du kom inn her og var i tvil, og du ville ha synspunkter, nå er du plutselig så sikker og angriper di som mener noe annet, jeg skjønner ikke helt va slags relevans det er og vere alene om omsorgen her, problemet er vel det samme uansett, regner med at man kan få støtte av den andre uanset, jeg må si meg enig med gjest under her det kan nytte og jobbe for barna, og operere barna kan bli en vilepute i steden for at man prøver og kjempe for dem.

hilsen

Jeg angriper ingen- jeg legger frem mitt syn på saken. Hvis du blar deg frem i tråden kan du se at jeg bestemte meg for en stund siden- ikke nå.

Vilepute er det ikke, jeg har allerede kjempet vanvittig- du kjenner ikke min historie og hold deg langt unna for du gidd ikke prøve å forstå mitt valg. Og en "hvilepute"? unnskyld meg- men jeg tror du undervurderer meg litt ;)

Skrevet
Hei

Hvorfor mener du at du ikke kan takle det på den måten? andre har gjort det og han er fornøyd med sitt utsende og vil ikke opereres, jeg syns du burde forsvare han, sel om det koster litt, jeg ser ikke at det andre du sier er et argument mot

hilsen

Hva er det du snakker om?

Jeg skjønner ikke hvordan du kan trekke slike slutninger-dette har nemlig ingenting med meg og min sønns virkelighet å gjøre..

Skrevet
Det er ikke alt man kan eller vil gjøre noe med. Men noen ting kan man rette på uten at det er til skade for barnet. Så hvorfor ikke gjøre det?

Og Tule; jeg skjønner fortsatt ikke forskjellen på å rette på en dårlig r-lyd og på dette med ører. Man kan leve et helt fint liv med dårlig r-lyd også, det er ikke medisinsk farlig å ha dårlig r-lyd og man blir fullt og helt forstått. Det er kun "kosmetisk".

Hva med kvinner med sterk hårvekst i ansiktet Tule - er det forkastelig om de fjerner dette? Eller bør de akseptere seg selv som de er og la det være?

Trådstarter; lykke til, gjør det du selv vurderer er best for barnet ditt du.  :klem:

Hei

som jeg har svart før de må gjøre som de vil med det ut fra vor nøye di er, og en kvinne må få velge selv om hun vil akseptere seg selv eller fjerne hårveksten uten og stigmatiseres fordet, jeg syns du skal lese gjests innlegg over her og se at det kan nytte og jobbe for at barna skal aksepteres det vil jeg også gjort og jeg er enig med gjest under som forteller at jenta hennes opererte ørene når hun var 10 11 år og nar hun var klar for det hun forteller at hun heller ikke ble mobbet, jeg syns det er litt hysteri i dette her

hilsen

Gjest
Dette emnet er låst for flere svar.
×
×
  • Opprett ny...