Gå til innhold

Barn med utstående ører


Fremhevede innlegg

Skrevet
Du har strengt tatt ikke sagt noe annet enn at dette er et problem som må fjernes.

Nei vel?

Jeg har skrevet at barnet mitt ble født med et fødselsmerke som legene ville fjerne pga mobbefare men som jeg følte det ville bli feil om jeg bestemte at det skulle fjernes og derfor lot det være. Til tross for at legen mente at det ville bli en kjempebelastning og en soleklar mobbegrunn. Jeg følte litt som det du skriver - at man kan ikke elliminere bort alt som er unikt ved et barn, og jeg følte også på at dette merket var særegent ved mitt barn og at barnet mitt kanskje ville sette pris på det på en måte senere.

Hadde barnet mitt hatt ekstremt utstående ører ville jeg nok vurdert annerledes og operert hvis jeg ble rådet til det. Tror jeg. (egentlig umulig å vite før man står der). Men det må uansett være opp til foreldrene å ta denne avgjørelsen og jeg syns det er synd at trådstarter skal få så mye tyn fordi hun vil gjøre dette.

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Det jeg reagerer mest på er at moren fokuserer så mye på at barnet har utstående ører! Hvilke signaler sender man til barnet da? Hvis ungen liker seg selv slik som han er og ikke vil ha noen operasjon så syntes jeg at det er kjempeflott! (selvom man er fem år og kanskje ikke er gammel nok til å kunne vurdere slikt).

Når en mor signaliserer at det er "feil" å ha utstående ører, så kan jo det fort også føre til fordommer hos gutten. Er ikke rart det er så mye mobbing her i verden da?

Jeg har selv litt utstående ører og fikk litt kommentarer for dette på barneskolen. Det førte til at jeg prøvde å skjule ørene mine. De siste årene er jeg bare stolt av dem. Syntes dem er pene jeg! Er jo ingen som sier at det er noe mer feil enn å ha ører som ligger flatt til hodeskallen. Hvis moren min hadde sagt at hun syntes jeg burde operere ørene mine da jeg var yngre hadde selvtillitten min virkelig fått seg en knekk!

Jeg skjønner jo at det ikke er morsomt hvis gutten har veldig utstående ører og eventuelt kanskje blir mobbet som dette. Men dette er noe gutten må finne ut av selv mener jeg. Syntes det er direkte selmt av en mor å kommentere slike ting hun mener er "feil" hos barnet sitt. Vi lever i en overfladisk verden, og bør heller bli lært opp at det er bra og positivt og være unik og være seg selv! Så kan man ta sine valg deretter.

Gjest Madam Felle
Skrevet
Det jeg reagerer mest på er at moren fokuserer så mye på at barnet har utstående ører! Hvilke signaler sender man til barnet da? Hvis ungen liker seg selv slik som han er og ikke vil ha noen operasjon så syntes jeg at det er kjempeflott! (selvom man er fem år og kanskje ikke er gammel nok til å kunne vurdere slikt).

Når en mor signaliserer at det er "feil" å ha utstående ører, så kan jo det fort også føre til fordommer hos gutten. Er ikke rart det er så mye mobbing her i verden da?

Jeg har selv litt utstående ører og fikk litt kommentarer for dette på barneskolen. Det førte til at jeg prøvde å skjule ørene mine. De siste årene er jeg bare stolt av dem. Syntes dem er pene jeg! Er jo ingen som sier at det er noe mer feil enn å ha ører som ligger flatt til hodeskallen. Hvis moren min hadde sagt at hun syntes jeg burde operere ørene mine da jeg var yngre hadde selvtillitten min virkelig fått seg en knekk!

Jeg skjønner jo at det ikke er morsomt hvis gutten har veldig utstående ører og eventuelt kanskje blir mobbet som dette. Men dette er noe gutten må finne ut av selv mener jeg. Syntes det er direkte selmt av en mor å kommentere slike ting hun mener er "feil" hos barnet sitt. Vi lever i en overfladisk verden, og bør heller bli lært opp at det er bra og positivt og være unik og være seg selv! Så kan man ta sine valg deretter.

Les Miloine sitt innlegg, for da kan det være du kanskje får et litt annet syns. Og husk da at denne gutten har veldig utstående ører, ikke litt ;)

Skrevet

Synes det er helt sykt med foreldre som takker nei til å fjerne fødselsmerker i ansiktet med laser eller å operere utstående ører for de ser på dette som "unikt"- etter min mening har de da liten kontakt med den virkelige verden.

Blir like dumt som å si til mennesker med stor buklete nese at; "nei, ikke operer den, den gjør deg jo så spesiell." Lett for de å si som ikke må leve med nesen og alle kommentarene enten de er ment som spøk eller ondsinnet.

Skrevet
Synes det er helt sykt med foreldre som takker nei til å fjerne fødselsmerker i ansiktet med laser eller å operere utstående ører for de ser på dette som "unikt"- etter min mening har de da liten kontakt med den virkelige verden.

Blir like dumt som å si til mennesker med stor buklete nese at; "nei, ikke operer den, den gjør deg jo så spesiell." Lett for de å si som ikke må leve med nesen og alle kommentarene enten de er ment som spøk eller ondsinnet.

Hvis det er meg du sikter til med fødselsmerke så bør du lese litt mer før du uttaler deg. Jeg skriver et annet sted at hvis merket hadde vært i fjeset så hadde jeg nok vurdert annerledes. Dette merket var på et sted man sjeldent viser fram og har uansett gått bort av seg selv. :forvirret:

Skrevet

Det var noen som understrekte at man ikke skal undervurdere barnet intelligens.

Vel, jeg tror at barn godt skjønner at det å ha en "unik" nese eller ører IKKE er positivt.

Og som lærer må jeg nesten si at når et barn blir et mobbeoffer, så finnes det ikke en kur i verden som gjør mobbeofre populær igjen. Tror dere virkelig jevnaldrende glemmer hvem som ble mobbet?

Ører kan man operere senere ja, men stempelet "mobbeoffer" sitter i pannen helt man begynner i ungdomsskolen.

Og dere som snakker så varmt om selvtillit, dere bør vite at det er nærmest umulig å få HØY selvtillit hvis man har fått brutt ned selvtilliten fra før av. Jada, man får kanskje hevet selvtilliten til et normalnivå, men utover det..neppe.

Skrevet
Tule, jeg antar du har barn og spør deg derfor om følgende:

Barnet ditt gleder seg enormt mye til å begynne på skolen og prater ikke om annet enn skolestart osv. Barnet ditt har nye klær, nytt penal, ny sekk og får nesten ikke sove de siste ukene før skolen begynner fordi han gleder seg så veldig til denne dagen! (se dette for deg)

Den store dagen er der og alt går kjempefint når han hilser på klasseforstanderen mens foreldren er med han.

Nå har det gått en stund og barnet ditt er ikke så glad lenger, gruer seg til å gå på skolen og er generelt lei seg!

Du spør hva det er og han sier at det er ingenting

Barnet ditt forteller ikke deg at han blir ertet av de andre elevene der fordi han har utstående ører og at han nå HATER skolen!

Han forteller deg ikke at han gruer seg til friminuttene, at han gruer seg til gymtimene når han skal skifte og at han gruer seg til skoleveien både til skolen og hjem igjen!

Han gruer seg fordi han blir ertet, mobbet, kanskje dyttet og alt det onde du kan tenke deg at småbarn kan gjøre mot deg når læreren ikke ser det!

Han sier ingenting men bærer på dette inni seg, og vet du hvorfor han bærer dette inni seg?

Fordi barnet ditt har ikke fortalt deg dette han opplever, men holdt det for seg selv fordi han er livredd for at han skal bli mobbet enda mer av de samme elevene fordi han nå har sladdret. Dette har mobberne fortalt han og truet han med! ”Hvis du sladrer skal vi drepe deg” Tror du ikke barn bruker sånne trusler?

La oss si det sånn da Tule at barnet ditt forteller deg alt dette!

Du som forelder blir rasende, lei deg, frustrert og aldeles opprørt!

Du snakker med læreren om dette problemet, læreren tar opp problemet med de aktuelle mobberne og snakker alvorlig med dem, sammen med deg, foreldrene dems og rektor!

Nå skal det bli slutt på mobbingen tenker du!

Tror du egentlig at det blir det? Tror du ikke barnet ditt får gjennomgå enda mere pryl nå som mobberne har forstått at barnet ditt har sladdret! Tror du virkelig at disse mobberne ikke truer barnet ditt enda mer nå? Tror du barnet ditt forteller dette til deg, at han fortsatt blir mobbet?

Svaret er NEI!

La oss si at barnet ditt nå vil ”ta bort” det som gjør at han blir mobbet!

Barnet ditt Tule, forteller deg at han vil operere ørene sine så de ikke står ut!

Du farer opp og spør om han fortsatt blir mobbet for ørene! Barnet ditt sier nei, nei, men jeg vil det alikevel!

OK! Barnet ditt vil det selv og blir operert!

Nå tenker barnet ditt inni seg at han sikkert ikke vil bli mobbet mer, for nå står jo ikke ørene ut lenger!

Joda, barnet ditt blir ledd av fordi nå kan de erte han for at han har operert ørene sine.......han blir mobbet enda mer enn noen gang

Derfor vil jeg si deg en ting Tule og dere som er enig med h*n:

Det er ikke alltid at løsningen er å snakke til mobberne, eller vente med operasjonen av utstående ører i tilfelle han ikke blir mobbet for det!

Selvsagt kan et barn bli mobbet for noe annet, men jeg sier igjen at dersom en øreoperasjon kan forhindre at han kanskje ikke blir mobbet for nettopp det så er det verdt det!

Det ER ILLE at det er slik, men sånn er det faktisk!

:klappe:

Utrolig bra skrevet  :klappe:

:Nikke: Veldig bra

Gjest meg igjen
Skrevet
Det var noen som understrekte at man ikke skal undervurdere barnet intelligens.

Vel, jeg tror at barn godt skjønner at det å ha en "unik" nese eller ører IKKE er positivt.

Og som lærer må jeg nesten si at når et barn blir et mobbeoffer, så finnes det ikke en kur i verden som gjør mobbeofre populær igjen. Tror dere virkelig jevnaldrende glemmer hvem som ble mobbet?

Ører kan man operere senere ja, men stempelet "mobbeoffer" sitter i pannen helt man begynner i ungdomsskolen.

Og dere som snakker så varmt om selvtillit, dere bør vite at det er nærmest umulig å få HØY selvtillit hvis man har fått brutt ned selvtilliten fra før av. Jada, man får kanskje hevet selvtilliten til et normalnivå, men utover det..neppe.

:klappe: også veldig bra skrevet

Skrevet
Jeg har utstående ører. Og min datter har arvet dem av meg.

Har aldri blitt mobbet for ørene. Og hun har heller ikke blitt det.

Hei

der ser man, det kan altså gå bra :klappe: jeg mener man i en sån sak bør ha is i magen og se va som skjer

hilsen

Skrevet
Hadde det vært min unge hadde jeg dratt han til legen og gitt han en legobil eller noe fordi han var så flink etterpå.. Ikke faen om jeg skal ha en unge med utstående ører..

Hei

Da håper jeg faktisk at du ikke får barn :frustrert: det er ikke barna verdt! En forelder bør se barna sine som like mye verdt uansett hvordan de ser ut, om barnet er førnøyd med utsende og liker seg så er det det viktigste :sur: og begynne og henge seg opp i skavanker og endre dem er stygt, det vil ganske sikkert vere ødeleggende for selvbildet, i hvertfall ha en mor som leter med lys og lykte etter skavanker som bør endres

Og han en slik stygg holdning om at visse ører ikke er bra nok er ikke bra om man har barn, hva om barnet dit har venner med utstående ører, hva slags holdninger skal du gi barnet dit for det? at stakkar dem er det syn på fordi foreldrene ikke har hat vett på og operere dem. hvordan skal man bekjempe mobbing da med slike holdninger

Nei det er ikke rart det blir mobbing når folk mener det du gjør, jeg er glad jeg er litt mer voksen en som så og i stand til og respektere et barn slilk det er

jeg syns egentlig moderator bør slette inlegget dit da folk bør spares for og se at noen kan ha et slik vanvittig syn

hilsen

Skrevet
Litt på siden, men syns det er påfallende i denne diskusjonen at det er de som IKKE selv har barn, som absolutt er mot en operasjon, med sk. "idealistiske" arguenter om at "vi må ta folk som de er - noe er slik og noen er sånn" og argumenter av typen "vent til han faktisk blir mobbet med å gjøre noe med det..." Dere mener åpenbart at et barn skal brukes som eksperimenteringsobjekt.  :overrasket:

I tillegg til at de vil legge ansvaret for å ta avgjørelsen om en operasjon på en 5-åring.......

Som regel mener jeg at også de uten barn har både rett og mulighet til å uttale seg om barneoppdragelse, men akkurat i dette tilfelle viser det seg vel at det er nødvendig med egne barn for faktisk å forstå hva dette handler om....

Hei

Det der er det mest arogante jeg har hørt, og det sier egentlig mer om deg en de andre som ikke har barn. Det er ikke det og ha egne barn det kommer an på, det er ikke noe som tilsier at det og ha egne barn vil si at man har barn med skavanker eller utsende feil. Det viktige her blir hva slags livserfaring man har, og hvem slags folk man kjenner, og va slags problemer man har hat og hva slags problemer folk man kjenner har.

Det er og viktig og se på erfaring som andre har, for eksempel slik som han over som fikk komplekser for ørene fordi di ble operert og han da begynte og spare hår.

Jeg mener ikke at en femåring skal bestemme det hele selv, det er den for umoden til, det er derfor jeg mener en skal vente til det er elder, og til en kan ta stilling til det selv, og gjøre seg op en mening om det, og i tråd med det medisinske ekspertisen sier er riktig.

Jeg kan ikke se at det er feil. Jeg har ikke noen barn med utstående ører, jeg har hat problemer med ting det ikke kan fjernes selv og kjenner og barn som har problemer med ting som ikke kan forandre, di må ha foreldre som kjemper for dem og jobber for at di skal respekteres som det de er, det samme mener jeg disse barna må ha rett til.

Er det feil, jeg tror ikke det, det er den eneste måten vi kan stoppe mobbingen på

hilsen

Skrevet
Jeg har uttalt meg et par ganger her i tråden, ikke bastant mot operasjon men med argumenter om at det ikke nødvendigvis er ørene som avgjør om et barn blir mobbet eller ikke. Har også brukt eksempler på min bror og meg selv. Og jeg har tre barn.

Hei

ja og jeg mener det er bra, du har altså tre barn, men har noen av dem noe som du er bekymret for kan gi dem problemer senere, det er jo ingen selvfølge at det er sel om du har tre, jeg mener likvel du har rett til og utale deg og kan ha kunskap på området, det viser og det du skriver om det

hilsen

Skrevet
Meg igjen... jeg har et barn som bruker briller, og et barn med sterke taleproblemer som gjorde at h*n gikk til logoped lenge. Men ingen av disse to har blitt mobbet for brillene eller taleproblemene. Jeg føler derfor at jeg vet litt om hva det vil si å ha barn som har noe som kan være en kilde for mobbing, og jeg har selvfølgelig vært bekymret for om de ville bli mobbet men de bekymringene slo heldigvis ikke til.

Jeg har ingen sterke motforestillinger mot å operere utstående ører, jeg ønsker bare å sette litt fokus på hvem det egentlig er et problem for, hvem plages av de utstående ørene, de voksne eller barnet?

Hei

Ja men siden det er barnet så mener jeg det er bare barnet som kan ta stilling til det på et tidspunkt da det faktisk er blitt noe som oppleves galt for barnet DERSOM DET BLIR det, før det sa kan man faktisk ikke vite va som blir riktig

hilsen

7

Skrevet

Hei

hmm det er han og det er Tule, ellers er jeg veldig enig i det du skriver :ler:

hilsen

Skrevet

Hei

Inlegget over var altså til Darknes men jeg fikk ikke sitert

hilsen

Skrevet
Hei

Ja men siden det er barnet så mener jeg det er bare barnet som kan ta stilling til det på et tidspunkt da det faktisk er blitt noe som oppleves galt for barnet DERSOM DET BLIR det, før det sa kan man faktisk ikke vite va som blir riktig

hilsen

7

Les Miloine, kanskje du får noe å tenke på.

Skrevet
Jeg kjenner et barn som slet med neseblod. Det plaget ikke henne så veldig, men det var slitsomt for foreldrene og det kom ofte når det passet som minst (lørdagskassekø i butikken, på aktiviteter osv). Det ble bestemt at hun skulle brenne nesa, men jenta ville IKKE gjøre det. (seks år). Hun sa hun ikke brydde seg om at hun blødde osv. Foreldrene gjennomførte likevel inngrepet. Det var et lite inngrep men det var veldig ubehagelig og litt vondt for barnet og ikke noe hun ønsket. Mener dere dette var feil også?

Hei

dersom det ikke var plagsomt for henne så hadde jeg ikke gjort det, jeg mener det er det som må vere kriteriet eller det må vere nødvendig for at nesa skal bli fin senere, ellers er det ikke let og kommentere da jeg ikke vet hele premissene

hilsen

Skrevet
TS sin sønn er ikke mobbeoffer, han. Det er TS som er redd for at han kan bli det. Men hvorfor kan hun ikke vente til det eventuelt blir et problem? Tror du ikke TS sin sønn hadde vært mer motivert for det da?

Alle snakker så varmt om mangfold, men når det kommer til stykket vil ingen være en del av det. Noen må skille seg ut, men helst ikke meg eller noen jeg kjenner.

Hei

nemlig bra skrevet

hilsen

Skrevet
det er poenget mitt også! verden er for hyklerisk til at euforien blir satt ut i live og blir ekte.

så hvorfor skal TS bruke sønnen sin som skjold for fremtidige mobbeofre?

Og hvorfor vente til sønnen får en knekk på selvtilliten som han kanskje aldri blir kvitt, hvorfor vente til "noen dør før man fikser veikrysset"?

den argumenteringen blir for meg HELT bak mål!

Hei

poenget er at vis vi ikke forsvare mangfoldet legitimerer vi mobbingen og det er problemet

hilsen

Gjest
Dette emnet er låst for flere svar.
×
×
  • Opprett ny...