Gå til innhold

Barn med utstående ører


Fremhevede innlegg

Skrevet
nettopp.

det var da jeg ble eldre jeg så verdien av operasjonen!

jeg brydde meg døyten om beina da jeg var fire-fem, men hele familien hauset det opp som at jippi, nåååå ble det kjekt nå, nåååå skulle jeg opereres, juhuuu!! jeg ble dullet med og gitt gaver i fleng og i det hele tatt... jeg blir den dag i dag fylt med varme følelser når jeg kommer inn på sykehus, og DET er det ikke mange som kan si de gjør!

hvorfor ikke gi dette barnet en god opplevelse, istedenfor å la det først brytes ned og SÅ hjelpe det? :murvegg:

Hei

jeg mener at fordi det vil vere vont for han og forstå at noe han er fornøyd med ikke er bra, jeg kan heller ikke forstå at det ikke var vont for deg og forstå at noen du ikke syns var galt var galt

hilsen

Videoannonse
Annonse
Skrevet
og dette scenariet har jeg faktisk også følt på kroppen, bokstavelig talt.

i de sarte tenårene fikk jeg til stadighet påpekt at jeg hadde små bryster. fra familie, venner, IKKE-venner på svært utrivelige måter, daværende kjærester osv...

Så fikset jeg på det problemet også, og alt annet "bråk" i hodet om hva som ikke var godt nok forsvant :)

så jeg vet, svært subjektivt og ut fra mine egne opplevelser, hva jeg snakker om :)

gjør du?

Hei

Dette sier jo egentlig mer om familien din og miljøet dit en problemene :overrasket: tenk en familie som påpeker at brystene til barnet sitt er små :overrasket: det ville jeg aldri ha gjort, snakk om og skape komplekser, nei da hadde jeg heller oppmuntret barnet til og like seg selv, det samme med beina, jeg ser du sier at ingrepet ikke blir gjort mer, det er antakelig ut fra at det var for stor risiko og det lot foreldrene dine deg gå igjennom :sur: til og med da moren din ikke klarte og skjule redselen sin mer før ingrepet en at hun ga deg gaven før, som liksom og smøre det skikkelig inn i trynet på ungen sin at "

det er ikke sikkert du overlever vennen så du får få den nå" snakk om og skremme vettet av ungen sin.

For og ha det sagt jeg kjenner og andre med syndromet dit, men inadvente føtter og også hender og jeg vet at det i dag bare er de med svert alvorlig problemstilling som blir opperert der alternativet er en grad av invaliditet, jeg da godt foreldrene til det andre barnet, ille at ingen gjorde noe for og hindre dere i og ekskuldere henne, snakk om skole og miljø, og for noen holdninger, dette burde det vere gjort noen med, dere burde ha fåt hjelp til og se at dette barnet har noe og bidra med, jeg fikk og litt slik hjelp i oppveksten da jeg ikke var serlig sosial og hadde vanskelig for og få kontakt med folk, ettervert klarte jeg det sel, det er viktig at noen tar tak i slike ting

hilsen

Skrevet
Hei

jeg mener at fordi det vil vere vont for han og forstå at noe han er fornøyd med ikke er bra, jeg kan heller ikke forstå at det ikke var vont for deg og forstå at noen du ikke syns var galt var galt

hilsen

Men hvis barnet blir ertet for ørene så vil han jo føle akkurat det samme, at noe han var fornøyd med ikke varbra allikevel!

Skjønner du ikke det da?

:murvegg:

Skrevet

Tule: Barn trenger ikke å få dårlig selvtillit og tro dårlig om seg selv selv om man ordner litt på ørene. Hva med barn som må ta inculin? Får de dårlig selvtillit og? De er jo heller ikke perfekte og må tilføre kroppen noe som ikke andre trenger tilføre?

Lurer også litt på hvor du får alle disse bastante teoriene fra. Er det noe du har lest deg til eller er det sånn du synes ting er?

Skrevet (endret)
Ja, bare at mitt "problem" var av den art som ikke kunne opereres bort. Så jeg måtte leve med det, og det lærte jeg masse av og ble mer aksepterende både på meg selv og andre.

Hei

Nemlig det sa du det, hvis man lerer seg og leve med ting vil man helelr aldri kunne klare og akseptere seg sel og slå seg til ro med den man er :) jeg har det i dag helt topp fordi jeg har klart og akseptere meg sel, og vere glad i di seregenheter som jeg har :) , her skal ikkeno mer fikses, jeg er fornøyd, jeg har fått for eksempel bemerkninger om en liten pose under det ene øyet, men jeg gjør ikke noe med det, jeg gjør heller ikke noen med føflekker som jeg har fåt vis er ikke farlig, jeg kontrolerer det selvfølgelig først, men er di ikke farlige blir di der

Jeg har slitt veldig på grunn av diagnoser og med og akseptere di feil jeg har hat, men jeg har kommet til et punkt der jeg har funnet ut at jeg må slutte og se på det, nå kan jeg ha det godt fordi jeg aksepterer meg selv, jeg er sikker på at hadde jeg fortsatt og lete etter feil hadde jeg ikke kunnet få det got med meg selv jeg ville bare fortsatt og lete etter nye ting, på et punkt må man stoppe og tenke seg om og akseptere seg selv.

hilsen

Endret av Madeline
Skrevet
Så vi andre som mener at gutten godt kan opereres fordi det er mulig, er altså ikke aksepterende verken overfor han eller andre? Alltid fint å heve seg selv opp, ved å trykke andre ned.....

Nå har jeg en kjæreste med utstående ører - og han er operert for enda mer utstående ører, antakelig når han var på alder med gutten til trådstarter. Poenget er at 1) det var ikke noe traumatisk (og dette er så lenge siden at det var utenkelig med foreldre på sykehuset sammen med barna, han lå dermed alene) og 2) ørene hans er fortsatt mer utstående enn "standard" - ergo er ikke det "unike" fjernet.....  ;)

Jeg har aldri hørt fra han at han følte at foreldrene eller ander ikke "aksepterte han som han var" fordi om han ble operert.

men - det som jeg fortsatt mener er viktigst her er at gutten på 5 år ikke skal ha ansvaret for en beslutning om operasjon eller ikke! Selv om mangfold i seg absolutt er bra. Så er det jo mulig at jeg er overfladisk da, som mener at å forminske veldig utstående ører til litt utstående ører, ikke er noe stort eksistensielt drama.

I tillegg har jeg blitt mobbet for "lyter" det ikke går an å gjøre noe med - rødt hår f.eks. så jeg vet litt om det også. Og det å mene at "man kan vel vente å se om han blir mobbet" er for meg en helt horribel holdning  :overrasket: Gutten skal altså påføres den lidelsen mobbing faktisk er, noe jeg VET vil skape langt dypere sår i sjelen en en operasjon, bare fordi "noen" mener at han skal brukes i mangfoldets tjeneste.....

Hei

Ja jeg kan vere enig med deg hvis det dreier seg om og forminske veldig utstående ører til litt utståender ører, da bevarer man barnets egenart, men det er desverre ikke alle leger som tenker slik, kan godt tenke meg en mellom ting der man forelsår og forminske dem denne gangen og at gutten kan bestemme senere om han vil ta dem helt inn, syns at trådstarter vertfall kunne vurdere det

hilsen

Skrevet
daaaa drister jeg meg til å lure på om du ikke bare er litt bitter på at ditt problem ikke kunne fikses på da, og tviholder på de mentale redningene du har laget deg for å ikke bli deppings av de tingene du sikkert har blitt mobbet med!

for at folk blir mobbet, det er fakta.

Hei

Dette her blir for dumt, ja barn blir mobbet, jeg vet det desverre, men noen ganger kan ikke ting fikses, og ja jeg har vert bitter på det jeg har hat og men det går ikke i lengden, mener du at man skal fortsette og vere bitter og vere deperimert over seg selv :overrasket: jeg er glad for det valget jeg har tatt jeg lever bedre i dag

hilsen

Skrevet
Og jeg drister meg til å tenke det samme  ;)

Og lurer på om du dermed mener at du har blitt et bedre menneske fordi du hadde disse lytene? Stakkars de som ikke har lyter da? Vokser opp til å bli lite inkluderende og sære mennesker?

Hei

Nå syns jeg du er drøy her, ja klart vi har blitt litt mer inkluderende og tålerante av at vi har hat noe vi må lere og leve med, men det er jo mange av oss, jeg vil tro at 99% av befolkningen har noe di må lere seg og leve med, så jeg tror det er ganske mange som er det ;)

hilsen

Skrevet
Nei, det er jeg faktisk ikke ;) For jeg er stolt av høyden min i dag og har vært det lenge. Men jeg så jo etterhvert at jeg ikke var den eneste som hadde ting ved meg selv som var litt annerledes. Den innsikten hadde jeg ikke fått hvis jeg bare hadde hatt smooth sailing hele veien. Det har ikke gitt meg varige men, tvert i mot.

Hei

ja er helt enig, jeg hadde det også vanskelig og jeg har en insikt jeg ellers ikke ville hatt, det er klart tøft når man er liten, da tenker man at man er den eneste som er sånn, men så lerer man at det er ganske mange fler som sliter og da blir det bedre

hilsen

Skrevet
Eh?!?! Nå tror jeg du er litt på vidda her. Dette handler ikke noe om at noen har det verre, men at denne gutten er helt fin som han er og akkurat nå har han ingen problemer. Så hvorfor endre på det, når det like gjerne kan være noe helt annet (eller ingenting) som en gang gjør ham til mobbeoffer?

Hei

nemlig der sa du det det er riktig

hilsen

Skrevet
Ja, det er jo det jeg sier. Det kan like gjerne være noe annet. Men det er dere som framstiller det som om han kommer til å få varige men og psykiske arr dersom atte hvis noen ler av ørene hans, som han fint kan operere om et par år dersom han ønsker det selv. Annen mobbing vil han altså tåle fint?

Hei

ja det er det jeg sier og

hilsen

Skrevet

Ville aldri operert barnas ører om det ikke var betydelig mobbe-problem.

Skrevet
Jeg vet ikke hva andre sier her, men min mening er at det er synd å ikke gjøre noe ørene hvis det er forsvarlig og tilrådelig. Jeg mener ikke man skal saumfare barnet sitt og rette på alt som kan være hypotetiske mobbeting, men jeg ser liksom ikke hvorfor man IKKE skal operere?

Istedenfor å diskutere hvorfor man skal opererere kan man kanskje heller spørre seg hvorfor man IKKE skal gjøre det? Og det er vel det foreldre må gjøre - vurdere muligheter opp mot ulemper og fordeler også finne ut hva som passer best.

(barnet mitt er født med fødselsmerke. Jeg fikk beskjed om at vi måtte fjerne det da han kunne risikere å bli mobbet for det. Etter en vurdering ble IKKE merket fjernet - jeg syntes ikke det var "ille nok" til at jeg skulle ta denne bestemmelsen. Så jeg er ikke av den oppfatning av at ALT skal fikses.)

Hei

men du mener at utstående ører er mye verre :overrasket:

hilsen

Gjest Frk Åberg
Skrevet
noen ganger så må man faktisk det, på grunn av at så få har turt det har får vi et større og større problem nå, jeg er glad for at jeg tørr og tenke selv i en sånn sak og at jeg tør og stå for noe som kanskje er litt motstrøms, noen ganger må man det for og gjøre noe. det har med holdninger og gjøre at noen blir mobbet ikke utsende

Ja, det er jo flott at de voksne er villige til å tenke mot strømmen. Men snakker vi ikke om barna her? Det vil faktisk være de voksne som velger å bruke barna av egne, idealistiske grunner.

For guds skyld, operer gutten før noen ser at ørene hans stikker ut!! Redd ham fra den fortapelsen han vil oppleve dersom noen peker på ham og ler.

Du har åpenbart ikke satt deg inn i hvilke lidelser mobbeofre gjennomgår. Det kan godt være at andre bare peker og ler litt én gang, og det overlever de fleste barn. Men det kan også være at selvtilliten hans får en ordentlig knekk av dette, kanskje han begynner å gråte og blir usikker, og enda mer attraktiv for mobberne. Kanskje han risikerer å oppleve å få hele skolehverdagen ødelagt. Kanskje ikke. Det kan vi ikke vite, men hvis jeg hadde hatt barn med veldig utstående ører, så ville jeg nok gjort mitt for å redusere sannsynligheten.

Ja, det er jo det jeg sier. Det kan like gjerne være noe annet. Men det er dere som framstiller det som om han kommer til å få varige men og psykiske arr dersom atte hvis noen ler av ørene hans, som han fint kan operere om et par år dersom han ønsker det selv. Annen mobbing vil han altså tåle fint?

Det kan være at han blir mobbet for noe annet, og det er ikke noe bedre det. Man har aldri noen garantier mot mobbing. Men hvis man ved å operere reduserer sannsynligheten for mobbing, så ville jeg vurdert det, ja. Fordi det ville vært snakk om det kjæreste jeg hadde, og det hadde nok gått over mine personlige holdninger om hva jeg mener er galt med samfunnet.

der ser man, det kan altså gå bra :klappe:  jeg mener man i en sån sak bør ha is i magen og se va som skjer

Det kan gå bra og det kan gå dårlig; det er nettopp det man ikke vet. Og som noen sier, så kan det være veldig vanskelig å kvitte seg med mobbeoffer-stempelet når du går i den samme klassen/skolen.

Skrevet
smooth sailing er det ytterst få som har, og de blir, ofte men ikke alltid, blasse mennesker uten innsikt.

man vokser på motstand. Men det er da ikke vits å "unngå å tette taket, for det kan jo hende orkanen tar hele taket likevel"?

Hei

Nå syns jeg du overdriver her, noen velger faktisk og bygge opp selvtiliten til barnet sitt heller en som dine foreldre og bare betale for og få det fikset

hilsen

Skrevet
Det blir faktisk opp til hver og en å vurdere, hva som er best for de.

Jeg hadde operert om barnet mitt hadde veldig utstående ører. Jeg hadde ikke operert om de bare var litt utstående. Stor forskjell der  ;)

Hei

Bra du ser det slik, men jeg hadde og hat problemer med og vurdere va som skal vere veldig utstående, jeg mener det kommer jo og an på størrelsen på ørene og vordan di er på

hilsen

Skrevet
Hei

Nå syns jeg du overdriver her, noen velger faktisk og bygge opp selvtiliten til barnet sitt heller en som dine foreldre og bare betale for og få det fikset

hilsen

Enig. :klappe:

Syns aldri at barn burde operere noe som helst pga mobbere. Bygg opp selvtilliten og lær dem at ingen skal komme å si at det er noe feil med dem.

Skrevet
Det syns du vel. Ja, og jeg mener at det er viktig å tenke på signaleffekten i en sak som denne, både overfor barnet og omgivelsene. Men det viktigste er at dette faktisk ikke er et problem for gutten, og kanskje aldri vil bli det. Du sa selv at det er viktig for vanlige folk å "ikke utsette seg for mer problemer enn det som kommer snublende langs veien uansett!"

Hei

nemlig :klappe: det er det jeg sier og

hilsen

Skrevet
Tenker du på alt rundt deg, når du tar en avgjørelse i ditt liv? Eller tenker du først og fremst på hva som er best for deg og dine på sikt?

Jeg tenker på mitt og mine, så tar jeg hensyn til omgivelsen etterpå. Om jeg kan gjøre noe for barna mine som kan hjelpe til å forhindre at de blir mobbet, så gjør jeg det uavhengig av hva andre måtte mene var rett og riktig.

Hei

og jeg mener det er en egosentrisk tanke gang, man må og tenke på omgivelsene, hva slags miljø vil man at barna sine skal vokse opp i og hva slags holdninger vil man at di skal ha

hilsen

Skrevet
men da håper jeg du kun føder perfekte barn da, så du ikke blir hyklerisk når "signaleffekten" stuper på hodet og ræva ut når du tar avgjørelser for din egen families ve og vel ;)

Hei

de fleste oppgående klarer fint og ta slike aveileser

hilsen

Gjest
Dette emnet er låst for flere svar.
×
×
  • Opprett ny...