Blir vi også heldige?

[jenta27]

Takk, takk for alle lykkeønskningene!

Jeg er så glad for at vi nå er igang. Endelig skjer et noe.

På lørdag satte mannen min el-sprøyten på meg. Det gikk så utrolig fint, var ikke ekkelt! Og enda jeg som har sinnsykt sprøyteskrekk...

EL-sprøyten fikk vi for å prøve om det går sånn uten at vi har hatt noen form for stimulering i forkant. Bare på bakgrunn av UL undersøkelsen som ble foretatt på fredagen hos gynekologen. Vi fikk beskjed om å "jobbe" lørdag kveld og søndag kveld, men omstendighetene gjorde det dessverer slik at det bare ble jobbing lørdag kveld og søndag morgen..... håper inderlig ikke at løpet ble kjørt denne måneden av den grunn. Eggløsningen skulle sansynligvis ha vært nå i morges etter hans mening, og 36 timer etter el-sprøyten.

Jeg gleder meg ellers til å starte på PERGO neste måned! ENDELIG er vi i gang på ordentlig! :love:

Er spent på hvor lang ventetid det er på prøverør på Haukeland. Regner med rundt 6 måneder, men er ikke sikker.

[Gjest imli]

Forsinka gratulerer med gifermål. Håper barneønsket blir oppfylt også! Har dere fått noe forklaring på hvorfor du ikke har blitt gravid, eller?

[Mirabella76]

Korleis går det med deg?

Håpar du blir gravid snart, no når du skal begynna med pergo!

Det virkar som eg må gjennom alt det du har vore gjennom, med utredning og greier. Då eg var til gynekolog pga cysten, fekk eg vita at eg hadde veldig mange egg i eggstokkane, og at alle var små og umodne. Det tyda på at eg hadde sjelden eller aldri eggløysing.

No må eg ta fleire blodprøvar, og så skal eg ta HSG-røntgen. Ser at du har tatt det, og at det gjekk heilt fint. Håpar det gjer det med meg og! Men eg synst det virkar som ein skummel undersøkelse. Er så livredd for at eg ikkje kan bli gravid.

Føler at eg og du er i ein veldig lik situasjon. Me er begge over 30 år gamle, og ønskjer oss barn intenst! Håpar virkelig at me snart blir gravide både eg og du - for det synst eg virkelig me fortener!

Endret 3. november 2007 av Mirabella76

[jenta27]

Da har vi mottatt svar fra Haukeland om at søknaden om prøverør er mottatt. Forventet tid til forsamtale er for tiden 3 måneder, og deretter ytterligere 3 måneder til prøvestart. Det vil si at vi sannsynligvis vil gebynne en gang i månedsskifte april/mai!

Først skal søknaden godkjennes da, men det regner jeg med at den blir!

Imli: Nei, vi er nettopp blitt diagnostisert som uforklarlig barnløs, dvs. at de finner ingen grunn til at vi ikke klarer å bli gravide. Alle tester og prøver er bra! Han sa at av de som er ufrivillige barnløse, så er det ca 20 % hvor man ikke finner en årsak, mens hos de restrerende 80 % så finner de en årsak.

Mirabella76: Det prdner seg nok for deg snart skal du se. Ikke ta sorgene på forskudd! Så vidt jeg kan se så har dere ikke prøvd så lenge heller. Prøv å ta det med ro (jada, lett å si ja, men vanskelig å følge..). Da jeg var til gynekologen denne måneden fkk jeg vite at jeg kun hadde 1 egg, så om det er bra med mange og små, eller 1 stort vet jeg ikke. Han sa ikke så mye annet enn at det denne måneden isåfall kun ble 1 barn og ikke tvillinger dersom det skulle klaffe nå....

Og som en trøst til deg så kan jeg si at å ta HSG røngen ikke gjorde vondt i det hele tatt! Jeg syns ikke det var noe som helst ubehagelig heller. Overhodet ingenting å grue seg for, og jeg er vanligvis veldig var på smerter!!!

Nå drar jeg og min mann til syden på onsdag. Skal bli godt med 1 uke fri og litt sol og varme!

[Mirabella76]

Da har vi mottatt svar fra Haukeland om at søknaden om prøverør er mottatt. Forventet tid til forsamtale er for tiden 3 måneder, og deretter ytterligere 3 måneder til prøvestart. Det vil si at vi sannsynligvis vil gebynne en gang i månedsskifte april/mai!

Først skal søknaden godkjennes da, men det regner jeg med at den blir!

Mirabella76: Det prdner seg nok for deg snart skal du se. Ikke ta sorgene på forskudd! Så vidt jeg kan se så har dere ikke prøvd så lenge heller. Prøv å ta det med ro (jada, lett å si ja, men vanskelig å følge..). Da jeg var til gynekologen denne måneden fkk jeg vite at jeg kun hadde 1 egg, så om det er bra med mange og små, eller 1 stort vet jeg ikke. Han sa ikke så mye annet enn at det denne måneden isåfall kun ble 1 barn og ikke tvillinger dersom det skulle klaffe nå....

Og som en trøst til deg så kan jeg si at å ta HSG røngen ikke gjorde vondt i det hele tatt! Jeg syns ikke det var noe som helst ubehagelig heller. Overhodet ingenting å grue seg for, og jeg er vanligvis veldig var på smerter!!!

Nå drar jeg og min mann til syden på onsdag. Skal bli godt med 1 uke fri og litt sol og varme!

Neida, me har jo ikkje prøvd så lenge. Men no når eg har fått vita at alt ikkje er som det skal vera, og eg sannsynlegvis vil streva med å bli gravid - så følest det faktisk som om eg har vore prøvar veldig lenge! For det følest som om det ikkje er nokon vits i å prøva meir no, fordi eg nok ikkje vil klara å bli gravid uten hjelp. Det er nesten sånn at eg berre ventar på at tida skal gå, slik at eg kan få koma i gang med pergo, og få ei skikkelig utredning. Kjipt når det skal vera på den måten. Eg føler meg rett og slett som ein ufrivillig barnlaus, etter det der gynekologbesøket! Det hjelper lite å seia at me kun har vore prøvarar nokre få månader, når det er noko som er gale. Då hjelper det liksom ikkje kor mykje me prøver på eiga hånd, føler eg!

Gynekologen min forklarte meg at det ikkje er bra med så mange små, umodne egg. Hadde eg hatt jevnlig EL, så ville det ha vore færre egg i eggstokkane mine - i tillegg til at dei egga som låg der inne, ville hatt ulik størrelse. Det er derfor eg trur at det ikkje har noko for seg å prøva å bli gravid på eiga hand! Får berre kryssa fingrane for at det ordnar seg til slutt, på ein eller annan måte.

Så bra å høyra at HSG-røntgen ikkje var vondt! Eg har vore litt redd for det, etter å ha lest på nettet... Kor lang tid tok undersøkelsen?

Eg synst det var lang ventetid for prøverør, men får håpa du blir gravid innan den tid, slik at det ikkje blir nødvendig! Kryssar fingrane for at Pergo er det som skal til.

God tur til syden! Du og mannen din må kosa dåke masse. :love:

Endret 5. november 2007 av Mirabella76

[angelou]

Så spennende

[Liljen]

Hei hei

Der fant jeg dagboka di

Så spennende da, nå skjer det endelig noe. Jeg krysser selvsagt fingrer for deg.

Lykke, lykke til med prøverør, sammen er vi sterke. Dette skal vi klare. Send meg gjerne en pm hvis du lurer på noe

Ha en flott dag.

[MrsP]

[Gjest imli]

Hvordan går det her da?

[jenta27]

Liljen: Ja, det blir spennede med prøverør, følger med i dagboka di!

Imli, Angelou, Kiwii, Mirabella76:

Da er vi kommet hjem fra syden, hadde 30 grader og sol en hel uke. Var veldig godt, men samtidig hadde jeg ikke en fin tur dessverre. Jeg tror jeg for alvor er begynt å bli deprimert, ja ikke bare trist og lei. :gråte: Alt er tungt for tiden, og meg og mannen har det heller ikke bra i lag, emda vi liksom er nygifte!

Jeg griner for ingenting, og ja, jeg fikk mensen da vi var i syden! Jeg er så sliten og lei nå, fungerer ikke i hverdagen heller. Var sykemeldt uken før vi dro til syden, og burde nok fortsatt ha vært sykemeldt ja. Jeg er bare trett, trett, trett, trist og ubehagelig svimmel/ør hele tiden. Enten er jeg alvorlig syk, ellers er det bare det at jeg nå har brent meg ut (igjen)!

For dem som "kjenner" meg her inne så vet de at jeg for endel år iden var plaget med sterk angst, så sterk at jeg måtte gå på medisiner noen år, og at jeg var under behandling. Dette er vel ca. 6-7 år siden nå, og jeg har vært veldig bra siden. Nå har denne angsten kommet kastende over meg igjen. Eller jeg vet ikke om det er angst denne gangen, eller om jeg rett og slett bare er så langt nede pga dette med prøvingen at jeg er totalt utslitt????

Jeg tror ikke jeg orker det med å prøve mer, det ødelegger så mye. Vi har knapt hatt sex det siste 1,5 årene pga lyst, bare pga plikt, og det vil jeg ikke lengre. Hvor er liksom nærheten blitt av? Kosen? Spontaniteten? Og gleden av bare å være til?

Jeg vil ha tankene vekk fra prøvingen, og bare LEVE!!!! Kommer ikke til å begynne på pergo denne måneden hvertfall, og vurderer også å utsette evt. prøverør en tid.

Hvertfall føles alt slik ut nå.

Ikke tør jeg å få behandling for den gryende angsten heller, for tenk om de nekter meg å adoptere da? Eller få prøverør? Kan liksom ikke vise at jeg er svak....

[**Emma**]

Kjære deg da....

Skjønner godt at dette stresset kan utløse depresjon og slit på parforholdet.

Men jeg synes du burde snakke med legen om dette, eller at dere som et par får snakket med noen slik at dette ikke får ødelegge mellom dere to.

Dersom du vil prøve noe "alternativt" før du tar kontakt med lege, kan "Depridix" anbefales. Det kan du kjøpe i helsekost.

Lykke til videre

[Gjest imli]

Huff... Har desverre ingen råd å komme med men håper alt ordner seg for dere!

[Mirabella76]

Så trist at du har det så kjipt for tida, jenta27.

Eg veit korleis du har det no, for eg har hatt det omtrent på same måten for ikkje lenge sidan. For eit par månader sidan var eg så deprimert og sliten, at eg vart sjukemeldt. Eg og kjæresten min hadde problem i forholdet vårt, og ting var ikkje bra mellom oss. I tillegg stressa med med prøving, og eg vart ikkje gravid. Kjæresten min var heller ikkje særlig ivrig i prøvinga, og alt var berre dritt. Livet føltest heilt meiningslaust. Kvar dag når eg gjekk på jobb, følte eg meg heilt fjern. Var trist og deppa absolutt heile tida, og sat berre i mine eigne tankar. Og så var eg trøtt og sliten konstant, og svimmel. Enkelte dagar måtte eg konsentrera meg kraftig heile tida, for å ikkje begynna å grina.

Eg gjekk til legen og fekk sjukemelding, og kom meg litt etter det. No går ting bedre. Eg har begynt i ny jobb, som eg trivest veldig godt i. Ting er litt bedre mellom meg og kjæresten min, og eg er ikkje deprimert lenger. Men ting er fortsatt ikkje lett. Eg har vore til gynekolog og fått vita at eg har policystiske ovarier, og det reknar eg med betyr at eg sannsynligvis ikkje vil klara å bli gravid uten hjelp. Men no prøver eg å vera optimistisk og tru på at det vil ordna seg, for eg orkar ikkje å gå rundt og vera deprimert heile tida. Det ødelegger så mykje. Men eg har fylt 31 år no, og veit at eg ikkje har god tid på meg lenger. Akkurat det prøver eg å ikkje tenka for mykje på, for det gjer meg berre så trist. Eg som alltid har ønska meg mange barn, meir enn noko anna!

Det er ikkje lett å vera i den situasjonen som du og eg er i no. Me er over 30 år, og klarar ikkje å bli gravide uten hjelp. Eg er i gang med utredninga, og det har du også vore gjennom. Prøv å gleda deg over at du no er eit steg vidare, som skal gå i gang med behandling! Synst ikkje du skulle utsetja å begynna på pergo, og ikkje utsetja søknaden om prøverør. Sjølv om ting er vanskelig, så er du no eit steg nærmare å få oppfylt draumen din om barn! Prøv å sjå positivt på det, og gled deg over at du endelig får hjelp. Eg veit at det ikkje er lett, for eg har for kort tid sidan hatt det på same måte som det du har no. Eg hadde mest lyst til å gi opp alt, og berre leggja meg ned i senga og bli der! Men ting blir ikkje noko bedre av det. Du må prøva å tvinga deg sjølv til å sjå positivt på ting, og tru på at det snart ordnar seg for deg!

Masse lykke til i tida framover, jenta27! Eg føler sånn med deg, og forstår veldig godt korleis du har det no. Men eg er sikker på at det ordnar seg for oss begge etterkvart. Ikkje gi opp håpet!

Endret 23. november 2007 av Mirabella76

[jenta27]

Emma, Imli, Mirabella76

Så godt å få støtte av dere! Setter enorm pris på det!

Dagene er litt lysere nå. Har klart det uten å sykemelde meg, og det er jeg stolt over. Men det har vært fryktelig tungt!

Mannen har vært forståelsesfull denne perioden, og latt meg sove så mye jeg vil. Han har laget middag og stelt i huset! :rødme:

Og nå skjer det jammen meg ting her i gården!

Fikk en tlf fra KK fredag. De hadde fått en avbestilling, så de lurte på om vi kunne komme nå på mandag allerede!

Snakk om å gå fort i svingene! Er bare 1 måned siden vi sendte søknaden!

Så nå skal vi til forsamtale. Spennende! Jeg har svevd siden da, og angsten er som forduftet! Følt meg MYE bedre de siste dagene!

[Gjest imli]

Godt å høre at det går framover! Lykke til

[**Emma**]

Godt å høre at det går framover! Lykke til

Masse lykke til!!

[jenta27]

Imliog Emma

Da er forundersøkelsen gjennomført. Gikk strålende, men fy søren så trøtt jeg ble etterpå! :søvn: Alt ser bra ut hos meg. Har hatt eggløsning denne måneden, ultralyd visste at jeg hadde mange folikler som visstnok også var bra. Vi ble anbefalt å vente noen måneder før vi begynte på prøverør siden vi bare hadde prøvd i 1,5 år. Legen mente vi burde vente til det var gått 2 år, og hvertfall siden jeg var så ung (!) Å så godt det var å høre at jeg var ung, for i prøverørs sammenheng var jeg hvertfall ung! Og jeg som har stresset fordi jeg føler meg gammel....

Meg og mannen diskuterte det kort, og ble enige om å utsette prøverør noen måneder. Vi kunne begynt i januar allerede, og det kom faktisk litt brått på.

Men uansett: Vi har fått en ca. dato for egguthenting allerede! Og selv om vi har valgt å utsette det litt, så er det ikke lenge til! Og legen sa at 70 % blir gravide innen 3 forsøk! Og siden jeg var så ung, så var det nok enda større sannsynlighet!

Så da er det bare til å nyte noen fine måneder før vi er igang. Nå trenger vi ikke stresse mer, nå får vi hjelp, og vi kan attpåtil selv velge når vi vile sette igang!!!

[Gjest imli]

Godt å høre!

[Mirabella76]

Så kjekt å høyra at ting går bedre no! Flott at dåke snart får koma i gang med prøverør. Det må vera godt å vita at no får dåke hjelp, og at det ikkje er lenge til det første prøverørsforsøket er i gang! Håpar virkelig alt ordnar seg for dåke snart.

[Liljen]

Innom med en diiiiiger

Håper håper du blir gravid snart. Tenk hvis det allerede bor en liten julegave i magen?? Hvem vet