Blir vi også heldige?

[Mirabella76]

Håpar akupunktur kan hjelpa deg! Det høyrest iallfall spennande ut.

[jenta27]

Er spennnde med akupunktur ja. Jeg pleier ALLTID å få 1 ømt bryst før mensen, og det var noe akupunktøren ikke likte. Tydet på en blokkering eller noe. Nå venter jeg mensen på torsdag, og det er ikke antydning til ømt bryst engang! Litt rart igrunn.....

Ellers er jeg på vei ned i en ny bølgedal. Er så slitsomt. Meg og mannen spiller ikke på samme lag for tiden. Er en trykket/dårlig stemning. Han er sur/initiativløs og trekker seg vekk fra meg hele tiden. Han sier det har med jobben og gjøre, men jeg tenker dessverre det verste..... er ikke så lett å være med menn som bare blir gretne, og ikke forteller hva det er.

Denne måneden har det kun blitt sex 1 gang!!!! Kan jo ikke være helt normalt vel. Jeg lurer på om det er flere av dere som har prøvd over lang tid, som går på en liten knekk når det gjelder parforholdet? At det liksom ikke er så bra? Føler det er så mye negativt for tiden. Det er liksom ikke så mange lyspunkt. Jeg er så lei av prøvingen, så lei av å ha sex på bestilling. SÅ lei av at alt jeg tenker på er å bli gravid! SÅ lei av at alle rundt meg er gravide, og at vi ikke får det til. Føler meg deprimert, eller hvertfall lei..... og når jeg blir lei, så påvirker det mannen min, og han blir lei og trekker sge vekk, så da har vi det gående i en vondt sirkel!

Vi orker liksom ikke finne på noe sammen for tiden. Er jobb, så tv kvelder. Eller; vi går jo på dansekurs sammen, også jogger vi litt sammen. Også var vi på teater i forrige uke, men ellers er det liksom ikke så mye kjekke ting vi gjør ilag. Han har riktignok vært syk den siste uka, eller bare "halvsyk", men likevel.

Ble rotete dette, men godt å få det ned. Jeg håper bare at vi klarer å kose oss ilag, at ikke alt er så negativt! Jeg gruer meg til prøverørs forsøket, til at jeg skal få bivirkninger av medisinene og at jeg blir veldig hormonell. Han takler ikke når jeg har humørsvingninger til vanlig, så hvordan skal det liksom gå under et prøverørs forsøk da???? Jeg trenger jo han der da!!!!

[Mirabella76]

Ikkje noko kjekt når prøvinga går utover forholdet på ein slik måte som du beskriver. Som du seier så er det kjempeviktig at du og mannen din står saman om dette, at dåke kan vera åpne med kvarandre og snakka saman om ting. Når mannen din trekker seg unna, er det ikkje enkelt. Men kanskje det hjelper om du prøver å sjå litt meir positivt på ting? Kan jo henda at mannen din blir sliten og i dårlig humør av dine humørsvingningar?

Det er veldig viktig at dåke set av tid til å gjera noko kjekt saman, som får vekk fokuset på alt det negative! Viss dåke har det bra saman, så får nok både du og mannen din meir lyst på sex og intim kontakt med kvarandre. Men ikkje stress med at dåke absolutt MÅ ha sex så og så ofte. Vis kvarandre at dåke er glade i kvarandre på andre måtar, ved å kosa/klemma, kyssa, halda kvarandre i hendene, gi kvarandre kompliment o.l. Så kjem nok sexlysten tilbake av seg sjølv etterkvart, vil eg tru.

Men det er ikkje lett, når tanken på å bli gravid er alt som står i hovudet på ein. Når ein rett og slett ikkje klarar å vera glad og positiv, fordi ein heile tida går rundt og tenker på kvifor ein ikkje klarar å bli gravid, og kor urettferdig det er. Klart at sånt virkar inn på sexlysten! Merkar det sjølv eg, at det blir noko heilt anna å ha sex fordi me må (pga at me må treffa EL-tidspunktet), enn å ha sex fordi me har lyst, når me har lyst! Pliktsex er ikkje akkurat det beste, nei. Det merkar eg allerede, sjølv om me berre har vore prøvarar i eit halvt år enda. Sex er ikkje lenger så spontant som før, og det saknar eg!

Eg foreslår at du fokuserer på det positive ved at dåke snart skal koma igang med prøverørsforsøket! Dåke er kjempeheldige som får denne muligheten. Prøv å ikkje fokuser på alle bivirkningane du kan få av behandlinga. Men tenk heller på at dersom du blir gravid, så er det lille barnet som blir resultatet, verdt alle bivirkningar og plager! Det er ikkje lett å forandra tankegang, når ein er midt oppi ein slik situasjon, og alt berre følest trist og håplaust - men det vil nok hjelpa deg veldig, om du klarar å fokusera meir på det positive!

Lykke til, jenta27! Eg tenker masse på deg, og håpar så inderlig at du snart får ein liten spire i magen din!

Endret 27. januar 2008 av Mirabella76

[jenta27]

Da er jeg tilbake etter laang pause på nesten 1 år. I løpet av dette året har vi vært gjennom 2 prøverørsforsøk, og skal igang med en fryseforsøk nå før jul. Ingen uttelling ennå, men det er viktig å ikke miste motet. Må være optimistiske. De har ennå ikke funnet noe gale på verken meg eller mannen min, så vi er ennå uforklarlig barnløse.

Jeg har følgt med dere alle her inne som er inne i samme prosess som meg, og håper inderlig dere vil klare det snart!

[Gjest imli]

Der var du tilbake ja

Trist å høre at det ikke har klaffet for dere ennå

[jenta27]

Nå er det lenge siden sist jeg har vært her, er mest på ønskebarn sine sider. Etter 4 forsøk ser det nå endelig ut til å ha lykkes, jeg er hvertfall blitt gravid for første gang i mitt liv! Og det etter først å ha prøvd på egenhånd i 2 år, og deretter 4 forsøk i løpet av det siste året. Hadde positivt blodprøvesvar i går med ganske høy Hcg (292 på dag 14). Jeg satte inn 2 egg denne gangen i fryseforsøk. Blir spennende å se om det er 1 eller 2 der inne!

Det kjennes så rart ut, jeg gravid! Hadde ikke trodd jeg noen gang skulle få oppleve det jeg! Så det er håp for alle! Ikke gi opp, men stå på !

Endret 6. mai 2009 av jenta27

[Gjest imli]

Oi, dette hadde jeg ikke fått med meg ennå! Gratulerer!

Hvordan går det?

[angelou]

Så gøy Håpe det går bra med deg

[Mirabella76]

Endeleg var det din tur!!!

Gratulerer så utrulig mykje med eit lite mirakel i magen!

Har tenkt mykje på deg, og lurt på korleis det går med deg. Du må lova å halda oss oppdatert vidare!

Endret 24. mai 2009 av Mirabella76

[Redbird]

Hei hei!

Takket være deg har jeg også startet dagbok her inne!

Jeg googlet egentlig bare etter "tegn på eggløsning", fant linken til din side og mistet nesten bussen min fordi jeg MÅTTE bare lese neste side og neste side! :D

Syns det var utrolig spennende å lese om reisen dere.

Og nå er du gravid! GRATULERER!!

Jeg er bare sååå spent på å høre hva som skjer med deg fremover.

Vi er selv heeelt i startgropa og syns dette forumet er helt topp, deilig å lese om andre som er i samme situasjon! Godt med gode råd og tips!

Masse masse lykke til!!

[jenta27]

En bitte liten oppdatering!

Etter å ha vært vekke i 1,5 år ser jeg ja.......

Leitet frem den gamle dagboka mi i dag, og måtte lese litt. Rart å lese nå igrunn etter så lang tid.

Joda, jeg ble gravid som sagt i forrige innlegg, og i dag har jeg verdens hærligste datter på snart 11 måneder! Det er helt utrolig at det går ann. Jeg hadde virkelig gitt opp håpet, men det gikk til slutt. Jeg hadde et veldig fint svangerskap, og en fin fødsel.

Det er en helt ny hverdag å ha blitt mamma. Jeg håper dere alle som prøver på å få barn blir like heldige som jeg har vært. Veien var lang, men det lyktes tilslutt!

[Mirabella76]

Så kjekt at det ordna seg for deg til slutt, og at du no er mamma til ei lita jente!

Mi jente har fylt 2 år no, og di jente blir snart 1 år. Tida går jammen fort! Hugsar du meg forresten? Me har jo møtt kvarandre ein gang, før nokon av oss vart gravide.

Me har forresten prøvd på nr 2 i 1 1/2 år no, og denne gangen skjer det virkelig ingenting. Kjipt å vera ein slitar. Eg brukar Pergo for tida. Blir eg ikkje gravid av Pergo, blir me henvist vidare tril prøverør etter påske. Kjedelig å ikkje klara å gi godjenta vår søsken, men me SKAL klara det til slutt! Når ting følest håplaust, skal eg prøva å minna meg sjølv på slike solskinnhistoriar som det denne dagboka di er eit godt eksempel på. Nemlig at det er mulig å lykkast til slutt, sjølv om alt ser håplaust ut!

Endret 5. desember 2010 av Mirabella76