Blir vi også heldige?

[Mirabella76]

Vil få ønskja deg ei riktig GOD JUL, jenta27!

Håpar du og dine får ei rolig, koselig og avslappande jul, og at det snart skjer noko på babyfronten.

[Liljen]

Riktig God Jul

[Gjest imli]

God jul!

[Liljen]

GODT NYTT ÅR

[jenta27]

GODT NYTTÅR ALLE SAMMEN! MÅTTE 2008 BRINGE MYE HELL OG LYKKE MED SEG!

Endret 30. desember 2007 av jenta27

[MrsP]

[Gjest imli]

Lykke til med det nye året

[jenta27]

Imli og Kiwii:

I dag er den store tenkedagen igjen. Den kommer med jevne mellomrom. Jeg er alene i helgen, mannen er bortreist. Jeg har sittet mer eller mindre i ro hele helgen (bortsett ra en shopingrunde i går da). Kjeder meg. Vet ikke helt hva jeg vil gjøre. Rydder litt. Kjeder meg på nytt. Orker liksom ingenting, vil ingenting, vil bare sove! Hva er egentlig meningen med livet? Er meningen at man skal stå opp hver dag, gå på jobb, gå hjem og lage middag, rydde, se tv også legge seg? Det må da være mer enn det?

Alle rundt oss har småbarn, så det er sjelden vi kan finne på noe spontant med dem. Og hva skal vi finne på? Alt er kjedelig for tiden. Tilogmed mannen er kjedelig..... Jeg kjenner ikke glede med noe, men jeg kjenner meg heller ikke trist egentlig, bare tiltaksløs! Liksom som om at ingenting intresserer meg lengre. Jeg ler så lite, koser meg lite, er bare rastløs og føler at jeg er veldig negativ. Hvorfor er det sånn?

Og det er i sånne perioder jeg tenker masse. Vil jeg ha barn? Hvorfor vil jeg ha barn? Er det fordi alle andre har det og jeg føler meg utenfor? Er det fordi jeg føler at jeg må få barn nå, ellers blir det for sent???Hvordan vil et liv med barn bli? Alle småbarnsforeldre rundt meg klager over at de er så trette, og at de aldri har tid til noe mer. Er det DET jeg også lengter etter? Det å aldri få sovet skikkelig ut, aldri kunne gå ut når jeg vil gå ut?

Nei, i dag er ikke helt min dag kjenner jeg. Litt for mange tanker i hodet. Også tenker jeg på prøverør som vi skal gjennom. Vil jeg det egentlig? Hvordan vil det påvirke meg? Hvorfor gleder jeg meg ikke? Jeg gruer meg mest jeg..... Hva om vi ikke lykkes da heller? Alle rundt meg sier at vi ikke har lyktes til nå fordi jeg stresser sånn med å bli gravid. Hvis så er tilfelle, så vil jo ikke prøverør hjelpe heller da, for jeg vil jo være like stresset, om ikke mer??? Jeg føler liksom at det er MIN feil at det ikke har klaffet, fordi jeg har angst for å gå gravid, a jeg derfor binder meg, også tenker kroppen at jeg har nok med meg selv, så den vil ikke gjøre meg gravid! Men hvorfor er jeg så redd for å gå gravid? Jeg er hypokonder ja, har helseangst. Men graviditet er jo ingen sykdom!!!!!!!!!!!!!! Men eg er redd for å bli dårlig under graviditeten, kvalm, oppkast, svimmelhet osv. Så kan det være at det liksom BARE er denne redselen som gjør at jeg ikke blir gravid???? Jeg vil alltid bære denne redselen med meg.

Tenk om jeg ikke takler å bli mamma? Om jeg ikke klarer å ta meg av et barn? Jeg har slitt med angst før, vært veldig dårlig. Men dette er jo 7 år siden nå, og jeg har fungert bra siden da. Også er jeg jo ikke alene, jeg har jo mannen min!

Uff, det var mye klaging i dag, men godt å få det ut. Det hjalp! Bare sånn på tampen: I går ville jeg mest begynne med prøverør med en gang, bli ferdig med det. Syns det er slitsomt å vente....

[Gjest imli]

Sender deg en jeg.

[smidja]

Hei!

Jeg har fulgt med deg helt siden den første tråden du la inn for lenge siden når mannen din var usikker og langt på tur. Jeg må si at jeg synes du er en tøff jente og en skikkelig vinner. Det er helt naturlig å være redd for alt det du bekymrer deg for. Heldigvis er ikke alle dagene sånn. Du er en flott og oppegående jente og du klarer dette veldig bra. Jeg følger med..

[jenta27]

Imli::

Smidja: : Å så utrolig godt å høre! Nå ble jeg veldig glad. Takk, takk!

Jeg er nok sterk, men jeg er dessverre ofte litt negativ, tenker mye negativt. Men jeg jobber jo med meg selv for å bli bedre da!

Går mye medre nå. Mannen er hjemme igjen. Det var godt! Også skal jeg prøve akupunktur neste uke for å øke fertiliteten! Dessuten skjer det mye positivt på jobben (endelig)

[Mirabella76]

Vil begynna med å gi deg ein stor .

Eg kjenner meg igjen i mange av tankane dine. Eg er pessimistisk som person, og fokuserer altfor ofte på det negative, i staden for på det positive. Det er slitsomt å ha det slik, det veit eg alt om! Og eg har også slike tankeperiodar med jevne mellomrom, som det du har. Då synst eg også at livet er kjipt og meiningslaust, har ikkje lyst til nokonting, og synst alt er kjedelig og dumt. Og i slike periodar funderer eg mykje over om kjæresten min egentlig er den rette for meg, om eg aldri kjem til å få barn, og alle mulige slags negative tankar.

Men i motsetning til deg, så VEIT eg at eg vil ha barn! Det har eg alltid visst heilt frå eg sjølv var liten - og det å få barn er sjølve meininga med livet for meg. Eg veit at eg kjem til å bli ei god mamma! Barn er det eg ønskjer meg aller mest i denne verden, så eg gjer kva som helst for å bli gravid! Håpar eg snart får starta med pergo. Og funkar ikkje det, er eg ikkje i tvil om at eg vil forsøka prøverør.

Det må vera kjipt for deg å ikkje føla deg 100% sikker på at du vil gå gjennom prøverørsbehandling for å få barn. Er nok lettare for meg då, som veit at det å få barn er det aller viktigaste i livet for meg! For då taklar eg sikkert bedre alt eg må gå gjennom, viss eg må forsøka pergo, prøverør e.l. - for eg veit at det er verdt det. Eg tør ikkje eingang tenka på korleis eg hadde takla det, om eg ikkje vart gravid verken med pergo eller prøverørsbehandling. Føler nesten at det er tabu å seia dette, men då trur eg ærlig talt ikkje eg hadde orka å leva lenger. Mulig eg med tida hadde klart å sett på adopsjon som eit akseptabelt alternativ. Men slik eg ser det no, så veit eg faktisk ikkje om eg hadde synst at adopsjon kunne ha erstatta det å få eigne barn.

Ønskjer deg masse lykke til i tida framover! Håpar dåke snart kjem i gang med prøverørsforsøk om dåke fortsatt ønskjer det, og alt alt ordnar seg for deg og mannen din.

Endret 9. januar 2008 av Mirabella76

[Gjest imli]

Godt det går bedre med deg.

Akupunktur ja, det har jeg hørt kan hjelpe. Homeopati også.

[smidja]

Jeg gikk tidligere til behandling hos en refleksolog for smerter for andre ting. Men hun fortalte meg at refleksologer ofte klarte å hjelpe folk som slet med å bli gravide.

[jenta27]

Mirabella76: Jeg tror du forstod meg litt feil. Jeg ønsker virkelig barn over alt her i verden. Et liv uten barn er et liv uten mening for meg. Jeg ELSKER barn. Men jeg er LIVREDD for at jeg ikke vil klare å gi et barn en god oppvekst, at jeg skal bli for sliten, få angst igjen osv. Derfor tenker jeg litt negativt på de vanskelige dagene mine. De dagene da alt liksom er svart. Da tenker jeg at jeg kanskje ikke vil makte å ta meg av et barn. Men som Smidja sier: De dagene er heldigvis ikke så mange av, som regel er fungerer jeg jo utmerket!

Imli:: Vil prøve akupunktur først. Dette fordi at mannen min driver endel med akupunktur, så han kan sette nålene på meg. Han må bare lære seg hvor han skal sette dem når det gjelder infertilitet. Han behandler nemlig muskelplager, og har ingen rfaring med å behandle infertilitet.

Smidja:: Takk for koselig PM! Du er så utrolig oppmuntrende!

Ellers har jeg hatt mange gode dager det siste, det var egentlig bare helgen som var tung. Og det kan nok skyldes at jeg fikk mensen fredagen, og at en jobbkollega fortalte at hun var gravid da.... også var jo mannen vekkreist også da.

I går fortalte en venninne av meg at hun var gravid med nummer 2, 7 uker på vei. Jeg ble glad på hennes vegne, og kjente ikke så mye til den såre følelsen jeg har kjent før når noen sier at de er gravide! Hun sa hun hadde grudd seg til å fortelle meg at hun var gravid, fordi hun vet hvor mye vi sliter.

Vi skal klar dette vi og! Tar bare litt lengre tid. Det er sikkert en mening med alt som skjer. Satser på at prøverør gjør susen jeg.

[Mirabella76]

Mirabella76: Jeg tror du forstod meg litt feil. Jeg ønsker virkelig barn over alt her i verden. Et liv uten barn er et liv uten mening for meg. Jeg ELSKER barn. Men jeg er LIVREDD for at jeg ikke vil klare å gi et barn en god oppvekst, at jeg skal bli for sliten, få angst igjen osv. Derfor tenker jeg litt negativt på de vanskelige dagene mine. De dagene da alt liksom er svart. Da tenker jeg at jeg kanskje ikke vil makte å ta meg av et barn. Men som Smidja sier: De dagene er heldigvis ikke så mange av, som regel er fungerer jeg jo utmerket!

Beklagar at eg misforstod deg litt. Eg trudde nemlig du meinte at du innimellom var usikker på om du virkelig ville ha barn. Men no skjønnar eg jo at det ikkje er tilfellet. Uansett så er det veldig kjipt med slike dumme tenkedagar, der alt følest trist og meiningslaust. Eg sliter som sagt med det same sjølv i periodar. Tidlegare i haust var eg sjukemeldt ein periode, fordi det rett og slett vart for mykje for meg. Var litt vanskelig mellom meg og kjæresten min då, me sleit med prøvinga, det var stress på jobben osv. Eg vart rett og slett deprimert, og fekk litt angstplager igjen. (Eg og har slete med panikkangst før). Så eg veit veldig godt korleis du har det!

Du må ikkje vera redd for at du ikkje vil klara å ta ordentlig vare på eit barn, for det er eg heilt sikker på at du klarar kjempefint! Du virkar som ein oppegåande og reflektert person, som heilt sikkert har veldig mykje å gi eit barn. Håpar du klarar å ikkje bekymra deg så mykje over korleis du vil takla mammarollen, for du vil nok heilt sikkert vil bli ei super mamma!

Kryssar fingrane for at prøverør er det som skal til, for at du skal bli gravid!

Endret 10. januar 2008 av Mirabella76

[MrsP]

Vi skal klar dette vi og! Tar bare litt lengre tid. Det er sikkert en mening med alt som skjer. Satser på at prøverør gjør susen jeg.

Ha en fin helg!

[Mirabella76]

Korleis går det med deg for tida? Håpar du har det bra.

[jenta27]

På tide med litt oppdatering av dagboka. Har nå begynt til akupunktur, og det er utrolig spennende. Vet jo ikke om det gir noe resultat da, men det kjennes hvertfall godt ut!

Etter undersøkelse av tungen min, og svar på mange spørsmål, så konkluderer akupunktøren med at infertiliteten etter all sannsynlighet ikke skyldes stress!!! Å gud det var godt å høre!!!! Da er det liksom ikke MIN feil!

Han mente det kunne skyldes dårlig blodgjennomstrømning til livmoren, og at dette førte til at egget ikke festet seg. Og det er en teori jeg godt kan tro på, for det har jeg tenkt selv før!

Har hatt 2 behandlinger nå, og skal ha 1 i uken i totalt 10 ganger.

I tillegg har en synsk (hvis man skal tro på det da?) sagt at det ikke er noe gale med noen av oss (med det visste vi jo), og at vi blir gravide i august/september! Blir jo spennende å se da. Bare så synd at prøverøret er lenge før den tid da....... Hvis det stemmer, så kan vi liksom bare utsette prøverøret da!

Ellers ikke noe mer spennende å nevne, men jeg holder motet oppe ennå. Gir oss ikke!

[Zianta]

Takk for hilsenen i dagboken min.

Håper akupunktur kan hjelpe deg.

Jeg vet om flere som har blitt gravide etter alternativ behandling.

Og om dere ikke blir gravide på egenhånd så hjelper det også til i forbindelse med et prøverørsforsøk.

Håper dette blir en fruktbar vår.