Jeg vil så gjerne føle Gud.

[Gjest Gjest]

Klarer ikke helt å formulere hva jeg egentlig føler, men skal prøve. Jeg vil så gjerne oppleve att Gud er i nærheten av meg. Jeg vil så gjerne tro, og leve i den harmonien jeg leser om att kristne gjør. Hvordan skal jeg gå fram for å bli en kristen, eller få oppleve att Gud finnes?

←

Prøv LSD.

[Gjest Gjest]

Hvorfor i helvete er alle så forbanna opptatt av denne fordømte SYNDEN hele tiden!??? Jeg blir så sinnsykt provosert!!!

Det er ikke veien til Gud å føle seg som en liten idiot som vil bli straffet av Gud hvis man har pult litt, drukket ei flaske vin, spist kjøtt på fredager osv. Ærøig talt - tror dere virkelig Gud er så triviell at han bryr seg om sånt!!!??? 

Jeg har et meget nært forhold til Gud, og min bestemte mening er at å oppsøke en menighet IKKE er veien å gå...

←

x 14

[Arielle]

Hvorfor føler du deg dømt? Hvis du er trygg på at du er der du skal være, så trenger du ikke å bry deg om at andre har dårlige erfaringer med "menigheter".

←

Nå var det ikke det som var poenget mitt da. Og jeg føler meg ikke dømt pga av at jeg stikker innom en menighet en gang i blandt eller fordi at jeg ER kristen. Poenget mitt er at det er så mange som fokuserer veldig på ting de har hørt om kristne, og sier at kristne er så dømmende personer. Det høres nesten ut som kristne er helt forferdelige skapninger av og til. MEN så dømmer de like mye selv, bare at fordommene er rettet mot en annen gruppe, nemlig kristne. Feks så generaliserer man veldig om at ALLE kristne dømmer de som ikke tror det samme som dem, dømmer dem som gjør noe annet enn dem, de som er samboere, har sex før ekteskapet, alle kristne HATER homofile etc. Jeg feks har ingenting i mot homofile som personer. Jeg mener at vi er skapt til å være sammen mann og kvinne fordi det er det som passer sammen "naturlig". Det er en grunn til at to av samme kjønn ikke kan få barn feks. Men jeg har ingenting i mot homofile som personer. Hvis jeg møter en homofil person, så tenker ikke jeg at jeg ikke liker den personen. Samme gjelder når jeg møter folk som ikke tror det samme som meg, så tenker jo ikke jeg mindre om den personen av den grunn. At andre velger å være samboere og ha sex med forskjellige personer, skal ikke jeg legge meg oppi. jeg mener bare at det ikke er det riktige for MEG. Men jeg føler at siden jeg er kristen blir jeg satt i bås, som er ensbetydende med at jeg liksom skal sitte å dømme andre. Det gjør jeg ikke, og det gjør heller ingen av de jeg kjenner som er kristne (og det er ganske mange!). Men på den andre siden så kan jeg føle at disse som skriker veldig høyt om kristnes fordommer, har fordommer mot meg. Og hvorfor? Fordi jeg har den troen jeg har.

[Lille Grete]

Nå var det ikke det som var poenget mitt da. Og jeg føler meg ikke dømt pga av at jeg stikker innom en menighet en gang i blandt eller fordi at jeg ER kristen. Poenget mitt er at det er så mange som fokuserer veldig på ting de har hørt om kristne, og sier at kristne er så dømmende personer.

←

Jeg har kalt meg kristen hele livet, og jeg har vært veldig dømmende overfor andre mennesker. Jeg mente for eksempel at jeg visste at folk som ikke gikk i en "menighet" og som ikke hadde en "klar bekjennelse", ikke hadde et forhold til Gud, eller i hvert fall ikke et bra nok et. Derfor var det viktig å få alle mennesker inn i en såkalt menighet. Det var viktig "å få folk frelst"... Jeg hadde massevis av menneskelig kunnskap om bibelen, om menighetsliv og om det å leve som en kristen. Men denne kunnskapen førte meg egentlig bort fra Gud, og den gjorde at jeg enten følte meg bedre eller dårligere enn andre mennesker. Jeg sier ikke at alle som går i en menighet er sånn som jeg var. Absolutt ikke. Men jeg sier at det kanskje er vanligere enn mange liker å innrømme. Jeg hadde kunnskap, men manglet kjærlighet. Og grunnen til det var at jeg ikke egentlig hadde forstått hva det vil si at Gud elsker oss.

[tuji]

Men var det menighetens eller din feil?

[Lille Grete]

Men var det menighetens eller din feil?

←

Min. Alle har ansvar for seg selv og sine meninger. Det var det at jeg satte kunnskapen som jeg mente å ha om Gud, for høyt. Men den typen kunnskap er det jo mye av i kristne forsamlinger da (i hvert fall enkelte). Det legges mye vekt på å bringe kunnskap videre, og mindre vekt på det at hver enkelt av oss kan ha et personlig forhold til Gud i dag. Jeg tror det er mulig å studere teologi i mange år uten å bli bedre kjent med Gud,og jeg tror det er mulig å leve etter Guds vilje for livet sitt uten å ha lest i en bibel.

[Gjest Gjest_RPM_*]

Min. Alle har ansvar for seg selv og sine meninger. Det var det at jeg satte kunnskapen som jeg mente å ha om Gud, for høyt. Men den typen kunnskap er det jo mye av i kristne forsamlinger da (i hvert fall enkelte). Det legges mye vekt på å bringe kunnskap videre, og mindre vekt på det at hver enkelt av oss kan ha et personlig forhold til Gud i dag. Jeg tror det er mulig å studere teologi i mange år uten å bli bedre kjent med Gud,og jeg tror det er mulig å leve etter Guds vilje for livet sitt uten å ha lest i en bibel.

←

Enig, men det må vel forstås at vi ikke kan rettferdiggjøre oss selv for Gud, hva som er synd og som ikke er det for deg er hva du velger å være urent, mange gjør det som er rent, urent og bygger en mur rundt seg selv så de blir bundet og innesperret, det kan være ved å blande din egen kunnskap og uvitenheten om hvor allmektig Gud er, og ikke tenke på hvor mye du er tilgitt, for du går rundt og dømmer andre, som om den synd du er tilgitt er mindre enn en annens. Men er det som bibelen sier, at vi er rettferdiggjort ved troen på Jesus, så kan denne kjærligheten forme deg til et bedre medmenneske. Jeg fortviler av og til i troen, men vet at dette er den avhengigheten som er bra for meg, dette vet jeg ved opplevelser jeg har hatt. Men har jeg det vondt, så kan jeg lese Job, f.eks. Les om en mann som opplevde helvete, men ikke forlot troen på Gud.

Leste faktisk Job en dag jeg var arbeidsløs og på utkikk etter jobb. Og da, ringte en arbeidsgiver dagen etter, og ga meg jobb. Skjønner du, Job.

I tro føler jeg Gud, der og da, snakker med Gud til tider, og men er ikke mer uvanlig enn et tilfeldig menneske på gaten. En spesiell opplevelse da jeg var nyfrelst, da følte jeg strømmende kraft i søvne og et blått lys over sengen min, og videre til torden og fargesprakende skyer. Og herlig var det, en slags egen dåp fordi jeg nektet å la meg bli vanndøpt som mange menigheter bedriver med, og mener det ikke behøves.

[Lille Grete]

Men er det som bibelen sier, at vi er rettferdiggjort ved troen på Jesus, så kan denne kjærligheten forme deg til et bedre medmenneske.

←

Ja, det er kjærligheten som forandrer oss. Ikke kunnskap overlevert fra andre mennesker. Selv om alle kristne sier at vi blir rettferdiggjort av tro, og ikke av gjerninger, så er det veldig mye fokus på rett og galt rundt omkring. Jeg strevde i mange år med å prøve å bli god nok i Guds og andre menneskers øyne. Da jeg endelig, i en alder av 27 år, innså at Gud faktisk elsker meg sånn som jeg er, skjedde det en stor forandring.

[Gjest Gjest_RPM_*]

Ja, det er kjærligheten som forandrer oss. Ikke kunnskap overlevert fra andre mennesker. Selv om alle kristne sier at vi blir rettferdiggjort av tro, og ikke av gjerninger, så er det veldig mye fokus på rett og galt rundt omkring. Jeg strevde i mange år med å prøve å bli god nok i Guds og andre menneskers øyne. Da jeg endelig, i en alder av 27 år, innså at Gud faktisk elsker meg sånn som jeg er, skjedde det en stor forandring.

←

En bra forandring formoder jeg, ja, ligger litt i makt, sjalusi og missunellse og ugudeligheten at vi interisserer oss for hva som er rett og galt. Men er det Gud som dømmer meg så må mennesker se ned på meg så mye de vil.

Husk at hvert menneske er en løgner, eller for å si det på en annen måte hvert menneske er et menneske.

[KR-øst]

Troen på Gud har jeg fått helt av meg selv. På TROSS av religion, og ikke på grunn av den.

Når det gjelder misjonering: Hva var galt med det disse menneskene trodde på i utgangspunktet?

Misjonering er ikke det samme som legebistand, og bør heller ikke forveksles med nettopp dette.

Jeg synes ikke det er riktig å komme til andre mennesker å si: Jada - vi har penger, vi skal hjelpe dere - men vi forventer bare at dere skal gi opp deres egen tro og tro på det vi tror på i bytte for hjelpen vi gir dere.

Dette er, etter min mening, et grovt overtramp mot andre menneskers integritet.

←

Siden du mener at du har fått troen av deg selv, er du vel enig med meg i at Gud må ha lagt en lengsel i oss alle som etterhvert fører til tro på ham. Ellers tror jeg at du får et forklaringsproblem.

Når det gjelder ditt syn på misjonering, så har du nok bare godtatt det som andre sier og hva mediene skriver. De aller fleste medier har aldri vært interessert i å skrive om det som er positivt her i verden. De er ute etter alt som er negativt, og finner de ikke nok, så lager de resten.

En påstand om at misjonærer krever at noen de hjelper, må ta til seg den samme troen som dem, er helt ubibelsk, og har ingenting med kristendom å gjøre.

Det som sjer er at mange ser at de kristne må ha en helt annen og levende Gud enn de har. Alle avguder gjør det verre for alle folkeslag, og de ser forskjellen.

Derfor er det at også muslimer i Afrika og andre steder omvender seg til kristendommen i tusentall hver dag.

[Nelle]

Siden du mener at du har fått troen av deg selv, er du vel enig med meg i at Gud må ha lagt en lengsel i oss alle som etterhvert fører til tro på ham. Ellers tror jeg at du får et forklaringsproblem.

Når det gjelder ditt syn på misjonering, så har du nok bare godtatt det som andre sier og hva mediene skriver. De aller fleste medier har aldri vært interessert i å skrive om det som er positivt her i verden. De er ute etter alt som er negativt, og finner de ikke nok, så lager de resten.

En påstand om at misjonærer krever at noen de hjelper, må ta til seg den samme troen som dem, er helt ubibelsk, og har ingenting med kristendom å gjøre.

Det som sjer er at mange ser at de kristne må ha en helt annen og levende Gud enn de har. Alle avguder gjør det verre for alle folkeslag, og de ser forskjellen.

Derfor er det at også muslimer i Afrika og andre steder omvender seg til kristendommen i tusentall hver dag.

←

Kristendommen er slett ikke den eneste rette veien til Gud. Det spiller ingen rolle for meg om man kaller Gud for Allah, Buddah eller hva man nå sier. Derfor mener jeg også at det ikke er noe i veien med det mennesker utsatt for misjonering trodde på i utgangspunktet. Jeg kan ikke fordra at religiøse mennesker hevder at deres religion er den "eneste religion".

At jeg kaller Gud for Gud og ikke noe annet (av og til kaller jeg ham faktisk "Altet" - det er litt etter som) er helt tilfeldig - men det er nå en gang dette navnet som er mest naturlig for meg. Andre kan kalle han hva de vil for meg. Budskapet hans er uansett det samme - om vi tolker det rett, og ikke lar det overskygges av ulike personlige tolkninger som er blitt gjort opp igjennom tidene (og skrevet ned i de ulike religiøse skriftene som f.eks bibelen).

Og uansett hva man kaller Gud (Altet, Buddah, Mohammed, Allah, Alt som er, Universet osv.) er det en selvfølge at han/hun har skapt en lengsel i oss alle. Det er hos han/hun vi alle, når alt kommer til alt, hører hjemme - og derfor også helt naturlig at vi føler denne lengselen.

Desverre er det noen som velger å fornekte denne lengselen - men det er for pokker ikke noe rart når de opp igjennom hele oppveksten har blitt foret med skremselspropaganda om hvor fæl og streng denne Guden er.

[KR-øst]

Kristendommen er slett ikke den eneste rette veien til Gud. Det spiller ingen rolle for meg om man kaller Gud for Allah, Buddah eller hva man nå sier. Derfor mener jeg også at det ikke er noe i veien med det mennesker utsatt for misjonering trodde på i utgangspunktet. Jeg kan ikke fordra at religiøse mennesker hevder at deres religion er den "eneste religion".

At jeg kaller Gud for Gud og ikke noe annet (av og til kaller jeg ham faktisk "Altet" - det er litt etter som) er helt tilfeldig - men det er nå en gang dette navnet som er mest naturlig for meg. Andre kan kalle han hva de vil for meg. Budskapet hans er uansett det samme - om vi tolker det rett, og ikke lar det overskygges av ulike personlige tolkninger som er blitt gjort opp igjennom tidene (og skrevet ned i de ulike religiøse skriftene som f.eks bibelen).

Og uansett hva man kaller Gud (Altet, Buddah, Mohammed, Allah, Alt som er, Universet osv.) er det en selvfølge at han/hun har skapt en lengsel i oss alle. Det er hos han/hun vi alle, når alt kommer til alt, hører hjemme - og derfor også helt naturlig at vi føler denne lengselen.

Desverre er det noen som velger å fornekte denne lengselen - men det er for pokker ikke noe rart når de opp igjennom hele oppveksten har blitt foret med skremselspropaganda om hvor fæl og streng denne Guden er.

←

Jeg forstår det slik at du har funnet opp din egen gud, men kan ikke forstå hvilken glede det er i dette. Du må henvende deg til han som har lagt denne lengselen ned i deg, for at du skal få oppleve hvem Gud virkelig er. Alt annet du nevner er bare avguderi, og har ingenting med virkeligheten å gjøre.

[SuperT]

13 Da sa Moses til Gud: Men når jeg nu kommer til Israels barn og sier til dem: Eders fedres Gud har sendt mig til eder, og de så spør mig: Hvad er hans navn? - hvad skal jeg da svare dem?

14 Og Gud sa til Moses: Jeg er den jeg er ; og han sa: Så skal du si til Israels barn: "Jeg er" har sendt mig til eder.

Det står ganske fint her..

[tuji]

13  Da sa Moses til Gud: Men når jeg nu kommer til Israels barn og sier til dem: Eders fedres Gud har sendt mig til eder, og de så spør mig: Hvad er hans navn? - hvad skal jeg da svare dem?

14  Og Gud sa til Moses: Jeg er den jeg er ; og han sa: Så skal du si til Israels barn: "Jeg er" har sendt mig til eder.

Det står ganske fint her..

←

Hvilken bibeloversettelse har du? Er det noen spesiell grunn til at du bruker en gammel?

[SuperT]

Hvilken bibeloversettelse har du? Er det noen spesiell grunn til at du bruker en gammel?

←

Det er fra 1930-utgaven, den skal visst være mest lik den originale. Men tilfeldig at jeg leser den, fikk en link av en kompis. Og har hatt mange opplevelser med den.

[tuji]

Det er fra 1930-utgaven, den skal visst være mest lik den originale. Men tilfeldig at jeg leser den, fikk en link av en kompis. Og har hatt mange opplevelser med den.

←

Det tror jeg ikke alle er enig med deg i, men hvis du liker det, så...

[SuperT]

Det tror jeg ikke alle er enig med deg i, men hvis du liker det, så...

←

Hva er det du tror ikke alle er enig med meg i?

[Nelle]

Jeg forstår det slik at du har funnet opp din egen gud, men kan ikke forstå hvilken glede det er i dette. Du må henvende deg til han som har lagt denne lengselen ned i deg, for at du skal få oppleve hvem Gud virkelig er. Alt annet du nevner er bare avguderi, og har ingenting med virkeligheten å gjøre.

←

...og dette du skriver her er nettopp et typisk eksempel på holdningen "min religion er bedre enn din" - en holdning jeg ikke kan fordra. Det er den samme guden vi ber til alle sammen, jeg har slett ikke oppfunnet min egen. Hva i all verden får deg til å tro det? Og hvorfor i all verden har du så stort behov for å beskylde meg for "avguderi"? Det er jo for pokker slike holdninger du fremviser som fører til all den religiøse konflikt vi har i verden. Avskaff all religion, og drit i hva folk kaller den gud de tror på. Da vil det bli fred i verden! Jeg tror virkelig ikke gud bryr seg noe særlig om hva vi kaller han eller hun. Noe så stort som han/henne - det som er "alt som er", det vi alle er skapt ut i fra - den storheten vi aller er barn av, han/hun driter vel i hva vi kaller han/henne. Navn er vel for pokker trivialiteter en slik storhetssammenheng som gud representerer!!

[Lille Grete]

...og dette du skriver her er nettopp et typisk eksempel på holdningen "min religion er bedre enn din" - en holdning jeg ikke kan fordra. Det er den samme guden vi ber til alle sammen, jeg har slett ikke oppfunnet min egen. Hva i all verden får deg til å tro det? Og hvorfor i all verden har du så stort behov for å beskylde meg for "avguderi"? Det er jo for pokker slike holdninger du fremviser som fører til all den religiøse konflikt vi har i verden. Avskaff all religion, og drit i hva folk kaller den gud de tror på. Da vil det bli fred i verden! Jeg tror virkelig ikke gud bryr seg noe særlig om hva vi kaller han eller hun. Noe så stort som han/henne - det som er "alt som er", det vi alle er skapt ut i fra - den storheten vi aller er barn av, han/hun driter vel i hva vi kaller han/henne. Navn er vel for pokker trivialiteter en slik storhetssammenheng som gud representerer!!

←

Det har ingen hensikt å bli sint eller opprørt, men jeg skjønner deg godt. Vi har en vei å gå alle sammen. Jeg tror det kan være en lang prosess å komme dit du er i dag, Nelle. For omtrent et halvt år ble jeg utfordret av nettopp disse tankene om at det ikke spiller noen rolle om vi kaller oss kristne eller hinduister eller hva som helst annet. Jeg husker at jeg nesten ble sint, og at jeg spurte om han jeg snakket med mente at det fantes flere veier til Gud, eller om han virkelig mente at andre religioner kunne gi evig liv...

Så annerledes jeg tenker nå. Det er da ikke religionene som avgjør hvilket forhold vi har til Gud. Mange kristne (meg selv inkludert) har sagt at kristendommen ikke er noen religion, men stemmer det? Er ikke kristne også ganske religiøse? Med religiøs mener jeg at en utfører handlinger/ritualer som en tror vil føre en nærmere Gud. Er det ikke en mengde ting en må gjøre/ikke gjøre for å kunne kalle seg en kristen? (Gå på møter, lese i bibelen, synge de riktige sangene, ha en "klar bekjennelse", være døpt på den eller den måten, leve "etter bibelen", mene sånn og sånn om abort og homofile prester, ha et "riktig" forhold til alkohol og sex før ekteskapet...osv)

Nei, det spiller ingen rolle hvilken merkelapp vi har satt oss selv eller andre. Gud kjenner oss. Han kjenner tankene våre. Og hva vi kaller Ham...det spiller vel ingen rolle? Vi har jo uansett ikke ord som kan beskrive ham. "Altet" er et ord jeg også har "funnet" frem til. Jeg kaller som oftest Gud for Far, men han er alt for meg. Jeg tror at det finnes en vei til Gud og at den veien er Jesus. Men jeg tror ikke at vi må forstå alt og tro alt rett med hodet for at vi kan få leve sammen med Gud. "Tenk på meg når du kommer til ditt rike," sa røveren på korset. Det var nok. Han sa ikke "Kjære Jesus. Jeg tror at du er Guds sønn, og at du skal ta den straffen jeg fortjener. Tilgi meg alle mine synder. Jeg slipper deg inn i mitt hjerte, og jeg bekjenner at du er Herre. Amen." Nei, Gud ser hva vi tenker. Han ser til hjertene, og vet hva som bor der. Han bryr seg ikke om den ytre fasaden, eller om merkelapper. Et "tenk på meg" er nok... Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde.

[tuji]

Hva er det du tror ikke alle er enig med meg i?

←

I at 1930-oversettelsen ligger nærmest grunnteksten.