Jeg vil så gjerne føle Gud.

[Gjest Gjest]

Klarer ikke helt å formulere hva jeg egentlig føler, men skal prøve. Jeg vil så gjerne oppleve att Gud er i nærheten av meg. Jeg vil så gjerne tro, og leve i den harmonien jeg leser om att kristne gjør. Hvordan skal jeg gå fram for å bli en kristen, eller få oppleve att Gud finnes?

[Chic]

bli frelst

[Gjest Gjest]

Vil jo gjerne bli frelst, men hvordan

[animelona]

Ta kontakt med en menighet i nærheten der du bor så kan du bli med på et møte og mest sannsynlig bli frelst. Lykke te!

[Gjest Gjest]

Klarer ikke helt å formulere hva jeg egentlig føler, men skal prøve. Jeg vil så gjerne oppleve att Gud er i nærheten av meg. Jeg vil så gjerne tro, og leve i den harmonien jeg leser om att kristne gjør. Hvordan skal jeg gå fram for å bli en kristen, eller få oppleve att Gud finnes?

←

Det er ingen bruksanvisning på det å ble en kristen. Jeg mener heller ikke at man kan bestemme seg for å tro. Tro på Gud er noe man gjør uavhengig av sin egen vilje.

Hvis du mener du fysisk vil oppleve at Gud er nær deg, så blir du nok skuffet. Gud er ikke av denne verden og derfor kan vi ikke føle Gud fysisk (selv om mange sier det motsatte).

Ser en anbefale deg å oppsøke en menighet for å bli frelst En menighet har ikke noe å si for at en skal tro eller bli frelst. Riktignok er det mange som tilter heltpå sånne møter og får en masse oppmerksomhet fordi de sier de både har sett lyset og fysisk følte Gud - dette gir dem oppmerksomhet, og det var også det de ønsket.

Tror du på Gud, så tror du, selv om du ikke har opplevd lysblaff m.m. som mange snakker om.

[Pastor Knut]

Klarer ikke helt å formulere hva jeg egentlig føler, men skal prøve. Jeg vil så gjerne oppleve att Gud er i nærheten av meg. Jeg vil så gjerne tro, og leve i den harmonien jeg leser om att kristne gjør. Hvordan skal jeg gå fram for å bli en kristen, eller få oppleve att Gud finnes?

←

Utgangspunktet ditt er godt: du ønsker nærhet til Gud. Men kanskje du har litt overdrevne forestillinger om harmoni som skal komme av dette? Det er ikke slik at alle kristne er lykkelige og harmoniske mennesker. Noen er det, men det er ingen regel. Så når du leser om "den harmonien" som kristne lever i, da er ikke det sikker at det gjelder alle. Og jeg kan helt sikkert si at det ikke gjelder meg. Jeg tror på Gud, men noen ganger tviler jeg så sterkt at troen vakler kollosalt. Andre ganger er det motsatt, da er det tvilen som vakler kollosalt og troen som gir støtte. I slike tilfeller kan jeg nok oppleve "harmoni" og ro. Men for å være ærlig: det går opp og det går ned. Allikevel gir jeg ikke slipp på Gud og troen på Gud, fordi det er umulig for meg. Jeg innbiller meg en gang å ha mottatt troen som gave fra Gud. Og det gir meg en følelse av trygghet å vite at jeg lever (prøver i alle fall) etter den plan som Gud har for mitt liv og min tjeneste. (Det hadde ikke vært meg imot om Gud hadde gitt meg en fullstendig harmonisk plan, men det har Han altså ikke gjort :-) Jeg mistenker Han har gitt meg et kors å bære sammen med troen.)

Du spør om hvordan du kan oppleve at Gud er i nærheten av deg. Det er umulig for meg å fortelle deg hvordan du skal oppleve dine opplevelser av Guds nærhet. Det er ingen som kan fortelle deg det. Men jeg kan fortelle noe om meg selv (det er ikke dermed sagt at det også gjelder deg): Jeg opplever Guds nærhet i det gode som skjer her i verden. Det er ikke nødvendigvis de store ting, det kan være så enkle ting som barn som har det godt, et smil, et godt ord osv. Da opplever jeg at mennesket er skapt i Guds bilde. Og det er for meg stor nok bekreftelse på Guds nærvær. Og å så forsøker jeg å gjøre gode ting selv. Jeg ber til Gud om å klare å gjøre mer gode enn dårlige ting. Det er nok for meg - og sterkt nok opplevelse av Guds nærvær. Hvordan?

Fordi når jeg lever slik over langt tid (år), da kommer jeg inn i en livsrytme som åpner opp for Guds nærvær. Jeg tror det er viktig at du også finner din livsrytme som kan åpne opp for Guds nærvær. Gud er der hele tiden, men du gir deg selv en sjanse til å åpne opp ved å lage deg en rytme som er rettet mot Guds nærvær. Du vil ikke finne noe objektivt og vitenskapelig svar på Guds nærvær, men du finner den religiøse følelsen som er nødvendig for å oppleve det du ønsker.

Det finnes mange forskjellige meditasjons- og bønneteknikker for slikt. Personlig synes jeg samværet med andre mennesker er viktigst.

Men vær klar over at det å oppleve Guds nærvær ikke er en slags langvarig lykkerus og evig harmoni. Vet du hvorfor det ikke er slik? Fordi når du opplever Guds nærvær, da opplever du også Guds plan for ditt liv. Du begynner å leve et liv etter Guds plan og ikke nødvendigvis etter din egen vilje og ønske. For noen kan dette sikkert være veldig harmonisk hvis denne planen sammenfaller med det man allerede ønsker å gjøre, men jeg har hørt om mennesker som har opplevd at Guds plan er noe helt annet enn det man selv ønsker å gjøre. Da er det ikke mye harmoni å være kristen før man gir seg helt over til Gud og oppgir sin egen plan. Det er ikke lett.

Så hvis det bare er harmoni du er ute etter å søke, da vil jeg kanksje si som så at det ikke nødvendigvis er Gud du leter etter. Du kan lese i Bibelen om at Gud ikke nødvendigvis bringer harmoni til menneskene. Selv Jesus opplevde frykt og redsel fordi Han måtte følge Guds plan. Han svettet blod og ba om å slippe unna korsfestelsen.

Det å oppleve Guds nærvær gir deg klarhet og visshet om hva som er meningen med nettopp ditt liv. Denne visshet og klarhet gir trygghet også når meningen er å leve et liv uten harmoni. Dette er meget viktig å være klar over.

[Arielle]

Jeg ble kristen og følte nærhet med gud ved at jeg beynte å lese i Det Nye testamentet. Jeg syntes plutselig å se det som sto der med nye øyne, og å forstå det som sto det på en annen måte. Jeg følte absolutt at det var Gud som grep inn i livet mitt, det var ikke noe sterkt ønske jeg selv hadde da jeg begynte å lese Bibelen. Jeg begynte bare av nysgjerrighet. Jeg kan også anbefale deg å lese "snø i helvete" av David Åleskjær, en bok jeg synes var veldig sterk, og viser i hvilken grad Gud kan gripe inn i livet vårt. (Dersom den fortatt er i salg, kan den sikkert kjøpes på Bok og Media hvis de har det der du bor). Ellers kan du be til Gud. Man trenger ikke ha en spesiell teknikk på det, bare si det du tenker og føler. Det er også mulig å oppsøke en menighet eller andre som er kristne, hvis du føler behov for det. Ellers kan du kanskje snakke med en du kjenner som er kristen? Hvis du ikke kjenner noen, men bare ønkser noen å prate litt med kan du bare sende en PM til meg . Jeg har ikke alle svar, men kan jo fortelle litt om egne erfaringer...

[Gjest Gjest]

Hei Gjest!

Jeg synes du skal ta utgangspunkt i den lengselen du kjenner inni deg jeg. Du trenger ikke oppsøke en menighet for å bli kjent med Gud. Han er der du er. Det er godt å ha mennesker å snakke med, men de kan ikke gi deg svarene. Jeg tror du kommer til å finne det du søker. Det er ikke sikkert at du vil få store følelsesmessige opplevelser, men jeg tror du vil finne en hvile og en trygghet. En visshet om at Gud er her og at han bryr seg om oss.

Hvis du vil kan du stikke innom bloggen min http://lillegrete.blogspot.com/. Der deler jeg noen tanker om tro, tvil og kjærlighet.

[KR-øst]

Vil jo gjerne bli frelst, men hvordan

←

Det finnes jo mange forskjellige bønner man kan be for å bli frelst, men innholdet er ikke det viktigste, for Gud ser etter hjertet og ikke hvilke ord en bruker.

Hovedsaken er at du virkelig mener det du ber om.

Her er et forslag til bønn du kan be. Og hvis du virkelig mener det, vil du ganske sikkert snart føle Guds nærvær:

Kjære himmelske Far!

Takk for at du sendte Jesus Kristus til jorden for å dø for min skyld. Takk for at du reiste Jesus Kristus opp fra de døde. Jeg bekjenner at jeg har syndet mot deg og omvender meg på nytt.

Fyll meg med din Ånd. Jeg gir resten av mitt liv til deg. Takk for at jeg nå er et Guds barn. Takk for at du har tilgitt meg all min synd. Bevar meg alltid hos deg.

Amen.

[Gjest Gjest]

Det finnes jo mange forskjellige bønner man kan be for å bli frelst, men innholdet er ikke det viktigste, for Gud ser etter hjertet og ikke hvilke ord en bruker.

Hovedsaken er at du virkelig mener det du ber om.

Her er et forslag til bønn du kan be. Og hvis du virkelig mener det, vil du ganske sikkert snart føle Guds nærvær:

Kjære himmelske Far!

Takk for at du sendte Jesus Kristus til jorden for å dø for min skyld. Takk for at du reiste Jesus Kristus opp fra de døde. Jeg bekjenner at jeg har syndet mot deg og omvender meg på nytt.

Fyll meg med din Ånd. Jeg gir resten av mitt liv til deg. Takk for at jeg nå er et Guds barn. Takk for at du har tilgitt meg all min synd. Bevar meg alltid hos deg.

Amen.

←

å SÅ FINT!

Tårer i øynene!

Av og til hopper sannheten fram og fyller deg med ro!

Takk!

[Nelle]

Det finnes jo mange forskjellige bønner man kan be for å bli frelst, men innholdet er ikke det viktigste, for Gud ser etter hjertet og ikke hvilke ord en bruker.

Hovedsaken er at du virkelig mener det du ber om.

Her er et forslag til bønn du kan be. Og hvis du virkelig mener det, vil du ganske sikkert snart føle Guds nærvær:

Kjære himmelske Far!

Takk for at du sendte Jesus Kristus til jorden for å dø for min skyld. Takk for at du reiste Jesus Kristus opp fra de døde. Jeg bekjenner at jeg har syndet mot deg og omvender meg på nytt.

Fyll meg med din Ånd. Jeg gir resten av mitt liv til deg. Takk for at jeg nå er et Guds barn. Takk for at du har tilgitt meg all min synd. Bevar meg alltid hos deg.

Amen.

←

Hvorfor i helvete er alle så forbanna opptatt av denne fordømte SYNDEN hele tiden!??? Jeg blir så sinnsykt provosert!!!

Det er ikke veien til Gud å føle seg som en liten idiot som vil bli straffet av Gud hvis man har pult litt, drukket ei flaske vin, spist kjøtt på fredager osv. Ærøig talt - tror dere virkelig Gud er så triviell at han bryr seg om sånt!!!???

Jeg har et meget nært forhold til Gud, og min bestemte mening er at å oppsøke en menighet IKKE er veien å gå...

Endret 24. oktober 2006 av Nelle

[tuji]

Kommer vel an på menigheten det, Nelle. Og på personen.

Det er vel ikke å være opphengt i synden å erkjenne at man har gjort gale ting? For å kunne legge noe bak seg og gå videre, må man jo erkjenne det.

[Nelle]

Kommer vel an på menigheten det, Nelle. Og på personen.

Det er vel ikke å være opphengt i synden å erkjenne at man har gjort gale ting? For å kunne legge noe bak seg og gå videre, må man jo erkjenne det.

←

Man må vel ikke tilhøre en menighet? Det gjør iallfall ikke jeg. Men har et nært og oppriktig forhold til Gud allikevel

[tuji]

Nei, det må man ikke. Men på meg virket det som du direkte frarådet det, og det synes jeg ikke blir riktig.

[Nelle]

Nei, det må man ikke. Men på meg virket det som du direkte frarådet det, og det synes jeg ikke blir riktig.

←

Jeg synes nok kanskje ikke en menighet er veien å gå, nei - det er så mye som forkynnes i slike menigheter som jeg finner relativt meningsløst...

[tuji]

Hva mener du med "slike menigheter?" Jeg snakker om å gå i en helt vanlig kirke.

[Nelle]

Hva mener du med "slike menigheter?" Jeg snakker om å gå i en helt vanlig kirke.

←

Ja, og jeg synes ikke det prestene forkynner i helt vanlige kirker er særlig positivt hva Gud angår.

[Latee]

Ja, og jeg synes ikke det prestene forkynner i helt vanlige kirker er særlig positivt hva Gud angår.

←

Hva mener du er feil?

[Arielle]

Spise kjøtt på fredager?

Når ble det galt?

Forresten så er det ikke akkurat synd å drikke vin, eller ha sex (komme litt an på sammenhengen synes nå jeg da, men..)

Det som menes med synd er vel at man gjør ting som ikke er bra for seg, og ofte så angrer man etterpå også. Hvis jeg feks hadde hatt sex med en vilt fremmed fyr på byen, hadde nok ikke jeg følt meg så bra med meg selv (men det er nå meg det da) og ville nok følt at det er galt. Samme hvis jeg lyver for noen jeg er glad i, stjeler noe etc. Jeg velger å se på det Gud sier i bibelen som en slgs "kokebokoppskrift" på hvordan man får det bedre, ikke som en tvang for hvordan jeg skal være og oppføre meg. Men jeg vet at dersom jeg ikke lyver, ikke stjeler, ikke dreper osv, så har jeg det mye bedre. jeg toler på at Gud ser lengre enn meg, og vet hva som er best for meg før jeg vet det selv. det blir som om Gud er pappaen, og jeg er et lite barn som synes at de store kniven på kjøkkenbenken ser veldig blank og fin og fristende ut å leke med. Barnet vil gjerne leke med kniven, men pappaen vet at den kniven er skadelig for barnet, og lar ikke barnet leke med den. barnet blir da veldig sint på pappaen, og synes han er urettferdig som ikke lar ham leke med den fine kniven. Jeg tror det er mange ting man gjør nå, som går helt greit i dag, men at de tingene kan gi deg arr i ettertid..Pappaen ser lengre enn barnet, og vet hva som er best, og sånn tror jeg det er med Gud også...

Endret 24. oktober 2006 av Arielle

[tuji]

Ja, og jeg synes ikke det prestene forkynner i helt vanlige kirker er særlig positivt hva Gud angår.

←

Det var da utrolig generaliserende.