Jeg vil så gjerne føle Gud.

[Gjest Gjest]

Jeg har møtt mange prester, og hørt på hva de har sagt - men uten å bli noen særlig stor tilhenger av de de forkynner av den grunn. Snarere tvert i mot. Allerede i søndagsskolen da jeg var liten lærte vi at "noen er bedre enn andre" -dvs. de som tror på Gud er bedre enn de som ikke tror på Gud, de som tror på den "rette" Guden er bedre enn de som ikke tror på denne Guden osv. Vi lærte også at Jesus sa "alle barn kom til meg" - men unntaket fra regelen her var selvsagt homsene, de som hadde sex før sekteskap, de som på en eller annen måte var kommet på kant med seg selv (alkoholikere, kriminelle etc.) osv. Prestene kommuniserer en Gud vi skal frykte, en Gud som vil dømme oss - det er mye snakk om synd, alt vi ikke må gjøre (for da kommer vi ikke til himmelen), alt vi må gjøre (for å komme til himmelen) - alt som er bra, og alt som ikke er bra.

Jeg er ikke enig i dette. Jeg er overbevist om at Gud finnes - han (eller hun) har skapt alt som er - oss mennesker, jorda vi lever på, dyrene vi koser oss med og naturen vi beundrer. Han (eller hun) har skapt hver og en av oss - med alle våre følelser, vår personlighet - våre drømmer, lengsler, tanker, refleksjoner osv. Det han har skapt er så vakkert, så sammensatt, så intrikat - og så til de grader PERFEKT - jeg tror virkelig ikke han ville bry seg om hvem som hadde sex med hvem og av hvilket kjønn, f.eks.

De ulike kirkesamfunn har en tendens til å skylde på djevelen når enkelte mennesker ikke "handler i tråd med Guds ord". Vel, for meg finnes slett ikke djevelen. Jeg klarer ikke, for mitt bare hjerte, og tro på noe grunnleggende ondt.

Dette er bare noen få eksempler - jeg liker rett og slett ikke at man på en eller annen måte rakker ned på, eller ekskluderer andre mennesker i "Guds navn".

En annen greie er jo selvsagt religion som sådan sett i et mer historisk perspektiv. Det er vel ingenting (kanskje annet enn penger) som har forsårsaket så mange kriger, så mye dævelskap og lidelse - spredd så mye frykt, og hindret så mange mennesker i å bare være og leve som den de er enn religion. Det være seg kristendommen, katolisismen, jødedommen, islam eller noen av alle de andre religiøse retningene.

Jeg har som sagt et nært forhold til Gud - jeg tror på Jesus (selvsagt), og tilogmed engler og sånn - men streng og fordømmende forkynning, det vil jeg ikke være med på!

(Noe av det absolutt kvalmeste jeg vet er til eksempel misjoneringen som har foregått rundt om i verden - blant annet hos ulike urbefolkninger. Misjonering er rett og slett respektløst!).

[SuperT]

Jeg har møtt mange prester, og hørt på hva de har sagt - men uten å bli noen særlig stor tilhenger av de de forkynner av den grunn. Snarere tvert i mot. Allerede i søndagsskolen da jeg var liten lærte vi at "noen er bedre enn andre" -dvs. de som tror på Gud er bedre enn de som ikke tror på Gud, de som tror på den "rette" Guden er bedre enn de som ikke tror på denne Guden osv. Vi lærte også at Jesus sa "alle barn kom til meg" - men unntaket fra regelen her var selvsagt homsene, de som hadde sex før sekteskap, de som på en eller annen måte var kommet på kant med seg selv (alkoholikere, kriminelle etc.) osv. Prestene kommuniserer en Gud vi skal frykte, en Gud som vil dømme oss - det er mye snakk om synd, alt vi ikke må gjøre (for da kommer vi ikke til himmelen), alt vi må gjøre (for å komme til himmelen) - alt som er bra, og alt som ikke er bra.

Jeg er ikke enig i dette. Jeg er overbevist om at Gud finnes - han (eller hun) har skapt alt som er - oss mennesker, jorda vi lever på, dyrene vi koser oss med og naturen vi beundrer. Han (eller hun) har skapt hver og en av oss - med alle våre følelser, vår personlighet - våre drømmer, lengsler, tanker, refleksjoner osv. Det han har skapt er så vakkert, så sammensatt, så intrikat - og så til de grader PERFEKT - jeg tror virkelig ikke han ville bry seg om hvem som hadde sex med hvem og av hvilket kjønn, f.eks.

De ulike kirkesamfunn har en tendens til å skylde på djevelen når enkelte mennesker ikke "handler i tråd med Guds ord". Vel, for meg finnes slett ikke djevelen. Jeg klarer ikke, for mitt bare hjerte, og tro på noe grunnleggende ondt.

Dette er bare noen få eksempler - jeg liker rett og slett ikke at man på en eller annen måte rakker ned på, eller ekskluderer andre mennesker i "Guds navn".

En annen greie er jo selvsagt religion som sådan sett i et mer historisk perspektiv. Det er vel ingenting (kanskje annet enn penger) som har forsårsaket så mange kriger, så mye dævelskap og lidelse - spredd så mye frykt, og hindret så mange mennesker i å bare være og leve som den de er enn religion. Det være seg kristendommen, katolisismen, jødedommen, islam eller noen av alle de andre religiøse retningene.

Jeg har som sagt et nært forhold til Gud - jeg tror på Jesus (selvsagt), og tilogmed engler og sånn - men streng og fordømmende forkynning, det vil jeg ikke være med på!

(Noe av det absolutt kvalmeste jeg vet er til eksempel misjoneringen som har foregått rundt om i verden - blant annet hos ulike urbefolkninger. Misjonering er rett og slett respektløst!).

←

I agree.. Mange hyklere rundt omkring.

[Nelle]

Jeg har møtt mange prester, og hørt på hva de har sagt - men uten å bli noen særlig stor tilhenger av de de forkynner av den grunn. Snarere tvert i mot. Allerede i søndagsskolen da jeg var liten lærte vi at "noen er bedre enn andre" -dvs. de som tror på Gud er bedre enn de som ikke tror på Gud, de som tror på den "rette" Guden er bedre enn de som ikke tror på denne Guden osv. Vi lærte også at Jesus sa "alle barn kom til meg" - men unntaket fra regelen her var selvsagt homsene, de som hadde sex før sekteskap, de som på en eller annen måte var kommet på kant med seg selv (alkoholikere, kriminelle etc.) osv. Prestene kommuniserer en Gud vi skal frykte, en Gud som vil dømme oss - det er mye snakk om synd, alt vi ikke må gjøre (for da kommer vi ikke til himmelen), alt vi må gjøre (for å komme til himmelen) - alt som er bra, og alt som ikke er bra.

Jeg er ikke enig i dette. Jeg er overbevist om at Gud finnes - han (eller hun) har skapt alt som er - oss mennesker, jorda vi lever på, dyrene vi koser oss med og naturen vi beundrer. Han (eller hun) har skapt hver og en av oss - med alle våre følelser, vår personlighet - våre drømmer, lengsler, tanker, refleksjoner osv. Det han har skapt er så vakkert, så sammensatt, så intrikat - og så til de grader PERFEKT - jeg tror virkelig ikke han ville bry seg om hvem som hadde sex med hvem og av hvilket kjønn, f.eks.

De ulike kirkesamfunn har en tendens til å skylde på djevelen når enkelte mennesker ikke "handler i tråd med Guds ord". Vel, for meg finnes slett ikke djevelen. Jeg klarer ikke, for mitt bare hjerte, og tro på noe grunnleggende ondt.

Dette er bare noen få eksempler - jeg liker rett og slett ikke at man på en eller annen måte rakker ned på, eller ekskluderer andre mennesker i "Guds navn".

En annen greie er jo selvsagt religion som sådan sett i et mer historisk perspektiv. Det er vel ingenting (kanskje annet enn penger) som har forsårsaket så mange kriger, så mye dævelskap og lidelse - spredd så mye frykt, og hindret så mange mennesker i å bare være og leve som den de er enn religion. Det være seg kristendommen, katolisismen, jødedommen, islam eller noen av alle de andre religiøse retningene.

Jeg har som sagt et nært forhold til Gud - jeg tror på Jesus (selvsagt), og tilogmed engler og sånn - men streng og fordømmende forkynning, det vil jeg ikke være med på!

(Noe av det absolutt kvalmeste jeg vet er til eksempel misjoneringen som har foregått rundt om i verden - blant annet hos ulike urbefolkninger. Misjonering er rett og slett respektløst!).

←

Var meg det der - glemte å logge inn...

[SuperT]

Nelle: Det virker som du skjønner litt av greia..

[KR-øst]

(Noe av det absolutt kvalmeste jeg vet er til eksempel misjoneringen som har foregått rundt om i verden - blant annet hos ulike urbefolkninger. Misjonering er rett og slett respektløst!).

←

Nelle, dette utsagnet tror jeg du kommer med fordi du ikke vet hva misjonærer utfører i de forskjellige landene i verden hvor de jobber, og heller ikke hva de oppnår.

Leger uten grenser kan oppholde seg i et område for en tid for å hjelpe de lidende i en krisesituasjon, mens mange misjonærer ofrer store deler av sitt liv til tilsvarende arbeid, noen også hele sitt liv.

En innfødt stamme, jeg tror det var i Amazonas, de drepte 5 misjonærer for ca. 50 år siden. Nå er disse etterhvert selvblitt kristne, og de har dannet en menighet hvor den ene er pastor i dag. De er i dag takknemlige for hva disse misjonærene som de drepte, ga denne stammen før de ble drept. De har bedt de pårørende om tilgivelse for sine tidligere handlinger.

Jeg leste for en tid siden om en by i USA hvor det var farlig å ferdes alene i, selv på dagtid, og hverdagen for mange var preget av narkotika og vold. Etter en intens bønneaksjon over tid av kristne i nærområdet, er byen nå blitt et fredelig og trygt sted.

Til og med mange palestina-arabere og jøder som er kristne, lever og jobber godt sammen. Jeg tror nok at også dette er et resultat av misjonering.

Du sier du tror på Gud, men du har vel også fått denne troen fra noen?

[Nelle]

Nelle, dette utsagnet tror jeg du kommer med fordi du ikke vet hva misjonærer utfører i de forskjellige landene i verden hvor de jobber, og heller ikke hva de oppnår.

Leger uten grenser kan oppholde seg i et område for en tid for å hjelpe de lidende i en krisesituasjon, mens mange misjonærer ofrer store deler av sitt liv til tilsvarende arbeid, noen også hele sitt liv.

En innfødt stamme, jeg tror det var i Amazonas, de drepte 5 misjonærer for ca. 50 år siden. Nå er disse etterhvert selvblitt kristne, og de har dannet en menighet hvor den ene er pastor i dag. De er i dag takknemlige for hva disse misjonærene som de drepte, ga denne stammen før de ble drept. De har bedt de pårørende om tilgivelse for sine tidligere handlinger.

Jeg leste for en tid siden om en by i USA hvor det var farlig å ferdes alene i, selv på dagtid, og hverdagen for mange var preget av narkotika og vold. Etter en intens bønneaksjon over tid av kristne i nærområdet, er byen nå blitt et fredelig og trygt sted.

Til og med mange palestina-arabere og jøder som er kristne, lever og jobber godt sammen. Jeg tror nok at også dette er et resultat av misjonering.

Du sier du tror på Gud, men du har vel også fått denne troen fra noen?

←

Troen på Gud har jeg fått helt av meg selv. På TROSS av religion, og ikke på grunn av den.

Når det gjelder misjonering: Hva var galt med det disse menneskene trodde på i utgangspunktet?

Misjonering er ikke det samme som legebistand, og bør heller ikke forveksles med nettopp dette.

Jeg synes ikke det er riktig å komme til andre mennesker å si: Jada - vi har penger, vi skal hjelpe dere - men vi forventer bare at dere skal gi opp deres egen tro og tro på det vi tror på i bytte for hjelpen vi gir dere.

Dette er, etter min mening, et grovt overtramp mot andre menneskers integritet.

[tuji]

Jeg nekter å tro at dere som har så sterke meninger om prester har vært så mye i kirken i det siste. De aller fleste prester forkynner nemlig ikke en slik kristendom som dere fremstiller her.

Dessuten er jeg helt uenig i det avsnittet som Nelle skrev om at Jesus sa "la de små barn komme til meg" så lenge de ikke var på kant med samfunnet. Det var nettopp de som var utenfor han var mest opptatt av. Jeg nevner i fleng: Kvinnen som ble grepet i ekteskapsbrudd (sannsynligvis en prostituert), tolleren og kjeltringen Sakkeus, historien om den barmhjertige samaritan, da Jesus helbredet de spedalske.

Alle disse tilhørte grupper det ikke var akseptert å ha noen som helst kontakt med. Hvis Jesus hadde gått på jorda i kjøtt og blod i dag, er jeg sikker på at han hadde tuslet rundt på strøket i Oslo.

Men altså, tilbake til saken: Hvis man vil ha et forhold til Gud, må man vite noe om Gud. Kunnskap om Gud får man for eksempel gjennom å gå i en menighet. Ikke bare på gudstjenestene, men ved å være sammen med andre kristne og delta i det som skjer i kirken. Mine største religiøse opplevelser har jeg i hvert fall hatt sammen med andre.

Endret 25. oktober 2006 av tuji

[Nelle]

Jeg nekter å tro at dere som har så sterke meninger om prester har vært så mye i kirken i det siste. De aller fleste prester forkynner nemlig ikke en slik kristendom som dere fremstiller her.

Dessuten er jeg helt uenig i det avsnittet som Nelle skrev om at Jesus sa "la de små barn komme til meg" så lenge de ikke var på kant med samfunnet. Det var nettopp de som var utenfor han var mest opptatt av. Jeg nevner i fleng: Kvinnen som ble grepet i ekteskapsbrudd (sannsynligvis en prostituert), tolleren og kjeltringen Sakkeus, historien om den barmhjertige samaritan, da Jesus helbredet de spedalske.

Alle disse tilhørte grupper det ikke var akseptert å ha noen som helst kontakt med. Hvis Jesus hadde gått på jorda i kjøtt og blod i dag, er jeg sikker på at han hadde tuslet rundt på strøket i Oslo.

Men altså, tilbake til saken: Hvis man vil ha et forhold til Gud, må man vite noe om Gud. Kunnskap om Gud får man for eksempel gjennom å gå i en menighet. Ikke bare på gudstjenestene, men ved å være sammen med andre kristne og delta i det som skjer i kirken. Mine største religiøse opplevelser har jeg i hvert fall hatt sammen med andre.

←

Jeg er selvsagt enig i at Jesus ville ha ruslet rundt på strøket om han hadde levd i dag - og selvsagt mente han det da han sa at alle barn (og andre) skulle komme til han! Det er bare det at dette ikke praktiseres slik Jesus mente det skulle praktiseres... Altså, det er ikke Jesus som ikke tar i mot alle, men kirkene/menighetene.

Jeg mener at man ikke nødvendigvis må tilhøre en religiøs organisasjon/menighet/kirke for å oppleve såkalt frelse eller andre religiøse opplevelser. Gud har skapt alt, han er i alt som er. Vi har Gud i oss alle sammen - vi kan bare søke i oss selv, så vil vi finne han. Vi trenger ingen menighet til det.

Men bevares - for de som ØNSKER å tilhøre en menighet, og som opplever dette som positivt - jeg skal ikke nekte noen

[tuji]

Man må ikke tilhøre noe som helst for å være religiøs, men det kan være godt å møte likesinnede. Da er det naturlig å tenke på f.eks. en menighet.

[Nelle]

Man må ikke tilhøre noe som helst for å være religiøs, men det kan være godt å møte likesinnede. Da er det naturlig å tenke på f.eks. en menighet.

←

Det er selvsagt en naturlig ting å tenke, ja - men for meg er det uaktuelt. Bare ordet menighet gjør meg kvalm (baserer på dårlige erfaringer). Men Gud vil jeg ha okke som!

[tuji]

Det er selvsagt en naturlig ting å tenke, ja - men for meg er det uaktuelt. Bare ordet menighet gjør meg kvalm (baserer på dårlige erfaringer). Men Gud vil jeg ha okke som! 

←

Greit for meg!

Alle er forskjellige.

[Lille Grete]

Jeg mener at man ikke nødvendigvis må tilhøre en religiøs organisasjon/menighet/kirke for å oppleve såkalt frelse eller andre religiøse opplevelser. Gud har skapt alt, han er i alt som er. Vi har Gud i oss alle sammen - vi kan bare søke i oss selv, så vil vi finne han. Vi trenger ingen menighet til det.

←

Har mange av de samme tankene vi Nelle. Jeg tror Gud bruker prester og pastorer og "menighetsfolk" også, men jeg tror at all organiseringen og alle aktivitetene ofte virker mot sin hensikt. Jeg har gått på møter for å få kunnskap om Gud, men i ettertid ser jeg at all denne kunnskapen som jeg mente å ha, egentlig førte til at jeg holdt Gud på avstand. I tillegg skapte det kunstige grenser mellom meg og andre mennesker. Har skrevet om det i bloggen min om du har lyst til å lese (link under. overskriften er "kunnskap"). Jeg tror at vi vil få oppleve at mye skjer, når vi slipper taket i alle våre egne aktiviteter, og i stedet bestemmer oss for å leve hver dag for Ham, og lære oss å lytte til Han som bor i oss. Jeg tror at vi trenger fellesskapet med andre, men jeg tror (og jeg opplever) at Gud fører mennesker sammen. Vi trenger ikke "starte opp" noe, men bare leve.

[SuperT]

Har mange av de samme tankene vi Nelle. Jeg tror Gud bruker prester og pastorer og "menighetsfolk" også, men jeg tror at all organiseringen og alle aktivitetene ofte virker mot sin hensikt. Jeg har gått på møter for å få kunnskap om Gud, men i ettertid ser jeg at all denne kunnskapen som jeg mente å ha, egentlig førte til at jeg holdt Gud på avstand. I tillegg skapte det kunstige grenser mellom meg og andre mennesker. Har skrevet om det i bloggen min om du har lyst til å lese (link under. overskriften er "kunnskap").  Jeg tror at vi vil få oppleve at mye skjer, når vi slipper taket i alle våre egne aktiviteter, og i stedet bestemmer oss for å leve hver dag for Ham, og lære oss å lytte til Han som bor i oss. Jeg tror at vi trenger fellesskapet med andre, men jeg tror (og jeg opplever) at Gud fører mennesker sammen. Vi trenger ikke "starte opp" noe, men bare leve.

←

Å det er godt å høre at det er flere der ute.. Å leve med Gud er godt, og man trenger ikke noen mellommann for å oppleve det.

[Arielle]

Er helt enig i at man ikke trenger å gå i menighet for å ha et forhold til Gud, absolutt. Men jeg mener også at det gjør det litt lettere å være kristen hvis man får litt "påfyll" en gang i blandt via undervisning og samvær med andre som tror det samme. det er jo som om andre feks har en hobbyklubb fordi de ønsker å være sammen med andre som liker å gjøre det samme som dem, og få litt kreativt påfyll. (Misforstå meg riktig: jeg sier ikke at det å være kristen eller være med i en menighet er en hobby). Det er veldig mye snakk om at kristne dømmer andre, men jeg føler meg like dømt av dere som skriver dette. At "kristne er sånn og sånn" og "menigheter er sånn og sånn". Er ikke det å stryke alle over en kam da? Akkurat som noen mener at kristne dømmer noen, så dømmer dere kristne...

[Nelle]

Er helt enig i at man ikke trenger å gå i menighet for å ha et forhold til Gud, absolutt. Men jeg mener også at det gjør det litt lettere å være kristen hvis man får litt "påfyll" en gang i blandt via undervisning og samvær med andre som tror det samme. det er jo som om andre feks har en hobbyklubb fordi de ønsker å være sammen med andre som liker å gjøre det samme som dem, og få litt kreativt påfyll. (Misforstå meg riktig: jeg sier ikke at det å være kristen eller være med i en menighet er en hobby). Det er veldig mye snakk om at kristne dømmer andre, men jeg føler meg like dømt av dere som skriver dette. At "kristne er sånn og sånn" og "menigheter er sånn og sånn". Er ikke det å stryke alle over en kam da? Akkurat som noen mener at kristne dømmer noen, så dømmer dere kristne...

←

Joa, aldri bra å skjære alle over en kam. Vi er jo tross alt individer selvom vi er blondiner, brunetter, kristne eller ikke-kristne osv.

Selv har jeg aldri tenkt på meg selv som kristen, og gjør det heller ikke nå. Klarer ikke å identifisere meg selv i begrepet "kristen". Det er vel kanskje derfor jeg heller aldri har hatt noe behov for å oppsøke hverken prest, kirke eller menighet?

[Lille Grete]

Men jeg mener også at det gjør det litt lettere å være kristen hvis man får litt "påfyll" en gang i blandt via undervisning og samvær med andre som tror det samme. det er jo som om andre feks har en hobbyklubb fordi de ønsker å være sammen med andre som liker å gjøre det samme som dem, og få litt kreativt påfyll. (Misforstå meg riktig: jeg sier ikke at det å være kristen eller være med i en menighet er en hobby). Det er veldig mye snakk om at kristne dømmer andre, men jeg føler meg like dømt av dere som skriver dette. At "kristne er sånn og sånn" og "menigheter er sånn og sånn". Er ikke det å stryke alle over en kam da? Akkurat som noen mener at kristne dømmer noen, så dømmer dere kristne...

←

Hvorfor føler du deg dømt? Hvis du er trygg på at du er der du skal være, så trenger du ikke å bry deg om at andre har dårlige erfaringer med "menigheter".

Jeg synes også det er godt å treffe andre og dele tanker. Men jeg trenger ikke lenger å dra noe sted for å få "påfyll". Jeg får mest av det når jeg er alene. Da får jeg også tid og ro til å tenke over ting som andre har delt og som har "satt seg fast" i meg. Men sånn har jeg det. Om det er rett for deg "å gå en plass" (som det kalles), så dømmer i hvert fall ikke jeg deg for det.

[tuji]

Selv om man er trygg på seg selv og sitt ståsted, er det aldri noe hyggelig å føle at andre har feil oppfatning om en.

[Gjest Gjest]

Selv om man er trygg på seg selv og sitt ståsted, er det aldri noe hyggelig å føle at andre har feil oppfatning om en.

←

Hvis man virkelig er trygg på seg selv, da driter man i hva andre måtte tenke om en. Man tenker rett og slett ikke over det, og det kunne ikke falle en in at noen skulle dømme en for noe.

[Nelle]

Hvis man virkelig er trygg på seg selv, da driter man i hva andre måtte tenke om en. Man tenker rett og slett ikke over det, og det kunne ikke falle en in at noen skulle dømme en for noe.

←

Sorry. Dette var meg. Glemte å logge inn.

[tuji]

Hvis man virkelig er trygg på seg selv, da driter man i hva andre måtte tenke om en. Man tenker rett og slett ikke over det, og det kunne ikke falle en in at noen skulle dømme en for noe.

←

Ikke enig. Jeg blir irritert når folk generaliserer om kristne, for jeg synes det er dumt at mange tror at alle kristne er tungetalende, hjernevaskede gærninger - selv om jeg vet at jeg ikke er det.