Gå til innhold

Din første menstruasjon


Gjest Gjest

Anbefalte innlegg

Jeg husker vi var på leirskole i sjuende klasse. Vi hadde gjort oss klare for kvelden, og fløy litt frem og tilbake til klassekamerater.

På do merket jeg at noe ikke var som det skulle, så jeg tuslet ut til noen klassekamerater jeg visste hadde fått mensen, for å spørre om jeg kunne låne bind. Jeg var selvsagt kjempeflau. Så med et rødt ansikt, triste øyne, en DIGER streng, (nøyaktig som denne:

headgear_braces_1.jpg)

trodde jeg at jeg skulle synke i jorden da jeg forklarte hva som hadde skjedd.

Alt ordnet seg jo, men for et syn jeg må ha vært. I pysj og streng. Haha.

Jeg har fått høre det den dag i dag at jeg virket så stakkarslig der jeg kom inn med skjelvende stemme og spurte om bind.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

jeg var vel mellom 12 og 13 år. Og syns det var helt grusomt :P Husker at jeg oppdaga det på morgenen, og så fant jeg noen sånne truseinnlegg i skapet. og så gikk jeg på skolen og var litt småredd for at det skulle syntes og sån (særlig blødde ekstremt lite). Og på kvelden sa jeg det til mamma. syns det var veldig flaut og jeg gråt :P

Men det gikk seg nå til da.

Husker spesielt godt at jeg hadde lest et eller annet sted at man kunne blø mer når man var fysisk aktiv, så første gymtimene hadde jeg på to bind! HAHAHAHA.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest idakaroline

Jeg fikk mensen for første gang da jeg var 11 1/2. Jeg var veldig tidlig ute, noe som gjorde det enda værre for meg. Ingen jeg kjente hadde fått mensen på den tiden, så jeg følte meg veldig alene og syntes det var utrolig vondt og vanskelig å takle. Jeg var på ferie i Sverige da det skjedde og tørte ikke fortelle noe til foreldrene mine. Jeg blødde ikke så mye, så det holdt å putte papir i trusa. Da skolen startet igjen, gikk jeg til helsesøster og fikk bind av henne. Jeg klarte aldri å fortelle mamma at jeg hadde fått mensen, men jeg tror hun skjønte det temmelig fort da det begynte å minke med bind i skapet :fnise:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var 12 år, det var sommer og familien var på båttur. Satt på do inni båten og så en biiiitteliten flekk med blod i trusa. Jeg ble så lykkelig og kry at dere aner det ikke. Var flere i klassen som hadde fått det og jeg var dritmisunnelig. Hadde til og med bedt til Gud om å få det :fnise:

Så da gikk jeg rundt og var kjempespent og på tuppa resten av dagen, og når jeg kom hjem måtte jeg avlyse liggebesøket mitt fordi det passa seg ikke i en sådan stund. :ler:

Sa det ikke til mamma før hun spurte meg siden hun fant blodflekker i trusene mine i vaskekjelleren. Så da svarte jeg nå bare ja. :-)

Endret av sjøhest
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var på ferie med familien, og jeg hadde ikke noe valg: jeg måtte fortelle det til mamma med engang. Jeg husker jeg syns det var kjempeflaut! Mamma sa bare "Hva er det å henge med hodet for da? :) " og ga meg en klem.. Jeg tror jeg hadde drøyet den veldig med å fortelle det til mamma hvis jeg ikke haddet vært på ferie, så sånn sett var det veldig greit. Jeg syns sånne ting var uendelig flaut å fortelle til mamma.. Hadde forresten akkuratt fylt 12 år og var nummer 2 i klassen som fikk det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var 11 år når jeg fikk mensen. Vi hadde hatt seksualundervisning på skolen tidligere og lært om disse tingene og foreldrene mine hadde snakket om det men den morgenen jeg oppdaget blod i trusa skjønte jeg ikke hva det var.

Jeg husker jeg satt på do og kikket på blodet som hadde blitt mørkt fordi det hadde tørket. Husker jeg satt og lurte på om det var bæsj, men etter å ha luktet litt på det så konstanterte jeg med at det var det ikke. Etter noen minutter sèg det inn om at det kanskje kunne være mensen, men jeg var ikke helt sikker. Tok et truseinnlegg av mamma og puttet i trusa men fortalte det ikke til noen fordi jeg var så utrolig flau. :rodme: Mamma skjønte det neste gang jeg fikk mensen da hun fant et brukt truseinnlegg i søpla på badet, jeg blødde ganske lite i begynnelsen.

Hun spurte om jeg hadde fått mensen og jeg svarte bare "ja" :rodme: og gikk ut av rommet. Hehe, jeg kan le av det i dag men jøss hvor pinlig det var å snakke om den gangen! :ler: Men det å få hår på tissen var om mulig enda flauere, utrolig pinlig å være en av de første i klassen i puberteten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

HEI :)

husker du hvordan det var å få mensen første gang?

hvor gammel var du?hvordan fortalte du det til foreldrene dine?hvordan følte du deg,og hvordan fikk du tak i bind/tamponger?

selv var jeg 13 år første gang jeg fikk mensen, fikk det etter gymmen på skolen, og måtte få pappa til å kjøpe bind til meg :sjenert: følte meg litt voksen i tillegg også da... :ler:

Grusomt. Første dag på u-skolen. På veg hjem. Sto på bussholdeplassen, og det bare rant.

Magesmerter,kvalme. Det trakk seg utover buksen både foran og bak. Knyttet genser bak, og hold vesken foran.

Ingen hjemme da jeg kom hjem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var 9 år, sommeren til 4.klasse. Hadde ikke lært om det på skolen engang, og trodde jeg hadde skadet meg på sykkelen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Consensio

Jeg var 13 år gammel. Hadde selvfølgelig lys bukse på meg og jeg var på skolen.

En kamerat av meg sa at jeg hadde skadet meg fordi det var blod på buksa. Jeg skjønte ingenting fordi jeg hadde jo ikke vondt noe sted.

Han løp og sa ifra til læreren som fortalte meg at det sikkert var mensen. Kameraten min fikk lov å følge meg hjem og når jeg hadde dusjet og satt på bind i trusa, så gikk jeg ned til mamma som satt ved kjøkkenbordet og forklarte kameraten min hvorfor vi jenter får mensen, og han satt der med stoooore øyer og lyttet til alt som ble sagt :fnise:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk min første menstruasjon rett før jeg fylte 12, og jeg husker at det var ganske flaut og absolutt ikke noe jeg kunne fortelle venninnene mine... Det var på det stadiet hvor man hviska og tiska om andre i klassen som hadde "hår på tissen" og fnisa av de som hadde fått pupper og sånn. Husker jeg hadde ei venninne på besøk, og da jeg gikk på do så så jeg størkna blod i trusa og blod i toalettskåla. På kvelden gikk jeg inn til mamma på badet mens ho stelte seg, og jeg trengte bare å se på ho med blanke øyne og si "mamma...", så forstod ho alt med engang. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ms. Raggsokk

Jeg var 11 år og 351 dager, haha. Husker datoen også. Var på besøk hos farmor. Sa det til mamma da hun hentet meg, og det alt endte godt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var 15 og overlykkelig over å fått den :tongue:

Jeg var sist ute og var så flau! Husker jeg ba hver dag om å få mensen, så viktig var det! :fnise:

Jeg kom hjem fra skolen og hadde hatt vondt i magen hele dagen,når jeg oppdaget den lille flekken. Jeg ropte på mamma og hun gav meg bind og gratulerte meg.

Endelig var jeg "normal", tenkte jeg :ler:

Nå synes jeg bare mensen er drit, og er glad jeg fikk den så sent :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var 12, og datoen var 17 januar. Jeg gråt en skvett, fikk tak i min mor, pekte på flekken på kluten, og fikk Saba Selfsit! For de som ikke har prøvd de, så må de prøves for å forstå. :fnise: Jeg husker jeg syntes de var grusomme og føltes som en tykk klump, men jeg turte ikke si noe. Lettelsen var stor da det var min lillesøster sin tur et år eller to senere, som høylytt proklamerte at: Mamma! Vi kan ikke GÅ med dette!! Du MÅ kjøpe noe annet!! :fnise:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest BabyBlue

Jeg var 12 år gammel, og skjønte ikke helt hva det var fornoe den første gangen. Blodet var nesten svart, og lite i mengde, så jeg trodde det var noe veldig galt med meg. Hadde veldig vondt i magen i tillegg. Mamma fant det ikke ut før 4 gangen jeg hadde mensen, og da skjønte jeg liksom hva det var. Hun listet seg inn på rommet mitt og spurte "Har du mensen?" Hun måtte jo ha skjønt noe, siden bindene forsvant.

Jeg sa bare "jaaa...."

Og da sa hun det teiteste en mamma kan si "Gud, så stor den lille jenta mi har blitt!"

Var egentlig ikke så dramtisk, heldigvis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var 11 1/2 år, fikk den på juleaften hjemme hos mor. Sa ingenting til noen av foreldrene mine, stjal bare litt bind fra mor så regner med hun fikk det med seg. Fikk bind med skolen de få gangene etter det om jeg begynte å blø mens jeg satt på skolebenken kan man si. Brukte bare papir til pappa høynet ukelønnen og jeg kunne handle inn selv, lurer på om skolen informerte han om at jeg hadde fått den. :fnise:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var 13 år, sa det til begge foreldra mine med ein gong, som i sin tur informerte resten av familien :fnise:

Den fyrste gongen varte det berre 2-3 dagar, og det holdt med truseinnlegg. Var fyrst etter at eg hadde hatt den 3-4 gonger, at det begynte å bli skikkeleg blødning. Har hatt regelmessig mens heilt sida den blei "ordentleg".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Jeg var 10 år, og først i klassen (trodde jeg). Mamma hadde hatt praten med meg bare noen uker før, så det var ingen tvil når jeg så blodflekken. Ble kjempeflau, og gikk til mamma som stod på kjøkkenet, og hvisket frem "hvor har du bind og sånt?". Hun skjønte først ikke hva jeg mente, men så ble det store øyne, et bekreftende nikk, og forklarte meg hvor de lå. Varte bare i to dager.

Men når neste mens kom, var vi på ferie i syden! :( Fikk den andre dagen vi var der, og det varte i tolv hele dager!! Så jeg fikk badet første og siste dagen vi var der, mens en irriterende lillesøster gnålte dag ut og dag inn om hvor teit jeg var blitt som ikke ville bade med henne. Og stakkars lille meg ønsket seg ingenting mer enn å bare hoppe ut i sjøen med de andre ungene.. huff, blir litt trist bare av å tenke på det :fnise:

For et par år siden satt jeg og snakket med en god venninne, og det viste seg at hun fikk mensen omtrent samtidig som meg. Men stakkars jenten drev å gravde ned de brukte bindene i hagen i et helt år, for hun turte ikke si noe til faren sin (moren døde da hun var liten). Siden han ikke visste noe om det, så måtte hun kjøpe bind selv. Og dermed ble det ikke lørdagsgodt så ofte, for tieren måtte spares slik at hun hadde til bind :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg var 11 år, var på besøk hos min tante, jeg pleide alltid å være der et par uker om sommeren. jeg viste hva det var, og fant bare noen bind i skapet. etter det kjøpte jeg egentlig bind selv. har heller aldri skjønt hvorfor emkelte syntest det er flaut å kjøpe bind, jeg var sur fordi jeg både måtte ha mensen og så bruke pengene mine på bind. jeg tror mamma fant det ut etter kansje et år, jeg sa aldri at jeg hadde hatt den lenge, for hun virket så fornøyd med å kunne fortelle om det.

jeg syntes egentlig det var noe herk fra beggynelsen, og var kjempemissunelig på alle som fikk den senere. :fnise:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest uAnonymBruker

Åh min første var inderlig lite begivenhetsrik. Var på do, så en flekk med blod, stappet en tampong oppi og gikk videre med livet. Sa aldri noe til mamma, men regner med hun vet at jeg har mensen nå som jeg nærmer meg 30 :gjeiper:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var hele 14, og fryktelig bekymret siden alle mine venninner hadde fått mensen for leeenge siden. Følte meg så utenfor.

Var på vei hjem fra skolen da jeg kjente noe rart. Ble så sinnsykt glad når jeg kom hjem og så at jeg endelig hadde fått mensen :fnise:

Blir ikke fullt så lykkelig hver gang den dukker opp nå lenger, for å si det sånn :gjeiper:

Tror ikke jeg fortalte det til foreldrene mine, eller noen i det hele tatt egentlig. Ble bare så utrolig glad og lettet inni meg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...