Din første menstruasjon

[Gjest Gjest]

HEI

husker du hvordan det var å få mensen første gang?

hvor gammel var du?hvordan fortalte du det til foreldrene dine?hvordan følte du deg,og hvordan fikk du tak i bind/tamponger?

selv var jeg 13 år første gang jeg fikk mensen, fikk det etter gymmen på skolen, og måtte få pappa til å kjøpe bind til meg følte meg litt voksen i tillegg også da...

[Gjest Ferskvannsblekksprut]

Jeg husker! Jeg var 15 (seint ute jeg) og hadde tisset og tørket meg. Så blod på papiret og tenkte faen og brølte: MAAAAMAAAAA KJØP BIND!!!!

Jeg følte emg bare sur siden jeg hadde gått 15 år uten mensen, trodde jeg skulle få slippe det i 15 år til

[Havfrua]

Jeg var 12 1/2 år, det var en søndag og jeg og broren min satt og spilte commodore 64.

Jeg måtte på do og oppdager blod i trusa. Skjønte jo hva det var, så jeg gikk på badet og ropte på mamma og hun ordnet opp med bind til meg: saba selfsit.

Jeg var eneste jenta i klassen så det var ikke så mange å dele det med. Jeg husker speielt en gymtide vi skulle ha svømming. Jeg elsker å svømme og alle gutta spurte og gravde noe veldig om hvorfor jeg ikke kunne bade. Min kjære gymlærer mente at jeg skulle bare si det til dem så ville de slutte å mase, men det turte jeg ihvertfall ikke å si til en gjeng med 6. klasse-gutter.

[Gjest Norwegian Blue]

Fikk mensen rett før familien min skulle fly til New York. Stakk bare hodet ut av dodøra og spurte mamma hvor binda lå i det hun sprang stressa forbi. Helt udramatisk med andre ord. Jeg var 14 og visste alt det var å vite om mensen fra før, så det var ikke noe stort. Var bare glad jeg endelig fikk den, men ingen store følelser. Hadde jeg visst hvor binda lå tror jeg ikke jeg hadde nevnt noe om det til foreldrene mine, hva har de med det å gjøre, det er min kropp. Hadde jeg vært yngre hadde det kanskje vært litt "større".

[Gjest Ferskvannsblekksprut]

Men hvor lenge hadde alle dere mensen første ganga? Min varte i 14 dager (og fjortisen SKULLE avsolutt gå med stringtruser, og disse jævlige stringbinda siden jeg ikke fikk til tamponger)

Det var mye lekkasjer Men siden den varte så lenge gikk jeg 2 måneder uten igejn da

[Gjest Norwegian Blue]

Min varte i en uke. Men den var litt uregelmessig ellers. De tre første åra hoppet den for eksempel bare over hele sommeren, så jeg gikk 2 måneder uten mensen i ferien. Supert det, men jeg gikk jo hele tiden å ventet på den.

[Gjest Gjest]

Jeg var bare 10 år. Det var på ferie, og jeg sa det ikke til noen, bare stappet masse dopapir i trusen og håpet på det beste. Hadde masse smerter og var generelt temmelig sur, spesielt siden jeg hadde hørt den bare skulle vare en dag, og den varte jo i en uke. Min mor fant vel ut av det etterhvert siden det jo var noen lekkasjer, som hun så når hun skulle ta klesvasken. Så da fikk jeg en liten bruksanvisning på bind. Jeg var jo flere år tidligere ute enn jentene i klassen, det var ikke så gøy. Særlig ikke å høre hønene kakle om at de gledet seg sånn til de fikk mensen. Jah, blod, gørr og smerter, HURRA!!

[Saeria]

Jeg var 16, jeg. Sent ute.

Siden min mor er betraktelig mye eldre enn meg så ville jeg helst ikke at hun skulle si dette til noe. Mensen var mitt problem. (My vagina, my business ) Så man kan ikke si moderen var spesielt populær da hun løp rett ned i stua og annonserte nyheten til min stefar ganske så høylydt etter hun hadde lovet å ikke si noe.

Sånn ellers var jeg letta over å endelig har fått mensen. Lettelsen varte i omtrent et minutt, før jeg tenkte pokker ta hele mensen. Dette er no dritt, jo!

[Gjest Norwegian Blue]

Sånn ellers var jeg letta over å endelig har fått mensen. Lettelsen varte i omtrent et minutt, før jeg tenkte pokker ta hele mensen. Dette er no dritt, jo!

[Gjest Ninakanin]

Hadde hatt engelsktentamen, og jeg hadde vridd meg i stolen i fem timer og kunne ikke fatte og begripe hva den forbannede ryggen min drev med siden jeg hadde så sinnsykt vondt!

Kom hjem, og fant det berømte blodet i trusa.

Som fjorten år gammel treig utvikler som var yngst i klassen, pustet jeg ut et lettet "yess, endelig!", før jeg som andre, forsto at dette er faktisk ganske teit...

[Arkana]

Jeg husker det veldig godt. Jeg var 13 år og vi skulle på ferie til København, og mensen kom midt i reisen. Jeg sa ingenting før vi var framme og på hotellet. Husker jeg gråt litt også da jeg fortalte det til Mamma den kvelden. Aner ikke hvorfor, for jeg visste godt hva mensen var, men det var kanskje litt spesielt eller skummelt likevel, selv om det ikke akkurat var uventet. Husker ikke helt hvor lenge den var første gangen, men neppe mer enn noen dager, slik den vanligvis gjør.

Endret 8. oktober 2006 av Arkana

[Gjest Gjest]

Husker ikke engang, men mener at det var veldig udramatisk, var faktisk 16-17 år, og det første halve året så kom den meget sporadisk. Mor hadde sluttet med bind for flere år siden (overgansalder) men hadde latt det stå en pakke nederst i badeskapet slik at jeg hadde noe å bruke når den dukket opp. Jeg sa vel i fra at jeg var igang, men ikke noe mer enn det. Jeg fikk pupper når jeg begynte på p-piller når jeg var 19-20 år, og mensensmerter fikk jeg egentlig ikke før jeg begynte med spiral når jeg bikka 30, så da så...

Det var et større problem for meg at de som visste jeg ikke hadde mensen synes det var så innmari pussig, måtte stadig forklare at dette var relativt normalt! (veit om flere jenter som jaug på seg mensen fra de var 14-15 for å slippe å være "utenfor")

Men en ting jeg var relativt tidlig ute med var tamponger, tok vel ett halvt år tenker jeg før jeg begynte, og det var leeenge før jeg hadde sex (jada, treg med det også.. )

[Gjest bente85]

Når jeg fikk mensen for første gang, var jeg nok 11 år som jeg kan huske.

Husker det at jeg nok hadde vært på do på kvelden, og det var bare pappa og bestemoren min som var hjemme.

Så det var da bestemor og pappa som fikk vite det først.

Men hvordan jeg sa det til mamma, det husker jeg ikke.

Jeg var ganske heldig da, for mammaen min hadde bind i klesskapet sitt, så jeg tok et derfra.

Men etter det så regner jeg med at mamma og jeg dro på butikken og kjøpte bind til meg.

[Gjest Gjesta]

Det husker jeg godt! Var 13 år(?) og kjempestolt da jeg fortalte det til bestevenninna mi (som ikke hadde fått enda). Var flau ovenfor resten av familien, og fortalte det ikke til dem, men visste hvor mamma hadde bind, så ordnet det greit på egenhånd. Husker jeg var hos tannlege den dagen (eller dagen etter?) og var redd for å blø igjennom eller at noe annet skulle skje i forbindelse med mensen...

Husker også at mamma spurte meg etter noen måneder litt sånn: "Kosemose, har du fått mensen?" Og jeg svarte litt bråkjekt: "åh, det har jeg da hatt lheeeenge"... Stakkars mamma, snøyt henne for den samtalen

[Gjest Gjest]

var 16-17 år, og fortalte det ikke til noen. GIkk selv og kjøpte bind, for visste utmerket godt hva dette var. Begynte å bruke tamponger noen måneder senere, dette var praktisk siden jeg drev med idrett.

[Amalie_85]

Jeg tror jeg var 11. Og jeg var hos pappa (det var en helg) så var jeg på do og så det var kommet blod. Jeg ble litt paff og redd fordi jeg skulle på leir skole uka etterpå. Men slutta før det. Jeg sa det ikke til noen. Stappa bare papir og stjal ob fra søstra mi. Det gikk vel et år, før plutselig mamma hadde funnet en truse med litt lekasje i. Kjempe flaut. Mamma lurte på om jeg ville feire men det ville jeg jo ikke siden det var så flaut. Var bare en annen jente i klassen som hadde fått det jo. Noen uker etter det fortalte bestevenninna mi at hun hadde fått mensen. Og jeg gratulerte jo jeg. Men sa ikke noe om meg selv, før neste gang jeg fikk mensen da. Så da feira jeg og jo at vi hadde fått mensen og var blitt litt mer "voksne"

Uff. For en opplevelse.

[Kylling]

Jeg var 12 år, og oppdaga det på skolen. Dessverre skulle vi avsted rett etter skolen, ikke hjem føst, så jeg stappa masse dopapir i trusa og håpet på det beste. Jeg sa ingenting til mamma, men hun oppdaget det fort selv, da bindene hennes virkelig fikk bein å gå på. Var jo også hun som tok klesvasken.

[Gjest gjesta]

Det var sommeren etter jeg hadde fylt 11, og jeg hadde vært utrolig sur og amper et par dager..

Så gikk jeg på do, og der var det masse blod, og jeg ropte på mamma. "Du vet vel hva dette er?" "Jada" "Bind står i skapet der" "TakK" "Så det er derfor du har vært så sur i det siste altså" "Gå ut" Og så ble jeg så utrolig flau når mamma skrev det opp i kalenderen sin, men hun skrev bare forbokstaven min og en M da, men jeg visste jo hva det betydde, så da visste sikkert alle som så det hva det betydde..

Jeg fortalte det bare til bestevenninna mi, ingen andre. Når det ble snakk om mensen på skolen så hadde ihvertfall ikke jeg fått mensen

Min mens har dessuten vært helt regelmessig fra dag 1.. Den kom måneden etterpå og varte i 4 dager da også. Var ikke så stor forskjell da jeg begynte på p-pillene heller..

[FashionySara]

Jeg var hos kjæresten min på 14..selv var jeg 12 1/2..Vi satt og gjorde lekser sammen (faktisk), da jeg plutselig reiser meg opp og han kommenterer at jeg har flekk på buksen.. "oi da sier jeg" og tenker ikke på at det kan være mens i det hele tatt..etter noen minutter åpner han kjeften igjen og sier.."jeg tror du har fått mensen..gjør det vondt?" har aldri vært så flau før..husker jeg låste meg inn på do og gråt fordi jeg ikke turte å spørre om han hadde bind eller gå ut med en sånn flekk..

[Gjest Gjesta]

Jeg våknet opp en morgen i 5 tida og var dritdårlig, gikk inn i boden for å finne meg ei bøtte og svimte av... Fikk karra meg opp trappa til toalettet og så at jeg hadde blødd ganske mye. Heldigvis visste jeg hvor bindene var så jeg tok et og gikk for å legge meg igjen. Svimte av en gang til før jeg til slutt kom meg i seng. Jeg hadde grusomt vondt, og var kvalm og svimmel hele dagen. (slik hadde jeg det hver eneste gang jeg fikk mensen til jeg begynte på p-piller)

Jeg tror jeg var 11-12 år og synes hele greia var dritflaut!

Pappa hadde fri den dagen men jeg turte ikke si noe. Jeg fortalte bare at jeg var syk og hadde besvimt... Jeg ringte mamma på jobben utpå dagen og fortalte at jeg hadde fått mensen og at hun måtte kjøpe flere bind. Jeg byttet jo annenhver time fordi det var så ekkelt med alt blodet Husker jeg sa til mamma at hun ikke måtte si noe til pappa, og jeg fortalte det ikke til noen bortsett fra et par venninner på leeeeenge.....