My Diary av *Just-Me*

[Smygel]

.

Endret 10. mars 2009 av Smygel

[Brudulja]

Masse lykke til, håper ting ordner seg

[Burpen]

Lykke til!

[Lourdes]

Lykke til

[Gjest Gjesta]

Lykke til fra meg og!

[Furstina]

Har tänkt på dig i dag - hoppas det går bra med snacket.

[liv]

*tenker på deg*

[Blueberry]

Tenker på deg jeg også.

[Gjest niomi]

Håper du har fått noen ordentlige svar i kveld.

[Gjest gjesta]

Håper det går bra vennen!!

[Hu i Svingen]

*krysser fingre og tær og alt*

Håper virkelig du har fått en oppklaring den ene eller den andre veien.

[liv]

Håper virkelig ting har ordnet seg for det beste, samme hvordan utfallet av samtalen ble!

[Gjest Bøllefrøet]

Håper virkelig ting har ordnet seg for det beste, samme hvordan utfallet av samtalen ble!

←

Det håper jeg også

Tenker på deg!

[Gjest *Just-Me*]

Så snille dere er ALLE sammen!!!! Tusen tusen takk for all omtanke og støtte....

Jeg felte noen tårer når jeg så i dagboka i nå ja... ble skikkelig rørt av å se hvor mange som har tenkt på meg og bryr seg.... Sant nok er det mange følelser og hormonoer i sving så er nok ganske lett antennelig på tårefronten da... , men likevel.... ble skikkelig rørt av dere. Tusen takk!!

Masse og tilbake til dere alle!!!!

[Gjest *Just-Me*]

Ble så opptatt av hvor snille dere er at jeg glemte jo å skrive noe om hvordan det går... litt distre bare kansje ja.....

jeg har fått svar og er veldig lettet for nå vet jeg.... ting er ikke helt i orden, og det er ennda ting å prate om og ordne oppi, men man må bare ta en dag av gangen....

Jeg er ennå i huset og har ingen pakkeplaner.... (bare sykehusbagen da... )

Da han kom hjem var det litt rart å se ham igjenn, visste ikke hve jeg skulle føle på en måte, bli glad, sint eller lei meg. Jeg så det på ham at han hadde savnet meg og syntes det var godt å s emeg igjenn. VI ga hverandre en gooooood og laaaang klem og suss, og da fikk jeg selvfølgelig klump i halsen og tårer i øynene. Men tenkte at jeg måtte være sterk å stå på mitt å ikke "falle" for ham nå osv....

Ungene var jo der også da, og han pakket ut og de fikk gavene sine og var så glade!! Han hadde kjøpt en helt nydeliiiig silkekjole m fine broderier på og sløyfe for å knyte bak.... i ca størrelse 1år!!!! Hun kommer til å bli såååå fiin i den når hun blir stor nok til å bruke den!!! (men jeg hadde jo sendt ham sms om han ikke kunne kjøpe sånn finkjole til babyen visst han fant, for vet at de skal ha så mye fint av det der nede....)

Fikk også et fint skrin, et morsomt smykke og et nydelig armbånd med diamanter på... Hadde ikke ventet å få noe som helst..... men ble jo kjempeglad for å få vite at han hadde jo tenkt på meg.

Han vil faktisk ikke tilbake til thailand.... ikke på guttetur hvertfall.... synes det ble alt for lenge og kjedelig og for MYE liksom....

Uansett.....

VI har da pratet, har jo ikke fått pratet om alt ennda, men om de viktige tingene. Han hadde gså en prat med ungene alene uten meg. For å finne ut om hvordan de egentrlig hard et og har hatt det de siste mnd.... Hva de synes om meg og om hvordan de har det med meg når jeg er alene med dem og sambo er på reisejobb osv.... Så pratet nå jeg og sambo alene etter det igjenn...

Han sier at han vil at jeg skal bli hos ham.... vil at vi begge to skal bli her, både meg og babyen.... Ungene ville også ha meg her, og gleder seg til å få babyen i hus! Og at de har det bra med meg og liker meg osv osv.

Samboeren min forklarte at det er viktigst for ham hvordan barna har det og hvordan de tar dette....

Jeg ble litt engstelig å sa at jeg ville ikke bo her visst han bare ville det fordi barna hans ville det. jeg sa at han selv måtte jo ville det. Og at visst han ikke er gla i meg og ikke føler det er rett i hjertet at jeg og babyen skal bli og vi skal være en familie, så kan ikke jeg bli her bare fordi han føler han må.....

Han sier at han vil at vi skal bli fordi han vil og fordi an er så gla i meg, men ja han føler også litt at han må.... må ta ansvar... men fordi han vil!!

Han strøk meg på kinnet og sa nå måtte jeg prøve å se litt lysere på tingene....

jeg gjør jo det nå....

men samtidig er jeg ikke superhappy nå heller.... vet liksom ikke helt hva jeg skal føle.... Jeg har fått sagt ordentlig i fra om hvordan jeg har hatt det disse mnd, hvordan jeg har følt det osv. Jeg har også sagt at jeg var på tur ut av huset,hadde begynnt å pakke, skrevet et lite hadet brev til ham osv.... Han inrømmet at han hadde nok fått sjokk hadde han kommet til tomt hus..... for han vil ikke miste meg...

Som sagt vi har fortsatt ting vi må jobbe med, det viktigste er det å snakke sammen, og det sa jeg. dette nytter ikke visst vi ikke blir flinkere til å snakke sammen. Jeg sa at han måtte fortelle meg ting og innvolvere meg mere....

Men er kjempeglad for at "det sanne han" kom frem, at den mannen jeg kjenner viste seg og var ærlig og tok ansvar og endelig klarte å vise litt følelser for meg igjenn....

Så nå kan jeg slappe av, og jeg kjenner allerede hvor mer fornuftig jeg spiser og hvor mer avslappet jeg og babyen er bare på disse to dagene.....

godt og kunne smile litt igjenn..... og nå slipper jeg å gjemme ul bilder og bøker og babyting osv.... endelig kan de få komme frem!!!!

[liv]

[Gjest Gjesta]

Bra at han vil vise ansvar og er glad i deg. Godt at dere har fått snakket ut.

Håper han viser at han fortjener deg og at du kan få slappe av og nyte resten av graviditeten din.

[Susan Sto Helit]

For den evige romantiker (som meg) høres jo dette ut som den perfekte begynnelsen på en lykkelig fortsettelse.

Synes det beste med det hele er at det høres ut som du har det mye bedre, og dermed også den lille jenta i magen din!

Håper det fortsetter bra nå!

[Gjest ost]

Dette var utrolig godt å lese! Tårene mine triller for jeg blir så rørt av å lese historien din. Du er fantastisk sterk, og jeg beundrerer deg enormt for ditt pågangsmot og din optimisme.

Masse lykke til og jeg krysser alle fingre og tær for at det skal gå den rette veien nå. Har hele tiden håpet at det skulle ordne seg mellom deg og sambo, og selv om det er mye igjen så tror jeg dere er på rett spor.

Mange fra meg.

[Hu i Svingen]

Godt å høre at du smiler igjen, at samtalen har gått bra, og at han har tatt seg sammen. Må likevel si at jeg håper dere fortsetter å snakke sammen, og at han virkelig innser hva han var i ferd med å forårsake. Du skal ikke sitte igjen med en dårlig følelse for det som har skjedd frem til nå.