Hun spiser meg opp!

[Aeriana]

Ok. Gikk inn og så mange bærereimer

[Gjest Gjest]

ap = attachment parenting

[Gjest pedantina]

Alles behov. Siden du er så belært burde du ha visst dette 

Du snakker av erfaring sier du! Fint, har du et eksempel på hvordan/hvorfor det gikk galt da du satt grenser for ditt barn, sist?

Man kan ikke imøtese alles behov til enhver tid. Det går ikke, og det SKAL man heller ikke. Du tror nok nå at du tar alles ønsker og behov og ser og oppfyller de.. Men det gjør du ikke. Det eneste behovet du tar vare på er ditt eget.

Det verste som kan hende et barn er for de å oppdage at en forelder ikke er glad eller fornøyd. Skaff deg et liv, så blir barna dine lykklige og selvstendige. Du er deres viktigste mentor.. Hvor store skyldfølelser skal dine barn få etterhvert som de vokser opp?

←

ikke komma foran "sist"

"oppfyller dem", ikke "oppfyller de"

"for dem", ikke "for de"

"lykkelige", ikke "lykklige"

Siden du er så belært at du retter andres innlegg så bør du vite dette, Neffi.

Og hvordan våger du påstå at KK ikke er glad og fornøyd? er du en tankeleser? er all form for sosialt liv som ikke faller deg i smak mindreverdig?

Vet du, jeg er alenemor med tvillinger jeg, og jeg har masse tid med venner, voksne med og uten barn, jeg harr sjelden vært borte fra ungene når de har vært våkne, men likevel holder jeg nettbutikk og bandet mitt ved like. Jeg går på kafe med ungene, jeg har et helt normalt liv, bare med ungene ved min side. Jeg samsover, ammer, går på trilleturer, drar på ikea, og tar vare på ungene mine på den måten jeg best føler passer min livsstil. Jeg har kanskje ikke noe liv jeg? Jeg kan ikke være lykkelig! Og ungene mine (som alle omtaler som usedvanlig rolige, vennlige, sosiale og klin normale) må bli senskadet og fylt av skyld for at de får sine behov oppfylt? (merk: behov, ikke alle lyster som faller dem inn, behov)

Hovedinnlegger: Hun går gjennom en masse nå, la henne komme til deg, gi ungene det de trenger når de trenger det, så kanskje det går over fortere enn du aner. All mulig støtte til deg i din slitsomme tid *klem* "this too shall pass", det er noe man alltid må huske. Det har alltid vært til god hjelp for meg.

Til dere som er anti-ap: dere sier at vi ap'ere ikke er riktige og at vi ikke har noen anelse om hvordan ungene våre kommer til å ende opp. Hvem vet uansett, har dere noen forskning som understøtter at unger bør ignoreres fullstendig når de går gjennom slike faser?? Noen av dere er så utrolig bedrevitende og selvhøytidelige!

Jeg er lei av å bli fortalt at "alle ap'ere ser ned på alle andre" av folk som er så langt oppe på sin høye hest at de ikke skjønner at de er det de selv beskriver. Jeg kjenner mange herlige mødre som ikke er Ap-ere, som ser ungene sine og som er flotte foreldre! Så det så, nå har dere det svart på hvitt at en AP-mamma smilende anerkjenner foreldre som ikke tilhører "AP-sekta" som likeverdige.

beklager at det ble så langt, jeg måtte bare få ut litt damp.

[Nanella]

Det er ikke forsket på, ennå.

Du har misforstått AP, virker det som. Det er uhyre viktig og lytte både til barnets behov og til sine egne behov.

←

Ja jeg har lest det. Men det da er det helt tydelig at vi har forskjellige behov. For jeg hadde ikke fått mine behov dekket ved å følge AP. Det skriver jeg også noe om i mitt innlegg, det provoser meg at når dette ikke passer meg og amme mitt barn til hun er fire og sove sammen med henne til det er fem har det vært uttalt av om ikke deg av andre som syns dette er ideelt at vi som ikke gjør det ikke tar barnas behov og følelser på alvor og er dårlige foreldre.

Som du skriver er ikke dette forsket på enda. Det er helt greit og ha en overbevisning, men før det foreligger forskningsresultat på dette syns jeg det blir merkelig og sette et fasitsvar på at det er slik barn får dekket sine behov og føler seg trygge etc.

[Gjest Madam Felle]

Dette

er helt naturlig, men kan være slitsomt i lengden. Det er viktig å møte hennes behov, og la henne få komme til deg så mye som hun trenger. Hvis ikke er det vondt for hennne, og prosessen vil bare ta mye lenger tid. Det blir bedre, tro meg. Men det vil nok være slik periodevis ganske lenge.

Hvis du tar en tur på AP-norge.com sitt forum er det garantert mange gode råd og hente.

Det kan være lurt å bære henne på ryggen, eller på magen for den saks skyld i sjal. slynge eller bæresele feks. Da får hun den nærheten hun trenger, og du får hendene fri. Hun kommer garantert til å være strålende fornøyd med dette!

←

Men om denne lille jenten skal være midtpunktet hele tiden, hvor skal man da plassere storebroren? Utenfor, til lillesøster har lært på din måte? Hadde hun bare hatt et barn ville ejg vært enig med deg, men ikke så lenge det finnes flere. For de minste kan ikke læres opp til at de alltid skal være midtpunkt, for selv de eldre må få kos av mamma. Det er ikke bare de minste som er viktig, og beklageligvis er det slik jeg leser ditt innlegg. Og med en slik innstilling bør man bare få et barn, for en har ikke kapasitet til å ha flere, når alt skal dreie seg om den minste.

Til trådstarter:

Jeg ville tatt godt rundt storebror, og sagt at minsten bare kan gråte litt for nå koser du og jeg. Så fikk hun lære seg at hun måtte dele din oppmerksomhet med storebror, for han er like viktig som henne. Det holder med noen minutter, og det vil sikkert virke som en evighet til å begynne med. Men til slutt vil hun nok forstå, at hun må dele deg med storebror.

Kos masse med henne når du har tid ellers, men la storebror få litt tid i fanget ditt også. Sånn at han føler seg viktig

[kkristin]

Ja jeg har lest det. Men det da er det helt tydelig at vi har forskjellige behov. For jeg hadde ikke fått mine behov dekket ved å følge AP. Det skriver jeg også noe om i mitt innlegg, det provoser meg at når dette ikke passer meg og amme mitt barn til hun er fire og sove sammen med henne til det er fem har det vært uttalt av om ikke deg av andre som syns dette er ideelt at vi som ikke gjør det ikke tar barnas behov og følelser på alvor og er dårlige foreldre.

Som du skriver er ikke dette forsket på enda. Det er helt greit og ha en overbevisning, men før det foreligger forskningsresultat på dette syns jeg det blir merkelig og sette et fasitsvar på at det er slik barn får dekket sine behov og føler seg trygge etc.

←

Jeg har ikke sagt at de som ikke samsover til fem år og ammer til fire er dårlige foreldre.

Jeg bare forteller om hvordan jeg syns det er riktig å gjøre, på samme måte som andre forteller om hvordan det er riktig for dem å gjøre.

[Gjest Gamle Alex]

Det er en klassisk misforståelse. Får barna all den nærheten de trenger vil de vokse opp og bli selvstendige individer med tro på seg selv.

←

Hvis det ikke er forsket på ennå, hvordan vet du da dette?

[kkristin]

Men om denne lille jenten skal være midtpunktet hele tiden, hvor skal man da plassere storebroren? Utenfor, til lillesøster har lært på din måte? Hadde hun bare hatt et barn ville ejg vært enig med deg, men ikke så lenge det finnes flere. For de minste kan ikke læres opp til at de alltid skal være midtpunkt, for selv de eldre må få kos av mamma. Det er ikke bare de minste som er viktig, og beklageligvis er det slik jeg leser ditt innlegg. Og med en slik innstilling bør man bare få et barn, for en har ikke kapasitet til å ha flere, når alt skal dreie seg om den minste.

←

Hei. Jeg har selv to barn, og jeg har plass til begge mine på fanget.

Selvsagt kan alle barn vente litt, om så var, men jeg mener det er forskjell på å vente litt, og å overse barnets behov.

Jeg syns alle barna er like viktige, samme hvor gamle de er.

[Gjest Gamle Alex]

Hei. Jeg har selv to barn, og jeg har plass til begge mine på fanget.

Selvsagt kan alle barn vente litt, om så var, men jeg mener det er forskjell på å vente litt, og å overse barnets behov.

Jeg syns alle barna er like viktige, samme hvor gamle de er.

←

Og det synes ikke de som velger å overse suttring i perioder?

[kkristin]

Hvis det ikke er forsket på ennå, hvordan vet du da dette?

←

De barna jeg vet om som har vokst opp på denne måten, er de meste selvstendige

og trygge barna jeg vet om.

Derfor føler jeg at jeg "vet" det.

[Gjest Gjest]

hvordan lærer du de og akseptere andres behov- det er jo også et behov de har for og lære og slik jeg ser det så lærer de ikke det fra deg.

←

Barn lærer ved eksempel. Når foreldrene ivaretar barnas behov er de et eksempel for fremtidig oppførsel hos barna. Barna SER at det er viktig å ta hensyn til ANDRES behov. Men som alt med barn, så tar det tid. Det er mao ikke nok å bare dekke behovene mens de er bittesmå. Behovene er like viktige å dekke når de blir eldre.

All oppførsel hos barn er del av kommunikasjonen deres. Om det er sutring eller gråt, kosing eller slåing, så er det like viktig å lytte til hva barnet prøver å si.

Det kan ikke ha annet enn positiv innvirkning.

Tenk degselv - foretrekker du å bli hørt eller oversett? Barn er mennesker de også - selv om de er små!

[kkristin]

Og det synes ikke de som velger å overse suttring i perioder?

←

Jeg har aldri kommentert dette direkte. Å overse sutring en kort stund tror jeg ikke gjør noen ting, og kan sikkert også være bra. Men da mener jeg feks hvis du akkurat har noe i hendene, og barnet bare må vente til du har lagt det fra deg eller lignende.

Men å overse barnets sutring av prinsipp, mener jeg blir galt.

[Gjest Gamle Alex]

og hvor mange er det???

De barna jeg kjenner sover i egen seng, for kjærlighet i bøtter og spann men mamma hopper ikke når barnet sier hopp og de har blitt ammet alt fra 0 til 12 mnd og de er de mest selvstendige barna jeg kjenner.

Der i mot kjenner jeg to barn som har blitt oppdratt etter AP metoden og de er de største mammadaltene jeg kjenner

Endret 14. august 2006 av Gamle Alex

[kkristin]

Ved siden av å være selvstendig, er det mange andre viktige ting å lære. Feks lære å knytte nære relasjoner, lære å være trygg på at man er respektert som mennenske, lære at ens følelser er viktige og av betydning, lære at man er en viktig og nyttig del av felleskapet.

Og det er ingen bedre måte å lære empati på, enn å bli behandlet med empati. Dvs at ens behover blir møtt. at en aldri må gråte alene osv.

Min store jente har aldri noensinne gjort sin lillebror noe vondt. Men klemmer og koser er det bøttevis av hver dag.

jeg sier ikke at jeg er perfekt, langt i fra. Men jeg arbeider hele tiden med meg selv, og lærer utrolig mye av blandt annet AP.

[Nanella]

Jeg har ikke sagt at de som ikke samsover til fem år og ammer til fire er dårlige foreldre.

←

Nei, jeg refererte heller ikke til deg her, men det har blitt uttalt i andre diskusjoner her.

[Gjest Gamle Alex]

Min store jente har aldri noensinne gjort sin lillebror noe vondt. Men klemmer og koser er det bøttevis av hver dag.

←

Men sånn er da mine unger også, det er ikke noe unikt for dine barn selv om du bruker AP.

Vi som oppdrar barna våre uten AP får også sånne barn

[kkristin]

Men sånn er da mine unger også, det er ikke noe unikt for dine barn selv om du bruker AP.

Vi som oppdrar barna våre uten AP får også sånne barn

←

Du må gjøre akkurat som du vil, men jeg vil alikevel foretrekke min måte.

[Nanella]

Barn lærer ved eksempel.  Når foreldrene ivaretar barnas behov er de et eksempel for fremtidig oppførsel hos barna.  Barna SER at det er viktig å ta hensyn til ANDRES behov.  Men som alt med barn, så tar det tid. Det er mao ikke nok å bare dekke behovene mens de er bittesmå.  Behovene er like viktige å dekke når de blir eldre.

All oppførsel hos barn er del av kommunikasjonen deres.  Om det er sutring eller gråt, kosing eller slåing, så er det like viktig å lytte til hva barnet prøver å si. 

Det kan ikke ha annet enn positiv innvirkning.

Tenk degselv - foretrekker du å bli hørt eller oversett?  Barn er mennesker de også - selv om de er små!

←

Ja men jeg er av den oppfattning at barn også lærer av at voksne setter grenser for seg selv og at det er greit og ta hensyn til egne behov. Det er ikke snakk om å overse her. Det har ikke jeg skrevet noe om.

[Gjest Madam Felle]

Hei. Jeg har selv to barn, og jeg har plass til begge mine på fanget.

Selvsagt kan alle barn vente litt, om så var, men jeg mener det er forskjell på å vente litt, og å overse barnets behov.

Jeg syns alle barna er like viktige, samme hvor gamle de er.

←

Men om den ene har behov for kos(storebror), der den andre ønsker full oppmerksomhet (lillesøster som ønsker å ha fanget til mamma for seg selv) hvordan løser du det? Det blir jo helt umulig å få til å dekke begge barnas behov, selv hvor mye man ønsker det.

Jeg følger tankegangen din, men klarer ikke helt å forstå hvordan man kan klare å få det til å praksis med to eller flere barn. For uansett hvor mye man ønsker å gi alle barna sine det man ønsker, så er det helt umulig å ivareta deres behov 24/7.

En kan ikke sleppe alt en har i hendene, selv om det ene barnet ønsker det. En kan heller ikke bære rundt på et barn hele tiden, for da vil jo den andre ikke få ivaretatt sine behov, nemlig å få mammas hele og fulle oppmerksomhet.

Men som sagt er jeg med på tankegangen din, men finner det helt umulig å få til i praksis. For et av barna vil på et eller annet tidspunkt bli tilsidesatt, selv hvor mye man ønsker å ivareta dens behov. For når begge eller alle tre for den saks skyld ønsker mammas fulle oppmerksomhet samtidig, må du gi begge like mye eller tilsidesette den ene for å ivareta den andres behov.

Men i teorien fungerer det sikkert, og spesielt om en har stor aldersforskjell på barna. Men med to små barn går det ikke.

[kkristin]

Men om den ene har behov for kos(storebror), der den andre ønsker full oppmerksomhet (lillesøster som ønsker å ha fanget til mamma for seg selv) hvordan løser du det? Det blir jo helt umulig å få til å dekke begge barnas behov, selv hvor mye man ønsker det.

Jeg følger tankegangen din, men klarer ikke helt å forstå hvordan man kan klare å få det til å praksis med to eller flere barn. For uansett hvor mye man ønsker å gi alle barna sine det man ønsker, så er det helt umulig å ivareta deres behov 24/7.

En kan ikke sleppe alt en har i hendene, selv om det ene barnet ønsker det. En kan heller ikke bære rundt på et barn hele tiden, for da vil jo den andre ikke få ivaretatt sine behov, nemlig å få mammas hele og fulle oppmerksomhet.

Men som sagt er jeg med på tankegangen din, men finner det helt umulig å få til i praksis. For et av barna vil på et eller annet tidspunkt bli tilsidesatt, selv hvor mye man ønsker å ivareta dens behov. For når begge eller alle tre for den saks skyld ønsker mammas fulle oppmerksomhet samtidig, må du gi begge like mye eller tilsidesette den ene for å ivareta den andres behov.

Men i teorien fungerer det sikkert, og spesielt om en har stor aldersforskjell på barna. Men med to små barn går det ikke.

←

Jeg tror hvis du hadde forsøkt, hadde du sett at det er mye lettere enn du tror, og helt fullt mulig. Selvsagt kan det være krevende til tider, men det blir lettere jo eldre barna blir.

Jeg har som sagt to små selv.

Du må jo ivareta dine egne behover også. Jobber man litt for det er det ikke så vanskelig, egentlig, å få det til å fungere på en måte som tilfredstiller alle.

Og ang bæring. Bærer jeg en på ryggen får den all nærheten den trenger, og er strålende fornøyd, og da har jeg armene fri til nestemann, når hun eller han skulle trenge meg.