Hun spiser meg opp!

[Jens]

Litt morsomt dette her. Her blir jeg anklaget for å kun ivareta mine egne behover, også blir jeg anklaget for å bare ta hensyn til barnas behover.

Hva derfinerer du som et "liv"?

For meg er det viktigste med livet å dele det med dem du elsker mest. Og det er familien. Kan ikke forestille meg noe mer naturlig (for meg) enn å leve sammen med de

jeg elsker.

Utenom det, det er mange ting mange kan gjøre sammen med familien sin. Man trenger

ikke være uten barna for å leve livet og ha det gøy.

←

Jeg regner med att du før du fikk barn hadde ett sosialt liv?Jobb?interesser?hobbyer??med ett liv mener jeg ihvertfall disse tingene.

[Gjest Emera]

Virker som om en del her ikke ser forskjell på ønsker og behov. Barn kan bli bortskjemte om de får alle ting de lystrer etter, Men det er heller ikke det kkristin sier. Det er barnas behov som kommer først, ikke deres lyster. Det er forskjell på å ta opp et barn som higer etter nærhet og trøst - som er et behov og gi barnet en is før middag fordi h*n lyster etter en is. Eller en ponni for den saks skyld.

Ellers skjønner jeg godt at hovedinnleggers barn er klengete for tiden. Det må være en tung omstilling for et så lite barn å være borte fra mamman sin så mye. I morgen blir det første gang lillemor her (15 mnd) skal passes av noen andre enn familien. Så vi kan godt ta en prat om dette om ei uke. eller en mnd.

Dessuten er ikke selvstendighet noe som må læres, det kommer av seg selv, om barnet er trygt nok. Lillemor er nok "bortskjemt" i deres øyne - hun får trøst når hun trenger det, pupp (æsj, regner jeg med dere sier) og vi samsover. Vi bærer også (åh grøss åh gru hører jeg noen si). Men kommentarene har vært: "Nei, jøss for ei trygg jente!" "Så blid hun er" og sosial som fy.

Og - vi har grenser for henne - men neppe der dere har det. Ting som er farlige for henne, ting som vi ikke vil hun skal ødelegge, ting som gjør vont for oss - der går grensa nå. Vi trenger ikke grense ved at kl 19.00 SKAL hun sove, eller kl 11.15 SKAL hun spise et halvt middagsglass.

"Til tross" for dette kommer hun tilbake med "merkelappen": normal, aktiv, sosial og trygg jente.

Ellers må jeg vel bare si beklager til hovedinnlegger om at dette sporet ut. Jeg tror at det går seg til om en stund.

←

Tror ikke du har oppfattet folk riktig her heller. Og det er nok noe av essensen i disse debattene, vi snakker forbi hverandre. Fordi vi har så forskjellig syn på dette. Dermed så ender alt opp i beskyldninger om at man skader ungene, skjemmer dem bort o. l. i steden for at vi får en saklig diskusjon.

Jeg har aldri ment at å gi ungen is før middag er det samme som å ta opp ungen på fanget. Og min grensesetting har heller ikke vært å følge klokka sekund for sekund. Her synes jeg du overdriver!

Jeg tror bare ikke at et barn som klenger og "spiser opp" moren (ja, dette er tittelen på tråden!) alltid higer etter omsorg og trøst, og dermed har et behov som må dekkes. Der tror jeg "AP-" tilhengere kan overtolke signaler fra barna. Og at de er overfølsomme for at ungene skal oppfatte dem som avvisende. Uten at jeg VET dette, så har jeg en mistanke om at det er en del AP-ere som har opplevd virkelig avvisning i barndommen, og derfor er overfølsomme for akkurat det. Men dette er bare min mening.

[kkristin]

Jeg regner med att du før du fikk barn hadde ett sosialt liv?Jobb?interesser?hobbyer??med ett liv mener jeg ihvertfall disse tingene.

←

Sosialt liv : er selvfølgelig en naturlig og viktig ting. Ser ikke helt hvorfor man skal ha mindre sosialt liv hjemme enn på jobb? Hjemme kan man til og med velge hvem man vil være sammen med.

Interesser: jeg, og alle jeg kjenner av hjemmeværerende har haugevis med interesser. Hvorfor kan man ikke ha det selv om man har et liv med barna?

Hobbyer, er vel det samme som interesser.

Jobb: ja her er det massevis av jobbing, hele dagen. Men jeg syns selv at jeg er heldig som jobber sammen med dem jeg er glad i.

[Gjest Neffi]

Sosialt liv : er selvfølgelig en naturlig og viktig ting. Ser ikke helt hvorfor man skal ha mindre sosialt liv hjemme enn på jobb? Hjemme kan man til og med velge hvem man vil være sammen med.

Interesser: jeg, og alle jeg kjenner av hjemmeværerende har haugevis med interesser. Hvorfor kan man ikke ha det selv om man har et liv med barna?

Hobbyer, er vel det samme som interesser.

Jobb: ja her er det massevis av jobbing, hele dagen. Men jeg syns selv at jeg er heldig som jobber sammen med dem jeg er glad i.

←

Du sier jo at dine hovedinteresser er dine barn.. Det er viktig for barna at de ser at mamma også er mer enn bare "mamma". Hvorfor ikke skille litt på egne interesser og familieinteresser?

Det er også veldig viktig for det voksne menneske å ha kontakt med andre voksne mennesker om du vil bevare din helse. Du ser ikke dette siden du realiserer deg selv gjennom barna dine. Og dine barn vil lide av dette, etterhvert.

kanskje jeg tar feil, og det håper jeg at jeg gjör!

[kkristin]

Du sier jo at dine hovedinteresser er dine barn.. Det er viktig for barna at de ser at mamma også er mer enn bare "mamma". Hvorfor ikke skille litt på egne interesser og familieinteresser?

Det er også veldig viktig for det voksne menneske å ha kontakt med andre voksne mennesker om du vil bevare din helse. Du ser ikke dette siden du realiserer deg selv gjennom barna dine. Og dine barn vil lide av dette, etterhvert.

kanskje jeg tar feil, og det håper jeg at jeg gjör!

←

Rett meg hvis jeg tar feil : du mener det er galt å ha barna som en av sine hovedinteresser? Samme om man har mange andre interesser også eller ei.

Spørsmål nr to: du tror du ikke kan ha kontakt med andre voksne når du er hjemmeværende? Hvorfor det?

Hvordan får du det til at jeg realiserer meg selv gjennom barna, kan du gå dypere inn på dette, og fortelle meg nøyaktig hvordan jeg gjør det?

[Gjest Neffi]

Rett meg hvis jeg tar feil :  du mener det er galt å ha barna som en av sine hovedinteresser? Samme om man har mange andre interesser også eller ei.

Spørsmål nr to:  du tror du ikke kan ha kontakt med andre voksne når du er hjemmeværende? Hvorfor det?

Hvordan får du det til at jeg realiserer meg selv gjennom barna, kan du gå dypere inn på dette, og fortelle meg nøyaktig hvordan jeg gjør det?

←

Les gjennom dine egne svar igjen. Det er der jeg har fått alt fra.

Jeg vet hvordan det er å gå alene hjemme, uten jobb. Med barn.

Dette er ikke for å sette deg på plass. Du velger selv hvor ärlig du vil väre. Hvor ofte er du sammen med andre enn dine barn?

[kkristin]

Les gjennom dine egne svar igjen. Det er der jeg har fått alt fra.

Jeg vet hvordan det er å gå alene hjemme, uten jobb. Med barn.

Dette er ikke for å sette deg på plass. Du velger selv hvor ärlig du vil väre. Hvor ofte er du sammen med andre enn dine barn?

←

For å ta denne uken her feks: fire av syv dager. Utenom mannen da. Hvis man arbeider litt for det går det fint å danne seg et nettverk.

[Nanella]

Jeg tenker at man er vel fornøyd med forskjellige ting. Hvis du kkristin ikke kunne tenke deg noe annet og være hjemme med barna dine 24 timer i døgnet for å være sammen med dem og dekke deres behov så har vel antagelig barna det bra med det hvis de merker du er fornøyd med det.

Men det som provoserer meg er at ut i fra tidligere tråder ser det ut til at du og andre av denne type oppfattning ikke aksepterer andres syn på barneoppdragelse og kommer med utsagn som om at mødre som ikke samsover/ammer lenge/ er der 24/7 for barna er dårlige foreldre som ikke tar barnets behov og følelser på alvor.

Jeg ville aldri ammet barnet mitt til hun var 2-4 år gammelt og heller ikke sovet sammen med henne eller plukket henne opp hver gang hun sutrer. Jeg tenker at jeg må også ta vare på mine egene behov for hvis ikke jeg gjør dette klarer ikke jeg være en god mor for min datter. Dette handler om en fin balansegang. For meg er det viktig og kunne være engasjert i noe utenom familien være seg jobb, interesser eller venner. Jeg vet at mange av din oppfattning av barneoppdragelse syns at ikke jeg gjør noen god figur som mor. Men hvordan kan dere SI det når det viser seg at mange som har hatt en slik type barneoppdragelse som jeg har, har helt sunne friske barn, med normalt sosialt nettverk, som er trygge på seg selv og lever opp til å bli et helt normalt individ? Jeg tror helt sikkert at barn som går igjennom et liv med AP foreldre ikke trenger og bli mammadalter som ikke tåler og stille seg bak i køen, men jeg vet at i min verden hadde ikke jeg kunne gått igjennom en slik type barneoppdragelse fordi jeg verken har lyst til det eller tror at dette vil være mer hensiktsmessis enn slik vi har det i dag. For at jeg skal kunne være en god mor må jeg ha det bra med meg selv og da kunne ikke jeg holdt på slik.

Avvik finner man over alt og jeg vil gjerne se dokumentasjon på at AP barn har mindre sjanse for avvik enn barn som oppdras på en annen måte. Med avvik mener jeg jo da barn med adferdsvansker, sosiale vansker, pysiske lidelser etc. etc.

Hvis du er så opptatt av dine barns behov, hvordan lærer du de og akseptere andres behov- det er jo også et behov de har for og lære og slik jeg ser det så lærer de ikke det fra deg.

[Gjest Neffi]

For å ta denne uken her feks:  fire av syv dager. Utenom mannen da. Hvis man arbeider litt for det går det fint å danne seg et nettverk.

←

Sorry (jeg vet; OT, og irrelevant, men kan dessverre ikke dy meg.) men det tror jeg ikke noe på!

Du hadde altså sosialt samvär med andre voksne - uten barn, fire av syv dager? Samtidig som du oppfyller alle dine barns önsker - for det er behov - til alle dögnets tider?

Dette går jo ikke opp!

[kkristin]

Sorry (jeg vet; OT, og irrelevant, men kan dessverre ikke dy meg.) men det tror jeg ikke noe på!

Du hadde altså sosialt samvär med andre voksne - uten barn, fire av syv dager? Samtidig som du oppfyller alle dine barns önsker - for det er behov - til alle dögnets tider?

Dette går jo ikke opp!

←

Hvor står det "uten barn"?

[flickan]

Må spørre igjen jeg, hva er AP? (sorry, vet det er litt off topic) Men det nevnes jo i fleng her..

[Gjest Gjest]

Oi, for et flisespikkeri!

Det er ingen her som sier at de overser barnas behov av prinsipielle årsaker. Jeg tror det de aller fleste (som er uenige med Kkristin og APkavaleriet) oppleverer at vi er bare mennesker som prøver å strekke oss til å gi barne våre oppmerksommhet, men samtidig få gjort ting i hverdagen som er nødvendige. (Spise, dusje osv.)

Jeg kjenner ingen mødre som lar ungene sitte alene å gråte sårt, det er ikke det jeg ignorerer iallefall, jeg ignorerer evinnelig sutring og syting. En dag skal ungene mine møte den virkelige verden og jeg tror ikke jeg ville gjort dem noen tjenester dersom jeg hadde pakket de inn i bomull og satt ALLE mine egne behov til sides. (Og da mener jeg ikke at mine behov er latte, tv eller "alenetid") Det er ikke alltid man har nok armer (Og nei, jeg har ikke vurdert å feste de to guttene mine til meg med bæresjal), tid eller - tro det eller ei - tålmodighet. Og det tror jeg ikke ungene har noe vondt av å oppleve så lenge de får nok kjærlighet og varme.

[Gjest Neffi]

Hvor står det "uten barn"?

←

nettopp!

[Gjest baby-E]

Oi, for et flisespikkeri!

Det er ingen her som sier at de overser barnas behov av prinsipielle årsaker. Jeg tror det de aller fleste (som er uenige med Kkristin og APkavaleriet) oppleverer at vi er bare mennesker som prøver å strekke oss til å gi barne våre oppmerksommhet, men samtidig få gjort ting i hverdagen som er nødvendige. (Spise, dusje osv.)

Jeg kjenner ingen mødre som lar ungene sitte alene å gråte sårt, det er ikke det jeg ignorerer iallefall, jeg ignorerer evinnelig sutring og syting. En dag skal ungene mine møte den virkelige  verden og jeg tror ikke jeg ville gjort dem noen tjenester dersom jeg hadde pakket de inn i bomull og satt ALLE mine egne behov til sides. (Og da mener jeg ikke at mine behov er latte, tv eller "alenetid") Det er ikke alltid man har nok armer (Og nei, jeg har ikke vurdert å feste de to guttene mine til meg med bæresjal), tid eller - tro det eller ei - tålmodighet.  Og det tror jeg ikke ungene har noe vondt av å oppleve så lenge de får nok kjærlighet og varme.

←

Veldig bra skrevet gjest!

[Gjest Gamle Alex]

Kkristin

Hvorfor svarer du ikke på de trådene der det blir spurt om dokumentasjon?

Les silje sitt innlegg igjen du .........

[kkristin]

nettopp!

←

Nettop hva?

[kkristin]

Jeg tenker at man er vel fornøyd med forskjellige ting. Hvis du kkristin ikke kunne tenke deg noe annet og være hjemme med barna dine 24 timer i døgnet for å være sammen med dem og dekke deres behov så har vel antagelig barna det bra med det hvis de merker du er fornøyd med det.

Men det som provoserer meg er at ut i fra tidligere tråder ser det ut til at du og andre av denne type oppfattning ikke aksepterer andres syn på barneoppdragelse og kommer med utsagn som om at mødre som ikke samsover/ammer lenge/ er der 24/7 for barna er dårlige foreldre som ikke tar barnets behov og følelser på alvor.

Jeg ville aldri ammet barnet mitt til hun var 2-4 år gammelt og heller ikke sovet sammen med henne eller plukket henne opp hver gang hun sutrer. Jeg tenker at jeg må også ta vare på mine egene behov for hvis ikke jeg gjør dette klarer ikke jeg være en god mor for min datter. Dette handler om en fin balansegang. For meg er det viktig og kunne være engasjert i noe utenom familien være seg jobb, interesser eller venner. Jeg vet at mange av din oppfattning av barneoppdragelse syns at ikke jeg gjør noen god figur som mor. Men hvordan kan dere SI det når det viser seg at mange som har hatt en slik type barneoppdragelse som jeg har, har helt sunne friske barn, med normalt sosialt nettverk, som er trygge på seg selv og lever opp til å bli et helt normalt individ? Jeg tror helt sikkert at barn som går igjennom et liv med AP foreldre ikke trenger og bli mammadalter som ikke tåler og stille seg bak i køen, men jeg vet at i min verden hadde ikke jeg kunne gått igjennom en slik type barneoppdragelse fordi jeg verken har lyst til det eller tror at dette vil være mer hensiktsmessis enn slik vi har det i dag. For at jeg skal kunne være en god mor må jeg ha det bra med meg selv og da kunne ikke jeg holdt på slik.

Avvik finner man over alt og jeg vil gjerne se dokumentasjon på at AP barn har mindre sjanse for avvik enn barn som oppdras på en annen måte. Med avvik mener jeg jo da barn med adferdsvansker, sosiale vansker, pysiske lidelser etc. etc.

Hvis du er så opptatt av dine barns behov, hvordan lærer du de og akseptere andres behov- det er jo også et behov de har for og lære og slik jeg ser det så lærer de ikke det fra deg.

←

Det er ikke forsket på, ennå.

Du har misforstått AP, virker det som. Det er uhyre viktig og lytte både til barnets behov og til sine egne behov.

[Gjest Grønn Frosk]

Jeg og hadde satt stor pris på å få vite hva AP er for noe...

[kkristin]

Jeg og hadde satt stor pris på å få vite hva AP er for noe...

←

her kan du lese litt om AP

http://ap-norge.com/

Endret 14. august 2006 av kkristin

[Aeriana]

Ja, hva er AP???? Er litt uttafor her jeg og.....