Fikk virkelig barn ris i gamle dage

[Gjest Gjest]

Var det ikke de slemme barna som fikk ris da ? Må jo ha vært greit det. Var man snill og gjorde som man skulle slapp man greit unna.

Jeg skjønner at dette er skrevet for å provosere, men jeg svarer allikevel.

Hva er "slemme barn"? Et av mine barn er mye vanskeligere å ha med å gjøre enn den andre, er det da greit at jeg - som er voksen og dobbelt så stor og sterk som ham - skal få lov til å slå ham? Fordi han er "slem" og ikke hører etter? Det kunne aldri, aldri falle meg inn å legge hånd på ham, han har jo ingen mulighet til å forsvare seg eller ta igjen!

En gang jeg var ordentlig frustrert og lei, dyttet jeg ham inn på rommet hans. Utrykket i øynene hans da vil jeg aldri glemme.

[Gjest Gjest]

Slemme barn er barn som gjør andre vondt. Det er veldig lett å bortforklare slemme barn med at de har et eller annet problem som rettferdiggjør handlingene deres.

Eventuelt kan man definere problemet vekk ved å si at "ingen barn er slemme på bunnen".

En løsning er å late som om det hjelper å snakke med dem. Det gjør det jo ikke, men da kan man føle at man har gjort noe.

Men det aller lureste er å forklare verden hva man IKKE skal gjøre med slemme barn. Altså sier man "Det er galt å slå slemme barn fordi de da slår andre". Dermed slipper man å svare på det vanskelige spørsmålet: "Hva skal man gjøre".

[The Kitten]

Fikk barn virkelig ris i gamle dager?

Foreldrene mine truet meg ofte med ris, men jeg fikk det aldri. Jeg trodde imidlertid at det var

vanlig at barn fikk ris hvis de var slemme.

Men egentlig tviler jeg veldig på om det har vært så veldig vanlig. En dask eller tre har sikkert vært vanlig, men skrekkhistorier om bjørkeris osv tror jeg vel ikke på.

Det er sant.

Hilsen

The Kitten :banantroll:

[Gjest Gjest]

Jeg er født i 1967 (eldst av tre), og faren vår banka brødrene mine fra de var to år gamle. Etterhvert som han skjønte at han kom til kort, begynte han å kombinere julinga med andre metoder - løp og henta fotoapparatet og båndspilleren når broren min fikk raseriutbrudd, og spilte det av i plenum etterpå, sendte dem ut for å hente kvist som de skulle få juling med, holdt lange taler om hvor udugelige de var osv. Mamma prøvde å få slutt på uvesenet, men da hun så at det ikke nyttet, nøyde hun seg med å trøste dem etter julinga. Begge brødrene mine fortsatte å få juling med knyttneven opp gjennom tenåra - helt til de var store nok til å banke ham opp så grundig at han ikke turte å røre dem igjen

Jeg er nesten mer bitter på mamma enn på pappa - han har hatt sine problemer, mens hun har trøstefullt fortalt oss at vi måtte skjønne hvor vanskelig han har hatt det. Jeg er 41 år og gruer meg fremdeles til å dra hjem i jula fordi jeg av gammel refleks sitter og venter på at ungeståket skal utløse helvete igjen.

[Gjest arg]

Jeg er nesten mer bitter på mamma enn på pappa - han har hatt sine problemer, mens hun har trøstefullt fortalt oss at vi måtte skjønne hvor vanskelig han har hatt det. Jeg er 41 år og gruer meg fremdeles til å dra hjem i jula fordi jeg av gammel refleks sitter og venter på at ungeståket skal utløse helvete igjen.

Kjenner meg så godt igjen i dette og syns det er trist at vi har fått et sånt forhold til foreldrene våre. Men de kan vel egentlig skylde seg selv. Og de mammaene er også medskyldige i mishandlingen for de lot det skje, en passiv aksept. Min mor er fornærmet på meg for tiden fordi jeg har konfrontert henne med passiviteten hennes og hvordan hun gjorde det mulig for far å gjøre det han gjorde. "Det er ikke så greit", er hennes unnskyldning. Men jeg har vært heldig og hatt andre gode støttespillere i livet.

[Gjest Gjest]

Kjenner meg så godt igjen i dette og syns det er trist at vi har fått et sånt forhold til foreldrene våre. Men de kan vel egentlig skylde seg selv. Og de mammaene er også medskyldige i mishandlingen for de lot det skje, en passiv aksept. Min mor er fornærmet på meg for tiden fordi jeg har konfrontert henne med passiviteten hennes og hvordan hun gjorde det mulig for far å gjøre det han gjorde. "Det er ikke så greit", er hennes unnskyldning. Men jeg har vært heldig og hatt andre gode støttespillere i livet.

Jeg har ikke konfrontert henne med det ennå, holder meg bare unna så mye jeg kan. Hun skjønner at det er noe, men prøve å late som ingen ting. Har du noen gode råd?

[Gjest arg]

Jeg har ikke konfrontert henne med det ennå, holder meg bare unna så mye jeg kan. Hun skjønner at det er noe, men prøve å late som ingen ting. Har du noen gode råd?

Nei dessverre, dette er et vanskelig tema for denne type foreldre. De tar sjelden selvkritikk og den beste løsningen jeg har funnet ut er å holde meg unna så mye som mulig. Jeg bor såpass langt unna at det er naturlig å ha sjelden kontakt. De få gangene jeg har konfrontert dem for å få dem til å forstå hvordan det de gjorde påvirket meg, hvordan jeg følte det, så har det bestandig endt med at det er jeg som er problemet. Så nå etter å ha konfrontert min mor med det resultat det har medført så har jeg innsett at det ikke er noe mer jeg kan gjøre.

Derfor slipper jeg dem løs fra livet mitt og lever mitt eget liv som best jeg kan. Noen ganger er det bedre å slippe dem fri.

[Gjest Gjest]

Slemme barn er barn som gjør andre vondt. Det er veldig lett å bortforklare slemme barn med at de har et eller annet problem som rettferdiggjør handlingene deres.

Eventuelt kan man definere problemet vekk ved å si at "ingen barn er slemme på bunnen".

En løsning er å late som om det hjelper å snakke med dem. Det gjør det jo ikke, men da kan man føle at man har gjort noe.

Men det aller lureste er å forklare verden hva man IKKE skal gjøre med slemme barn. Altså sier man "Det er galt å slå slemme barn fordi de da slår andre". Dermed slipper man å svare på det vanskelige spørsmålet: "Hva skal man gjøre".

Du har ikke mye greie på barn ser jeg..

[Gjest Gjest]

Tror nok det er lettere å forklare hvordan man IKKE skal løse et problem, enn hvordan det skal løses.

Nesten alle her er enige i at fysiske straffemetoder ikke fungerer overfor barn. Men nesten ingen har noen gode løsninger på hva man skal gjøre med barn som er slemme mot andre barn og som nekter å høre på det voksne sier til dem.

Jeg går ut fra at hvis noen svarer på dette vil de enten forklare hvordan man ikke skal løse problemet, eller de vil bruke uttrykk som "snakke alvorlig sammen".

[Gjest Gjest]

Jeg fikk aldri juling, men av og til ris på rumpa. Klaps med flat hånd. Men det har på ingen måte satt noen spor i traumatisk retning for meg i etterkant. Kan ikke huske noen av episodene egentlig. Bare at det skjedde.

Jeg er født i 1985, og dette skjedde vel før jeg fylte 10 tenker jeg. Et par ganger.

Er fullstendig motstander av slike ting. Og det er ulovlig.

Men jeg personlig har ikke tatt skade av det. Aldri vært mer glad i noen enn jeg var i faren min, og jeg opplevde aldri å være redd for han.

Men ris og juling eller andre typer fysisk og psykisk terror skal ikke være en del av oppdragelsen. Respekt oppnås på andre måter enn det.

[Gjest Gjest]

Skikkelig ris tror jeg ikke har vært så vanlig. Det er vel heller slik at mange har fått en dask eller to.

[Gjest Gjest]

Skikkelig ris tror jeg ikke har vært så vanlig. Det er vel heller slik at mange har fått en dask eller to.

Det var nok først og fremst gutter som fikk ris tror jeg. Jenter oppførte seg vel bedre.

Men heldigvis er dette ikke noe som forekommer lenger.

[Gjest Eurodice]

Det var nok først og fremst gutter som fikk ris tror jeg. Jenter oppførte seg vel bedre.

Men heldigvis er dette ikke noe som forekommer lenger.

Hjelpe meg, hvor naiv går det an å bli? Du lever visst i din egen lille boble uten utsyn til verden omkring deg.

Hva mener du forresten med den siste setningen din? At det ikke forekommer rising lenger, eller at jenter ikke oppfører bedre enn gutter nå?

[Gjest Gjest]

Hjelpe meg, hvor naiv går det an å bli? Du lever visst i din egen lille boble uten utsyn til verden omkring deg.

Hva mener du forresten med den siste setningen din? At det ikke forekommer rising lenger, eller at jenter ikke oppfører bedre enn gutter nå?

Fint at du er så smart da, siden alle andre er så fryktelig dumme mener jeg.

[Gjest Oppvokst med ris]

Det var nok først og fremst gutter som fikk ris tror jeg. Jenter oppførte seg vel bedre.

Hvorfor tror du det? Jeg er jente, jeg ble lugget, riset både med hånd, belte og "bjørkeris", og hva nå enn mamma måtte ha for hånden. I tillegg hadde hun en del andre finurlige avstraffelsesmetoder.

Vær forsiktig med å si at "sånn var det nok" uten å vite noe om det.

[Gjest Gjest]

Hvorfor tror du det? Jeg er jente, jeg ble lugget, riset både med hånd, belte og "bjørkeris", og hva nå enn mamma måtte ha for hånden. I tillegg hadde hun en del andre finurlige avstraffelsesmetoder.

Vær forsiktig med å si at "sånn var det nok" uten å vite noe om det.

Svært leit at du ble utsatt for dette. Håper ikke det var så vanlig for det er jo ikke en særlig god måte å behandle barn på. Slik du beskriver det er det jo ren mishandling og ikke noe annet.

Men at foreldre benytter ris som oppdragelsesmetode tror jeg er veldig uvanlig nå. Bjerkeris trodde jeg virkelig hørte forgagne tider til. Kan ikke forstå hva som er hensikten med det. Det ser ualminnelig vondt ut.

[kaprifolen]

Min far er født på tidlig femtitall og hadde visst en helt fantastisk pappa!

Men han og brødrene måtte ut i skogen og pelle sitt eget bjørkeris når de hadde vært ute med skikkelig gale rampestreker! Og va da ikkje hardt nok, måtte de hente nytt... Var ikke spesielt uvanlig her i traktene. Visstnok var dette vanlig både hos presten og smeden, for å si det på den måten.

Men ville ikke kalle ris på rumpa verken barnemishandling eller juling. Klart, vi ville ikke gjort det i dag, men juling var like mye mishandling den gang som idag. Ris på rumpa er en viss forskjell, synes jeg...

[Gjest Gjest]

Min far er født på tidlig femtitall og hadde visst en helt fantastisk pappa!

Men han og brødrene måtte ut i skogen og pelle sitt eget bjørkeris når de hadde vært ute med skikkelig gale rampestreker! Og va da ikkje hardt nok, måtte de hente nytt... Var ikke spesielt uvanlig her i traktene. Visstnok var dette vanlig både hos presten og smeden, for å si det på den måten.

Men ville ikke kalle ris på rumpa verken barnemishandling eller juling. Klart, vi ville ikke gjort det i dag, men juling var like mye mishandling den gang som idag. Ris på rumpa er en viss forskjell, synes jeg...

Bjørkeris høres ut som en veldig vond form for straff. Man blir jo slått på nakne rumpa. Det må være pinlig og vondt for den som blir utsatt for det.

Håper ikke det forekommer mer.

Da jeg var liten måtte jeg noen ganger ligge over knærne til en av foreldrene mine mens jeg ble klapset litt på baken og kjeftet på. Det var ikke så vondt, men effektivt likevel. Jeg hadde jo ikke lyst til å bli behandlet slik.

[Gjest 60-åra]

Det var nok først og fremst gutter som fikk ris tror jeg. Jenter oppførte seg vel bedre.

Men heldigvis er dette ikke noe som forekommer lenger.

Å, det tror ikke jeg. Jeg var jente og fikk skikkelig ris, ble lagt over fanget til min far og han klapset løs. Ikke litt, men sånn at det svei skikkelig og jeg var rød på rumpen lenge etterpå.

Fordi om man ikke har opplevd tilsvarende selv så betyr ikke det at andre ikke har opplevd det.

Og jeg tror også at noen barn opplever dette også i dag, men jeg håper at det ikke er tilfelle.

[Gjest Gjest]

Mange har nok en tendens til å overdrive ting de har opplevd da de var mindre. En liten klask blir lett til en solid omgang juling. Og fantasi har vi jo alle.

Tviler litt på at barn egentlig har blitt jaget ut i skogen for å plukke sitt eget ris. Det høres bare altfor sadistisk ut. Dessuten ville de vel bare stukket av i stedet for å komme hjem.