Gå til innhold

Fremhevede innlegg

Skrevet
Jeg ble også syk av jobben min. Derfor sa jeg opp og begynte utdannelse som kan gi meg en jobb som jeg kan leve med resten av livet.

Hvem sin feil mener du det er at du måtte si opp jobben din? Er det ikke du selv som har tatt valgene fram til denne hendelsen? Er det det offentliges feil at du ble syk? Hvorfor ble du ikke sykemeldt hvis du var så syk?

I din situasjon kan jeg ikke skjønne hvorfor det skal være verre å ta opp studielån enn andre? Du bor tom sammen med en mann, og dere deler på alle faste utgifter. Å være enslig er dyrere (bare se på SSB tall), da må man betale alle faste utgifter selv. Jeg er selv enslig, og har mange utgifter jeg må betale helt selv. Jeg mener ikke du skal leve på mannen din, men du har lavere utgifter og kan ta opp studielån som alle andre.

Nesten alle i dag må jo ta seg utdannelse for å få seg en jobb. Det er en investering å ta opp studielån. Studiefinanisieringen fra lånekassa har blitt så bra nå, stipendet har jo økt etter kvalitetsreformen.

Problemet med lånekassa er at de er veldig stivbeinte i forhold til de studentene som ikke kan fullføre studiene på normert tid. Hvis man ikke består alle eksamener blir man jo nærmest gjeldsslave. Det ønskelige hadde vært at det ble et samarbeid mellom NAV og låmnekassa, så også lånekassa kunne tilpassa seg andre tilfeller enn den normerte studenten. Jeg kan ikke skjønne hvorfor unge mennesker som ikke har noe studilån fra før skal få alt av studier dekket av det offentlige uten å måtte ta opp studielån?

Jeg er selv sosialdemokrat og er for offentlige støtteordninger. Men å være sosialist forutsetter at man har evne til å tenke på fellesskapet. Med det mener jeg at jeg ønsker at vi har et sikkerhetsnett, men for meg selv er det ikke aktuelt å bruke disse ordningene hvis jeg ikke må. Men som den realisten jeg er vet jeg at ordningene alltid vil bli utnyttet av de som med en gang ser muligheten til egen gevinst. Og siden det ser ut til at det litt for ofte er de som går inn for å lure systemet på bekostning av de som virkelig trenger det, ser jeg at systemet kanskje burde bli strammet inn. Feks innstramming i sykelønnsordningen, slik de har gjort i Sverige. Det er altfor mange som er på trygd her i Norge. Mange av dem skulle aldri vært trygded: enten fordi de utnytter systemet eller fordi systemet har blitt for tunggrodd til å hjelpe dem ut i arbeid igjen. Hvis man fikk luket ut de som utnytter systemet, ville byråkratiet kunne blitt mer fleksibelt så det hadde vært rom for mer individuelle tilpasninger.

Hvilken rettighet har du til å kritisere mine valg egentlig? Det er mitt liv, og du vet ingenting om min sykdom!

Jo jeg ble sykmeldt, og ja jeg er fortsatt sykmeldt.

Jeg sa opp jobben min for at jeg var selvstendig næringsdrivende, eller la ned bedriften er vel mer riktig å si.

Jobben ble for tung, da jeg fikk en alvorlig sykdom med et lengre sykehusopphold, der jeg fortsatt ikke er frisk og ikke vet om jeg blir det noen gang heller.

Jeg vet heller ikke om jeg er i stand til å komme ut i normal jobb igjen, eller når jeg blir syk igjen.

Jeg har betalt skatt i mange år, jeg vil ikke leve på mannen min. Hvorfor skal jeg det? Hva betaler vi skatt for når en ikke skal få hjelp fra det offentlige når en trenger det?

Jeg føler virkelig ikke at jeg snylter på noen her altså!

Videoannonse
Annonse
Skrevet
Nei stakkars deg. Tenk på dem som bare lever på studielån da. DET er ikke noe å bli rik av, men det er realiteten for folk som tar ansvaret for egne handlinger og ikke krever at staten skal rydde opp i deres feil.

Er det en feil å bli syk også nå?

Jeg skulle gitt alt for å ikke blitt syk, og klart både jobb og utdannelse samtidlig slik planen var. Når en har regnet med en inntekt så er det greit å få litt støtte iallfall.

Jeg tjente mye mer før enn når jeg evt. får en attføring.

Vi har to biler og hus som vi har store lån på, så to inntekter er faktisk med i regnestykket for å klare seg økonomisk!

Jeg har også vært ung en gang og gått på skole og levd på studielån, men den tiden er over.

Det er stor forskjell på å være syk og få hjelp, og å ikke gidde å jobbe å få trygd!

Det er helt bak mål å bli provosert for at syke folk får den hjelpen de faktisk har rett på! :sur:

Skrevet

Nå har jeg lest gjennom denne tråden her og jeg må si jeg blir grundig provosert av noen av dere.

Jeg er også i den situasjonen at jeg må omskolere meg. Etter 12 år på fabrikk så jeg fått en del problemer pga. statisk jobb.

For at jeg da skal kunne gå på skole MÅ jeg få innvilget YA for ellers kommer jeg til å få store økonomiske problemer.

Jeg har både mann og barn, vi har hus og gjeld. De som tror at man kan leve av lån og stippend da man tidligere har hatt jobb i mange år og tatt opp en haug med lån fra før må tro om igjen.

Det er greit for de som bare har seg selv å tenke på, men de fleste som omskolerer seg er ingen ungdom lenger og de har både mann, barn, hus og gjeld.

Hvordan tror dere de kan overleve på kun lån og stippend??

Tenk litt lenger før dere begynner å hetse folk som får YA for det er faktisk en ting man kan ha krav på.

Skrevet

Jeg har både mann og barn, vi har hus og gjeld. De som tror at man kan leve av lån og stippend da man tidligere har hatt jobb i mange år og tatt opp en haug med lån fra før må tro om igjen.

Det er greit for de som bare har seg selv å tenke på, men de fleste som omskolerer seg er ingen ungdom lenger og de har både mann, barn, hus og gjeld.

Hvordan tror dere de kan overleve på kun lån og stippend??

Tenk litt lenger før dere begynner å hetse folk som får YA for det er faktisk en ting man kan ha krav på.

Så fordi du "ikke er ungdom lenger" og har mann, barn hus og gjeld, så har du automatisk krav på attføring? Nei, den blir for lettvindt du. Det er ikke verre for deg å leve på lån og stipend enn det er for andre -og merkverdig nok er det mange godt etablerte folk som greier å ta en utdannelse eller omskolere seg uten attføring fra Aetat.

Skrevet
Så fordi du "ikke er ungdom lenger" og har mann, barn hus og gjeld, så har du automatisk krav på attføring? Nei, den blir for lettvindt du. Det er ikke verre for deg å leve på lån og stipend enn det er for andre -og merkverdig nok er det mange godt etablerte folk som greier å ta en utdannelse eller omskolere seg uten attføring fra Aetat.

Kunne ikke vært mer enig :frustrert:

Gjest empati?
Skrevet

Hvorfor betaler man skatt egentlig? Når min mann har betalt skatt i 25 år skal han da ikke få hjelp til å komme seg over i et annet yrke ved hjelp av attføring så lenge han oppfyller kravene der. I løpet av de 25 årene han har betalt skatt så har han ikke tatt ut stort av trygder og andre sosiale ordninger.

Vi kan alle komme i den situasjon at vi ikke er istand til å utføre den jobben vi har utdannet oss til pga. sykdom eller alvorlige belastningsskader. Og hvorfor skal han da sette seg i større gjeld ved å ta opp studielån når det finnes ordninger for de som ikke kan utføre yrket sitt lenger?

Det er en utrolig arrogant holdning enkelte viser overfor syke personer, det virker som de synes at det er den sykes egen skyld at de er syke, og at de derfor bare skal skaffe seg ny utdanning selv.

Kanskje det var min manns egen skyld, siden han tok utdanning i et yrke han gjerne ville jobbe med. Kanskje det er hans egen feil siden han ikke skjønte at han kom til å bli syk etter 25 år i yrket, og derved kunnet utdannet seg til noe annet i stedet. Etter 25 år i et yrke man trivdes i så er det ikke lett å vite hva man ønsker å omskolere seg til, og derfor er det fint at et opplegg som attføring finnes.

Skrevet

Vi kan alle komme i den situasjon at vi ikke er istand til å utføre den jobben vi har utdannet oss til pga. sykdom eller alvorlige belastningsskader. Og hvorfor skal han da sette seg i større gjeld ved å ta opp studielån når det finnes ordninger for de som ikke kan utføre yrket sitt lenger?

Hvorfor ikke? Det er ikke verre for ham å ta opp studielån enn det er for andre. Å si at man har rett på attføring fordi man er etablert med hus, bil og barn og dermed ikke "kan" leve på studielån igjen er tull, og det er sånne personer som utnytter systemet og ødelegger for folk som virkelig er syke og dermed i utgangspunktet har rett på YA, men ikke får det fordi det er noen som på død og liv må utnytte offentlige ytelser.

Alle "kan" leve på studielån, man må bare innrette levestandarden etter den inntekten man har - noe jeg vet mange finner vanskelig.

Jeg håper virkelig at dem som møter opp på Aetat med holdningen "gi meg YA for jeg kan ikke leve på studielån" får en fot i ræva på vei ut døra. Denne ordningen er laget for folk som er syke og ikke kan fortsette i sin nåværende jobb, ikke for folk som mener de er for gode til å leve på støtte fra Lånekassen.

Skrevet

Har tenkt på det mange ganger: I steden for å være en ansvarsfull som tok lang utdannelse og la opp mange hundre tusen i studielån, burde jeg heller tenkt litt lenger; gått rett ut i arbeidslivet etter videregående og fått en ensformig jobb som gav slitasjeskaderdt (feks frisør). Så kunne jeg fått blitt sykemeldt og fått fått dekt udannelsen. Da hadde jeg fint sluppet unna all gjelda.

Skrevet

Herregud, hvor dumme går det egentlig ann å bli??

Det er da ingen som vil bli syke av å jobbe, hadde jeg fått velge hadde jeg heller valgt å fortsette i jobben min som jeg trives med i stedet for å sette meg på skolebenken.

Uansett er det ikke så lettvindt å bare finne seg en jobb som man kan få slitasjeskader i for det er faktisk slik at ikke alle får det.

Noen kan jobbe i 40 år i et yrke der andre får slitasjeskader etter bare 5-6 år.

Jeg vil ikke si at jeg utnytter samfunnet selv om jeg får YA for jaggu har jeg betalt skatt i mange år så litt bør jeg få igjen så lenge situasjonen er som den er.

YA er faktisk en ting som mange har rett på, på lik linje med de som får stippend, barnetrygd, fødselspenger +++++ Er de snyltere også da kanskje?

Dessuten er lån og stippend bare en brøkdel av den inntekten man har når man er i jobb og man har som regel lagt opp livet sitt etter den innteketen.

MISUNNELSEN LENGE LEVE!!!!!!!!!!!

Gjest empati?
Skrevet
Hvorfor ikke? Det er ikke verre for ham å ta opp studielån enn det er for andre. Å si at man har rett på attføring fordi man er etablert med hus, bil og barn og dermed ikke "kan" leve på studielån igjen er tull, og det er sånne personer som utnytter systemet og ødelegger for folk som virkelig er syke og dermed i utgangspunktet har rett på YA, men ikke får det fordi det er noen som på død og liv må utnytte offentlige ytelser.

Alle "kan" leve på studielån, man må bare innrette levestandarden etter den inntekten man har - noe jeg vet mange finner vanskelig.

Jeg håper virkelig at dem som møter opp på Aetat med holdningen "gi meg YA for jeg kan ikke leve på studielån" får en fot i ræva på vei ut døra. Denne ordningen er laget for folk som er syke og ikke kan fortsette i sin nåværende jobb, ikke for folk som mener de er for gode til å leve på støtte fra Lånekassen.

Så du mener at min mann ikke er virkelig syk? Så du syns min mann utnytter systemet etter å ha vært i arbeid i 25 år og har blitt så syk at han ikke kan utføre denne jobben lenger, men gjerne vil over i en annen jobb men trenger videre utdannelse for å komme seg videre? Jeg skjønner du har større evne til å diagnostisere min mann enn fastlegen og de andre spesialistene som har utredet han. Han har aldri bedt om noe, jobbet og stått på og du mener han heller fortjener et spark i baken. Hvor mange år har du betalt skatt?

Og til gjest 12.59, bare for å ha sagt det så har han hatt sin del av studielån han også, man kan faktisk bli syk i alle slags jobber, enten jobben krever høyere utdanning eller ikke.

Skrevet

Ville bare dele noen tanker:

Jeg er landbruksutdannet, og jobbet som agronom/landbruksavløser da jeg ble gravid i 2002. Jeg trivdes godt i jobben, som var fysisk tung, men givende.

Det som skjedde da jeg var få uker på veg, var at smerter i hoftene begynte å melde seg hver dag etter jobb. Jeg ante ikke hva dette var, og trodde kanskje jeg bare hadde jobbet mye den siste tiden. Men 7 måneder inn i svangerskapet (etter feildiagnose fra fysioterapaut først) fikk jeg endelig bekreftet at jeg hadde bekkenløsning i kraftig grad.

Jeg ble naturlig nok sykemeldt ca 4-5 måneder ut i svangerskapet, da var jeg så dårlig at jeg måtte ha hjelp til å kle på meg om morgenen før jeg dro til fjøsen for å melke. :overrasket:

Jeg var alt for lenge i jobb og gikk alt for lenge før diagnosen endelig kom, og idag (3,5 år etter FØDSEL) sliter jeg ennå med smerter i rygg/hofter.

Etter at permisjonstiden gikk ut, kom jeg på sykemelding igjen. Jeg var langt i fra å kunne gå ut i noen fysisk tung jobb. Det ble så konstatert fra sykehuset at jeg måtte skjermes fra løfting, mye gåing, bæring o.l. Havnet da på YA og sitter idag med full jobb som journalist.

Jeg er nå ferdig med YA, er vanlig lønnsmottaker og betaler min skatt med glede til alle de der ute som rettmessig trenger hjelp til å komme seg i yrkeslivet igjen. JA, det er noen som utnytter systemet og det er synd. Men når man plutselig blir slått ut av jobben sin fordi man får en sykdom eller skade, har man selvfølgelig rett til å få hjelp til å finne en annen jobb. Jeg tror de som aldri har vært syk eller fått fysiske/psykiske skader i jobben sin ikke helt skjønner hvordan det føles å ikke kunne bidra til samfunnet.

Når det er sagt- YA er ikke noe lukrativt liv. Man betaler skatt av stønaden, men har ikke rett på feriepenger, sykepenger, fødselspenger o.l av ytelsen, slik man får når man er i en vanlig jobb. Jeg er imidlertid evig takknemlig for at denne ordningen finnes, uten den fleksibiliteten til å prøve ut yrker, få hjelp til valg av yrke o.l. vet jeg ikke hvor jeg hadde vært i dag.

Det var min erfaring. Helsa mi er ikke helt i orden, men det må jeg leve med. Det som er viktig, er at jeg har en jobb jeg klarer med og kan leve med resten av livet. ;)

Skrevet

Herregud, jeg blir virkelig provosert av å lese her! :frustrert:

Hva er dere som syntes det er så ille å på å YA?

Misunnelige, ute etter å lage bråk eller bare veldig dumme? :overrasket:

Vanlige folk som går på YA får da ikke det for å utnytte systemet, det er faktisk noe en har rett på.

Hva vet dere om hvor syk en er? Når en er frisk nok til å gå skole burde en ikke ha rett på attføring? Er det det dere mener? :legrine:

:klappe:

Dere vet ikke mye om livet dere som er så negative her. Og jo det er faktisk værre for en med barn, lån, bil, hus ++++ å klare seg enn for ungdommer som kanskje bare har seg selv å tenke på. Da har en jo ikke tatt opp så mye lån enda, studielånet er jo bare en dråpe i havet.

Skrevet (endret)

Nå har jeg bare gått over til å le høyt av alle dere som er så misunnelige på alle YA-takere der ute. Det er kanskje en grunn til at de fleste av dere skriver som "gjest". Da slipper dere jo iallefall å forsvare de personlige trangsynte meningene deres.

At dere bruker så mye energi på å få YA-takere til å føle seg som snyltere på staten og uredelige griske mennesker, gjør dere bare latterlige. Håper for guds skyld dere selv aldri blir syke og får livet snudd på hodet av skade og sykdom, for da kommer dere til å møte dere selv fryktelig hardt i døra. :frustrert::kjempesinna:

Endret av Vendelin
Skrevet

Jeg tror det mange sikter til her er de som utnytter diverse støtteordninger og dermed gjør det vanskeligere for dem som virkelig trenger hjelp og støtte å få gjennom sin sak. For det er ikke til å legge skjul på at det er mange som utnytter systemet! Jeg vet iallefall at jeg blir forbanna når jeg hører om folk som bl.a. får Aetat til å betale for bartenderkurs på Kreta, gitarkurs og lignende mens jeg ser venner, som virkelig er syke og ikke i stand til å fortsette i jobb, nærmest bli avvist i døra.

dr evil

Gjest Måltrost
Skrevet
Ok,

Jeg tok en utdannelse. Mens jeg holdt på med den, ble jeg så dårlig at jeg oppsøkte legen(medfødt tilstand som slo ut pga mye ensformig jobbing) hvor jeg ble medisinert og fikk beskjed om å finne meg et yrke uten ensformige arbeidsoppgaver/arbeidsstillinger(altså stikk motsatt av det jeg utdannet meg til)

Jeg fullførte utdannelsen, men gikk da ut i en annen jobb som jeg ikke var faglært til fordi jeg ikke ville tilbake til de samme helsetilstandene som jeg hadde mens jeg gikk på skolen. Etterhvert ønsker jeg meg en ny utdannelse som jeg faktisk kan bruke i jobbsammenheng. Tror dere  jeg kan be om å få omskolering på det grunnlaget?

Nå varierer det vel alt etter saksbehandler og kontor, men jeg vil tro det er vanskelig å få omskolering fra et yrke du ikke har praktisert siden det da er vanskelig å vite om du faktisk kan fungere i den aktuelle jobben.

Det var lettere å få omskolering før, men det har blitt betydelig strengere de siste årene. AETAT foretrekker heller at du går ut i jobb så kjapt som mulig - uansett om det så er snakk om små vikariater.(Noe som er en smule ironisk siden man da er tilbake i køen på AETAT før man kan få sakt Ibsens ripsbusker)

Gjest Måltrost
Skrevet
Jeg vet iallefall at jeg blir forbanna når jeg hører om folk som bl.a. får Aetat til å betale for bartenderkurs på Kreta, gitarkurs og lignende mens jeg ser venner, som virkelig er syke og ikke i stand til å fortsette i jobb, nærmest bli avvist i døra.

dr evil

Ja ikke snakk! Jeg har en kompis som måtte slutte i IT jobb pga betennelser i begge hendene. AETAT ville ha ham til å begynne i kassa på Rimi!

Skrevet
Jeg får mindre utbetalt i måneden enn hva jeg hadde fått i studielån.

Jeg og. Jeg er glad for at jeg får YA, men det er ikke en vei til snarlig rikdom dersom det er noen som tror det.

  • 3 uker senere...
Skrevet

Ble nesten nervøs av å lese her inne, men heldigvis fikk jeg innvilget min søknad og jeg slipper å finne meg en jobb i tilegg til studier.

Er redd det hadde blitt for tøft, og ført til at jeg hadde blitt syk igjen.

Forstår at folk reagerer negativt på de som ikke er syke og hever trygd år etter år altså, men jeg er ikke en av dem. Heldigvis finnes det hjelp å få når en er syk og trenger hjelp til utdannelse. ;)

Gjest Fruktfat
Skrevet
Heldigvis finnes det hjelp å få når en er syk og trenger hjelp til  utdannelse. ;)

jepp.

synes de er verre med idiotene som sitter i fengsel og kan ta flere år på høyskole og få seg en fin utdannelse mens de sitter inne, tviler på at det er lånekassa som hjelper til økonomisk der gitt! men det er en helt annet debatt.

Skrevet
Nei, YA er ikke nødvendigvis lik skolegang, men hvor stor nytte har man av å henvise folk til butikkvikariater av kortere og lengre varighet i stedet? 2-3 mnd, så er de jo tilbake i køen på Aetat.

Jeg er uenig. Man trenger folk i disse yrkene, også, og dersom man her fungerer bra, vil man få fast ansettelse etterhvert. Ikke veldig vanskelig det i dagens butikk-Norge. Og dersom man vil ta utdanning innen butikkfaget (fagbrev, f.eks.), kan man avtale dette med butikksjefen, og kunne få støtte til å fullføre dette etter å ha jobbet i bedriften i så og så mange år (man må ha jobbet noen år for å kvalifisere til realkompetanse, slik at man kan ta fagbrevet uten skolegang).

Syns egentlig de aller fleste bør ut i jobb på YA. Nettopp for å finne et yrke man faktisk kan passe i over lengre tid. Har man skader/lyter som gjør at man ikke passer i ett yrke, er det veldig dumt om man setter igang med en ny utdanning man tror passer, men så slår skaden ut der, også, selv om man ikke villet trodd det på forhånd.

For øvrig er det vel bare et par-tre år siden aldersgrensen for YA ble flyttet opp til 26 år.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...