sykepleierstudiet

[Gjest Gjest_Julie_*]

Hvor har jeg sagt at du var dum? Jeg reagerer bare på at lover, regler og samfunn ikke interesserer en sykepleier,

←

For å si det sånn; jeg er normalt interressert.

[Gjest Gjest]

Tror det er DU som ikke vet forskjellen. Alle advokater er jurister. Men for å bli advokat må du ha en 2 års tilleggsutdannig etter juss studiet.

←

Det må du slettes ikke. Som skrevet over er det snakk om to år relevant erfaring, ingen utdanning.

[Gjest Gjest]

Det må du slettes ikke. Som skrevet over er det snakk om to år relevant erfaring, ingen utdanning.

←

Jo de må ha et obligatorisk advokatkurs

[Gjest gjest_sykepleierstudent]

Jeg tror jeg skjønner litt hva hovedinnlegger mener, og jeg skal prøve å kommentere det ved å være skaklig og uten å støte noen...

For jeg tror jeg vet hva saken bunner i, og jeg vet at det er mange som tenker slik; at de som går sykepleie egentlig ville blitt lege men ikke er det fordi de ikke kom inn på studiet, at de som er f.eks. advokatsekretær egentlig ville vært advokat, at førskolelærere egentlig ville vært lærer i skolen o.s.v. o.s.v. Dere skjønner hvor jeg vil.

Men - det er jo ikke slik! det er ikke alle som higer etter høystatusyrkene og ønsker seg en slik jobb.

Selv er jeg ferdig sykepleier om ett år, og det var akkurat det jeg ville bli. Jeg hadde gode karakterer fra vgs og kunne kommet inn på medisin ved å forbedre noen få karakterer, men medisinstudiet interesserer meg faktisk ikke. Jeg interesserer meg selvsagt veldig for helse, vil gjerne jobbe på sykehus og alt, men jeg har ingen drøm om å være lege. Sykepleieryrket og legeyrket er veldig forskjellig, man har forskjellige oppgaver og kan ulike ting.

Søsteren min er lege, og jeg misunner henne aldri for det selv om hun definitivt har høyere status enn meg når vi forteller hva vi gjør . Men det er helt ok, jeg er stolt av mitt valg!

Jeg er enig i at sykepleierstudiet/-yrket ikke egner seg så veldig for de som egentlig ville noe annet. En god del studenter falt fra på mitt kull første året pga dette. Men - det var jo også noen som oppdaget nye sider av seg selv og fant ut at dette faktisk var noe de ville allikevel .

Jeg snakket faktisk med en gammel venninne fra barndommen her om dagen, hun studerer jus ved UIO. Da vi pratet om studiene våre tenkte jeg "det faget kunne jeg aldri studert, noe så kjedelig!" mens hun kanskje tenkte "sykepleier liksom! Skal vaske andres dritt resten av livet hun da!" Vi er alle forskjellige og godt er det!

[Vedvik86]

Helt enig med gjest_sykepleierstudent her.

Er også sykepleierstudent og valgte ikke fordi det var en snarvei!!!

Jeg leser masse og sliter for å komme igjennom. Ikke fordi jeg er dum, men fordi pensum er stort og tungt.

Jeg er faktist enig at det er lett å komme inn på sykepleien, men hva så? det er noe heeeelt annet enn å fullføre studiene, for det er IKKE lett!!!

Vi har et vidt pensum med aspekter fra juss, etikk, medisin, anatomi, humanøkologi++++++ Og for å sette dette sammen og klare å få en helhet ut av det må man ha innsikt og forståelse.. man kan ikke være DUM!!!

Men syntes mange av argumentene mot trådstarter var bunnløse og dårlig formulert så skjønner godt at det ble en heftig diskusjon ut av dette...

[Gjest Gjest]

Sykepleier skal du bli, men lover, regler og samfunn bryr det ikke. Er ikke det litt skummelt? Her skal du administrere medikamenter som er lik narkotika, du skal ta deg av mennesker som ikke klarer det selv, ja, du skal være en skikkelig tillitsperson, så bryr du deg ikke om lover og samfunn?

Hvordan i alle dager får du dette til å henge på greip?

Jasså, så det ble vernepleien på deg, i stedet for det du virkelig ønsker. Er det da fair av deg å bruke statens penger på å utdanne deg til noe du ikke vil bli? Samt å ta opp plassen til noen som kunne blitt en topp vernepleier (siste argumentet gjelder ikke om du kom inn via restetorget)?

Om du virkelig brenner for å bli sykepleier hadde du brukt dette året til å øke karaktersnittet ditt.

←

Sykepleien og vernepleien er 50/50 for meg. Jeg vil begge deler. Å da jeg ikke kom inn på sykepleien fant jeg ledig plass på vernepleien. Og jeg valgte faktisk den veien fordi jeg VIL det!!

Hadde aldri begynt på noe på høgskole hvis jeg ikke brant 100% for det.

Sykepleier og vernepleier har mange likhetstrekk hvis du ikke har fått det med deg..

[Gjest Gjest]

Husk på folkens at papirere ikke betyr alt.

Noen har kanskje hatt en dårlig periode på videregående og fått unødvendige dårlige karakterer av forskjellige årsaker. F.eks dårlige lærere, dødsfall i familien etc.

En karakter har ødelagt vanvittig mye for meg hvertfall.. Og pga den karakteren har jeg slitt med å kunne bli det jeg ville.

Men nå har endelig drømmen gått i boks!!

Er det noe man brenner for så gjør man en god jobb uansett karakterer og papirer!

[Gjest gjest1]

Husk på folkens at papirere ikke betyr alt.

Noen har kanskje hatt en dårlig periode på videregående og fått unødvendige dårlige karakterer av forskjellige årsaker. F.eks dårlige lærere, dødsfall i familien etc.

En karakter har ødelagt vanvittig mye for meg hvertfall.. Og pga den karakteren har jeg slitt med å kunne bli det jeg ville.

Men nå har endelig drømmen gått i boks!!

Er det noe man brenner for så gjør man en god jobb uansett karakterer og papirer!

←

Brenner du for noe fikser du på den karakteren. Ta privatisteksamen.

[Gjest Gjest]

Brenner du for noe fikser du på den karakteren. Ta privatisteksamen.

←

Hvis du ikke har opplevd noe sånn forstår du ikke. enkelte ting tar motet fra enhver selv om du brenner aldri så mye for det.

Men det har ordnet seg for meg nå, et par år etter først tenkt..

[Gjest Gjest]

Hvis du ikke har opplevd noe sånn forstår du ikke. enkelte ting tar motet fra enhver selv om du brenner aldri så mye for det.

Men det har ordnet seg for meg nå, et par år etter først tenkt..

←

Jeg måtte selv ta et fag som privatist for å komme inn på den utdanningen jeg ønsket, så brenner man for det klarer man det.

[Gjest Virvel]

det er ikke alle som higer etter høystatusyrkene og ønsker seg en slik jobb.

Selv er jeg ferdig sykepleier om ett år, og det var akkurat det jeg ville bli. Jeg hadde gode karakterer fra vgs og kunne kommet inn på medisin ved å forbedre noen få karakterer, men medisinstudiet interesserer meg faktisk ikke. Jeg interesserer meg selvsagt veldig for helse, vil gjerne jobbe på sykehus og alt, men jeg har ingen drøm om å være lege.

Dette kunne jeg skrevet. :icon_smile: Jeg har alltid interessert meg for kropp og helse og i tillegg gjort det bra på skolen, så veldig mange rundt meg forventet at jeg skulle studere medisin, og tok det visst som en personlig fornærmelse da jeg valgte å "bare" bli bioingeniør. Men det var jo det jeg ville!

Det med at noen velger en utdanning som en "enkel" utvei kjenner jeg igjen fra mitt eget studium også. Første året på høyskolen hadde vi nok en del i kullet vårt som ikke ante hva de gikk til, og som trodde det var en snarvei til en fin tittel og garantert jobb. Disse forsvant allerede i løpet av første semester... Vil tro det er slik på sykepleien (og andre steder) også. De som vil ha det enkelt faller fra når de ser hvor mye innsats som faktisk kreves.

Endret 2. august 2006 av Virvel

[Gjest Gjest]

Jeg er med deg helt til det jeg har uthevet. Du blir sint fordi TS uttaler seg bastant om noe h*n ikke vet nok om, men du gjør jo akkurat det samme selv! De som studerer jus er jo minst like forskjellige som de som studerer sykepleie...

Dessuten kan ingen komme å si at det ikke er mye pugg og tungt stoff på jussen. Det er i grunn ikke et sted for de arbeidssky...

Og mener du at "6 år på skole (5 forsåvidt, men...) istedenfor å jobbe og tjene penger" er en god grunn til å ta jus? Jeg (og de fleste medstudentene mine) skulle mer enn gjerne sluppet 5 år med masse jobbing, og et gedigent lån på kjøpet...

Hilsen Brumma* som synes TS skrev et tåpelig innlegg, men som synes du var minst like ille!

Edit: skriveleif!

←

Beklager, vet det var usaklig av meg.. Ble bare så provosert av TS at jeg ga igjen med samme mynt, uten egentlig å mene det. Men alt jeg skrev før det står jeg for

[Gjest Charming]

Ville du ikke gjøre den innsatsen det tar for å bli lege? Nå skjønner jeg hva trådstarter mente med snarvei...

Jeg har en venninne som hadde 5,8 i snitt fra vgs - hadde matte, fysikk og kjemi og veldig flink til dette. Har nå gått ett år på Bjørknes for å forbedre noen karakterer (5'ere til 6'ere) og hun kom FORTSATT ikke inn. Det er ikke alle som kan få 6 i alle fag (særlig matte, fysikk og kjemi som ikke alle tar like lett). Å si det er snarvei fordi man ikke klarer å ha langt over 6 i snitt synes jeg er noe forbasket tullprat!

[Gjest Gjest_gjest_*]

Jeg er nyutdannet sykepleier. Har lenge vurdert muligheten til å bli lege, fordi jeg hele tiden har hørt at det er veien å gå. Og det er ikke det at jeg ikke oppfyller kravene, det gjør jeg, og vil du ha en legeutdannelse så får du det, enten her eller i andre land. Men så tenker jeg: Hvorfor skal jeg det når jeg har ikke lyst til å bli lege?

Jeg er stolt av å være sykepleier jeg. Det trengs gode karakterer, og det er ingen søndagsskole som noen her har inntrykk av. Det er beinhard jobbing. Har en kamerat som studerer medisin, han var helt overveldet over vårt pensum, vi hadde større enn hans det året. Poenget er at det ikke er noen snarvei til noe som helst. Det finnes dem som velger yrket på grunn av at det høres greit ut og at det er lett å komme inn. Det viser seg før eller siden at disse personene enten slutter på studiet eller jobber noen år og finner seg noe annet å gjøre. Hva er vitsen med det, liksom?

Sykepleie er ikke en annenrangs lege-jobb. Vi er i noen tilfeller legens assistenter, men sykepleie er først og fremst et eget fag med høy faglig bakgrunn, det finnes mye forskningslitteratur i emnet, og mulighetene for videreutdanning er kjempestore. Finner du en gruppe pasienter du er ekstra interessert i, så kan du utvikle fagkompetansen din, og tjene mer på det om du vil. Akkurat nå kunne jeg tenkt meg å bli jordmor, gjerne studere til dette i Brüssel eller Wien eller København eller hvor som helst, jeg kan jobbe i Leger uten Grenser hvis jeg vil det. Så sykepleie er ikke for pyser. Hvis du vil, kan du til og med ta en doktor-grad innenfor sykepleie. Noe for enhver smak spør du meg.

Jeg stiller meg svært undrende til at du kan påstå at sykepleiepensum er større enn en medisinstudents pensum?? Den må du utdype nærmere...

[Gjest Gjest_anonym_*]

jeg får intrykk av at alle som søker sykepleierlinjen er de som ikke ha nok poeng til å komme inn på det de egentlig vil inn på eller at de ikke helt vet hva de vil derfor går de sykepleie for det er en kort og grei utdannelse med sikker jobb.

Jeg tror det som kommer ti å skje er at om 10-15 år er alle sykepleierene i Norge noen av de dårligste, og de kommer også til å bli fort utbrendt.

Hvorfor ikke bre søke på ingeniør, juss--? hvorfor er det noen som velger å ta snarveien?

å bli sykepleier i norge er alt for lett. Jeg studerer juss og har fremdeles 3 år igjen.Mye i studielån ja, men jeg vil også heller ha det enn å ha 250.000 i åreti lønn.

Jeg vil for min del benytte anledningen til å kommentere det faktum at noe gidd bli leger i det hele tatt. For det første krever det en av de lengste og vanskeligste utdannelsene ved universitetet (minst 6 år), for det andre sitter man igjen med et gedigent studielån som skal betjenes etter endt utdannelse. Dessuten er man dårlig lønnet (ja, faktisk!), man har utrolig tøffe og lange vakter (19 timers nattevakter for turnusleger og assistentleger, 48 timers passiv vakt for overleger)), overtid lønnes ikke, men kan i sjeldne tilfeller avspaseres, man piskes i alle retninger, man får ingen helligdagstillegg...og ansvaret er stort. Jeje...bare et lite hjertesukk og en digresjon fra meg...

[Gjest lege]

Dette var det mest uintelligente innlegget jeg har sett på lenge! Forresten er vel ikke jus særlig vanskelig å komme inn på...

Jeg trives godt som lege, og kunne ikke tenke meg å gjøre noe annet. Men om jeg måtte gjøre noe annet ville jeg MYE heller gått sykepleien enn jus. Det er fordi jeg liker å jobbe med mennesker og medisin. Og det gjør sykepleiere også. I tillegg er det å f.eks jobbe på sykehus utrolig spennende, det er aldri en lik dag! I medisinen er det også en rivende utvikling, som sykepleiere er like mye med på som leger (eller andre som jobber klinisk). Jeg synes naturvitenskapelige fag er noe av det mest krevende man kan studere, og når man i tillegg legger til et krav om å kunne bruke menneskekunnskap, refleksjon og empati i jobben hver eneste dag - ja da kan man ikke kalle det "lett". Kanskje du egentlig ønsket å komme inn på medisin, men da du ikke hadde gode nok karakterer til det, så velger du å rakke ned på sykepleiere som har en noe kortere utdannelse enn juristene...

Jus er ihvertfall ikke en utdannelse som står høyt i kurs hos meg. Blant profesjonsstudiene er den vel ganske langt ned på "rangstigen", og kanskje den dårligst betalte (etter teologene da, som tjener altfor lite).

Samtidig er det flott at det er noen som studerer jus, fordi vi har behov for dem også - akkurat som alle andre utdannelser. Men vær så snill, ikke sammenlign jus med medisin...

[Gjest Dianah]

Dette var det mest uintelligente innlegget jeg har sett på lenge! Forresten er vel ikke jus særlig vanskelig å komme inn på...

Jeg trives godt som lege, og kunne ikke tenke meg å gjøre noe annet. Men om jeg måtte gjøre noe annet ville jeg MYE heller gått sykepleien enn jus. Det er fordi jeg liker å jobbe med mennesker og medisin. Og det gjør sykepleiere også. I tillegg er det å f.eks jobbe på sykehus utrolig spennende, det er aldri en lik dag! I medisinen er det også en rivende utvikling, som sykepleiere er like mye med på som leger (eller andre som jobber klinisk). Jeg synes naturvitenskapelige fag er noe av det mest krevende man kan studere, og når man i tillegg legger til et krav om å kunne bruke menneskekunnskap, refleksjon og empati i jobben hver eneste dag - ja da kan man ikke kalle det "lett". Kanskje du egentlig ønsket å komme inn på medisin, men da du ikke hadde gode nok karakterer til det, så velger du å rakke ned på sykepleiere som har en noe kortere utdannelse enn juristene...

Jus er ihvertfall ikke en utdannelse som står høyt i kurs hos meg. Blant profesjonsstudiene er den vel ganske langt ned på "rangstigen", og kanskje den dårligst betalte (etter teologene da, som tjener altfor lite).

Samtidig er det flott at det er noen som studerer jus, fordi vi har behov for dem også - akkurat som alle andre utdannelser. Men vær så snill, ikke sammenlign jus med medisin...

Ehhh, du mener at TS er uintelligent også presterer du å rangere jus som et lite attraktivt profesjonsstudium, samt å be folk slutte å sammenligne jus med medisin? Du sier direkte at utdannelsen ikke står høyt i kurs hos deg, også gjør du narr av TS som mener det samme om en annen yrkesgruppe. Snakk om dobbeltmoral.

Personlig har jeg ingenting imot verken sykepleiere eller jurister.

[Gjest Charming]

Forresten er vel ikke jus særlig vanskelig å komme inn på...

Kan ikke folk slutte å si at det ikke er vanskelig å komme inn på ulike fag? Siden du studerer medisin har jo jus et relativt lavt snitt for å komme inn, i forhold til ditt studie. Men for folk med andre interesser, noen med lese-skrivevansker, noen med ditt, noen som ikke liker datt - så er det ikke alle som ligger på 5-6 i snitt men fortsatt er fornøyd med sine karakterer og som har gjort så godt de klarte.

Kanskje fotball er enkelt for deg, og vanskelig for meg. Alt er jo ulikt fra person til person? Så om det er vanskelig eller ikke er jo for hver enkelt å bestemme. Heller si hva snittet ligger på, så kan folk på forskjellige nivåer vite hva man legger i "vanskelig" og "lett".

[Gjest Charming]

Forresten er vel ikke jus særlig vanskelig å komme inn på...

Kan ikke folk slutte å si at det ikke er vanskelig å komme inn på ulike fag? Siden du studerer medisin har jo jus et relativt lavt snitt for å komme inn, i forhold til ditt studie. Men for folk med andre interesser, noen med lese-skrivevansker, noen med ditt, noen som ikke liker datt - så er det ikke alle som ligger på 5-6 i snitt men fortsatt er fornøyd med sine karakterer og som har gjort så godt de klarte.

Kanskje fotball er enkelt for deg, og vanskelig for meg. Alt er jo ulikt fra person til person? Så om det er vanskelig eller ikke er jo for hver enkelt å bestemme. Heller si hva snittet ligger på, så kan folk på forskjellige nivåer vite hva man legger i "vanskelig" og "lett".

[Gjest Sandie]

Dette var det mest uintelligente innlegget jeg har sett på lenge! Forresten er vel ikke jus særlig vanskelig å komme inn på...

Jeg trives godt som lege, og kunne ikke tenke meg å gjøre noe annet. Men om jeg måtte gjøre noe annet ville jeg MYE heller gått sykepleien enn jus. Det er fordi jeg liker å jobbe med mennesker og medisin. Og det gjør sykepleiere også. I tillegg er det å f.eks jobbe på sykehus utrolig spennende, det er aldri en lik dag! I medisinen er det også en rivende utvikling, som sykepleiere er like mye med på som leger (eller andre som jobber klinisk). Jeg synes naturvitenskapelige fag er noe av det mest krevende man kan studere, og når man i tillegg legger til et krav om å kunne bruke menneskekunnskap, refleksjon og empati i jobben hver eneste dag - ja da kan man ikke kalle det "lett". Kanskje du egentlig ønsket å komme inn på medisin, men da du ikke hadde gode nok karakterer til det, så velger du å rakke ned på sykepleiere som har en noe kortere utdannelse enn juristene...

Jus er ihvertfall ikke en utdannelse som står høyt i kurs hos meg. Blant profesjonsstudiene er den vel ganske langt ned på "rangstigen", og kanskje den dårligst betalte (etter teologene da, som tjener altfor lite).

Samtidig er det flott at det er noen som studerer jus, fordi vi har behov for dem også - akkurat som alle andre utdannelser. Men vær så snill, ikke sammenlign jus med medisin...

Medisin er ikke lenger noe studium som KUN er forbeholdt dem med bare gode karakterer. Som du sikkert vet er det relativt enkelt å komme inn på studiet flere steder i Øst-Europa med et snitt under 5. Det fører selvsagt også til at statusen går ned. At utdanningen er krevende er det ingen tvil om. Men det er da også juss og andre profesjonsstudier som veterinær,tannlege og farmasi. For ikke å snakke om rent realfaglige utdanninger. Det er ingen grunn til å plassere medisin i en særstilling i forhold til andre profesjonsutdanninger på universitetsnivå.