Dumme ting kunder sier

[Story]

For ca en uke siden ringte telefonen på jobb:

Jeg: Hei hei, Statoil **, du snakker med **

Kunde: Ja hei du! Jeg skulle gjerne hatt en stor pizza!

Jeg: Det har vi dessverre ikke, vi har bare pizzastykker

Kunde: Ja jeg vil ha en stor pizza med skinke

Jeg: Vi har dessverre ikke hele pizzaer

Kunde: Også må jeg ha ananas på!

Jeg: Jeg beklager, men du vet du har kommet til Statoil nå?

Kunde: Ja selvfølgelig vet jeg det! Forresten, jeg trenger en stor cola også, men en sånn der zero for kjerringa har fått diabetes

Jeg: Jeg beklager virkelig altså, men vi har ikke hele pizzaer. Men om du vil kan jeg gi deg nummeret til Peppes pizza?

Kunde: Hvor mye tar du for å kjøre pizzaen da? Jeg bor på (adressen hans)

Jeg: Altså nå har du kommet til Statoil, vi fører dessverre ikke pizza.

Kunde: Åja neimen daså! Det er ikke noe vits å bli så sur!

Så ble han sint og slang på røret..

[Mallie]

Begynner å bli ganske frustrert over at andre butikker i området ikke har fått med seg at DnB i mai i fjor (!!!) endret på reglementet sitt slik at de ikke lenger godtar bankkort som legitimasjon i BankIButikk. DnB har opplyst om at de så seg nødt til å gjøre denne endringen etter at folk kom inn med stjålne bankkort og fikk tatt ut penger av whoever som satt i kassen (bilder på bankkort er langt mer uklare enn i et pass/førerkort).

Så da blir jeg stående der da, nærmest hver eneste dag, med en (forståelig nok) frustrert kunde forann meg som hverken har pass eller førerkort, men som "har gjort dette mange ganger før på den-og-den-butikken, og der godtok de senest i forrige uke bankkort!!". Joda, jeg tror på deg jeg, men da er det den butikken som gjør feil. Jeg kan ikke bare godta bankkortet ditt som legitimasjon fordi det er noe "alle andre" butikker gjør.

Om det er noen slike ansatte her som har med BiB å gjøre - skjerp dere!

Endret 10. mai 2014 av Mallie

[Haugenjenta]

Romjulen 2012.
Bytte/retur tid for mange.
Jeg hadde et kvinnfolk innom som skulle returnere en vare hun fikk til jul.
Hun hadde kvittering, d.v.s. at hun da kunne få pengene igjen.
Siden det er romjul prioriterte vi å utbetale varer som kostet under 1000,-
I romjulen ligger det ikke mye penger igjen i kassa for å si det sånn.
Varen hun skulle levere var på over 1000,- og jeg forklarte i det lange og brede, og at pengene ville bli overført til konto.
Hun var ikke helt fornøyd med det, men jeg hadde ikke mulighet til å utbetale så mye p.g.a. minimumsbeløp på kassa.
Hun spurte om hun kunne komme innom senere, hvorpå jeg fortalte at jeg kan ikke love at jeg har så mye på kassa da heller til å kunne utbetale.
Hun fylte ut sjema i tvil, samtidig som jeg forklarte at siden det er romjul kunne det drøye litt og at pengene ville komme inn over nyttår.
Hun så jo helst at de var inne allerede dagen etter, men igjen romjul = folk har juleferie.
Jeg fylte ut mail med kundeinfo og sendte avgårde, og fikk svar på at det var mottatt.

Joda, kvinnfolket hadde ringt butikken allerede dagen etterpå, og påfølgende dager.
Da jeg var tilbake på jobb var jeg så "heldig" å ta telefonen, og hun forklare seg om saken, hvorpå jeg bekreftende sa at det var meg hun var hos.
Hu var så forbanna p.g.a. jeg hadde jo sagt det og det, og hun hadde pratet med ansvarlig på hovedkontoret for utbetaling og hadde fått beskjed om ditt og datt.
Jeg forklarte at ansvarlig hadde rett, MEN at vi skal ha et minimum på kassa, og tok samme regla til punkt og prikke som ovenfor, at på tidspunktet hun var innom hadde jeg ikke mulighet til å utbetale beløpet = penger blir satt over på konto.
Nei, hun var på vei og skulle ha pengene sine før hun smalt på røret.
Butikksjefen var på jobb så han ringte ansvarlig på hovedkontoret og fikk stoppet transaksjonen, gjorde klar penger og ba meg slappe helt av (jeg var på det tidspunktet i praksis).
Da dama kom så hun ikke på meg en gang - butikksjefen tok henne, heldigvis - fikk pengene og strente ut igjen.

[Amananas]

Hadde en mindre hyggelig og irriterende kunde inne i går.

Det var 16. mai og stappfullt med stressa folk i butikken, hvor jeg stod alene på jobb. Likevel var jeg hyggelig og prøvde å ta meg tid til å hjelpe hver eneste kunde (jeg blir faktisk mer hyggelig når jeg er stressa, av en eller annen grunn).

Vel, det kom et eldre par inn som spurte om litt hjelp. Jeg hjalp dem å finne det de skulle ha, og gikk for å slå det inn i kassa etterpå.
Jeg: "Det blir 439 kr :)"
Han: "Hva?! Det fikk jeg ikke til å stemme!"
Jeg: "Prisene står der *peker*, hvis du vil se. Spør om du lurer på noe :)"
Han: "Ja, jeg ser jo det da!! Men det var prisen jeg lurte på!"
Jeg: ....
Han: "Jaja, la gå!"

Så betalte han, og jeg fortsatte med de neste kundene. Mens jeg står og hjelper en liten sjenert gutt på 9-10 år kommer den eldre mannen og vifter hissig med kvitteringen i trynet på meg. Jeg skjønner at det må være noe feil, men sier at jeg skal hjelpe ham om et øyeblikk. Da jeg er ferdig med å svare gutten, går jeg til kassen for å se hva som er feil på kvitteringen.
Han: "DU har tatt for mye! Se her! DENNE står at det koster 29.90, men DU har tatt 59 kr for den!!" (Jeg bare elsker den fraseringen "du har tatt", jada, for det har jeg gjort helt med vilje... Gaaad.)
Jeg: "Hmm, det var rart! Det skal være rett pris i kassen. Vil du vise meg hvor du fant den, så skal jeg sjekke? :)"
Så går kona bort og viser meg hvor de fant varen. Jeg ser at det står 29,90 priset under varen, men den tilhørte egentlig en annen vare som vi var utsolgt for (det står også navn på varen på etiketten), og dermed så det ut som den dyrere varen var priset til 29,90. Framfor å kverulere på det, lot jeg tvilen komme dem til gode, og sa at jeg forstod misforståelsen og at de selvfølgelig skulle få den til 29,90. Alt sa jeg med et stort smil
Så går jeg bort til kassen og slår varen i retur, for så å gi 30 kr til mannen. Allerede da jeg kommer bort til kassen begynner han å gnåle og lage dårlig stemning om hvor dårlig gjort dette var av MEG.

Jeg: "Ja, beklager, det var litt utydelig merking der, jeg skal selvfølgelig slå dette i retur så du får varen til den prisen. :)"
Han: "Ja, det skulle da bare mangle! Dette er altfor dårlig!"
Jeg: "Beklager det der. :)"
Han: "DU må fikse opp i dette, du må gå og fikse prisene! Dere må klare å ha kontroll her!!"
Jeg: "Ja, jeg har fjernet den prisen nå, så det ikke blir noe videre misforståelse. :)"
Han: "DU må si til de du jobber med at dette må dere ordne opp i! Dere må ha rett priser på rett vare!"
Jeg: "Ja, hehe, vi prøver jo så godt vi kan da :)"
*Gir han 30 kr igjen, så han har - når alt kommer til alt - fått varen til halv pris, noe han burde være fornøyd for? Neida.. En siste hilsen før han går:
"Ja, jeg hører du sier det! Men vettu hva? Servicen her? I dag var det IKKE GODT NOK!"

Neivell!! Takk og ha det så godt!
Altså, hva vil du jeg skal gjøre?? Jeg beklager, jeg smiler, jeg gir pengene igjen uten å nøle.. IKKE GODT NOK? Jeg som prøvde så godt jeg kunne å gi god service Altså.. Herregud, vi er da ikke maskiner. Feil skjer, ro deg ned.

Endret 17. mai 2014 av Amananas

[Gjest Blubberella]

I går var jeg en litt frekk kunde...

Jeg skulle kjøpe 17.mai-blomster til å pynte på familiegravene med og tuslet litt rundt og kikket på kjøpesenteret her. Da jeg vet at Coop av og til har sånne buketter som pleier å være ganske greie og til en billig pris, stakk jeg innom for å se. Selvsagt var den gamle sure mannen på jobb (jeg har skrevet om han i en annen tråd) og han har en merkelig vane med å spørre alle kunder som kommer tomhendt forbi kassa "fant du ikke noe å kjøpe i dag?". Det er sikkert et forsøk på å være hyggelig men de fleste skvetter jo litt og føler seg nesten skyldig for å ikke ha kjøpt noe. Uansett, blomsterbukettene de hadde var ikke særlig pene, veldig tynne og blomstene så nesten gamle og halvvisne ut, så jeg gikk derfra. Da jeg gikk forbi kassa kom spørsmålet "Fant du ikke noe?" fra mannen i kassa. Jeg skvatt litt men ble litt fandenivoldsk og svarte ærlig med et lite smil: "Nei, jeg skulle bare inn å se på 17. mai-buketter men de dere har ser litt skranten ut", så gikk jeg ut og bort til blomsterbutikken rett bortenfor.

Han så ikke helt fornøyd ut.

[Euphorbia]

I dag måtte jeg ta meg selv i å ikke himle åpenlyst med øynene.

Var kunde selv i dag på Rimi, handlet varene mine, betalte kontant (så la ikke merke til bankterminal-problemet før etterpå), ble stående ved kassen å vente på en pakke fra posten ved siden av.

Mens jeg venter skal en godt voksen dame betale med kort, og det kommer tydeligvis opp på terminalen "godkjennes med signatur". Hun gjentar det som står på skjermen, og bryter ut svært bryskt "HVA SKAL DET BETY??" Damen i kassa forklarer pent at det er reserveløsning, og hva det betyr, og at butikken derfor trenger signatur, det er vanlig prosedyre ved slike tilfeller. Kunden ser på kassadama i vantro og nærmest roper (gud bedre så flau jeg ble på hennes vegne da....) JA DA SKULLE HUN I ALLEFALL SKRIVE UNDER MED STORE BOKSTAVER!

Jeg tror nok Rimi har for vane å misbruke underskrifter for å TØMME BANKKONTOEN DIN!!

[Lista]

Kundeservice bank:

Kunde: jeg har sperra nettbanken min og må ordne opp i det.

Jeg: Ja, ser at du har låst kodebrikken din. Må bare stille deg noen kontrollspørsmål først. Hva er fødselsnummeret ditt?

Kunde: Bla bla, sier sitt fødselsnummer.

Jeg: Hvor stort er boliglånet ditt?

Kunde: Jeg vet ikke.

Jeg: Okei, hva er kontonummeret ditt?

Kunde: Det husker jeg ikke.

Jeg: Hvis ikke du kan svare på noen av disse spørsmålene kan jeg dessverre ikke låse opp kodebrikken din.

Kunde: Du skal ikke vite hvor mye jeg har i lån bla bla bla.

Jeg: Jeg ser alt om ditt kundeforhold her uansett. Jeg vet hvor mye du har i lån. Jeg må ha svar på spørsmålene mine før jeg kan hjelpe deg. Det er pga. sikkerheten.

Kunde: det har ikke noe med sikkerhet å gjøre, jeg skal ta det her med avisa og bytte bank. Bla bla bla.

Jeg: Jo, dette har med sikkerhet å gjøre. Jeg kan ikke hjelpe deg hvis du ikke svarer på mine spørsmål.

Kunde: Du er rasist!

Jeg: Ha det bra!

Han har visst truet med å bytte bank før, så vi får nå se om det skjer denne gangen

[esmer]

Kunder sier så mye dumt, særlig menn som skal kjøpe mat Denne var heller søt da

Jeg jobber som kasserer i matbutikk, og på lørdager er vi stappfulle. Og så heldig som jeg er jobber jeg alene hele dagen også. En mann i 40-årene kommer og ber om hjelp:
"Du, er det den eneste typen aspargesbønner du har? For jeg skal ha sånne aspargesbønner som er hvite og lange, i hermetikkboks."
I mellomtiden oppstår DEN køen, og jeg leter rundt i butikken som en gal, selv om jeg er hundre prosent sikker på at jeg aldri har sett hvite aspargesbønner. Prøver å forklare dette til kunden, men han var helt overbevist om at det var hvite aspargesbønner han skulle ha.

På vei hjem fra jobb, flere timer etterpå faller det meg inn: Hvite,lange aspargesbønner i hermetikkboks? Tror han letet etter bønnespirer!

[Pearl2.0]

Kunder sier så mye dumt, særlig menn som skal kjøpe mat Denne var heller søt da

Jeg jobber som kasserer i matbutikk, og på lørdager er vi stappfulle. Og så heldig som jeg er jobber jeg alene hele dagen også. En mann i 40-årene kommer og ber om hjelp:

"Du, er det den eneste typen aspargesbønner du har? For jeg skal ha sånne aspargesbønner som er hvite og lange, i hermetikkboks."

I mellomtiden oppstår DEN køen, og jeg leter rundt i butikken som en gal, selv om jeg er hundre prosent sikker på at jeg aldri har sett hvite aspargesbønner. Prøver å forklare dette til kunden, men han var helt overbevist om at det var hvite aspargesbønner han skulle ha.

På vei hjem fra jobb, flere timer etterpå faller det meg inn: Hvite,lange aspargesbønner i hermetikkboks? Tror han letet etter bønnespirer!

Han mente ikke hvite asparges på glass da?

[Lillemini]

Jobbet på sushiresaurant før. En dag kom en fyr inn og satt lenge og så på menyen. En helt vanlig sushi-meny med ganske godt utvalg. Tilslutt bestilte han. "Jeg vil ha en halv kilo lakse-sashimi". Jeg forklarte hyggelig at vi egentlg ikke selger sashimi etter vekt, men at et raskt overslag med ca 20 gram per bit ville bety 25 biter sashimi, og om dette var ok. An ble da ganske snurt og svarte at om han ikke kunne få nøyaktig en halv kilo, så fikk det være det samme. Da tok han heller et stykke ostekake (som vi ikke hadde på menyen). 😂 Han endte opp med en skokolademousse. Det beste er at han kom igjen dagen etterpå. Jeg fikk en annen servitør til å ta det bordet...

[esmer]

Han mente ikke hvite asparges på glass da?

nopp, hvite, lange og tynne i hermetikk

[Sportsidioten]

Reklamasjonssaker er alltid spennende saker. Jeg prøver alltid så langt det lar seg gjøre å finne en løsning som både jeg som ansatt og kunden er fornøyd med om det foreligger manglende dokumentasjon eller andre ting som gjør at kunden egentlig ikke har rett på reklamasjon, men enkelte ganger går faktisk ikke dette og jeg får huden full av kjeft. Dette skjedde meg en gang i vinter.

Kunden kommer strentende inn i en rasende fart og allerede her kjenner jeg at dette kan bli en tøff en.

Meg: Hei hei, hva kan jeg hjelpe deg med i deg.

Kunde: Jeg skal reklamere på denne jakken

Han peker på jakken han har på seg, jeg kan se at dette er en jakke som er fra vårt eget merke, og at modellen er tre år gammel. Dette ser jeg siden vi kun hadde den jakka en sesong, for da tre år siden.

Meg: Har du kvitteringen med deg?

Kunde: Nei, hvem tar vare på noe slikt?

Her tenker jeg at det er hvert fall noe jeg gjør om jeg kjøper litt dyrere ting.

Meg: Vel, har du mulighet til å finne kontoutskrift. Vi kan nemlig søke opp etter kvitteringen men da trenger jeg eksakt dato, klokkeslett og summen som ble belastet fra kontoen din, siden denne loggfører alt som blir gjort på kassa i løpet av en dag.

Nei, det kunne han ikke, men han hadde kjøpt den på fullpris altså.

Meg: Det er godt mulig du har, men dessverre vet jeg ikke hvor mye du har betalt for den, vi har heller ikke igjen denne jakken så jeg kan dessverre ikke gi ut en ny jakke til deg, men jeg kan enten sende den inn til reparasjon eller se om andre butikker har igjen jakken og eventuelt få den fraktet i budbil hit.

Kunden: DERE ER LOVPÅLAGT Å TA INN DENNE JAKKA!!!!!!!!! DET ER JO DERES MERKE!!!! JEG FORLANGER Å FÅ IGJEN PENGENE!

Meg: Vi er dessverre ikke lovpålagt det nei. Så lenge du som kunde ikke kan fremlegge dokumentasjon på kjøpet mister du dessverre også alle rettigheter i følge kjøpsloven.

Skal sies at jeg sier alt i en rolig tone og med et smil, jeg blir sjeldent hisset opp av at folk roper til meg for jeg føler ofte det kan eskalere hele situasjonen ytterligere.

Kunde: DETTE ER DET VERSTE!!! HVOR ER SJEFEN DIN?!?!?!

Meg: Sjefen min har dessverre gått hjem for dagen, men det er jeg som er avdelingsleder for tekstil og det er jeg som er den overordnede på jobb her nå, så det er dessverre bare meg du kan prate med akkurat nå, men du er selvsagt hjertelig velkommen i morgen når sjefen er tilbake på jobb.

Jeg vet nemlig at sjefen vil si det samme som meg, men som ei ung, spinkel jente er det ikke mange som tror at jeg har rett i noe som helst.

Kunde: DETTE ER DET VERSTE, HVA ER NAVNET DITT?!?!? JEG SKAL SENDE MAIL TIL HOVEDKONTORET!

Meg: Navnet mitt er *** (sier da det som står på navnskiltet mitt, altså mine to fornavn)

Kunde: JEG VIL HA ETTERNAVNET DITT OGSÅ, OG TELEFONNUMMER TIL SJEFEN DIN!!!

Meg:( Begynner på dette tidspunktet å bli irritert.) Etternavnet mitt har du ikke krav på, det er kun jeg som heter dette i butikken så det er ikke vanskelig å vite at det er meg, og jeg kan da selvsagt ikke gi ut privatnummeret til sjefen min. Men som sagt, jeg kan gjerne sende den inn og få reparert den, men da kan det hende det koster deg 400 kroner pga glidelåsen, eller så kan jeg sjekke muligheten med å få vareoverført om en annen butikk har igjen.

Kunde: DETTE ER DEN DÅRLIGSTE SERVICEN JEG HAR VÆRT BORTI. DERE MÅÅÅÅÅ TA DEN INN OG JEG HAR KRAV PÅ PENGENE TILBAKE!

Meg: I følge forbrukerkjøpsloven har du ingen rett uten kvittering, og om du så hadde hatt det så har jeg egentlig krav på å kunne reparere det for samme feil to ganger før du får igjen pengene. Men som sagt, jeg kan dessverre ikke gi ut penger uten å vite hvor mye jakken er kjøpt for, siden jeg vet at dette er en modell som også har vært på salg både i vår butikk og i andres butikker.

Kunden begynner å strente mot døra i vilt raseri før han snur seg mot meg i inngangspartiet og peker en truende finger mot meg før han skriker så alle kundene hører det : DETTE SKAL DU FÅ ANGRE PÅ!!!! Før han stormer ut av butikken.

Jeg kunne vært snill og sagt han kunne få igjen pengene på veiledende pris minus femti prosent som er det billigste vi har solgt den til. Men når du er et asshole fra starten av så gidder ikke jeg å utøve ekstra service til deg! Dessuten skal det ikke lønne seg å stå å skrike til den ansatte. De som blir sintest er jo de som ikke har en god sak og jeg nekter å gi etter for folk som oppfører seg som apekatter for deretter å komme med trusler. Forøvrig kom det aldri en mail fra hovedkontoret om at jeg hadde fått en klage så jeg regner med at kunden selv skjønte hvor dårlig saken hans var.

[oreokake]

Reklamasjonssaker er alltid spennende saker. Jeg prøver alltid så langt det lar seg gjøre å finne en løsning som både jeg som ansatt og kunden er fornøyd med om det foreligger manglende dokumentasjon eller andre ting som gjør at kunden egentlig ikke har rett på reklamasjon, men enkelte ganger går faktisk ikke dette og jeg får huden full av kjeft. Dette skjedde meg en gang i vinter.

Tommel opp til deg for å holde deg rolig og saklig

Jeg blir så provosert over folk som tror de kan skrike sin vei frem her i livet. Hadde en kar som ville få pengene igjen/bytte inn en julevare lenge etter jul, og da jeg sa at vi desverre ikke tok imot denne lengre, å begynte han å rope om reklamasjonsrett. Da svarte jeg bare pent "du kan desverre ikke reklamere på en vare helt uten mangler"

[novacane]

I butikken jeg jobber har vi medlemskort, så vi spør alle kunder om de har medlemskort da det gir visse fordeler å registere kjøp på kortet, noe som gjør at det i så fall må registreres på forhånd.

Meg: Har du medlemskort hos oss?
Kunde: NÅ ER JEG SÅ JÆÆÆÆÆÆÆVLIG LEI AV AT DERE ALLTID SPØR OM JEG HAR MEDLEMSKORT, JEG HAR IKKE DET, OG JEG VIL IKKE HA DET, OG JEG SYNS DET ER ET HELT UTROLIG TEIT OPPLEGG BLABLALBLALBLL

Altså, ærlig talt, bare si nei?

Endret 20. mai 2014 av novacane

[Sugar&Spice]

Jeg var på Meny i dag, og ventet på at noen skulle komme og hjelpe meg i ferskvaredisken. Jeg har forståelse for at de ansatte har andre arbeidsoppgaver også enn å vente på en kunde klokken 11.00 på formiddagen. Jeg steller meg slik at de kan se meg fra bakrommet med søkende blikk, slik at det ikke skal misforstås at jeg trenger hjelp. Jeg har ikke dårlig tid, og tar livet relativt med ro.

Så kommer det en gammel dame og skal ha noe fra ferskvaredisken hun også. Først skriker hun utover butikken "ER DET NOEN SOM KAN HJELPE MEG HER ELLER!?" Jeg prøver og si at jeg oppnår kontakt med en gang noen viser seg i døren. Det var jaggu meg ikke godt nok. Hun strener INN PÅ BAKROMMET!!!! og messer om at "NEI NÅ MÅ DERE FADER MEG SE OG FÅ TATT DERE AV KUNDENE DERES!!!" Haken min går til gulvet, og han stakkars fyren bak ble utrolig overrasket og flau, og skynder seg frem til disken.

Heldigvis har dama noe folkeskikk og sier "jaja, du var jo før meg!" til meg, så jeg forter meg frem til disken. Jeg skulle ha en laksefilet og thats it. Han er superrask, veldig behjelpelig og høflig, og jeg sier tusen takk for hjelpen.

Så skal dama ha laks hun også. "Jeg skal ha 300 gram laksefilet". Mannen prøver høflig å fortelle at de selges ikke pr gram men pr stykk, en laksefilet var på ca 125 gram. "JA MEN JEG SKAL HA 300 GRAM!" Og sånn fortsetter det... Den gamle dama blir mer og mer høylytt og den stakkars mannen blir mer og mer svett. Til slutt ender det med at han må dele opp den ene laksefileten for at dama skal bli fornøyd....

Så, til slutt, klarer den gamle damen å snike foran meg i køen når vi kommer til kassen. Jævla førkje hvisket jeg og satset på at hun hadde på høreapparatet. MAKAN til oppførsel!

[cellar]

Jeg var på Meny i dag, og ventet på at noen skulle komme og hjelpe meg i ferskvaredisken. Jeg har forståelse for at de ansatte har andre arbeidsoppgaver også enn å vente på en kunde klokken 11.00 på formiddagen. Jeg steller meg slik at de kan se meg fra bakrommet med søkende blikk, slik at det ikke skal misforstås at jeg trenger hjelp. Jeg har ikke dårlig tid, og tar livet relativt med ro.

Så kommer det en gammel dame og skal ha noe fra ferskvaredisken hun også. Først skriker hun utover butikken "ER DET NOEN SOM KAN HJELPE MEG HER ELLER!?" Jeg prøver og si at jeg oppnår kontakt med en gang noen viser seg i døren. Det var jaggu meg ikke godt nok. Hun strener INN PÅ BAKROMMET!!!! og messer om at "NEI NÅ MÅ DERE FADER MEG SE OG FÅ TATT DERE AV KUNDENE DERES!!!" Haken min går til gulvet, og han stakkars fyren bak ble utrolig overrasket og flau, og skynder seg frem til disken.

Heldigvis har dama noe folkeskikk og sier "jaja, du var jo før meg!" til meg, så jeg forter meg frem til disken. Jeg skulle ha en laksefilet og thats it. Han er superrask, veldig behjelpelig og høflig, og jeg sier tusen takk for hjelpen.

Så skal dama ha laks hun også. "Jeg skal ha 300 gram laksefilet". Mannen prøver høflig å fortelle at de selges ikke pr gram men pr stykk, en laksefilet var på ca 125 gram. "JA MEN JEG SKAL HA 300 GRAM!" Og sånn fortsetter det... Den gamle dama blir mer og mer høylytt og den stakkars mannen blir mer og mer svett. Til slutt ender det med at han må dele opp den ene laksefileten for at dama skal bli fornøyd....

Så, til slutt, klarer den gamle damen å snike foran meg i køen når vi kommer til kassen. Jævla førkje hvisket jeg og satset på at hun hadde på høreapparatet. MAKAN til oppførsel!

Ikke bra oppførsel på hun dama der, men jeg synes at de på bakrommet burde hatt rutiner for å følge bedre med.

Jeg blir stressa bare av å kjøre unna handlekurver på plassen sin når jeg sitter i kassen (når det er rolig), for det er rimelig irriterende som kunde at det ikke er noen ansatte i noen av kassene

[Gjest extra]

Kundeservice bank:

Kunde: jeg har sperra nettbanken min og må ordne opp i det.

Jeg: Ja, ser at du har låst kodebrikken din. Må bare stille deg noen kontrollspørsmål først. Hva er fødselsnummeret ditt?

Kunde: Bla bla, sier sitt fødselsnummer.

Jeg: Hvor stort er boliglånet ditt?

Kunde: Jeg vet ikke.

Jeg: Okei, hva er kontonummeret ditt?

Kunde: Det husker jeg ikke.

Jeg: Hvis ikke du kan svare på noen av disse spørsmålene kan jeg dessverre ikke låse opp kodebrikken din.

Kunde: Du skal ikke vite hvor mye jeg har i lån bla bla bla.

Jeg: Jeg ser alt om ditt kundeforhold her uansett. Jeg vet hvor mye du har i lån. Jeg må ha svar på spørsmålene mine før jeg kan hjelpe deg. Det er pga. sikkerheten.

Kunde: det har ikke noe med sikkerhet å gjøre, jeg skal ta det her med avisa og bytte bank. Bla bla bla.

Jeg: Jo, dette har med sikkerhet å gjøre. Jeg kan ikke hjelpe deg hvis du ikke svarer på mine spørsmål.

Kunde: Du er rasist!

Jeg: Ha det bra!

Han har visst truet med å bytte bank før, så vi får nå se om det skjer denne gangen

Rasist? Seriøst, sa han det? :D

[Sugar&Spice]

Ikke bra oppførsel på hun dama der, men jeg synes at de på bakrommet burde hatt rutiner for å følge bedre med.

Jeg blir stressa bare av å kjøre unna handlekurver på plassen sin når jeg sitter i kassen (når det er rolig), for det er rimelig irriterende som kunde at det ikke er noen ansatte i noen av kassene

Ja, de kunne sikkert ha bedre rutiner, men det er ikke sååå mange som handler 11 om formiddagen. Jeg tenker at de hjelper meg når de ser meg, hadde det tatt for lang tid hadde jeg jo spurt jeg også. Problemet med den dama var at det gikk fra null til titusen på et nanosekund...!

[Lista]

Rasist? Seriøst, sa han det? :D

Jepp, jeg var rasist!

[jealhk94]

Har hatt en del sure kunder innom de to siste dagene, og det har vært veeeeelidg vanskelig å holde seg.

1.kunden jeg fikk her om dagen var vanskelig fra første sekund. Det var selvfølgelig litt kø i kassen og kunden var ikke helt enig i prisen på fire bokser med lokk. Denne kunden mente det var pakkepris på 4 bokser og 4 lokk eller noe i den duren. Vi har da over 10 000 artikler så det å kunne alle priser i hode er ikke så lett, men kassene oppdaterer alltid prisene hvis de endres ( i 99% av tilfellene ihvertfall). Jeg ba henne pent gå til servicedisken så de kunne sjekke det opp videre siden jeg ikke kunne gå fra sittekassa pga kø. Da fikk jeg som svar: ''Herregud så vanskelig dette her skal være da. Kan du ikke klare å finne ut av dette selv.''. Joda, men når det er lang kø i kassa så har ikke jeg lov til å gå derifra, da er det service som må ta seg av det. Jeg sa bare: ''Dessverre, du må nok over dit og høre.'' Begynte bare på neste kunde mens jeg hørte at kunden uffet seg.

Litt senere på kvelden fikk jeg en som var kanskje enda mer vanskelig. H*n begynte å spørre om noen gressklippere og jeg svarte det jeg kunne. Så var det et spm jeg ikke var helt sikker på og dette sa jeg. Men at jeg selvfølgelig kunne finne det ut. Videre spurte h*n hvor lenge tilbudene varte, noe jeg heller ikke var 100 % sikker på, men jeg sa det sto i avisen vår. Men jeg regnet med at det var til juni.
Sa at hun kunne gå å snakke med han i kassa, for han kunne litt mer enn meg om gressklipperne. Videre spurte denne kunden om jeg i det hele tatt visste noe som helst og om jeg var heltid i butikken. Jeg svarte nei, jeg jobber her deltid. ''Det sier jo sitt'' fikk jeg tilbake. Smilte bare og gjentok at h*n kunne høre med han i kassa og gikk videre til neste kunde.

Hadde også en i går som spurte om noe på svensk. Kunden var norsk, men brukte et eller annet ord jeg aldri hadde hørt før. I tillegg mumlet h*n så fælt så jeg ikke hørte ordentlig hva h*n var ute etter. Hørte tilslutt noe om vinduskrok, men spurte en gang til bare for å være sikker så jeg kunne gå å søke på pc'n. Da vifte denne kunden bare med hendene, sa glem det og gikk. Altså jeg var villig til å hjelpe, men vi må liksom møtes litt på halvveien så jeg skjønner hva de er ute etter. Jeg gjør så godt jeg kan!