Sosialklienter og tidsfordriv.

[Snasen]

Det florerer jo også av mye venstreradikalt tankegods, og det passer jo utmerket hvis man er trygdet. 

←

[Snasen]

S.C, du har glemt en stor kategori av KG medlemmer, nemlig studentene. Føler meg nærmest litt diskriminert her jeg sitter

←

Sorry. Senere en dag skal jeg ta opp det med studenter som kun studerer pga studielånet.

[Snasen]

Jeg skal svare dere andre etterpå. Nå må jeg ut å jogge!!!

[Gjest Gjest]

Jogge? Synes du har pene ben...

[Gjest Gjest]

Også den måten du svarer gjest på: gjeng?? Virkelig, gjeng?

←

Er nok den måten enkelte her tenker.

Jeg har også reagert over at det er mange trygdede her. Antageligvis skyldes det at likesinnede søker hverandre.

[Snasen]

Jogge? Synes du har pene ben...

←

hørt om å opprettholde formen?

[Snasen]

Er nok den måten enkelte her tenker.

Jeg har også reagert over at det er mange trygdede her.  Antageligvis skyldes det at likesinnede søker hverandre.

←

ja. det er nok derfor I guess.

[Snasen]

For de som går på sosialen eller annen trygd, og ikke har tråd til å trene, er aktiv på dagtid et kjempebra tilbud.

←

Oi. Dette visste jeg ikke fantes.

Er det mange som utnytter seg av dette tilbudet?? Hadde vært moro å vite.

[Snasen]

Har KG et problem med dette - eller er det DU som har problemer med det??

Av alle de tusener av medlemmer KG har, hvor mange lever på trygd tror du? Hvor mange dagbøker har du lest? Er det ikke du som sier at dagbøker bare er kjedelige oppramsinger av husarbeid osv?

Nå koster det ikke allverden med internett i dag, dersom man har bredbånd.  Og hvis man synes det er verdt det å ofre 349 kroner i måneden som ellers kunne vært spist opp, så synes jeg ikke det er så rart. Er man arbeidsledig, så trenger man nesten internett for å søke og finne jobbene som finnes der ute. Internett i dag er som telefon for få år siden. Mange har også barn, og flere og flere skoler holder faktisk foreldrene oppdatert via e-mail og nettside.

1. Og hvorfor er det så utenkelig at enkelte faktisk vil ta seg av barna sine selv dersom de har anledning til det? Når man ser på antallet stressa barn i dag, så skjønner jeg ikke at ikke flere velger dette - det er ofte snakk om prioriteringer. men det er en annen diskusjon.

2. Og når man blir arbeidsledig får man et vedtak som går utfra den inntekten man hadde da man jobbet.. jo høyere inntekt dess lengre vedtak. Jeg fikk to år.

Når vedtaket går ut er det over på sosialen med mindre man har klart å skaffe seg en jobb innen den tid. Og tro det eller ei, jobber vokser ikke på trær selv om situasjonen er bedre enn den var, og mange av de som er arbeidsledige i dag er over førti og vi vet alle at veldig mange arbeidsgivere ser det som et problem å skulle ta inn voksen arbeidskraft, dels fordi de vil ha "et ungt og dynamisk miljø", delvis fordi mange har pensjonsordninger og jo eldre en arbeidstager er, desto dyrere er premien for denne personen.

Har du forresten mye dødtid på jobben, hvilket du tydeligvis har siden du rekker å både lese og skrive mye her inne, så vær på vakt. Det hadde jeg også, og plutselig fant de ut at min stilling ikke var nødvendig lenger

Alle mennesker er ikke ressursterke, og det er ikke alltid like lett å gjøre noe med situasjonen sin, ref. svaret mitt i forrige avsnitt. Mange blir også deprimerte når de mister jobben, og når man er deprimert er det ikke bare å ta seg selv i nakken og gjøre noe med det. Noen er selvfølgelig late og gidder simpelthen ikke, men jeg tror ikke de er i flertall for jeg kan love at man blir ikke fet av å være sosialklient. De fleste ønsker nok en bedre livsstil for seg selv enn det.

←

Jeg vil ikke si at jeg har et problem med det. Jeg vil heller si at jeg finner det litt merkelig.

Men et problem? Nei.

Jo, jeg sier at dagbøkene bare er kjedelig oppramsing av husarbeid o.l. Og da er det vel kanskje ikke så rart at disse husarbeiderne driver med nettopp det støtt og stadig heller da? De må jo ha noe å sysselsette seg med mener jeg.

Hvor mange jeg har lest. Beklager det har jeg ikke tellingen på.

Ja, jo, forståelig det med at folk vil ha internet når de er arbeidsledige, men av de dagbøkene jeg har lest så virker ikke disse sosialklientene særlig opptatt av å få seg en jobb heller

Og, tro gjerne at jeg ikke sitter på jobben hvis det gjør godt for deg mysan.

svar på nr 1:

Kan man ikke ta seg av barna samtidig som man jobber?

svar på nr 2:

Jeg er ikke redd for stillingen min på jobben. I jobben min er det mye døtid, for alle. Ikke bare for meg. Bare så synd vi ikke har denne døtiden samtidig. Da hadde vi jo kunnet funnet på noe i sammen.

Arbeidsmarkedet er faktisk ikke så hardt for tiden. Det er flust med jobber og jeg er veldig sikker på at en arb.ledig person pr i dag ville fått tak i en jobb uansett.

Vaskejobb på Rimi? Kassa på Rimi?

Kanskje det ikke er den "beste" jobben statusmessig, men lønna er vel OK.

Bevegelse får man også og ikke minst... man får sosial omgang.

Jeg blir litt oppgitt. Siden du sier at folk blir deprimerte og derfor ikke kan ta seg selv i nakken.

Er det bare jeg som under en depressiv periode klarte å ta meg selv i nakken?

Ja, det var vanskelig, men ingen andre enn JEG kunne forandre situasjonen slik den var den gangen. Og etter nok av depping tok jeg meg selv i nakken og tenkte at nok var nok. Gjett hva... jeg beveget meg ett skritt i riktig retning også.

Det nytter ikke å sitte å sture og å tenke og ikke gjøre en dritt med livet sitt hvis man er deprimert. Det nytter ikke for noen!!

Har jeg sagt at man blir fet av å være sosialklient?

Jeg sier ikke at alle er late heller, men av de jeg har "observert" her inne så virker det som om noen her inne er det. Og det er faktisk provoserende.

[Gjest gjest1]

Jeg vil ikke si at jeg har et problem med det. Jeg vil heller si at jeg finner det litt merkelig.

Men et problem? Nei. Jeg spurte kun fordi du innledet ditt startinnlegg med disse ordene: Problemet KG har med sosialklienter...osv.. jeg skjønte ikke at det skulle være et problem for KG...

Jo, jeg sier at dagbøkene bare er kjedelig oppramsing av husarbeid o.l. Og da er det vel kanskje ikke så rart at disse husarbeiderne driver med nettopp det støtt og stadig heller da? De må jo ha noe å sysselsette seg med mener jeg.

Hvor mange jeg har lest. Beklager det har jeg ikke tellingen på. Jeg stusset kun over at du hadde lest så mye i dagbøkene når du finner dem så kjedelige og uinteressante.

Ja, jo, forståelig det med at folk vil ha internet når de er arbeidsledige, men av de dagbøkene jeg har lest så virker ikke disse sosialklientene særlig opptatt av å få seg en jobb heller

Man kan godt være jobbsøkende uten å skrive om det her inne, det er jo ikke noe å skrive om før man evt kommer til et intervju

Og, tro gjerne at jeg ikke sitter på jobben hvis det gjør godt for deg mysan.

Jeg tror ingen ting jeg...

svar på nr 1:

Kan man ikke ta seg av barna samtidig som man jobber? Joda, de aller fleste gjør jo det, men les en gang til hva jeg skrev om stress blant dagens barn. Jeg tror ikke det hektiske livet med utearbeidende foreldre og lange dager i barnehagen er spesielt bra, og jeg har virkelig respekt for dem som nedprioriterer seg selv om sine materielle krav til fordel for ungene sine i noen år.

svar på nr 2:

Jeg er ikke redd for stillingen min på jobben. I jobben min er det mye døtid, for alle. Ikke bare for meg. Bare så synd vi ikke har denne døtiden samtidig. Da hadde vi jo kunnet funnet på noe i sammen.

Arbeidsmarkedet er faktisk ikke så hardt for tiden. Det er flust med jobber og jeg er veldig sikker på at en arb.ledig person pr i dag ville fått tak i en jobb uansett.

Vaskejobb på Rimi? Kassa på Rimi?

Kanskje det ikke er den "beste" jobben statusmessig, men lønna er vel OK.

Bevegelse får man også og ikke minst... man får sosial omgang.

Den dagen jeg mister a-trygden fordi vedtaket går ut, skal jeg ta en skikkelig lavtlønnet jobb da det nok er det eneste jeg kan velge å vrake i.. gjør jeg det i dag så går jeg i dundrende underskudd økonomisk.

Jeg blir litt oppgitt. Siden du sier at folk blir deprimerte og derfor ikke kan ta seg selv i nakken.

Er det bare jeg som under en depressiv periode klarte å ta meg selv i nakken?

Ja, det var vanskelig, men ingen andre enn JEG kunne forandre situasjonen slik den var den gangen. Og etter nok av depping tok jeg meg selv i nakken og tenkte at nok var nok. Gjett hva... jeg beveget meg ett skritt i riktig retning også.

Det nytter ikke å sitte å sture og å tenke og ikke gjøre en dritt med livet sitt hvis man er deprimert. Det nytter ikke for noen!!

Det er forskjell på en klinisk depresjon og det å føle seg deppa.

Har jeg sagt at man blir fet av å være sosialklient?

Jeg sier ikke at alle er late heller, men av de jeg har "observert" her inne så virker det som om noen her inne er det. Og det er faktisk provoserende.

Neida du har ikke sagt at man blir feit av å gå på sosialen, jeg nevner det bare for å påpeke at de fleste som lever på sosialen nok ikke akkurat ønsker å leve slik..

←

[Snasen]

Joda, de aller fleste gjør jo det, men les en gang til hva jeg skrev om stress blant dagens barn. Jeg tror ikke det hektiske livet med utearbeidende foreldre og lange dager i barnehagen er spesielt bra, og jeg har virkelig respekt for dem som nedprioriterer seg selv om sine materielle krav til fordel for ungene sine i noen år.

Det er forskjell på en klinisk depresjon og det å føle seg deppa.

←

Vi har i hvertfall en veldig ulik oppfattning av det å nedprioritere jobben for en periode pga barnas skyld.

Jeg syns at det fint burde gå an å kombinere dette. Min ene venninne er et godt eksempel på det.

Hva vet du om min depresjon? Følte jeg meg bare deppa?

[Gjest Verdens verste husmor]

Når dette er sagt så begynner jeg også å lure litt. En god del her tilbringer veldig mye tid her inne.

Årsakene kan være mange. Blandt annet at man har mye døtid på jobben (noe jeg har), at man er hjemmeværende (uten at jeg forstår at noen er det i år 2006) og/eller at man må ha noe å fordrive tiden sin med som f.eks sosialklienter.

←

La meg nå se... jeg begynte som hjemmearbeidende husmor, var hjemme i 6 år, ble syk, og er nå fremdeles en hjemmearbeidende husmor (med trygd denne gangen). Så selv om vi er en utdøende rase, så eksisterer vi ennå...

Og ja, jeg er innom og sjekker av og til når jeg tar en pause fra hus, mann og barn.

[Gjest gjest1]

Vi har i hvertfall en veldig ulik oppfattning av det å nedprioritere jobben for en periode pga barnas skyld.

Jeg syns at det fint burde gå an å kombinere dette. Min ene venninne er et godt eksempel på det.

Hva vet du om min depresjon? Følte jeg meg bare deppa?

←

Nei jeg veit ikke det, men jeg veit at noen kan bli så utslått av depresjon at de rett og slett ikke makter å ta seg sjøl i nakken. Selv om du kanskje gjorde det.

Fint for deg, men du kan faktisk ikke måle andre mennesker opp mot hva DU fikser.

Skrivefeil.

Endret 1. juli 2006 av mysan

[Gjest Cristoph]

en som mottar trygd er syk S C. og en som går på sosialpenger VIL ikke gå på sosialpenger.

jeg har lest noen dagbøker her. nei ikke en hel dagbok men av de jeg har lest har jeg ikke fått med meg at noen mottar penger i fra sosialen.

du får det til å virke som om sosialhjelp er en skam med språkbruken din.

de fleste har vel vært innom det kontoret i sin tid og jeg ser ikke på det som en skam.

tvert i mot, jeg ser på det som et voksent og ansvarfullt menneske som TØR å spørre om hjelp.

jeg går ikke på sosialkontoret men har ei venninne som har vært der. hun gikk ikke dit fordi hun ville men fordi hun måtte.

[Gjest Gjest]

Når jeg tenker etter så finner jeg det litt merkelig at flere sosialklienter har tilgang på internet. Har dere råd til det?

Jeg er rimelig sikker på at trygdede mottar litt mer i penger, så at de har internet, vel den saken er grei, men at sosialklienter har internet... det er for meg et lite mysterium. Hvordan har dere råd?

←

Internett er ikke lenger en luksusartikkel, men noe alle husstander etterhvert har råd til.

Sosialklienter og trygdede som er arbeidssøkere bør ha internett, siden det er den beste og rimeligste måten for å orientere seg på arbeidsmarkedet. Faktisk så kan aetat sponse inntil noen hundrelapper i måneden til bredbånd/internett, pga dette.

Selv ser jeg også at å ha internett sparer meg for store summer hver eneste måned. Da jeg en periode ikke hadde nett brukte jeg 2-300kr mnd på å ringe kontofon for å betale regninger, og ringe opplysningen, noe jeg ellers ordner på nettet. Og siden man får bredbånd fra rundt 200kr og opp, så ser jeg meg egentlig ikke råd til å ikke ha det. Og det gjelder jo fortsatt selv om jeg hadde vært sosialklient.

[Gjest sosialklient]

Internett er ikke lenger en luksusartikkel, men noe alle husstander etterhvert har råd til.

Sosialklienter og trygdede som er arbeidssøkere bør ha internett, siden det er den beste og rimeligste måten for å orientere seg på arbeidsmarkedet. Faktisk så kan aetat sponse inntil noen hundrelapper i måneden til bredbånd/internett, pga dette.

Selv ser jeg også at å ha internett sparer meg for store summer hver eneste måned. Da jeg en periode ikke hadde nett brukte jeg 2-300kr mnd på å ringe kontofon for å betale regninger, og ringe opplysningen, noe jeg ellers ordner på nettet. Og siden man får bredbånd fra rundt 200kr og opp, så ser jeg meg egentlig ikke råd til å ikke ha det. Og det gjelder jo fortsatt selv om jeg hadde vært sosialklient.

←

internett blir regnet som luksus i følge sosialkontoret dessverre.

jeg ble pent nødt å kutte det ut.

[Gjest Gjest]

internett blir regnet som luksus i følge sosialkontoret dessverre.

jeg ble pent nødt å kutte det ut.

←

Sosialkontoret betaler ikke ut egne penger til internett, men du står jo fritt til å bruke livsoppholdet ditt på det. Siden telefonutgifter også dekkes av livsopphold så blir jo det en prioritering som er opp til hver enkelt.

[Mistyen]

Tråden er ryddet.

Misty (mod)

[Gjest Gjesta]

internett blir regnet som luksus i følge sosialkontoret dessverre.

jeg ble pent nødt å kutte det ut.

←

Det syns jeg høres rart ut, for jeg fikk velge selv hva jeg ville bruke pengene til. Og da prioriterte jeg adsl framfor bl.a. middag hver dag. Trodde ikke at sosialkontoret pleide å legge seg opp i det.

[Snasen]

Nei jeg veit ikke det, men jeg veit at noen kan bli så utslått av depresjon at de rett og slett ikke makter å ta seg sjøl i nakken. Selv om du kanskje gjorde det.

Fint for deg, men du kan faktisk ikke måle andre mennesker opp mot hva DU fikser.

Skrivefeil.

←

Jo, på en måte kan jeg det.

Et faktum som min psykologvenninne fortalte meg er at hvis man er deprimert og sliter med å komme seg "opp" igjen, da kan ingen andre enn en selv gjøre det.

Det er det som er hovedproblemet til mange deprimerte. At de ikke forstår at det er dem selv som må dra dem i gang. Ingen andre, ikke du, ikke jeg, ikke morra vår.

Selvfølgelig kommer det an på hva slags depresjon man er i, men la oss ta for oss en som verken er for "mild" eller en som er for "hard". Da burde man ta seg selv i nakken.