Videre oppover!

[Gjest gjest1]

Stakkars deg, det er da ikke ende på problemer

Livet er sannelig ikke lett, man får være takknemlig for de gode dagene. Du burde få deg litt hjelp til å sortere ut dine egne problemer, så du har krefter igjen til deg selv etter å ha løst alle andres problemer også. jeg er redd du glemmer å ta vare på deg selv.

[Gjest gjest1]

Kjempeklem til deg "Mora Di"!

Skjønner godt at du sliter, og er det ikke det ene så er det andre, det skal liksom bare ikke ta slutt.

Det er sånn det er her i gården også. Jeg fikk ny jobb. Hurra, nå går ting riktig vei. Og da bestemmer Liten seg for et forsvinningsnummer igjen - samme dag!

Neida, det skal ikke være bra... noen har en forbannelse hengende over seg, og du og jeg er to av dem.

[Bettie]

Huff da. Jeg forstår bekymringen din. Får håpe hun har bein nok i nesa til å holde igjen. Det er få som er så flinke til å overtale og overbevise som misbrukere som vil oppnå noe. Fint han har sagt at han skal begynne i AA, men da burde hun vente til hun så at han mente det før hun tar ham tilbake.

Men - det er lett å sitte på utsiden å gi råd. Det vet du jo.

Tenker mye på deg

[Angelfairy]

skjønner ikke helt hvorfor du er havnet på side 2, men... innom for å gi deg en i denne varmen jeg....

forresten.. HA EN TØFF HELG!!!!! GLÆD MÆ!!!(bare de rette folka kommer da... -you know who... RING HAN!!!!!)

[Bettie]

Bare innom med en liten hilsen. Håper uka blir god

[Gjest gjest1]

Lenge siden, håper du har det bra og klarer å kose deg med sommeren

[Angelfairy]

som en snøkrystall fra åpen himmel

faller du ned.

Du er så vakker og unik,

og det beste; det fins ingen lik!

Men i motsetning er du varm,

varm av kjærlighet

varm av glede.

Dine øyne smiler.

Dine smil varmer

vil jeg ha varme, går jeg til deg.

Glad i deg mamma!

[Bettie]

Hei

Hvordan går det med deg?

[Mora di]

Nå er det veldig lenge siden jeg har vært her inne. Har kikket litt, men ikke orket å svare, eller logge meg inn. Så først vil jeg takk for hilsningene jeg har fått, og så skal jeg oppdatere.

Nei, vi klarer ikke å nyte sommeren. Søndag 23 juli, døde min kjære onkel, bare 58 år gammel. Han ble funnet av naboer som krabbet gjennom vinduet. De fant han liggende på sofaen, og det så ut som han sov. Heldigvis. Han hadde slag for noen år siden, i 1993, og var lammet på venstre side, men klarte seg bra på egenhånd. Vi har kommentert i det siste at han ikke har sett så bra ut, men han ville jo ikke gå til legen. Men heldigvis har han bare sovnet, og ikke hatt noe vondt.

Så hele forrige uke gikk med på å planlegge hans bisettelse. Det var tøft. Og 1 august vil vel bli stående som en av de værste dagene i mitt liv. Utenom det dere allerede vet om.

De to siste dagene har vært tunge, og reaksjonene har kommet på løpende bånd. Og kroppen er tappet for all energi.

I morgen skal vi ut til huset han leide, og begynne den tunge jobben med å rydde, og kaste.

For 30 min siden fikk jeg telefon fra min kusine, som bor mange mil herifra. Hun og mannen, og en av fetterne mine med familie var jo her på tirsdag men de hadde ikke anledning til å ligge over, så de reiste frem og tilbake på samme dag. I dag ringer hun og forteller at mannen hennes fikk slag i lillehjernen i går! Og de har oppdaget en infeksjon i tolvfingertarmen.

Min sønn sa til meg når han fikk vite det: Det skjer alltid noe rundt oss mamma.

Ja, det gjør visst det.

I dag ble også datter til en venninde av meg, lagt inn på sykehuset med begynnende fødsel, 2,5 mnd for tidlig. Så jeg satt egentlig å ventet på nyheter fra henne, når min kusine ringte meg på mobilen.

Jeg er rett og slett utslitt. Har ingenting å gå på, så nå håper jeg at resten av sommeren blir rolig.

Vi holder også på å beise huset, og min onkel var her 2 dager før han døde for å se hvor langt vi hadde kommet. Det er jeg glad for at han gjorde.

Jeg kommer tilbake når jeg har fått igjen litt energi, og kanskje jeg har noe hyggelig å fortelle da?

[Mora di]

I ettermiddag har vi vært og begynnt med ryddingen hos min onkel. Ett prosjekt, men egentlig litt godt å komme igang.

Men i helgen skal vi ikke gjore noe, så vi setter i gang igjen til mandag.

Skulle akkurat reise derifra, så ringte min kusine igjen, og der går det ikke bra. Mannen hennes har ligget to ganger på opperasjonsbordet. Først la de inn dren, men så måtte de gå inn en gang til, og fjerne noe av hodeskallen. Han er nå lagt i koma, og de vil ikke prøve å vekke han før tidligst søndag.

Må bare si, at jeg vet veldig godt hvordan hun har det nå, for dette er nesten det samme som jeg hadde med min mann, for litt over ett år siden. men det var ulykke, dette er sykdom.

Nå tar jeg helgen. Skal spise litt, og så føler jeg for å dusje, og ta livet helt med ro...... sånn utenom at vi skal på en tur for å hente en 1 år gammel hund da...og det gleder vi oss til.

[Gjest gjest1]

Hei vennen, så trist med onkelen din da , men godt at han bare sovnet i hvert fall og antakelig ikke merket noe til det selv. Det må være den beste måten å gå på.

Rydding og sånt etter et dødsfall er så trist synes jeg. Personen blir liksom så påtakelig borte når man står der med eiendelene hans mellom hendene.

Nå håper jeg du får en litt rolig tid fremover, det må da snart være nok?

Glad i deg, vennen

[Mora di]

Takk vennen.

Trenger mange klemmer nå.

Men nei, rolig ser det ikke ut til å bli. Vi har jobbet i hele dag i huset til onkel Jan, men er ikke i nærheten av å se noen ende på det. Men i dag fant jeg mange gamle bilder, og det var faktisk litt moro. Men man føler liksom at man går å snoker i andre sine ting når man holder på sånn, og det er ikke hyggelig.

Og så får jeg dårlig samvittighet for de hjemme. Reiser om morningen, og kommer hjem, trøtt, varm, sulten og møkkete om kvelden. Men vi må jo bare få det unna.

Det er ikke noe nytt fra min kusine, så da regner jeg med at det ikke er noen forandring der. Men jeg hopper til hver gang mobilen min ringer, for jeg orker ikke flere dårlige nyheter.

Jeg kommer tilbake igjen, med nye oppdateringer. Som vanlig.

Endret 10. august 2006 av Mora di

[Gjest gjest1]

Livet er sannelig ikke lett. Og jeg synes det virker som om det har en tendens til å hope seg opp tragiske hendelser.Og til slutt tror man ikke man makter mer. Men det er utrolig hva man holder ut når man er nødt. Det vet jo du.

Sender deg en , tenker på deg og håper at du snart får bedre dager. Og du skulle vært med meg på en frisk seilas en dag, da kunne du fått hvilt hodet ditt litt

Endret 7. august 2006 av kira

[Mora di]

Det hadde vært sååå deilig med en dag ¨på fjorden, så ja, Kira, det er jeg enig i. Men jeg vet jo ikke engang hvor du har båten din..

Nå er det torsdag, og vi har tatt helgen. Vi må rett og slett ha en lang helg, for å ha mulighet til å komme oss igjen. Og det passet kjempebra, for ungene kom i dag også, samtidig som jeg kom hjem. Vi holdt på: fredag, mandag, tirsdag, onsdag og torsdag, så nå er det pause til mandag. Deilig. Jeg er helt ferdig.

Det er kjempetrist å se hvordan onkel hadde det, men vi fikk jo ikke lov til å komme til han og hjelpe til, så det var jo ikke så mye vi kunne gjøre med det.

I går hadde jeg en skikkelig tung dag. Var sint, lei meg, grein litt, og var enda mere sint. Følte at hans nærmeste ikke respekterte han, og at de glemte hvor snill han egenltig var. Han hadde mye, ja, men han var jo bare sånn. Ingenting skulle kastes, og om det var noe vi trengte, så hadde han det, eller han skaffet det.

Jeg savner han utrolig masse.

Kom hjem i dag, og da stod det en blå liten bil i innkjørselen. Jeg skvatt skikkelig, for det var det han kjørte, og det gjorde vondt. Men det var jo bare en nabo da.

I dag må jeg ringe til min kusine igjen, og høre hvordan det går med mannen hennes. Det sies at ingen nyheter er gode nyheter, men jeg er ikke så sikker på det.

Men først skal jeg ha mat.

[Gjest gjest1]

Nå håper jeg du nyter helgen med ungene og ikke styrer med å rydde og vaske hjemme. Du har vel strengt nok av det i huset til onkel.

Så han var en samler? ja, noen er jo sånn. De kaster ingen ting, og det er klart at det er begrenset hvor mye man har plass til, og så tar det overhånd, og ender med at man ikke makter å rydde lenger, fordi det rett og slett ikke er plass. Men det sier jo ingen ting om hva slags person man har ellers, om man er snill eller ikke.

Jeg så en gang på tv at de som ofte ender opp sånn er de som i utgangspunktet er fryktelig pertentlige. Skjer det ett eller annet i livet deres som setter dem ut litt, så er det gjort. Da makter de ikke å ha full kontroll lenger, og greier ikke å ha det overstrøkent, så da sklir det ut til det stikk motsatte i stedet. ALt eller ingen ting liksom.

Ha en fin helg, vennen! Bare kos deg. Det ser ut som om solen skal titte ut, så jeg krysser fingrene for det!

[Bettie]

Håper du får tatt det med ro i helgen.

Det er tungt å rydde opp i et bo etter noen. Jeg har vært med på det, og det er en jobb som tapper en for energi. Det er så mange minner - samtidig som man oppdager ting man ikke visste.

Sender deg en varm klem

[Mora di]

Tuseb takk for hilsninger.

Jeg har tatt det med ro i helgen.....nesten. Måtte på dugnad i går, for fotballen til guttungen, men det var faktisk moro. Var i Drammen, og sto og delte ut drikke til de som var med på p4-rittet. En hel haug med gale syklister som skulle prøve å få tak i drikke, mens de var i fart. Var veldig glad jeg stod med vann, for det ble en del søl....Men artig var det.

Nei, jeg har ikke tatt noe husarbeid faktisk. Fikk satt på en vaskemaskin for en liten stund siden, men har ikke gjort noe utover det. Fikk besøk av en "gammel" venninde som jeg ikke har sett på 13 år. Hun hadde med seg mann og barn. Det var kjempehyggelig.

Jeg merker at jeg er i ferd med å utvilke noe som fort kan bli til "støvpåhjernensyndrom". Har vel blitt litt påvirket av det jeg driver med om dagen, så vi får se hvordan det går. Håper ihvertfall det går fort over, med to katter og to hunder i hus.....

Å rydde etter andres bortgang, er en grotesk oppgave. Man føler at man "snoker", og ja, man oppdager ting man kunne ha klart seg uten. Samtidig så vekker det minner. Kan ikke annet enn å si at jeg gleder meg til vi er ferdige. Skal vel bare en liten tur utover denne uken, så da kan jeg gjøre litt hjemme.

Hverdagen nærmer seg, og skolestart er om en uke. Til guttungens STORE glede. Han hater ferie.... Men det skal bli godt å komme i rutine på ting igjen. Men sommeren har gått alt for fort, og det har skjedd alt for mye i sommer også. Av negative ting...Så jeg håper det roer seg nå.

Det er ingen forandring med mannen til min kusine, og jeg aner ikke om jeg skal ta det positivt eller negativt. Bare krysser fingrene, og håper det beste.

Nå er det litt tv, før det er natta....

[Bettie]

Godt at du snart er ferdig med å rydde i boet. Det er en påkjenning uansett hvordan man ser på det.

[Bettie]

Bare innom med en liten hilsen

[Mora di]

Tusen takk for hilsninger....

Phu...vi er ikke ferdig med boet, men det kommer seg. Vi har en liten pause nå, så får vi se hva vi gjør om en ukes tid.

Hverdagen er igang igjen for vår del, og skolen er begynnt. Noe minsten er strålende fornøyd med. Han har telt dager siden ferien begynnte, så nå er livet hans på skinner igjen.

Fotballen er også igang, og i ettermiddag er det kamp. Og så på 9 års dagen hans da. Kunne det ha blitt bedre?

Barneselskap til fredag, og voksenselskap med besteforeldre til søndag. Ett pes hver gang, men hva gjør man ikke for poden?

Det nærmer seg sunnaas igjen, noe mannen gruer seg veldig til. Vi vet ikke hva som skal skje, og heller ikke hvor lenge han blir. Men det skal ihvertfall dreie seg om arbeidsvurdering. Om jeg tror han skal begynne i jobb igjen? Nei, det tror jeg ikke kommer til å skje. Men man skal aldri si aldri.

Har ihvertfall fått vasket litt her hjemme, og vi har hatt en sverigetur. Det var forbausende lite mennesker på båten fra Sandefjord til Strømstad, men de fleste har vel handlet seg ferdig i sommer. Og så var det jo en søndag, og da er jo systembolaget stengt, så det kan ha en sammenheng med det.

Vår nye "lille" hund, storkoser seg med den "gamle" vi har, og vi har utrolig mye moro av å se på dem. Det er mere underholdene det, enn å se på tv.

I dag skal det vaskes litt til, og så skal middagen på bordet, før vi hiver oss i bilen og reiser på fotballkamp. Noe jeg gleder meg til like mye hver gang, for det er så utrolig moro og se på de små løper rundt, og prøver det beste de kan. (Burde kanskje ikke putte min sønn inn under de "små", så det er bra han ikke kikker her inne)

Ha en strålende uke der ute.