Malama skal gifte seg med sin elskede!

[Malama]

Det hadde dessunten sikkert vært mer gøy dersom det laget gjestene holder med faktisk hadde hatt en sjangs til å vinne, men den er ikke så innmari stor...

Og forresten... jeg skjønner hva du mener om å gjenspeile oss i festen, men da må vi kanskje ta hensyn til at derosm det skal gjennspeile min elskede, så er det på ingen måte "ham" å ha "fotballbryllup", det strider mot hans personligeht, og derved så gjenspeiler det altså oss best om vi fokuserer på andre ting...

Men joda, jeg aksepterer at de sitter med telefonene sine, og jeg forventer at resultatet sprer seg rundt bordet. Vi får se om vi velger å involvere toastmaster i dette eller ei, det avhenger litt av hvem som skal være toastmaster også...

[Gjest Lano]

Hehe, det har du antagelig helt rett i! Selv om AAfk klarte seg veldig så bra mot mitt lag da de spilte sist... Jeg er nemlig Godset-jente.

Og så lenge han ikke vil ha "fotballbryllup" så er jeg helt enig med deg, da passer det ikke. Selskapet vil jo uansett bli preget av dere, og det blir helt sikkert hyggelig selv om noen knotter på en telefon her og der.

Det å finne en toastmaster har jeg skjønt at ikke er noen enkel jobb, nei. Dere har ikke et par som går an å spørre, da? Var i bryllup i fjor der det var en tante og en onkel av brudgommen som var toastmastere. De sa selv at de nok ikke hadde sagt ja alene, men når de var to så var det lettere.

[Floja Felíz]

Helgeklemmer all around!

[Malama]

Takk for det, Floja Feliz.

Sitter med bordplanen jeg nå i dag, og det er ikke bare lett.

Mamma og jeg laget en foreløbig bordplan i påska, men mange av de vi hadde satt opp kommer ikke, så mange at det ikke bare er å ta dem bort, vi må begynne helt på nytt.

Irosnik nok ble det VANSKELIGERE å få det til å gå opp med færre gjester... Det er noe med at alle skal få sitte sammen med noen de kjenner, osv.

Noe er jo fast. Hovedbordet er greit, der er det 12 plasser, det blir oss, våre foreldre, hans foreldres nye partnere og våre søsken og min brors samboer. Det er akkurat 12, passer fint. Setter mine foreldre på hver sin side av oss, med hans forldre utenfor hver av dem igjen, og denne foreldresn nye partner utenfor der, slik at de kommer godt fra hverandre, tror dette skal gå greit.

Men så er det resten da. Vi har noen få gjester som ikke kjenner spesielt mange. Det er hans mors nye kjæreste, og hans fars samboer, de kjenner den de er sammen med, og hans to tenåringssøstre. Men de er nå plassert der de er plassert, og all den tid de sitter sammen med min partner, så er det det beste jeg kan gjøre for dem.

I tillegg er det et vennepar av oss som kommer, de kjenner hverandre, og oss, that's it. (Ja, det er dere, Linn3c) Vi kan jo ikke sette dem sammen med noen de kjenner, men vi kan prøve å sette dem sammen med noen vi håper de vil komme godt overens med, kanskje det andre paret som har med seg baby, det blir bare to babyer/småbarn i selskapet.

Også er det forloveren til min kjære da, han kjenner heller ikke noen andre enn oss, men han har vi ikke så mange plasser å plassere, forlovere sitter øverst på midtbordet, sant?

Vi har noen single gjester (deriblandt hans forlover) både av våre tanter/onkler og av våre søskenbarn. Vi har noen som passer best sammen tre stykker, enten fordi de ikke kjenner spesielt mange andre, eller fordi de best passer sammen, eller altså disse parene med baby.

Det gjør det hele ganske umulig å få til dette med mann/dame annenhver plass, og å ha par "korrekt" med kvinnen på mannens høyre side, rett og slett fordi alle de tre bordene (ser bortifra hovedbordet, der sånnsett svært få sitter rett... men de sitter på den eneste måten de kan sitte) enten brytes av "trekløver" eller av single, eller begge deler. Pluss at vi har en bordende med "unger" og en med "tenåringer" da, disse sitter ikke parvis selvsagt, men plassert slike at de best mulig sitter med noen de kjenner.

Jeg tegnet lapper med navnene på, og satte hans familie i blått, og mine i rødt, for å visuelt se om jeg fikk til å blande familiene, og oppdaget at det var et skremmende stort overtall av "røde gjester". Det er jo en fordel å ikke få et helt bord med BARE mine slektninger, rett og slett for å bryte dem litt opp...

Mine tanter og onkler på mors og farssiden kjenner hverandre godt, det er ikke noe problem for meg å sette farmor sammen med noen av min mors søstre, og synes at hun er plassert med "noen av sine". Min morsfamilie og min farsfamilie er godt kjent og tett knyttet sammen, og alle mine søskenbarn kjenner hverandre. Så, de røde gjestene, de kjenner alle de andre røde gjestene. De blå gjestene derimot, de kommer fra to ulike familier, hans farsfamilie og hans morsfamilie, og disse møtes bare noen få ganger (nettopp når det er hans familie som feirer noe stort, så de møtes to uker før bryllupet da, i min kommende svigerinnes konfirmasjon)

Når det da er et overtall av "røde gjester", og de "blå gjestene" for sikkerhetsskyld bare kjenner ca halvparten av de andre blå, så ble det et lite puslespill å få til at alle sitter med noen de kjenner, at de "fremmede" forhåpentligvis er noen de kan trives med i 3-4 timer, og at familien min brytes litt opp.

Noen plasser blir det helt brudd, rett og slett, sånn der vi samler barna på enden, og der vi samler tenåringene på enden, det må jo bare være sånn (all den tid barna og tenåringene slett ikke kjenner hverandre blir det ingen naturlig overgang fra voksne til tenåringer til barn heller) Men det er egentlig greit nok, tror jeg.

Mamma og jeg hadde et forslag før helga, som var "nesten brukbart", det var to av mine søskenbarn jeg syntes satt litt "alene", de satt sammen, men liksom uten så mange andre naturlige rundt seg. Ikke helt fornøyd, men det var et utkast.

Så fikk vi (ikke helt uventet) beskjed om at ei av mine kusiner ikke kunne komme likevel... og det var altså en av disse to. Og da ble det bare denne enslige fetteren igjen, alene i "ingenmannsland", det gikk jo bare ikke. Ikke ham mellom "gamle tanter" og "små barn", stakkar.

Så, da begynte jeg helt på nytt i dag, og er vel på 2. eller 3. forsøk, og ikke HEEEELT fornøyd enda, men det er bedre i alle fall.

Jeg er usikker på om "de gamle" burde samles eller ei. Vi har tilsammen 2 bestforeldre som kommer, pluss muligens "kjæresten" til hans bestefar. Det er de eneste fra den generasjonen. De kjenner jo slett ikke hverandre, men å spre dem på helt hver sin side av lokalet er muligens litt rart likevel? (Farmor er veldig lei seg for at morfar ikke er der, hun hadde sett for seg at de to skulle sitte i lag, men ettersom han døde i vinter, så har jeg bare en igjen av mine besteforeldre, og det er henne. Må jo "ta godt vare på henne", er bare rett og slett usikker på hva som er best...

Borsplaner er et puslespill! Og ikke et helt lett ett heller. SÆRLIG ikke ettersom fortsatt to av puslebrikkene er usikre... At vi ikke vet om de kommer eller ei, og ikke får vite det på ei stund heller. Pluss at jeg ga en av mine fettere og hans kjæreste en muligeht til å ombestemme seg. (De svarte nei fordi han ikke visste om han ville kunne få fri enda. Jeg sa at OM han får fri, så kan de komme, bare vi får beskjed sånn litt i forveien da) Men å putte dem inn skal nok la seg ordne...

Vet ikke helt når lokalet må ha endelig beskjed om hvor mange vi blir, sånn i forhold til mat, men det er jo enda nesten 4 uker igjen, så det ordner seg vel.

Toastmaster har vi fortsatt ikke da... og om vi ender opp med en "ekstern toastmaster" (vi har muligens en mulighet der, men det er ikke en jeg har så veldig lyst til å ha som det da) så må jo han flettes inn i bordplanen også...

Hmm, nei, borsplaner er ikke lett!

[flickan]

Huff, nei.. Bordplan er ikke lett.. vi satt lenge og jobbet med vår også og trodde vi var i havn. Men plutselig har 3 av de som tidligere har svart ja, sagt at de kanskje ikke kan komme likevel.. Så da må jeg vel kikke litt på planen igjen..

Når det gjelder fotballspørsmålet, hadde jeg ikke gidda å lage noe poeng ut av det, hvertfall ikke hvis ikke samboeren din vil. Det er jo ikke akkurat snakk om finale eller landskamp heller...

Ha en fortsatt fiin søndag!

[Gjest lillebøll]

Bordplan slik vi gjorde det når vi var små; en lapp med nr og der måtte du sitte om du ville eller ikke. Så om tante Gerda hater gammelonkel Rolf får så være. Hun trakk lappen!

Eventuelt kan det bli koseligere dersom man gjør det litt mer strategisk.

Jeg er for å sette par sammen. Jeg synes det er grusomt å sitte alene, midt blant fremmede, mens kjæresten havner i lag med alle de koselige helt på andre siden av lokalet. Det er helt typisk min flaks, noe som gjør at jeg innimellom ønsker meg tilbake til lappetrekkingen. Da kunne man klage litt halvhøyt siden det i det hele var din egen feil at du måtte sitte sammen med fise-Petter. Noe jeg forsåvidt gjorde i flere år i klasserommet og.

Jeg ender nok opp på et bord alene når jeg skal gifte meg med alle mine dårlige erfaringer fra tidligere bordplasseringer

[Malama]

Trekke lapp er nok ikke akkurat en aktualitet nei.

Vi spiller ingen par, her går vi motsatt vei og har ikke bare par, men også trekløver som skal passe sammen.

Vi samler "barna" i enden av et bord (disse er i min familie, og kjenner stort sett hverandre) og "tenåringene" i en annen bordende, de er i hans familier, og om ikke alle er i slekt, så kjenner de i alle fall til hverandre. Vi plasserer så godt vi kan alle sammen med noen de vil trives med. Det forslaget jeg har nå fungerer, med tanke på alle som må sitte sammen. Vi har heldigvis ikke noen som må sitte IKKE sammen da, sånn særlig. (jo, for all del, jeg setter ikke min kommende svigermor sammen med hennes "erstatter" (min kommende svigerfars gravide samboer) men det sier seg jo selv, og disse sitter uansett godt spredd med 5-6 personer mellom dem, og det er det beste jeg kan få til der.

Så lenge de jeg nå har på brettet kommer, og ikke noen andre kommer, så fungerer dette. Jeg har potensielt 4 gjester til da, eller strengt tatt er det vel 7 som ikke har svart, men tre av dem føler vi oss sikker på at ikke kommer... Det må nok bli en telefon eller to for å avklare lista for å være sikker...

Vel, om de to tenåringene kommer, så setter vi dem på bordenden med tenåringer, der ER det to ledige plasser. Om fetteren min og kjæresten kommer så kan vi snike dem også inn på det bordet med to ledige plasser (bare litt lenger oppe på bordet, så flytter vi de andre litt nedover) Men, ikke dersom ALLE disse fire kommer, da må vi sette inn et bord til (det er selvsagt ikke noe problem)

Så har vi to gjester som vi ikke vet om kommer da. En som kommer... dersom fiskekvoten er oppbrukt, eller noe slikt... Og noe med en dårlig fot på hans farfars "kjærste". Så hun kommer kanskje? (strengt tatt har ikke farfaren hans svart, men...)

Jaja, om den eldre kvinnen ikke kommer, har vi en mulig endring. Om "fiskeren" ikke kommer går ikke det bordet opp, og vi må vurdere å flytte en singel fetter av meg, men det har jeg ikke så lyst til, ser ingen annen plass for ham...

Nei... vi må vel bare vente og se hvem som kommer.

Så nå, når folka er plassert rundt bordene, så er det på tide å tenke på hvordan vi pynter på bordene. Vi er et stykke på vei da, og fikk tak i lys i går, tror det blir kjempebra. Servietter har vi, så det er bare å begynne å brette, egentlig. Men ellers, så er det litt usikkert hvordan det blir.

Men sakte men sikkert kommer det meste sammen, håper jeg.

En av dem jeg hadde tiltenkt som gaveåpner-rolle kommer ikke da, fikk vi vite i dag (var egentlig klar over muligheten for det når dn fotballkampen ble flyttet da) men vi finner garantert noen andre, det er neppe noe stort problem.

Lurer på om vi skal forsøke oss på å åpne så mye som mulig av gavene selv. På forhånd altså, ikke den store dagen. Men, seriøst, det er jo mye mer morro å åpne sine egne gaver, enn å se at andre har gjort det, sant? Og de fleste er da vel innkjøpt noen dager på forveien, slik at vi kan ha en gavesession et par dager i forveien? Og derved lette pakkeåpniongsarbeidet den store dagen, for de som får den jobben.

Det er nemlig det... den tiden man normalt åpner gaver... i "dødtiden" mens brudeparet fotograferes, og gjestene mingler og venter.... den har vi ikke, all den tid vi har fotograferingen før vielsen... Og da blir det travelt for gaveåpnerene, selv om vi tenker å ha fire stykker, å åpne gaver fra.. vel, ikke 100 gjester lenger, men i alle fall 70 da, når tidsprogrammet før middagen er stramt, og etter middagen.... det er vel da man skal titte på gavebordet? Da er det jo litt lettere for dem, dersom vi åpner en del selv.

Også er det letter å huske da, hva man fikk med hvem?

Men er det "frekt" å åpne gavene før vi er gift? Liksom å ta det på forskudd?

Gavene er jo ikke akkurat det vesentlige med denne dagen, det vesentlige er å bli gift med mannen jeg elsker. Men de er der. Og for å da både gjøre det praktisk enklere, samt få morroa selv? (Det er faktisk ikke opprinnelig mitt forslag da, det er av alle ting min tante som foreslo det for mamma, som igjen foreslo det for meg...)

Vi får se.

Men tenk... om fire uker er jeg gift. Under fire uker til jeg står midtsommerbrud, og gifter meg med mannen jeg virkelig elsker og vil tilbringe livet sammen med.

DET er en viktig tanke å huske, innimellom bordplaner, pynting, gaveåpnere og toastmaster.

[Floja Felíz]

Synes det høres ut som dere har ting på plass jeg. Litt justering av bordene her og der må man jo regne med, men det er nok slikt som ordner seg av seg selv. (selv om jeg synes at gjestene burde svart nå, når det er bare to uker igjen).

Er det virkelig noen som avlyser å komme i et bryllup på grunn av en fotballkamp? Er det nære venner? Synes det høres rart ut, men det er visst ikke alt man skal forstå...

Håper du nyter dagene fremover nå, tenker det begynner å kjennes på nervene! Lykke til i alle fall!

[Malama]

Det er ei kusine av meg som avlyser pga fotballkamp. Dvs, hun avlyser fordi mannen hennes, som skulle være hjemme med barna deres, skal på fotballkamp, og derved må hun selv være med barna.

Det er ikke så lett å skaffe barnevakt på St.Hansaften, så når han går på kamp, så... Ja, dette overrasket meg ikke altså, jeg VISSTE han kom til å gå på kamp, og derved...

De siste gjestene skal vi nok finne utav. Det er litt mer enn 2 uker igjen, da, det er i alle fall 3,5 uke... Og godt er det, for det er en del igjen.

Ikke til å skyve under en stol at det begynner å merkes på nervene ja... de ligger litt utenpå, og jeg brente av et par ganger mot min kjære forrige uke... Det gjør jeg normalt ALDRI. Jaja, vi snakka da ut om det, og jeg evner ikke å være langsint i alle fall, så innen jeg hadde kommet meg ned trappa var jeg igrunnen ferdig...

I drømme i natt slet jeg med bordene, noen hadde bestemt at det skulle være et bord til, med noen andre folk på, MELLOM bordet jeg hadde satt opp, på en måte. (Vi har E-bord, og altså mellom to av "armene" skulle det være et løst bord...) Og jeg syntes ikke det gikk, alt ble feil, men ingen ville høre på meg...

Men, det ordner seg nok. Det er ikke så lenge igjen. Knapt tre uker på jobb, så ei siste uke til å ordne "resten", og så... så skal jeg bli frue

Jeg må prøve å få meg en tur på noe butikker og se etter "stæsj" til bordene...

Jeg må få levert navneendringsskjema, så jeg får nytt pass før vi reiser. Han må også ha nytt pass.

Jeg må få på plass en toastmaster

Vi må finne utav hva slags vin vi skal ha til maten, og hva mer vi mangler i baren.

Og selvsagt tusen ting til, men dette er vel det som må prioriteres nå.

Også må jeg få bekrefta at frisøren sminker meg (det mener jeg mamma har sagt at de skal gjøre (altså med henne og forloveren min) og at de da også tar meg, men jeg vet ikke når jeg skal ha prøvetime, og hva jeg selv må ha med av sminkesaker...

Ja, også må jeg høre med kikra hvem andre som gifter seg samme dag som oss, angåened pynting av kirka.

Og ikke minst, PRESTESAMTALE!

Man må vel ha det, en prat med presten... Skal presten si noe i vielsen som gjør at han må kjenne oss? Eller snakker han bare preken sånn helt upersonlig?

Vi blir nemlig ikke innkalt til prestesamtale vi, fordi vi meldte oss på dette "samlivskurset" de holder, men vi var der bare en gang, og føler ikke at vi har "prata med presten" utover å fortelle hva vi heter så han fikk kryssa oss av på lista.

[Linn3c]

No nærmar det seg, ja! Bordplanlegging er noko herk, det er så vanskeleg å få alt til å stemma! Men det ser ut for at de har kontroll (på det òg)

Lykke til vidare i planlegginga!

[naley]

Det nærmer seg med storm skritt!!

Aner ikke hvordan det derre med presten fungerer, lurer egentlig på det selv, vi har ikke pratet med kirka!

Ang det med drømmer, har ørten av de, hehe!

:hoppe: litt for snart bryllup!

[Malama]

Det nærmer seg kjempefort ja.

Under tre uker igjen, og masse å få på plass!

Hadde planer om å lage bordkort i helga, men det var så strålende fint vær. Så vi olja altanen og platten i stedet, og bordkorta burde egentlig vente til en regnværsdag, men værmelinga er strålende i lang tid, så det spørs om jeg ikke må gjøre det en solskinnsdag likevel. Fordi jeg bruker embossingpulver er det ikke helt ideelt å gjøre det ute, det kommer vel fort en trekk.

Men det burde egentlig være greit gjennomførbart på en kveld.

Det er snakk om å lage 70 bordkort. Jeg tror jeg har selve kortet oppskåret i nok eksemplarer (det gjorde jeg med "restene" etterhvert som jeg laget invitasjonene nemlig) Om jeg ikke har helt 70 stykker er det i alle fallfort gjort å lage flere.

Jeg må lage 70 røde papirstrimler til å lime på, DET er jo fort gjort 5 minutter? De må "dottes" (dvs, lages små sirkulære forhøyninger i papiret, ved hjelp av en "fisxars embossing" eller noe sånn) Det gjør min forlovede, tenker jeg, han gjorde det når vi laget invitasjonene, så dette har han taket på, og han gjør det fortere pr stykk enn jeg gjør resten av arbeidet, så bare han får begynne med det mens jeg kutter opp, så trenger vi ikke regne med det arbeidet i den totale arbeidstiden...

Så må jeg skrive navn på med den spesielle pennen, og DET tar jo litt tid, all den tid jeg burde skrive pent.... Og strø over pulveret og riste av det overflødige. (Dette tar antageligvis altså lenger tid pr kort enn det tar for min kjære å lage de prikkene) Inkludert å strekke ut fingerne før jeg får helt krampe, kutte opp noen nye når jeg skriver feil og sikkert minst en "miste ned pulveret utover bordet"-ulykke (derfor ar jeg bare litt pulver i lokket mens jeg arbeider da, og resten stående trygt plassert et stykke unna) tar det vel kanskje en time (altså under et minutt pr stykk, totalt sett... tror det ja)

Å smelte dem på ovnen er veldig fort gjort, legger dem på ei rist som jeg holder over plata, går flere i slengen der. Så skal de limes på kortet, og kortet skal stemples. Joda, totalt sett bør dette vøre gjort på 1-2 timer, tenker jeg. Effektivt sett. (jeg er ikke flink til å jobbe effektivt da, så det tar meg nok en hel kveld...)

Men nå begynner tidsskjema å stramme seg til, det er på tide å få på plass saker og ting.

Musikk-valg til kirka (vi har ikke planlagt noe solistinnslag heller... det blir det nok ikke) og tekst til tekstlesing, og personer til tekstlesing. Og hva skal vi danse brudevals til? Og pynting av kirka, må få vite hvem andre som skal gifte seg den dagen, og få avtalt det også.

Blomster og lys til lokalet ordner seg, og kaka er i boks (dvs, mamma baker og fyller, ei tante dekker med marsipan, og ei anna tante pynter dem... samarbeidsprosjekt ja... Blir nok kjempeflott) Kakelista er mer eller mindre på plass og fordelt til de ulike tanter og andre slektninger, tror siste opptelling var 15-16 kaker pluss bryllupskaka. Ikke mer enn det behøves, synes nå jeg da. Det er jo pluss en del desserter da.

Mye å tenke på.

Om ikke annet så bidrar det flotte været til muligehter for en viss naturlig farge da. Det er jo fint. Selv om jeg ikke akkurat blir fort brun, eller veldig brun. Men, jeg har ikke noe behov for å være kjempebrun jeg, bare ikke så bleik... Og det skal jeg nok klar, muligens med litt juksehjelp også. Det som er mindre heldig er at all denne sola har brakt enda mer liv til kvisene på ryggen/skuldrene mine (og forsåvidt de i ansiktet også, men de er ikke så ille)

ansiktet klarer jeg stort sett holde brukbart ved litt rens og sånn, bortsett fra at med PMS, så kommer det noen dype, vonde kviser uansett. (Syklusen min er ustabil, så jeg vet ikke helt når jeg kan vente neste mens, men dessverre muligen en eller annen gang mellom neste uke og midten av juli, en totalt sett ugunstig tid da... men det er en annen sak) Jeg risikerer altså sånnsett at disse kommer rundt bryllupte, og det ER ikke noe å gjøre med dem. Men de på ryggen/skuldrene, de er mer irriterende. Der er jeg nemlig stort sett fin, men så kommer det av og til et lite anngrep, og typsik nok når det slett ikke passer. Er jeg heldig, så forsvinner disse, og merkene etter dem, innen jeg skal kle meg i brudekjole, men jeg er slett ikke nødvendigvis så heldig. De er dype, vonde og såre, og i løpet av helga kom det tre stykker på et relativt samlet område, erfringsmessig hjelper ikke rensegreier så innmari på å hindre at det kommer flere av disse. Men jeg får nå gjøre så godt jeg kan. Redd at solkrem og lett solbrenthet (jada, ikke nok solkrem, og arbeidet med ryggen mot sola hele dagen) har brakt til overflaten enda flere enn normalt, men jeg får bare håpe det ikke blir for ille, og så får vi dekke dem med litt sminke... (pluss at jeg har jo slør da, som delvis dekker skuldrene, i alle fall på bildene)

Typisk med kviser av stress, ikke sant? Når de virkelig ikke passer...

Jaja, men gift skal jeg nok bli

[Amadea]

Hei Malama!

Er bare innom for å önske deg lykke til i morgen. Det blir nok en fantastisk dag!

[naley]

Store gode ønsker for dagen!

[Titta]

Håper du får en fantastisk bryllupsdag Malama

[Victori@]

Tenk, i dag blir du fru!! Masse lykke til! Gleder meg til å høre om den store dagen. :rødme:

[Malama]

Gleder meg til å rapportere.

Været er ikke på vår side, utendørsfotograferingen må bli inne, og den åpne veteranbilen erstattes av pappas nyvaskede bil med sløyfer på.

Men det skal ikke få lov til å legge en demper på vår dag.

I DAG GIFTER VI OSS!

[Gjest lillelou]

Gratulerer med den store dagen, Malama! Nyt den i fulle drag!

[Gjest Musica]

Gratulerer med dagen!

[Piglet]

Håper dere har en fantastisk dag!

Piglet