Gå til innhold

Bittelilleboka


BitteLille

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Har du gått opp 7kg totalt, og får beskjed om at det er lite, eller har du gått opp 7 kg fra laveste vekt, og får beskjed om at det er lite?

Jeg gikk opp 6kg fra før-gravid vekt, og la ikke på meg det minste siste 5 ukene. Fikk høre av JM at jeg hadde gått opp lite, men det var jo fordi jeg hadde gått ned mye i starten. (Totalt opp 11kg fra laveste vekt.) De kiloene jeg hadde gått ned i starten er borte fra meg i ettertid, så det var jo ikke noe bekymringsverdig med svangerskapet mitt.

Men jeg merker det kunne vært greit å ha litt å tære på nå som jeg ammer og går turer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Gått opp sju kilo fra normal vekt da, nå har det sneket på seg mer! :sjarmor:

Totalt opp ni kilo nå, merker godt at spyingen har nesten gitt seg helt! :hoppe:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff det blir ikke skrevet så mye her gitt. dårlig samvittighet, men merker at alt begynner å bli mer og mer et ork. Vil helst bare sitte i ro i min egen lille boble, og blir sliten hver gang omverdenen krever at jeg kommuniserer med den. :ler:

Bra det ikke er så lenge igjen nå!

Har endelig gått ut i svangerskapspermisjon nå! :hoppe: Så nå skal jeg bare gå rundt å være gravid! :sjarmor:

Har mye mer "menssmerter" nå, og kynnere, så vi satser på at det er kroppen som begynner å forberede seg på en fødsel om ikke så alt for lenge!

Og så klarte jeg ikke å la være å handle litt rosa klær i går. :sjarmor: Vet jo ikke hva det blir, men det er så kjedelig å bare handle gult, grønt og beige, og blått har vi jo fått arvet så masse av...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 uker senere...

Her kom jenta den 12.02 kl. 23.25! Hun var 3080 g, 51 cm 0g 35 cm rundt hodet! Skal legge inn ordentlig rapport og bilde, men akkuratt nå sover junior ved puppen, så det er litt vanskelig å skrive!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Fødselsrapport fra lystgasståken...

--------------------------------------------------------------------------------

Jeg våknet i firetiden natt til søndag av at jeg drømte jeg hadde mageknip. Oppdaget at det forsatte selv om jeg var våken. Jeg en smule trøtt, og hadde dermed masse gode ideer for å se om de gikk vekk. Inkludert holde øynenen igjen, ha øynenen åpne, bimmelimme, bomelomme, men nei, takene gikk ikke vekk, så da var det bare å innse at noe var det nå tydeligvis, selv om jeg trodde der bare var kynnere.

Fortsatte med jevne tak hele søndagen, selv etter paracet, varm dusj, og en tur til byen og den søndagsåpne butikken. Til slutt tok jeg motet til meg og ringte føde, som ville ha meg inn til en sjekk. Forklarte til gubben at vi garantert ble sendt hjem igjen, men vi tok nå med baggen bare sånn i tilfelle.

Kom på sykehuset og inn på undersøkelsesrommet, der den snille damen kunne fortelle meg at det var 2-3 cm åpning, og at vi ikke fikk reise hjem siden vi bor såpass lang unna selv om jeg helst ville det. Fikk klyster for å se om riene tok seg opp, og ble innsallert på en fødestue. (Bare vi som var der da, så vi ble fulgt godt opp.)

Klokken tolv ble det sjekket igjen, og pga liten fremgang, anbefalte de at de ga meg en sprøyte med riedempende, og en sprøyte til å sove på, så jeg fikk slapet av over natten. (Vet ikke i ettertid om jeg burde ha tatt de, men det var godt å få sovet.)

Våknet igjen tidlig mandagsmorgen, men da var det ingen rier lengere, og de kom heller aldri igjen for egen maskin. Fikk akupunktur etter frokost for å få sovet litt mer, og for å få fart i modningen. I ettiden hadde det såvidt karret seg opp på fire cm, så de bestemte seg for å ta vannet men nei, ingen ordentlige rier.

Dermed ble det senga, for å få på riestimlerende drypp og overvåkning på hodet på avleggeren siden jeg hadde feber som de ikke fikk ned. Ting begynnte å gjøre mer vondt, og i firetiden fikk jeg tilbud om lystgass, noe som fungerte utrolig godt for meg. Etter dette er hendelsesforløpet mer i tåke for min del, jeg var ruuuusa!

Vondt var det, men mistet tidsbegrepet fullstendig, så om jeg hadde fire rier i timen, eller hvert andre-tredje minutt (som det var), så kjente jeg ingen forskjell på det. Lå også hele tiden med øynene igjen av en eller annen grunn. Vet jordmødrene drev å sjeket fremgangen innimellom, og husker en sa det var 6-7 cm i sju tiden. Og at jeg en gang ble tvingen til å legge ifra meg lystgassen for å gå på do.

Kidnappet etterhvert en sykeleierstudent tidlig i lystgassrusen. Jeg kjente jeg hadde en kald hånd i min venstre, og hørte en stemme heie meg frem, så jeg forklarte at jeg ante ikke hvem håden tilhørte,men den fikk ikke lov til å gå sin vei. så hun ble tre timer på overtid stakkar. Kalde vaskekluter kom hun med og.

Så der lå jeg nå, ting tok tid, siden alt var styrt av dryppene, som de sakte skrudde opp. (Tror jeg var ganske høylydt på topen av riene.) Avleggeren sto også høyt, og kom sakte ned, for det ble aldri noen ordentlig lengde på riene.

Til slutt fikk jeg beskjed om å legge fra meg lystgassen, for nå skulle vi begynne å prøve å presse. Lå ca en time og presset, men babyen kom saaaakte nedover, heldigvis hadde hun det bra, så det var aldri snakk om tang eller sugekopp for å få fart på ting. Siden jeg hadde så korte rier, kom hodet frem i åpningen, og ble stående der i spenn og vente på neste rie. Himla vondt, men eneste grunnen til at jeg slapp unna med bare to pyntesting! Så kom rien, og jeg kjenner de bare drar noe ut av meg, i samme øyeblikk er smerten over.

Avleggeren var helt fin i fargen bare litt slapp så hun ble trukket et poeng for det, ellers full pott.

jordmoren klemte meg to ganger på magen og ba meg presse, og plopp var morkaken også ute. Men da var jeg mest opptatt av henne som lå på magen min.

sykepleierstudenten jeg kidnappet fikk klipe navlestrengen siden hun hadde vært med nesten hele fødselen, og gubben hadde ikke lyst. Tror hun syntes det var litt gøy.

Så slik var nå det oppsummert, ellve timers fødsel står det i papirene mine. Føler at jeg hadde en fin førstegangsfødsel, om enn litt lang hvis man regner med søndagen og. Det var smertefult, men følte vel egentlig aldri at jeg ikke ville klare det. Fikk aldri tilbud om noe sterkere enn lystgassen som smertestillende, og følte ikke at det trengtes heller, annet enn på toppen av to rier som var helt forj***lige. Husker jeg ula: "jeg vil ikke mer, ta den ut", den var da babyen, noe de pent forklarte meg de ikke kunne gjøre.

Huff dette ble langt! Ja ja, her kommer skrytebilde av avleggeren som kom til 12.02.07, kl. 23.25, vitale mål: 3080 g, 51 cm og 35 cm rundt hodet.

Endret av BitteLille
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Hm, hvordan får jeg flyttet dagboken over til generelle dagbøker tro, er jo ikke akkuratt gravid lengere... :ler:

Tusen takk til den som flyttet den!

Endret av BitteLille
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden avleggeren nå er på utsiden, vurderer jeg å kanskje innse at kroppen min trenger litt oppussing.. :trene:

Virker som at mye at de ni kiloene har forsvunnet, men noe er det sikkert igjen! Planen er dermed å gå til anskaffelse av en vekt, selv om det er herligt å ha huset vektfritt... :forvirret:

Junior er forøvrig ei snill lita jente som våknet nå, så jeg får skrive mer senere. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:sjenert: Jeg har ikke vært innom og gratulert deg, jeg... *flau*

Grattis så masse med ei nydelig lita jente! Så skjønn hun er! :hjerte:

Håper du koser deg som mamma, og nyter tiden. Tro meg, det går superfort!

:klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:sjenert: Jeg har ikke vært innom og gratulert deg, jeg... *flau*

Grattis så masse med ei nydelig lita jente! Så skjønn hun er! :hjerte:

Håper du koser deg som mamma, og nyter tiden. Tro meg, det går superfort!

:klem:

Tusen takk! :klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 måneder senere...

Annonse

Kremt... Er vel kanskje på tide å plukke opp tråden her, etter laaaangt fravær... :sjenert:

Blitt en litt anderledes hverdag etter at lillemor kom til, og nett prioriteres ikke på samme viset... ;)

Alt går kjempebra med oss, lillemor er en stort sett blid og fornøyd baby. :rødme:

Her smiles det masse, og hun har ledd tre ganger. Veldig gøy, hun lo for første gang 2.juni, akkuratt den datoen jeg oppdaget hun var på vei i fjor!

Det skravles i ett sett, og tygges på hender. Forrige uke beggynte hun med at alt skal puttes i munnen,og hun ruller fra side til side, men ikke helt rund på magen ennå. På tre mnd kontrollen var hun 4810 g og 62 cm, lang og tynn etter faren som baby.

Jeg har bestemt at noen kiloer på kroppen min må jages vekk, men de gir seg tydeligvis ikke uten kamp. 79 kg nå, 4 igjen til målet, 9 igjen til drømmen... Her er det sjerpings, ikke slanking, men et mer bevisst valg på hva som puttes inn, og ut og trille mere... :trene:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:vinke:

Der kom det endelig en oppdatering fra deg :):klem:

Så koselig å høre at dere har det fint! Jentene våre er jo omtrent like gamle og det er mye kjent å lese. Jenta vår har imidlertid ikke rullet rundt helt ennå, men det er nok fordi hun pga strekkskaden i armen - som nå er helt fint, men som vi fortsatt trener hos fysioterapeut fordi de har sett at det ikke er lurt å gi seg for tidlig med det - ikke kunne ha henne liggende på magen i starten. Men nå ligger hun mye på magen, selv om det ikke er populært, og hun blir bare flinkere og flinkere til å holde hodet oppe. Det er vel ikke lenge før hun også ruller seg rundt :) Men jenta vår har lenge prøvd å sette seg opp når hun ligger på ryggen! Hun løfter hodet rimelig høyt oppe og føttene vipper opp på samme måte :)

Også ser jeg at dere også har en blid unge, og det er jo deilig :) Jenta vår er også en liten solstråle!!

Vekta ja... Jeg gikk jo opp nesten 20 kg. og har nå 5 igjen til utgangspunktet. Jeg har blitt superflink til å trille (ja, det har faktisk blitt en vane og jeg må helst ut og trille hver dag) og jeg håper de siste også forsvinner. Slankekur er imidlertid helt uaktuelt, men jeg prøver å være litt forsikrig med hva jeg putter i meg...

:kose:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:klem:

Flink hun er! Her sittes det bare når hun er i fanget eller på armen!

Like greit å ikke stresse med rullingen ja!

Skal til fysioterapaut med lillemor og, hun har vist sterk refleks i ryggen, så hun står i bue når hun blir irritert eller gira.

I dag er hun fire mnd! :overrasket: Og for aller første gang rullet hun plutselig rundt over på magen, sikkert bare flaks men! :ler:

På torsdag skal vi på helsestasjonen igjen, er spendt på vekt og lengde!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 måneder senere...
Annonse
  • 4 måneder senere...

I'm back!

Og hopper over til prøverdagbøker igjen... :danse:

Vi har så mange argumenter om å vente med nr to, at skal h*n bli til, så er det like greit å kjøra på! Vi brukte lang tid på lillemor, og risikerer å gjøre det denne gangen og.

Har vært prevensjonsfri siden fødselen, uten at det har gitt resultater, og tanta har heller ikke oppført seg. (Tanta har kun vært på besøk 04.11.07, 04.02.08, og 18.03.08)

Lillemor har rundet året og er en aktiv liten frøken som er høyt og lavt stort sett hele dagen. Hun er diagnosert slangemenneske av helsesøster, lege og fysioterapaut noe som gir henne en helt anderledes kropsbeherskelse enn mange andre. Hun vrir og bøyer alt som kan og normalt sett ikke kan for å oppnå det hun vil. :hjertesmil:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har sittet og regnet litt på det, og funnet ut at jeg må krysse beina til 8 april siden jeg ikke ønsker termin i desember... :forvirret:

Her er det strålende sol så jeg, lillemor og bassa har vært ute og gått tur. Ikke lett å sjonglere barnevogn og 9 mnd gammel valp i bånd. Jeg fikk skikkelig trim!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...