mysans innholdsløse drodling

[Gjest gjest1]

Rydding og arkivering må til. Rotete omgivelser gir rot og uro i hodet. Det har jeg lest.

Jeg fikk ikke gjort meg så ferdig som jeg skulle i dag, men jeg fikk vasket steikovnen, og jeg fikk båret ut masse papir til containeren og vasket i rotekroken på kjøkkenet, så nå er det kun dunken med kattemat som står foran hylla, ikke en haug med papir, glass og metall som skal ut. Nå er det ute. og så må jeg lære meg å ta ut en pose med en gang den er full, og ikke bare finne frem enda en, mens den første fremdeles står der. Jeg går jo forbi både søplerom og papir og glasscontainere hver gang jeg går ut.

Får gjøre meg ferdig i morge. Jeg har igjen rydding i hyller og papirer, og gulvvask på stua, så det er ikke så ille.

Nå er ungen hjemme igjen, og har sovnet på sofaen ved siden av meg. Hun er totalt utslitt. Hun er kvalm og hun fryser, men de sa de på legevakten at hun måtte regne med. Hun sa det da hun kom hjem derfra sist, men hun selv husker ikke at hun har sagt det.

Eldstemann har vært hos lege i dag, og har time ett eller annet psykiatrisk sted i morgen kl 13. I dag fikk han ti piller så han skulle få sove i natt, så han er hos K, og faren hennes skulle kjøre ham ut i morgen. Jeg snakket med ham nettopp og han hørtes litt lettere ut nå. Jeg tror de pillene han har tatt nå har lettet litt på trykket, selv om de ikke har sendt ham til sengs ennå. Stakkars "lille" vennen min.

mens vi satt og ventet på at Liten skulle få levert inn anmeldelse i dag, kom vi i prat med en hyggelig dame som ventet på niesen sin. Hun var spirituell, og det var spennende å snakke med henne. Hun tenker omtrent i de banene jeg tenker, men hun er mer bevisst på ting... søren at jeg ikke ba om telefonnummeret hennes, men er det meningen at jeg treffer henne igjen så gjør jeg det. Jeg tror det var meningen at hun var der hun var i dag.

Hun satt og leste på et dokument da vi kom, som hun kalte brev hjemmefra.

Da hun snakket med oss i noen minutter spurte hun Liten om hun ville ha brevet. Så fortalte hun hva det var... og liten takket ja og tok i mot. Fem minutter etter la hun det fra seg, uten å lese på det og sovnet på fanget mitt.

Hun trengte det, sa damen, jeg håper hun orker å lese det en dag.

Jeg har ikke lest det selv ennå, det ligger ved siden av meg på bordet, men i korte trekk dreier det seg om at vi alle er fragmenter av en mye større sameksistens... fullstendig i min gate. Jeg liker å tenke at det er sånn...

Nei, jeg må se litt på CSI og så skal jeg vekke henne og få henne inn i seng.

Ha en fin kveld og en god natt, damene. (og evt gutter og menn)

[Gjest gjest1]

Ungen og jeg har vært på kino i dag. Pirates of the Caribbean, Dead Mans Chest.

Den var morsom. Ikke like fin som eneren, men absolutt underholdende. Nå er jo både Liten og jeg veldig glad i Mr, Depp da... er man ikke det, så kan det godt hende at filmen faller igjennom også.

To ganger klarte vi å treffe hennes venninne "S" på vår vandring i byen til og fra kino. Det er helt utgjort. Hun er søt og sjarmerende og sikkert snill også, men hva hjelper det da? Jeg skulle ønske hun flyttet til Australia i førti år, det hadde vært passe for hun er absolutt en venninne ungen ikke trenger, uansett hvor godt humør hun blir i av henne.

Eldstemann har vært til konsultasjon i dag, og skal legges inn på mandag. Endelig er det håp om at han skal få hjelp. Jeg snakket med ham, og han er så trist. Nå sitter han hos N, hans livs lys, og prater med henne.

Han ringte henne idag før han dro også, og jeg begynte å gråte her jeg satt i stua og hørte på ham mens han snakket med henne. Han elsker henne så utrolig høyt og er så utrolig lei seg fordi hun er redd ham... jeg håper virkelig han klarer å ta i mot den hjelpen han får nå, og at han orker å stå i det selv om det kan bli vondt og vanskelig.

men nå er det film. VIRUS. Jeg har sett den før, men jeg ser igjen...

Ha en fin kveld og en god helg.

[Gjest gjest1]

Yme og jeg har jobbet i dag. I et nittiårslag. Vi startet klokken ti og var hjemme klokken sju. Det ble noen timer, og vi fikk nesten fem hundre i tips av vertinnen, og sånt er jo koselig. Hun var så fornøyd over å kunne være gjest i sitt eget selskap.

Ungen er i byen med en venninne ikveld, så her sitter jeg med hjertet i halsen. Skjærer det seg nå så vet jeg ikke hva jeg gjør. Jeg har ikke noe mer å gå på nå.

Men det kan godt gå bra, det gjør jo det noen ganger. Det spørs bare om hun er sammen med K, som hun sier at hun er.

Jeg ringte henne da vi kom hjem og da sa hun at hun satt på en pub... men det var jo dørgende stille der. Nå behøver jo ikke det å være så veldig rart, folk sitter antakelig ute i dette været, men det er nok til å få meg til å lure.

Vel, ha en fin kveld alle sammen, og kryss fingre for at det går bra med henne ikveld.

[kallamilla]

Krysser fingre og tær og alt jeg har å krysse!!!!

Ha en fin kveld, Mysan!

[Cata]

Jeg krysser både det ene og det andre jeg også.

[Gjest gjest1]

Jeg krysser jeg også, men jeg må si jeg er veldig skeptisk her jeg sitter. Jeg fikk en telefon fra en venninne av henne som lurte på om jeg visste hvor hun var. J hadde nemlig ringt henne og spurt om hun kunne komme til byen, og hun syntes ikke hun hørtes helt god ut. Når jeg prøver å ringe er telefonen slått av. Nå kan jeg ikke gjøre noe annet enn å vente.

Kommer hun ikke hjem nå (med min mobil for at jeg skulle kunne få tak i henne, og med husnøklene mine) så vet jeg ikke hva jeg gjør. Det er nesten så jeg skulle ønske det gitt an å trykke på "delete", og så glemte jeg henne bare. Jeg kan jo ikke gi henne opp, hun er verdens skjønneste jente, men jeg orker ikke dette her lenger.

Hun må bare komme...

[Gjest gjest1]

Så er det på'n igjen da...

Hun dukket ikke opp verken i går eller i natt, og er ikke her nå. Hva gjør man med sånne unger? Ikke en dritt får jeg gjort. Hun er over atten og kan ikke tvangsplasseres noe sted. Og andre institusjoner ville kastet henne ut for lengst om hun holdt på sånn.

Det gikk bra med henne lenge, i tolv uker eller mer, før rettsaken. Men da var hun heller ikke ute av huset i hele den perioden.

Nå som hun har frihet til å tråkke rundt igjen har det gått galt fire ganger på åtte uker eller noe sånt. Fryktelig imponerende.

I morgen begynner jeg i ny jobb. Det kan bli interessant og sitte der og skulle konsentrere seg og følge med, mens hodet mitt er fullt av hva hun holder på med. Nøklene mine og mobilen min har hun også. Denne gangen gidder jeg ikke være hyggelig når hun dukker opp. Da ringer jeg rett til kollektivet og ber dem hente henne, og så må jeg be dem overstyre barnevernstilsynet og låse henne inne, så skal jeg selv snakke med advokaten hennes og forberede henne på telefonen som kommer fra ungen med klager på behandlingen.

Ja, ja, får sitte her og ikke vite noe igjen da. Fryktelig festlig.

[Cata]

Ikke nå igjen?????

[Gjest gjest1]

Joda, nå igjen. Jeg må vinne i Lotto så jeg kan sende henne på Vangseter tror jeg. Få førtifem dager med skikkelig hodekjør så hun kan skjønne hvor hun står og hva som skjer.

Jeg hadde det på følelsen. Jeg snakket med henne fredag kveld og sa at jeg helst så at hun ikke dro til byen, men jeg visste jo at det var akkurat det hun ville. Hun skulle treffe S. Sikkert med de beste intensjoner som vanlig, men det skjærer seg jo hver gang. Og nå må hun snart begripe det. Skal hun klare å bli rusfri så må hun vekk fra de menneskene.

Da jeg snakket med henne på telefonen igår sa jeg også at hun fikk holde seg unna, ikke prøve å gå på jakt etter mobilen sin, eller solbrillene eller t-skjorta hun har mistet, for de folka er så "støgge" som de sier, at det er ikke godt å vite hva mer de kan finne på, og hun må bare holde seg unna.

Så snakket jeg med henne om at hun overvurderer seg sjøl, og tror hun fikser alt, og det var hun helt enig i.

Og så terper hun på at hun er atten. - Jeg er atten år, mamma, jeg kan ta vare på meg sjøl.

Om du er atten eller fjorten er ett fett, du kan faktisk ikke ta vare på deg sjøl, det er det som er saken, sa jeg da.

Jeg håper igrunnen at hun er sammen med S, men hun ringte til E og spurte om hun kunne komme innover til byen. Det høres mer ut som om man er på egen hånd.

Men nå skal daglig leder innover igjen og lete etter en annen jente, så da leter han etter henne også. Jeg håper han finner henne, at hun for eksempel er på samme adresse som vi fikk oppgitt forrige gang, selv om hun selv ikke skjønte bæret av den adressen for hun mente hun hadde vært i sentrum. Men navnet på eieren av leiligheten på den adressen stemmer med navnet som gutten på kollektivet hadde oppgitt, så.... skjønner ikke noe jeg. Og da hun anmeldte saken på tirsdag så tok hun med seg politiet til adressen og viste dem hvor det var.

Får sitte her og vente da. Akkurat nå har jeg ikke mange følelser rundt det, jeg er bare irritert over at den jenta ikke snart kan se sine egne begrensninger, og fatte at miljøet rundt Skippergata er livsfarlig for henne, selv om personene hun kjenner sikkert er snille og hyggelige og alt mulig. En lang prat hadde vi om akkurat det, men hun er vel som jeg var; jatter med.

[Gjest gjest1]

Uff...

Håper du hører noe snart.. Jeg skjønner ikke helt systemet, jeg da. Kan hun ikke tvangsinnlegges på psykiatrisk om hun er en fare for seg selv? (Ja, ok. Så er det mer snakk om suicidalitet og slikt der, men.) Det må da finnes en mulighet for å ta det den veien. Mener jeg var innlagt på frivillig tvang sist, og kunne dermed ikke gå ut uten følge og slikt, men etter så og så mange dager kunne jeg det.

Det er helt klart at hun trenger behandling på en eller flere måter. Både for rus og traumer.

Føler med deg Mamma-Mysan.

Om det blir noen neste gang, har jeg nok bil i orden og kan kjøre rundt og leite jeg...

[Gjest gjest1]

Hei Hope, der tok du ordene ut av munnen min. Jeg skal også foreslå innleggelse på psykiatrisk for sterke suicidale tendenser, for det er søren meg det hun har... så spørs det bare om hun kan tvangsinnlegges da. I høst en eller annen gang, da de fant henne ble de snakket om, men det skjedde ikke, og det var visstnok fordi hun ikke ville det selv. Men hvor mye ansvar skal man la en rusa tenåring ta sjøl egentlig? Og i høst var hun sytten.

Jeg er ikke så innmari synsk av meg, men jeg er helt rolig nå og klarer å lese bok, så jeg tror hun har det greit. Det kan også hende at det er en måte hjernen min lar meg overleve på.

Da hun var borte forrige helg holdt jeg på å miste hodet, og da hadde hun det ikke greit heller.

Da Yme og jeg var innom butikken igår etter at vi ferdig på jobb, kjøpte jeg inn litt av de tingene som jeg vet hun alltid etterlyser når hun er her, men jeg kjente på meg at det ikke var noe vits. Som om jeg visste at hun ikke kom hjem.

Det behøver heller ikke bety at jeg er synsk. Det kan rett og slett bety at jeg stusset over at det var helt stille i bakgrunnen da jeg snakket med henne i tlf og hun sa hun satt på en pub. Og det faktum at jeg ikke hørte K i bakgrunn som ropte: Jeg skal passe på henne!

Det er nok til at jeg blir mistenksom, og det skal ikke mer enn mistenksomhet til før hjernen min gjør sine egne vurderinger. Så jeg er nok ikke synsk. Jeg får bare håpe at hun ikke er hos de dustene av noen pakkiser/marokkanere igjen og får bank og det som verre er. Jeg mener, hun må jo snart ha lært?? Og det hun sa til meg på vei hjem fra kinoen på fredag og vi passerte et utested hvor det stod et par mørkhudede utenfor var: Æsj, nå blir jeg kvalm bare jeg ser dem. Skikkelig, skikkelig kvalm!

Man skulle jo tro hun hadde lært noe da? Jeg fortsetter å håpe at hun er sammen med S, for selv om det er dop på gang da, så er hun forholdsvis trygg sånn ellers. S er ei lita hoppetusse som slåss som en mann.

Tilbake ut i solen.

[Gjest gjest1]

Hmm... Nå har ikke jeg rusavhengighet, men psykologen min har da flere ganger sagt at en innleggelse ville vært lurt, tvang, til tross for at jeg ikke har vært suicidal. Bare hatt det veldig ille. Det kan da ikke være så innmari vanskelig å få til. Tvang er nødvendig av og til. Fordi hun ikke vil.. det er vel ikke så mange som vil innlegges, det er jo nettopp derfor det finnes tvang for de som ikke klarer å ta vare på seg selv.

Nei, jeg vet ikke. Jeg er bare gal, og ikke lege.

Men håper intuisjonen din stemmer. Liten burde få psykologisk hjelp. Må da finnes poliklinikk ved kollektivet som kan ta henne inn? Det blir jo en ond sirkel med dop, misbruk i rusa tilstand, mere dop for å døyve det, mer misbruk. Det er jo masse som må taes tak i. Og det blir man aldri klar for, man bare må...

Tenker på deg.

[Gjest gjest1]

Tror du har rett Hope. Jeg skal nevne det for dem, sånn at hun ikke får noe valg. Hun har en psykolog som hun går til jevnlig, en uttrykksterapeut, som jeg tror hun trives med, men det heller er jo ingen behandling. Og når hun stadig klarer å bryte avtaler pga at hun forsvinner og ruser seg og ødelegger alt igjen, så vet jeg ikke om det har noe for seg heller.

Psykiatri er nok det som må til, og de må få til den utredningen i første omgang, og så se om hun faktisk burde fått medisiner mot hodet sitt.

men først må vi finne henne da.

[Bettie]

Håper hun snart tar kontakt med deg.

Og det er nok lurt å få henne tilbake til utgangspunktet, ellers sliter du deg helt ut.

Godt at eldstemann får et tilbud. Slik du beskriver det, trenger han det jo, og det betyr at noe blir tatt vekk fra dine skuldre.

Lykke til på jobben i morgen.

[Gjest gjest1]

Ja, jeg håper jo at han blir der ute en stund også da, til over det tidspunktet hvor vi finner igjen henne. Det er ikke bare-bare å holde alt skjult for ham heller, men det må vi, for han tar helt av hvis han finner ut at hun er borte.

Han kommer hit etterpå og jeg har pakket bagen til J, og puttet den langt innunder sengen hennes, så når han kommer kan jeg si hun har dratt tilbake hvis han spør. Jeg kan ikke si at hun er borte. Det sliter og gjør meg nervøs så det holder. Snakk om dysfunksjonell familie

[Gjest gjest1]

Snakk om dysfunksjonell familie 

←

Det er godt du har en så perfekt datter som meg, da. Så du liksom veier opp litt.

Håper hun kommer til rette i hvert fall. Fort også. Grusomt å bekymre seg sånn. Jeg har begynt å skjønne det med å bekymre seg over når barna ikke kommer hjem til avtalt tid, for her er det mamma som holder på sånn. En gang begynte jeg å ringe rundt og fikk en venninne av mamma til å kjøre rundt i området hun sa hun skulle, og lete. Men så viste det seg at hun hadde dratt til naboen og parkert der... Jeg ble litt... i grunn.

[Gjest gjest1]

Ikke hørt et pip fra henne. Ingen stor overraskelse.

Ikke hørt et pip fra han som skulle dra å lete heller. Det er forsåvidt heller ingen overraskelse, han tenker ikke langt nok til å skjønne at folk gjerne vil ha tilbakemeldinger om hva som skjer og ikke skjer.

Eldstemann har ennå ikke dukket opp, så da kommer han vel ikke da. Han skulle til K etter trening, og har vel blitt der da antakelig.

Jeg håper ungen har det greit, man vet jo ikke med henne. Hun er så prisgitt hvilke folk hun er sammen med, og velger ikke akkurat omgang med omhu.

Jeg må reparere neglelakken min og se å komme meg i seng. Må jo tidlig opp i morgen. Jobb, må vite.

Akkurat nå gleder jeg meg ikke mye, skulle gjerne ha landet ungen før jeg begynte, men sånn er det. Jeg har ikke noe valg. Man begynner ikke ny karriere med ikke å dukke opp på noen dager...

Natta alle sammen...

[kallamilla]

Lykke til på jobb da!!!!

[Gjest gjest1]

tusen takk, Kallamilla

Oppdatering:

Jeg snakket ikke med henne, men hun logget nettopp på msn et lite øyeblikk.

Hun svarte ikke når jeg snakket til henne, så antakelig var hun såvidt innpå for å se om K var der eller noe sånt tenker jeg...

Men da er hun fremdeles i live, og antakelig også i et møblert hjem. Et hjem hvor folk faktisk har internett. Det er vel et lysglimt?

Yme gikk ut med en kompis og tok ikke med seg nøkkel... det betyr at han vekker meg når han kommer inn igjen. Men jeg må uansett legge meg nå. Får sikkert ikke sove med en gang, men jeg må jo prøve. Det er seks timer til jeg skal opp... æsj

[Titti72]

Lykke til i dag!