Snodige forestillinger

[Gjest StoreSky]

Skyt løs! Ble inspirert av tråden om "oransj hår" av en på 17år.

Da jeg var yngre så insisterte jeg på å bli minst 170 høy og få mulatt barn - hadde det liksom for meg at hvis jeg bare ønsket det nok så skjedde det.

(er under 160 og har et heeelt lyst barn..og lever utroolig nok lykkelig fordet!)

Kommer med mer når jeg husker det

[Gjest StoreSky]

Bare meg som hadde rare forestillinger som liten??? hmm...

Jeg trodde at bare folk som var født av jødisk mor OG far kunne være jøder.

[Hu i Svingen]

Jeg levde i den villfarelsen at året var 1979 helt frem til 1982.

[Gjest Gjesta]

Jeg skulle hvertfall aaaaldri bosette meg i nærheten der jeg vokste opp. Jeg mislikte katter(!!!!).

Og så haaatet jeg alt som var "A4".

Sikkert hundrevis av flere ting jeg har plukket av meg..

[Arkana]

Jeg skulle alltid bo i hjembyen min i Nord-Norge Da jeg var ferdig med videregående dro jeg til utlandet og flyttet så til Oslo der jeg fortsatt bor og har ingen som helst planer om å flytte hjem igjen.

[Gjest *Snart medlem*]

Da jeg var liten (under 10) hadde jeg rare forestillinger om befruktning, fødsel og sex. Jeg visste ikke helt hvordan befruktning foregikk, men jeg trodde hvertfall at sex var noe man hadde for at babyen skulle komme ut, og som da altså hadde på klinikken når man var høygravid.

Før dette trodde jeg heller ikke på disse ryktene om "puling", for jeg syntes det hørtes totalt absurd ut at en mann skulle kunne "putte tissen sin inn en dame sin tiss".

[Gjest Gjest]

jeg skulle aldri ha sex, men skulle få barn. Menn var ekkelt. Også skulle jeg ikke få kjønnshår eller mensen. Det kunne jeg bestemme selv ja! Likte ikke gutter som spiste og gikk på do. Og når jeg skulle få eget hus, så skulle det være ryddig. Det skulle ikke ligge en avis på gulvet. Husker jeg at kusina mi og jeg diskuterte. he he.

[Arkana]

jeg skulle aldri ha sex, men skulle få barn.

←

Minner meg om at jeg engang som barn erklærte at jeg aldri ville ha barn, bare barnebarn.

[Frøken Labb]

Morsomt å mimre litt.

Jeg var sikker på at alle med brunt hår, også hadde brune øyne. Dette stemte jo på bestevenninna mi, så da måtte det jo være sånn...

Så gleda jeg meg til jeg ble 12 for da var man voksen...ehem...

Når man var 18, var alle fullvoksen med mann, barn, stasjonsvogn og bikkje...

Jeg skjønte ganske tidlig at gutten skulle putte tissen inn i tissen på jenta, men jeg kunne ikke skjønne i hvilket hull!?! :klø:

Det rareste jeg funderte meg frem til var vel at de de som var født som hverken jente eller gutt, de var klovn!

[Gjest Chichi]

Jeg hadde en rar forestilling om at man måtte ha 2 håndfuller shampoo i håret for at håret skulle bli rent (Det ble altså 4 håndfuller i og med at jeg vasket håret 2 ganger) Litt snodig at mine foreldre ikke oppdaget hvor mye shampo som gikk!

[Gjest Chantal]

Jeg ville ikke få mensen, jeg ville ha en hest i stedet.

[Gjest gjest1]

Da venninnen min og jeg var 3-4 år trodde vi barn ble døpt for at håret skulle vokse ut. Mamma forsøkte å forklare meg at det ikke stemte, og at jeg ikke var døpt, men det trodde jeg ikke på.

Da jeg var i 11-12-årsalderen trodde jeg han jeg var forelsket i kunne vite hva jeg tenkte helt av seg selv.

[Sniglå]

Jeg trodde pappa brukte "dobbel dusj", den som var for både hud og hår, fordi han hadde måne.

[Sweet Marie]

Jeg trodde jeg kom til å dø med mindre jeg tygde peanøtter fullstendig i knas før jeg svelget dem - helt til jeg var seksten, omtrent. Godt jobba, mamma!

Ellers erklærte jeg ganske lenge at jeg ville være hos mamma og pappa hele tiden, og ikke ville ut noooen lørdager. Yeah right.

[kallamilla]

Vi hadde en "husvenn", en kamerat av pappa som var single. Jeg erklærte høyt og tydelig i 5-6 års alderen at jeg skulle gifte meg med han da jeg ble stor, for han var den eneste mannen jeg visste om som ikke var gift. Men så tenkte jeg meg visst litt om, og sa " forresten, men det blir jo litt vanskelig, for når jeg blir voksen, så er sikkert han bestefar...." :klø:

[Gjest gjest1]

Da jeg var liten suttet jeg på tommelen. De sa den ville krympe, og jeg var skråsikker på at det var sant. Det er jeg faktisk fortsatt da den høyre er mindre enn den venstre, og ingen har noengang avkreftet dette så!

[Gjest Gjest]

Så gleda jeg meg til jeg ble 12 for da var man voksen...ehem...

Når man var 18, var alle fullvoksen med mann, barn, stasjonsvogn og bikkje...

←

Jeg hadde også veldig lenge den forestillingen om at man var voksen og etablert som 18-åring. Så for meg at jeg kom til å gå i drakt og høye hæler, og oppføre meg voksent. Nå er jeg 25, og går da i vanlige klær og oppfører meg fortsatt "barnslig" (hva nå enn det måtte innebære).

Generelt så jeg for meg at jeg kom til å endre meg enormt mye fra jeg var barn til jeg ble voksen. På enkelte områder stemmer jo dette (heldigvis!). Men jeg er jo fotsatt meg selv, jeg har ikke blitt en helt annen person, slik jeg så for meg som barn.

Men jeg følte faktisk at jeg var ganske voksen da jeg var 12, det var da den store forandringen i livet skjedde for meg. (totalt skifte av miljø og venner). Jeg klarte meg mye på egen hånd og ble mer selvstendig i forhold til mine foreldre (uten at det var noe opprør).

Man er jo gjerne så prinsippfast når man er ung. Jeg påsto jo også at jeg aldri skulle kjøpe mobiltelefon, siden jeg bare syntes det var noe tull. Men jeg måtte jo innse det. Når man blir eldre mister man nok litt av den rene idealismen og innser realitetene i livet. Jeg begynte feks på en utdannelse som var spennende, men ikke ga meg jobb. I dag utdanner jeg meg til et yrke der jeg er sikret jobb, men hvor studiet kanskje er litt mer tørt. (men gir spennende jobb etterhvert håper jeg!)

heldigvis forandrer man seg

[Gjest Gjesta]

Jeg trodde at pizza var en slags helt spesiell gryterett. Husker nabobarna fortalte at de hadde pizza til middag, og jeg ble kjempemisunnelig fordi det hørtes så spennende ut.

Jeg trodde også at jeg kom til å dø dersom jeg ikke satt i ro mens jeg spiste peanøtter. Det var også viktig å tygge hver peanøtt veldig godt. Husker skrekkbildene jeg fikk i hodet når mamma advarte om at dersom en peanøtt satte seg fast i halsen, ville den svelle opp og kvele meg .

[Gjest Gjest]

Da jeg var barn trodde jeg at hvis man hadde hull i tenna,så måtte man trekke.

Uff,jeg var livredd.

[Gjest Gjest]

Jeg gruet meg til å bli voksen fordi jeg trodde alle kom til å synes at det var helt sykt at jeg hadde et så barnslig navn (kjenner fortsatt ingen som er eldre enn meg som heter det samme som meg)..

Jeg skulle uten tvil bli berømt, noe annet ville ikke falle meg inn - skrev det i minneboken til en venninne også)