Hvilken bok leser du nå?

[Puny]

Ja

takk!

[Gjest Kim]

David Hume: A treatise of human nature.

[Bokdamen]

Mistborn fikk meg på fantasy kjøret, så nå leser jeg The way of kings av Brandon Sanderson  (samme forfatter). Starter bra, men sliter litt med å bytte univers.

[Gjest Gjest_Obi-Wan Kenobi]

Nils Klims reise til den underjordiske verden av Ludvig Holberg

[hittah]

Lavendelhagen av Lucinda Riley.

[Puny]

'Rettsstridig forføyning, en roman om kjærlighet.' Den er meget godt skrevet, men også veldig frustrerende lesning. Handler vel om hvor frustrerende og ulogisk kjærlighet kan være...

[Hecubaa]

Den døende dandyen av Mari Jungstedt.

[NumberSix]

The Lake House av Kate Morton. Lurer på hva slags tvist det er i denne boka! 

[Gjest Løkky]

Dinas bok, av Herbjørg Wassmo. Så langt, veldig god bok!

[AnonymBruker]

Ken Follett, Edge of Eternity. Såvidt påbegynt, har lest Fall of Giants og Winter of the World. Jeg selger disse bare til godt voksne menn på jobb, så trodde kanskje ikke jeg som jente i 20-årene kom til å like dem, men de fenger! Karakterene er jo oppdiktet, men det er til tider grusomt å tenke på at hendelsene er meget reelle og at virkelige medmennesker gjennomlevde disse skjebnene for bare noen tiår siden. Sterk bokserie!

Anonymkode: bc76a...5a1

[ajarRun]

Idioten av Dostojevski. På Svensk.

[skruf]

'Rettsstridig forføyning, en roman om kjærlighet.' Den er meget godt skrevet, men også veldig frustrerende lesning. Handler vel om hvor frustrerende og ulogisk kjærlighet kan være...

Den er bra!

[skruf]

Alex, av Pierre Lemaitre

Den er så bra! Skikkelig svart bok, og ganske fæl... når du ikke tror at den kan bli svartere så tar den ei ny vendig, og joda, det kan den!

[Anoia]

Shepherd's Crown - Terry Pratchett. Fryktelig vemodig å vite at det ikke kommer flere bøker etter denne. Gruer meg til å bli ferdig med den 

[Utenegenart]

Har lest litt rundt i "The complete fiction" av HP Lovecraft, en slags samlede verker, etter en liste av anefalninger jeg fant på nett. Så langt har det gått i:

The Call of Cthulhu
The Rats in the Walls
The Music of Erich Zann
The Dunwich Horror
The Colour out of Space
The Shadow out of Time
Pickman's Model
The Whisperer in Darkness
Nyarlathotep.

Noen er nokså gode (The rats in the walls, the music of Erich Zann, the colour out of space og Pickman's model), noe er nokså dårlig (The call of Cthulhu, The shadow out of time, the whisperer in darkness og Nyarlathotep), noe er ok. Et av de største problemene jeg kom over er vel at forfatteren led av en trang til å sette alt han skrev sammen i samme litterære univers, der f.eks. et av de forvirrede siste avsnittene i The Rats in the Walls på lang vei svekker hele novellen, og off-hand remarks om Cthulhu og Yog Sothoth i the whisperer in darkness ikke bare ikke passer inn, men også får dem til å virke langt mindre skremmende enn hans tidligere omtaler av dem. Hvis kjipe aliens fra the shadow out of time, og krabbefolk fra the whsiperer har lange erfaringer med Cthulhu og gjengen uten problemer virker de rett og slett ikke så farlige.

Et annet problem er vel måten Lovecraft bruker fortellerteknikken "Tell, don't show". F.eks. når han underveis i skildringer av landskap i the Call of Cthulhu umiddelbart også forteller leseren om de lokale mytene om enorme, hvite monstre tydeligvis er så kjent i dagligtalen at en såpass casual introduksjon er alt vi får osv, eller når han fullstendig ødelegger sin egen plot twist ved å bruke adjektivet "corpse-like". Om han for eksempel hadde beskrevet måtene det var "corpse-like" i stedet for å skrive det i klartekst... Neida. Joda.

Mannen skrev likevel mye, og det var underholdende. Skal vel også være takknemlig for at han har inspirert alle de verkene han har. Det er likevel forbløffende hvordan så mye av det han har inspirert er langt bedre enn ting han skrev selv. At forfatterskapet til HP Lovecraft likevel er gitt den legendestatusen det har kan jeg ikke finne annen forklaring på enn at leserne hans etter å ha investert så mye tid i å lese bøkene hans som det kreves (mannen likte lange setninger og repetisjoner) ikke turte å innrømme for seg selv at det ikke var noen litterære delikatesser de hadde brukt tiden på. Det er litterær McDonalds, med tidvise innslag av gjennomsnittlig pluss.

Skal lese igjennom Shadow over Innsmouth før jeg kaller meg ferdig, men har ingen illusjoner om ekstrem kvalitet. Vil fortsatt anbefale Dracula som langt bedre skrekklitteratur, novellen "n" av Stephen King (å finne i samlingen Just After Sunset) som en bedre kosmisk/psykologisk skrekknovelle som nok har lånt litt inspirasjon, eller Frankenstein av Mary Shelley som en langt bedre skrekkroman med filosofiske dimensjoner.

Ikke plag deg selv med Lovecraft med mindre du er spesielt interessert.

[AnonymBruker]

Camp of the saints av Jean Raspail

Skrevet i 1972 om immigrantkrisen vi ser nå - meget profetisk bok. Fantastisk penn også.

Anonymkode: 38a62...341

[makkapakka]

er nettopp ferdig med: Den lange, hvite skyens land, Sarah Lark, fin fortelling, kunne vært 100 sider kortere. 

har begynt på Karma, Marian Keyes, 

[Frida]

"Blodleie" av Johan Theorin

 

[Gjest Lady Mondegreen]

Jeg har alltid flere bøker på gang, men akkurat nå legger jeg mest innsats i Helen in Egypt av H.D. (Hilda Doolittle), som er tåredryppende, nesten smertefullt vakker. Her om dagen ble jeg ferdig med Jorge Luis Borges' samlede fiksjoner og er også midtveis i en samling utvalgte dikt. Borges er fin.

[skruf]

Til og fra fest, av Kari Bøge