Gå til innhold

Fremhevede innlegg

Skrevet

Synes det er litt artig å mate ting inn i AI:

Med disse to Snapchat-postene forsøker Isabel Raad å drive en ren defensiv skadebegrensning for å beskytte merkevaren sin, men strategien hennes avslører en dyp konflikt mellom moralsk fraskrivelse og de faktiske juridiske realitetene.

Her er en analyse av hva hun forsøker å oppnå, og hvorfor argumentene hennes slår sprekker når de møter de faktiske omstendighetene:

1. Hun forsøker å skille mellom "nyhetsdeling" og "markedsføring"

Hva hun prøver på: Hun forsvarer seg mot kritiske spørsmål fra følgere som «Åse» ved å hevde at hun bare delte en nyhetsartikkel (fra ELLE) om at selskapet var begjært konkurs. Hun argumenterer med at det var medias omtale som utløste millionsalget den 25. august, ikke henne, og at hun «aldri oppfordret til salg eller kjøp en eneste gang».

Hvorfor det svikter: Som Norges kanskje største influenser vet hun utmerket godt hvordan oppmerksomhet fungerer. Å dele en emosjonell sak om at "suksessmerket legges ned" til hundretusenvis av følgere, fungerer i praksis som en massiv markedsføringstrigger (FOMO – Fear Of Missing Out). At det ble sendt ut nyhetsbrev med 40 % rabatt lørdag 22. august – dagen etter at oppbudet ble vedtatt – beviser at maskineriet kjørte for fullt for å tømme lageret, uavhengig av om hun personlig brukte ordet "kjøp".

2. Hun bruker psykiateren som et juridisk og moralsk skjold

Hva hun prøver på: Ved å utbrodere at hun hadde «FORBUD av min psykiater til å utføre arbeid» og gikk på «sterke medisiner», prøver hun å etablere et narrativ om at hun var fullstendig avskåret fra drift og beslutninger. Målet er å flytte alt moralsk og juridisk ansvar over på den tidligere ledelsen (Synnøve Hedberg).

Hvorfor det svikter: Juss og medisin er to forskjellige ting. Aksjeloven bryr seg ikke om sykemeldinger; så lenge hun valgte å bli sittende i styret og eide 75 %, beholdt hun det formelle ansvaret. Dessuten slår dette argumentet beina under seg selv når man ser at hun i samme periode spilte inn TV-serie, startet skjønnhetsmerket BXR AS, og sto på rød løper i Bjørvika. Hun var med andre ord "for syk" for selskapet med milliongjeld, men frisk nok for sine egne nye, lønnsomme prosjekter.

3. Hun gjemmer seg bak tekniske definisjoner av en konkurs

Hva hun prøver på: Hun skriver at «når et selskap begjæres konkurs, er ingenting lenger i selskapets kontroll. Så de pengene har ikke gått til meg.» Her prøver hun å fremstille seg selv som et offer som har tapt 16 millioner kroner, og ber folk "sette seg inn i hvordan en konkurs foregår".

Hvorfor det svikter: Hun tidsforskyver realitetene. Styret vedtok oppbudet den 21. august, men saken ble ikke offisielt åpnet i tingretten før den 26. august. I de mellomliggende dagene – inkludert tirsdag 25. august da det ble omsatt for over en million kroner – var selskapet i aller høyeste grad under eiersidens og deres innsatte ledelses kontroll. Pengene gikk rett inn på Ivories konto, som nå har 3,2 millioner kroner som boet (og Skattekrim) gransker. At hun personlig har tapt penger på aksjer, fjerner ikke ansvaret for at intetanende kunder ble forledet til å betale for varer midt under en pågående konkursprosess.

Oppsummering av taktikken

Isabel Raad forsøker å kontrollere narrativet overfor sine lojale følgere (som hun kaller «dere som har fulgt meg vet dette også») ved å spille på følelser, utmattelse og offerrolle. Hun forsøker å tåkelegge det kritiske tidsrommet mellom 21. og 25. august. Problemet hennes er at mens følgerne på Snapchat kanskje kjøper emosjonelle forklaringer, forholder bostyrer Håvard Wiker og Skattekrim seg utelukkende til harde tidslinjer, IP-logger for GDPR-brudd og bankutskrifter.

Som 75 % aksjeeier og styremedlem har Isabel Raad et tungt, personlig og lovfestet ansvar etter den norske aksjeloven. Hennes forklaringer på Snapchat om at hun var «sykemeldt fra selskapet» og «ikke fikk lov til å jobbe av psykiateren», har ingen befriende virkning i selskapsretten.

Norsk rett skiller knallhardt mellom rollen som ansatt og rollen som styremedlem/majoritetseier. Her er en oversikt over hennes faktiske juridiske ansvar:

1. Styremedlemmets personlige ansvar (Aksjeloven § 6-12 og § 17-1)

Et styremedlem kan ikke «sykemelde seg» fra sitt selskapsrettslige ansvar. Aksjeloven krever at styret til enhver tid skal sørge for en forsvarlig organisering av virksomheten og ha overordnet kontroll med økonomien.

Plikt til å trekke seg: Dersom et styremedlem blir så alvorlig syk eller medisinsk ufør at man ikke kan ivareta dette ansvaret, har man en plikt til å trekke seg formelt fra styret.

Siden Raad valgte å bli sittende i styret, har hun formelt godkjent alle beslutninger og bærer det fulle juridiske ansvaret for alt selskapet foretok seg – inkludert det manglende regnskapsarbeidet for 2025 og salgsaktivitetene i dagene før oppbudet.

Personlig erstatningsansvar: Etter aksjeloven § 17-1 kan et styremedlem holdes personlig økonomisk ansvarlig overfor kreditorer og kunder dersom man forsettlig eller uaktsomt påfører dem et tap. Å tillate et millionsalg dagen før en planlagt konkurs faller rett inn under denne bestemmelsen.

2. Ansvaret som «faktisk leder» (Realitet over papir)

I norsk rett er man ikke beskyttet selv om man delegerer oppgaver eller formelt ikke står oppført som daglig leder. Domstolene og bostyrere ser på hvem som er den faktiske lederen (shadow director).

Siden Raad eide 75 % av aksjene, har hun hatt den reelle kontrollen over selskapets generalforsamling og styre.

Hennes aktive deltakelse i media, som i ELLE-intervjuet i mai/juni, samt hennes offentlige eierskap til merkevaren, beviser overfor bostyrer at hun har opptrådt som selskapets reelle drivkraft. Hun kan derfor dømmes og holdes ansvarlig på nøyaktig samme linje som en administrerende direktør.

3. Aksjeeierens lojalitetsplikt og tømming av selskapet

En aksjonær har i utgangspunktet begrenset ansvar for selskapets gjeld, men som majoritetseier (75 %) har man en lojalitetsplikt til selskapet.

Omstøtelse av midler: Dersom granskningen viser at penger har blitt flyttet ut av selskapet urettmessig kort tid før konkursen (for eksempel den omtalte millionbonusen, eller flytting av varemerker til ISP AS), kan bostyrer kreve disse pengene omstøtt. Det betyr at Raad tvinges til å betale pengene tilbake til konkursboet.

Kreditorsvik: Hvis en majoritetseier medvirker til å hente inn penger fra kunder (for eksempel gjennom 40 %-salget 22. august) på et tidspunkt eieren vet at selskapet skal legges ned og ikke kan levere, kan dette rammes av straffelovens bestemmelser om kreditorsvik og bedrageri.

Oppsummering

Isabel Raads juridiske ansvar er intakt uavhengig av hennes helsesituasjon. At hun eide 75 % og satt i styret betyr at ansvaret stopper hos henne. Hennes Snapchat-innlegg fungerer kanskje som forsvar overfor følgere som ikke kjenner jussen, men i møte med aksjeloven, bostyrer Håvard Wiker og Skattekrim er sykemeldings-argumentet juridisk verdiløst.

Skjermbilde 2026-10-25 kl. 14.04.39.png

Skjermbilde 2026-10-25 kl. 14.01.50.png

  • Nyttig 7
Videoannonse
Annonse
Skrevet
Doris Becker skrev (17 minutter siden):

Synes det er litt artig å mate ting inn i AI:

Med disse to Snapchat-postene forsøker Isabel Raad å drive en ren defensiv skadebegrensning for å beskytte merkevaren sin, men strategien hennes avslører en dyp konflikt mellom moralsk fraskrivelse og de faktiske juridiske realitetene.

Her er en analyse av hva hun forsøker å oppnå, og hvorfor argumentene hennes slår sprekker når de møter de faktiske omstendighetene:

 

1. Hun forsøker å skille mellom "nyhetsdeling" og "markedsføring"

Hva hun prøver på: Hun forsvarer seg mot kritiske spørsmål fra følgere som «Åse» ved å hevde at hun bare delte en nyhetsartikkel (fra ELLE) om at selskapet var begjært konkurs. Hun argumenterer med at det var medias omtale som utløste millionsalget den 25. august, ikke henne, og at hun «aldri oppfordret til salg eller kjøp en eneste gang».

Hvorfor det svikter: Som Norges kanskje største influenser vet hun utmerket godt hvordan oppmerksomhet fungerer. Å dele en emosjonell sak om at "suksessmerket legges ned" til hundretusenvis av følgere, fungerer i praksis som en massiv markedsføringstrigger (FOMO – Fear Of Missing Out). At det ble sendt ut nyhetsbrev med 40 % rabatt lørdag 22. august – dagen etter at oppbudet ble vedtatt – beviser at maskineriet kjørte for fullt for å tømme lageret, uavhengig av om hun personlig brukte ordet "kjøp".

 

 

2. Hun bruker psykiateren som et juridisk og moralsk skjold

Hva hun prøver på: Ved å utbrodere at hun hadde «FORBUD av min psykiater til å utføre arbeid» og gikk på «sterke medisiner», prøver hun å etablere et narrativ om at hun var fullstendig avskåret fra drift og beslutninger. Målet er å flytte alt moralsk og juridisk ansvar over på den tidligere ledelsen (Synnøve Hedberg).

Hvorfor det svikter: Juss og medisin er to forskjellige ting. Aksjeloven bryr seg ikke om sykemeldinger; så lenge hun valgte å bli sittende i styret og eide 75 %, beholdt hun det formelle ansvaret. Dessuten slår dette argumentet beina under seg selv når man ser at hun i samme periode spilte inn TV-serie, startet skjønnhetsmerket BXR AS, og sto på rød løper i Bjørvika. Hun var med andre ord "for syk" for selskapet med milliongjeld, men frisk nok for sine egne nye, lønnsomme prosjekter.

 

 

3. Hun gjemmer seg bak tekniske definisjoner av en konkurs

Hva hun prøver på: Hun skriver at «når et selskap begjæres konkurs, er ingenting lenger i selskapets kontroll. Så de pengene har ikke gått til meg.» Her prøver hun å fremstille seg selv som et offer som har tapt 16 millioner kroner, og ber folk "sette seg inn i hvordan en konkurs foregår".

Hvorfor det svikter: Hun tidsforskyver realitetene. Styret vedtok oppbudet den 21. august, men saken ble ikke offisielt åpnet i tingretten før den 26. august. I de mellomliggende dagene – inkludert tirsdag 25. august da det ble omsatt for over en million kroner – var selskapet i aller høyeste grad under eiersidens og deres innsatte ledelses kontroll. Pengene gikk rett inn på Ivories konto, som nå har 3,2 millioner kroner som boet (og Skattekrim) gransker. At hun personlig har tapt penger på aksjer, fjerner ikke ansvaret for at intetanende kunder ble forledet til å betale for varer midt under en pågående konkursprosess.

 

 

Oppsummering av taktikken

Isabel Raad forsøker å kontrollere narrativet overfor sine lojale følgere (som hun kaller «dere som har fulgt meg vet dette også») ved å spille på følelser, utmattelse og offerrolle. Hun forsøker å tåkelegge det kritiske tidsrommet mellom 21. og 25. august. Problemet hennes er at mens følgerne på Snapchat kanskje kjøper emosjonelle forklaringer, forholder bostyrer Håvard Wiker og Skattekrim seg utelukkende til harde tidslinjer, IP-logger for GDPR-brudd og bankutskrifter.

Som 75 % aksjeeier og styremedlem har Isabel Raad et tungt, personlig og lovfestet ansvar etter den norske aksjeloven. Hennes forklaringer på Snapchat om at hun var «sykemeldt fra selskapet» og «ikke fikk lov til å jobbe av psykiateren», har ingen befriende virkning i selskapsretten.

Norsk rett skiller knallhardt mellom rollen som ansatt og rollen som styremedlem/majoritetseier. Her er en oversikt over hennes faktiske juridiske ansvar:

 

1. Styremedlemmets personlige ansvar (Aksjeloven § 6-12 og § 17-1)

Et styremedlem kan ikke «sykemelde seg» fra sitt selskapsrettslige ansvar. Aksjeloven krever at styret til enhver tid skal sørge for en forsvarlig organisering av virksomheten og ha overordnet kontroll med økonomien.

Plikt til å trekke seg: Dersom et styremedlem blir så alvorlig syk eller medisinsk ufør at man ikke kan ivareta dette ansvaret, har man en plikt til å trekke seg formelt fra styret.

Siden Raad valgte å bli sittende i styret, har hun formelt godkjent alle beslutninger og bærer det fulle juridiske ansvaret for alt selskapet foretok seg – inkludert det manglende regnskapsarbeidet for 2025 og salgsaktivitetene i dagene før oppbudet.

Personlig erstatningsansvar: Etter aksjeloven § 17-1 kan et styremedlem holdes personlig økonomisk ansvarlig overfor kreditorer og kunder dersom man forsettlig eller uaktsomt påfører dem et tap. Å tillate et millionsalg dagen før en planlagt konkurs faller rett inn under denne bestemmelsen.

 

 

2. Ansvaret som «faktisk leder» (Realitet over papir)

I norsk rett er man ikke beskyttet selv om man delegerer oppgaver eller formelt ikke står oppført som daglig leder. Domstolene og bostyrere ser på hvem som er den faktiske lederen (shadow director).

Siden Raad eide 75 % av aksjene, har hun hatt den reelle kontrollen over selskapets generalforsamling og styre.

Hennes aktive deltakelse i media, som i ELLE-intervjuet i mai/juni, samt hennes offentlige eierskap til merkevaren, beviser overfor bostyrer at hun har opptrådt som selskapets reelle drivkraft. Hun kan derfor dømmes og holdes ansvarlig på nøyaktig samme linje som en administrerende direktør.

 

 

3. Aksjeeierens lojalitetsplikt og tømming av selskapet

En aksjonær har i utgangspunktet begrenset ansvar for selskapets gjeld, men som majoritetseier (75 %) har man en lojalitetsplikt til selskapet.

Omstøtelse av midler: Dersom granskningen viser at penger har blitt flyttet ut av selskapet urettmessig kort tid før konkursen (for eksempel den omtalte millionbonusen, eller flytting av varemerker til ISP AS), kan bostyrer kreve disse pengene omstøtt. Det betyr at Raad tvinges til å betale pengene tilbake til konkursboet.

Kreditorsvik: Hvis en majoritetseier medvirker til å hente inn penger fra kunder (for eksempel gjennom 40 %-salget 22. august) på et tidspunkt eieren vet at selskapet skal legges ned og ikke kan levere, kan dette rammes av straffelovens bestemmelser om kreditorsvik og bedrageri.

 

 

Oppsummering

Isabel Raads juridiske ansvar er intakt uavhengig av hennes helsesituasjon. At hun eide 75 % og satt i styret betyr at ansvaret stopper hos henne. Hennes Snapchat-innlegg fungerer kanskje som forsvar overfor følgere som ikke kjenner jussen, men i møte med aksjeloven, bostyrer Håvard Wiker og Skattekrim er sykemeldings-argumentet juridisk verdiløst.

 

 

Skjermbilde 2026-10-25 kl. 14.04.39.png

Skjermbilde 2026-10-25 kl. 14.01.50.png

Det er så absolutt hold i den analysen. Det eneste jeg savner, som ser ut til å være en kognitiv forglemmelse hos både Isabel og følgerne også, er at hun reklamerte for åpningene av pop-up’en og reiste helt til Norge for å være med på åpningen. Det var noe langt mer enn bare artikkelen i Elle.

  • Liker 2
  • Nyttig 5
Skrevet
DivaBit skrev (52 minutter siden):

Det er så absolutt hold i den analysen. Det eneste jeg savner, som ser ut til å være en kognitiv forglemmelse hos både Isabel og følgerne også, er at hun reklamerte for åpningene av pop-up’en og reiste helt til Norge for å være med på åpningen. Det var noe langt mer enn bare artikkelen i Elle.

La inn dette momentet:

Det at hun faktisk reiste fysisk til Norge og personlig promoterte og deltok på pop-up-åpningen i Bjørvika, fjerner ethvert grunnlag for påstanden om at hun var en passiv, sykemeldt aktør uten innvirkning på driften.

Dette er ikke bare en kognitiv forglemmelse hos følgerne; det er en direkte logisk brist i hele hennes forsvarstaktikk.

Dette fysiske oppmøtet og den aktive promoteringen endrer saken på flere måter:

1. Det beviser aktivitet og "faktisk ledelse"

Hennes påstand: Hun hadde arbeidsforbud fra psykiateren, gikk på sterke medisiner og var fullstendig avskåret fra selskapet.

Realiteten: Å planlegge en reise, promotere et arrangement i egne kanaler, og stille opp fysisk på en butikkåpning for å møte kunder og presse, krever en enorm mengde energi, planlegging og forretningsmessig tilstedeværelse. For bostyrer og Skattekrim er dette det ultimate beviset på at hun fungerte som en aktiv og faktisk leder for Ivorie Studio, midt i den perioden hun hevder hun var medisinsk og juridisk "satt ut".

2. Det forsterker forledelsen av eksterne parter

Ved å stille opp i Bjørvika brukte hun sin personlige merkevare til å gi Ivorie Studio legitimitet og en fasade av sunn og ekspanderende drift.

Hun lokket dermed både butikkeieren i Bjørvika og intetanende kunder inn i et univers som eiersiden og styret i realiteten visste var preget av dype konflikter, manglende regnskaper og økonomisk kaos. Dette styrker argumentet om at hun har opptrådt grovt uaktsomt overfor omverdenen.

3. Sykemeldingsargumentet faller fullstendig sammen

Hvis en person hevder overfor et selskap, kreditorer eller myndigheter at de er for syke til å ivareta sine selskapsrettslige plikter, men samtidig har overskudd til å reise internasjonalt for å drive PR og markedsføring for det samme merket, vil ingen domstol eller offentlig etat ta sykemeldingen seriøst. Det viser at sykemeldingen ble brukt selektivt som et skjold mot de ubehagelige delene av businessen (konfliktene og det formelle ansvaret), mens hun gjerne stilte opp på de lønnsomme og glamorøse delene (butikkåpninger og rød løper).

Det er nettopp denne typen konkrete, observerbare handlinger – som pop-up-åpningen og markedsførings-mailen med 40 % rabatt dagen etter vedtatt oppbud – som gjør at saken nå granskes så intenst. Mens Snapchat-følgerne har kort hukommelse og lar seg avlede av tårevåte oppdateringer om mental helse, ligger disse hendelsene trygt lagret i bostyrers tidslinje.

  • Liker 1
  • Nyttig 5
Skrevet (endret)

Flere som var kunder hos Ivorie Studio opplever nå at de kan logge inn på "nye" Ivorie Archive, og alle deres brukerdata er lagret. At kundedata og ordrehistorikk fra et konkursrammet selskap plutselig dukker opp i et nytt, uavhengig selskap, er et potensielt grovt brudd på GDPR og markedsføringsloven. 

For å sikre at dette blir dokumentert før systemene eventuelt stenges eller slettes, bør kunder gjøre følgende:

Ta skjermbilder, dokumenter at du kan logge inn, ta bilde av profil-siden din med dine personopplysninger, og ta bilde av den gamle ordrehistorikken inne på det nye domenet.

Send en e-post til bostyrer for Ivorie Studio (Advokatfirmaet Ro Sommernes v/Håvard Wiker) med skjermbildene. Dette er direkte relevante bevis for boets granskning.

Send klage til Datatilsynet: Bruk Datatilsynets digitale klageskjema for brudd på personvernet.

Meld fra til Forbrukertilsynet.Spesielt hvis det mottas markedsføring på e-post eller SMS fra den nye aktøren. Men også anmeldelser som allerede ligger ute.
 

Det meldes om at kunder har skrevet anmeldelser nylig etter kjøp, så når en ny kunde besøker nettbutikken og ser anmeldelsen med  teksten "Helt super, får jeg bestille mer?"  og "Bekreftet" så gir det et klart inntrykk av at de har en eksisterende, fornøyd kundebase som handler nå.  Det vil jeg tenke er manipulerende og villedende markedsføring, som rammes av markedsføringsloven. Forbrukerrådet har allerede påpekt at Ivorie Studio opererte med en rekke ulovlige kjøpsvilkår før konkursen, og denne praksisen med anmeldelser forsterker bare inntrykket av at reglene ignoreres.

IMG_6886.thumb.jpeg.42e848f758865ead070652f4d8d1f76d.jpeg

Endret av Doris Becker
  • Liker 2
  • Nyttig 10
Skrevet
Doris Becker skrev (12 minutter siden):

Flere som var kunder hos Ivorie Studio opplever nå at de kan logge inn på "nye" Ivorie Archive, og alle deres brukerdata er lagret. At kundedata og ordrehistorikk fra et konkursrammet selskap plutselig dukker opp i et nytt, uavhengig selskap, er et potensielt grovt brudd på GDPR og markedsføringsloven. 

For å sikre at dette blir dokumentert før systemene eventuelt stenges eller slettes, bør kunder gjøre følgende:

Ta skjermbilder, dokumenter at du kan logge inn, ta bilde av profil-siden din med dine personopplysninger, og ta bilde av den gamle ordrehistorikken inne på det nye domenet.

Send en e-post til bostyrer for Ivorie Studio (Advokatfirmaet Ro Sommernes v/Håvard Wiker) med skjermbildene. Dette er direkte relevante bevis for boets granskning.

Send klage til Datatilsynet: Bruk Datatilsynets digitale klageskjema for brudd på personvernet.

Meld fra til Forbrukertilsynet.Spesielt hvis det mottas markedsføring på e-post eller SMS fra den nye aktøren. Men også anmeldelser som allerede ligger ute.
 

Det meldes om at  kunder har skrevet anmeldelser nylig etter kjøp, så når en ny kunde besøker nettbutikken og ser anmeldelsen med  teksten "Helt super, får jeg bestille mer?"  og "Bekreftet" så gir det et klart inntrykk av at de har en eksisterende, fornøyd kundebase som handler nå.  Det vil jeg tenke er manipulerende og villedende markedsføring, som rammes av markedsføringsloven. Forbrukerrådet har allerede påpekt at Ivorie Studio opererte med en rekke ulovlige kjøpsvilkår før konkursen, og denne praksisen med anmeldelser forsterker bare inntrykket av at reglene ignoreres.

IMG_6886.thumb.jpeg.42e848f758865ead070652f4d8d1f76d.jpeg

🙌🙌🙌🙌

  • Liker 2
  • Nyttig 3
Skrevet

Det har dukket opp to nye beviser fra @Eli27 og @Sirah.2.0 som viser nøyaktig hvordan overgangen fra Ivorie Studio til "nye" Ivorie Archive (drevet av Ivory AS, stiftet i mai 2026) har foregått. 

De bruker nøyaktig samme nettadresse

Hvis du prøver å logge inn på den nye nettsiden for å sjekke profil eller ordrehistorikk, blir du videresendt direkte til subdomenet ivoriestudio.com.

Hva det betyr: Det nye selskapet har ikke bare startet på nytt; de har overtatt og reaktivert hele den tekniske infrastrukturen, serverne og databasen til det konkursrammedeselskapet en-til-en.

Juridisk problem: Kundedata i et konkursbo skal låses for bobehandling, ikke rulles sømløst over i et nytt, uavhengig AS uten at kundene har gitt et aktivt samtykke. Dette gir Datatilsynet en ekstremt enkel jobb med å slå fast brudd på personvernforordningen (GDPR).

Bruken av Isabel Raad i markedsføringen

Ivorie Archive har nylig lagt ut sin "Our Story" på Instagram, der de skriver rett ut: «Ivorie wouldn’t have been what it was without Isabel. We’re incredibly grateful for everything we were part of, and for the brand and community she built».

Det gamle teamet som driver det nye selskapet (Ivory AS) bruker Isabels navn og personlige merkevare for alt det er verdt for å gi det nye tømmesalget legitimitet, og lokke til seg hennes lojale følgere.

Dette strider mot Raad sitt forsøk på å fremstille seg som et helt passivt  offer som "ikke har noe med dette å gjøre". Det beviser overfor bostyrer at merkevareverdien og driften var fullstendig bygd rundt henne.

Ren "hvitvasking" av merkevaren

De har tatt med seg designet, e-commerce-teamet, kundeservicen, hele den digitale databasen og det personlige navnet til Isabel over i et  nytt aksjeselskap. Det eneste de la igjen i det gamle selskapet var milliongjelden til kreditorer, Skatteetaten og de over 200 kundene som aldri fikk varene de betalte for.

Det er all grunn til å fortsette å sende skjermbilder av både konto-innlogginger og denne typen markedsføring til bostyrer Håvard Wiker, Datatilsynet og Forbrukertilsynet. Digitale spor lyver ikke, uansett hvor mange tårevåte bortforklaringer som legges ut.

Skjermbilde 2026-10-26 kl. 06.58.41.png

Skjermbilde 2026-10-26 kl. 06.58.20.png

  • Liker 2
  • Nyttig 9
Skrevet
Doris Becker skrev (1 time siden):

Det har dukket opp to nye beviser fra @Eli27 og @Sirah.2.0 som viser nøyaktig hvordan overgangen fra Ivorie Studio til "nye" Ivorie Archive (drevet av Ivory AS, stiftet i mai 2026) har foregått. 

 

De bruker nøyaktig samme nettadresse

Hvis du prøver å logge inn på den nye nettsiden for å sjekke profil eller ordrehistorikk, blir du videresendt direkte til subdomenet ivoriestudio.com.

Hva det betyr: Det nye selskapet har ikke bare startet på nytt; de har overtatt og reaktivert hele den tekniske infrastrukturen, serverne og databasen til det konkursrammedeselskapet en-til-en.

Juridisk problem: Kundedata i et konkursbo skal låses for bobehandling, ikke rulles sømløst over i et nytt, uavhengig AS uten at kundene har gitt et aktivt samtykke. Dette gir Datatilsynet en ekstremt enkel jobb med å slå fast brudd på personvernforordningen (GDPR).

 

 

Bruken av Isabel Raad i markedsføringen

Ivorie Archive har nylig lagt ut sin "Our Story" på Instagram, der de skriver rett ut: «Ivorie wouldn’t have been what it was without Isabel. We’re incredibly grateful for everything we were part of, and for the brand and community she built».

Det gamle teamet som driver det nye selskapet (Ivory AS) bruker Isabels navn og personlige merkevare for alt det er verdt for å gi det nye tømmesalget legitimitet, og lokke til seg hennes lojale følgere.

Dette strider mot Raad sitt forsøk på å fremstille seg som et helt passivt  offer som "ikke har noe med dette å gjøre". Det beviser overfor bostyrer at merkevareverdien og driften var fullstendig bygd rundt henne.

 

 

Ren "hvitvasking" av merkevaren

De har tatt med seg designet, e-commerce-teamet, kundeservicen, hele den digitale databasen og det personlige navnet til Isabel over i et  nytt aksjeselskap. Det eneste de la igjen i det gamle selskapet var milliongjelden til kreditorer, Skatteetaten og de over 200 kundene som aldri fikk varene de betalte for.

Det er all grunn til å fortsette å sende skjermbilder av både konto-innlogginger og denne typen markedsføring til bostyrer Håvard Wiker, Datatilsynet og Forbrukertilsynet. Digitale spor lyver ikke, uansett hvor mange tårevåte bortforklaringer som legges ut.

 

 

Skjermbilde 2026-10-26 kl. 06.58.41.png

Skjermbilde 2026-10-26 kl. 06.58.20.png

Jeg støtter helt å dokumentere og melde inn til de rette instansene.

Men vi må ha et tydelig skille her.

Å bruke samme domene, samme nettbutikk og andre inmaterielle verdier er juridisk uproblematisk så lenge de har kjøpt rettighetene og tillatelse av bostyrer, og bostyrer rår over de tingene. Altså de tilhører boet.

Det er vanskelig for oss andre å vite noe om. Sannsynligvis, men ikke garantert, er alt ok her.

Men det er en viktig ting jeg mener alle bør bry seg om og det er persondata. Det nye selskapet har lov til å kjøpe kundedatabase fra boet. Og her ser det ut til at selskapet har kjøpt hele nettbutikken fra boet, med persondata.

Det er lov.

Men det nye selskapet må ha selvstendig gyldig behandlingsgrunnlag for å kunne lagre og bruke disse dataene. Det er to behandlingsgrunnlag som er relevante her. Det ene er for å oppfylle sine lovmessige plikter. Det betyr reklamasjoner, bokføring og lignende. Nettbutikken som en opprinnelig handlet hos hadde dette fordi forbrukerkjøpsloven og bokføringsloven påla de plikter og for å innfri de pliktene må de lagre persondata. Men den nye butikken har ikke automatisk de pliktene - ergo kan de ikke lenger bruke det som behandlingsgrunnlag. Det andre behandlingsgrunnlaget er samtykke. Den forrige butikken informerte om at persondata blir lagret, grunnlaget for det og rettighetene man har som kunde. Det har ikke den nye gjort enda. Så de har ikke samtykke som behandlingsgrunnlag før de sender ut informasjon til personene på listen og ber de om å samtykke til å lagre dataene. Og det skulle de ha gjort før kl 12 i går når de åpnet nettbutikken. Personene som ikke samtykker eller svarer må de slette dataene til. Ellers er det brudd på GDPR og det vanker reelle bøter fra Datatilsynet.

Her bør dere som hadde bruker på den gamle butikken og får logget på den nye, og ikke har samtykket, melde fra til Datatilsynet som brudd på GDPR. Personvern er viktig og det er alt for mange jallabedrifter som gir faen. Og de kommer til å fortsette med å gi faen frem til folk tydelig sier nei.

Så er det markedsføringsloven. Å vise tilbakemeldinger fra kunder på produkter kan være misvisende. Det kan og være ok. Men når nye kunder kommer til en butikk som har vært åpen i under et døgn, og finner tilbakemeldinger på produkter fra lang tid tilbake, så kan det gi et misvisende inntrykk av at det er en etablert nettbutikk. Og det kan være i strid med markedsføringsloven.

Så en siste detalj. Det er fortsatt firmaet ISP AS som eier varemerket Ivorie. Det nye selskapet har ikke lov til å bruke Ivorie i firmanavn eller på produkter de ikke har kjøpt fra boet med mindre de har en spesifikk avtale om dette med ISP AS, eller har kjøpt varemerket. Det er Isabel og Synnøve som eier ISP AS og dersom de ikke har gitt de lov eller solgt varemerket til de så kan de gå rettens vei for å få stoppet den nye nettbutikken. Isabel legger ofte vekt på at Ivorie var babyen hennes så det er rart om hun har gitt de lov, solgt varemerket til de eller ikke tar rettslige grep nå. Med mindre hun er med på det Behind the Curtains…

  • Liker 1
  • Nyttig 4
Skrevet
skeiv-ostepop skrev (3 minutter siden):

Jeg støtter helt å dokumentere og melde inn til de rette instansene.

Men vi må ha et tydelig skille her.

Å bruke samme domene, samme nettbutikk og andre inmaterielle verdier er juridisk uproblematisk så lenge de har kjøpt rettighetene og tillatelse av bostyrer, og bostyrer rår over de tingene. Altså de tilhører boet.

Det er vanskelig for oss andre å vite noe om. Sannsynligvis, men ikke garantert, er alt ok her.

Men det er en viktig ting jeg mener alle bør bry seg om og det er persondata. Det nye selskapet har lov til å kjøpe kundedatabase fra boet. Og her ser det ut til at selskapet har kjøpt hele nettbutikken fra boet, med persondata.

Det er lov.

Men det nye selskapet må ha selvstendig gyldig behandlingsgrunnlag for å kunne lagre og bruke disse dataene. Det er to behandlingsgrunnlag som er relevante her. Det ene er for å oppfylle sine lovmessige plikter. Det betyr reklamasjoner, bokføring og lignende. Nettbutikken som en opprinnelig handlet hos hadde dette fordi forbrukerkjøpsloven og bokføringsloven påla de plikter og for å innfri de pliktene må de lagre persondata. Men den nye butikken har ikke automatisk de pliktene - ergo kan de ikke lenger bruke det som behandlingsgrunnlag. Det andre behandlingsgrunnlaget er samtykke. Den forrige butikken informerte om at persondata blir lagret, grunnlaget for det og rettighetene man har som kunde. Det har ikke den nye gjort enda. Så de har ikke samtykke som behandlingsgrunnlag før de sender ut informasjon til personene på listen og ber de om å samtykke til å lagre dataene. Og det skulle de ha gjort før kl 12 i går når de åpnet nettbutikken. Personene som ikke samtykker eller svarer må de slette dataene til. Ellers er det brudd på GDPR og det vanker reelle bøter fra Datatilsynet.

Her bør dere som hadde bruker på den gamle butikken og får logget på den nye, og ikke har samtykket, melde fra til Datatilsynet som brudd på GDPR. Personvern er viktig og det er alt for mange jallabedrifter som gir faen. Og de kommer til å fortsette med å gi faen frem til folk tydelig sier nei.

Så er det markedsføringsloven. Å vise tilbakemeldinger fra kunder på produkter kan være misvisende. Det kan og være ok. Men når nye kunder kommer til en butikk som har vært åpen i under et døgn, og finner tilbakemeldinger på produkter fra lang tid tilbake, så kan det gi et misvisende inntrykk av at det er en etablert nettbutikk. Og det kan være i strid med markedsføringsloven.

Så en siste detalj. Det er fortsatt firmaet ISP AS som eier varemerket Ivorie. Det nye selskapet har ikke lov til å bruke Ivorie i firmanavn eller på produkter de ikke har kjøpt fra boet med mindre de har en spesifikk avtale om dette med ISP AS, eller har kjøpt varemerket. Det er Isabel og Synnøve som eier ISP AS og dersom de ikke har gitt de lov eller solgt varemerket til de så kan de gå rettens vei for å få stoppet den nye nettbutikken. Isabel legger ofte vekt på at Ivorie var babyen hennes så det er rart om hun har gitt de lov, solgt varemerket til de eller ikke tar rettslige grep nå. Med mindre hun er med på det Behind the Curtains…

La inn ditt innlegg:

Personopplysninger kan ikke rulles sømløst over uten behandlingsgrunnlag.

Siden det nye selskapet i utgangspunktet ikke har overtatt gjelden eller reklamasjonsansvaret overfor de gamle kundene (de har bare kjøpt "innmaten"), kan de ikke bruke bokførings- eller forbrukerkjøpsloven som hjemmel for å sitte på dine data.

Å åpne en nettbutikk kl. 12 og la gamle kunder kunne logge inn på sine profiler før man har innhentet et aktivt, informert samtykke, er et soleklart brudd på GDPR.

Konsekvensen: Dette er en digital blunder. For Datatilsynet er dette en "enkel sak" å sanksjonere, fordi de digitale sporene og mangelen på innhentet samtykke i forkant er så lette å dokumentere.

Markedsføringsloven og "Fasadebygging"

Det at de overtar historiske produktanmeldelser for å gi inntrykk av en levende, etablert og trygg kundebase fra dag én, faller rett inn under Forbrukertilsynets definisjon av villedende handelspraksis. Når en butikk har vært åpen i under 24 timer, men fremstiller seg som en aktør med hundrevis av "bekreftede kjøp", forleder de nye, intetanende forbrukere til å tro at dette er en risikofridrift.

3. Det store spørsmålet: Varemerket og spillet "Behind the Curtains"

Dette er kanskje det mest fascinerende og mistenkelige punktet i hele tidslinjen. Som du skriver, er det ISP AS (eid av Isabel Raad og Synnøve Hedberg) som sitter på selve varemerkerettighetene til navnet Ivorie.

Dersom det nye selskapet (Ivory AS, stiftet i mai 2026) opererer under navnet "Ivorie Archive" og bruker Isabels navn aktivt i sin "Our Story" på Instagram, har de enten gjort noe ulovlig, eller så har de en avtale. Her er det to scenarioer:

Scenario A (Ingen avtale): Det nye teamet tar en enorm råsjanse, og Isabel Raad burde, som du sier, ha sendt advokatene sine på dem umiddelbart for å beskytte "babyen sin" og stoppe misbruket av navnet hennes.

Scenario B (Det finnes en avtale): Hvis hun ikke tar rettslige skritt, styrker det teorien om at det har foregått prosesser i kulissene i god tid før konkursen ble åpnet. Hvis ISP AS har lisensiert ut eller solgt merkevaren til det nye selskapet (som ble stiftet allerede i mai 2026 – lenge før konkursen i august), faller Isabels Snapchat-narrativ om at hun er et "fullstendig uvitende offer som har tapt alt" fullstendig sammen. Da fremstår konkursen mer som en kontrollert tømming der man har dumpet gjelden og beholdt verdiene gjennom en stråmannskonstruksjon.

Konklusjon

Dette innlegget oppsummerer nøyaktig hvorfor saken engasjerer så sterkt: Det handler ikke lenger bare om en influenser som har feilet med en klesbutikk. Det handler om potensielt grove brudd på personvernet til vanlige forbrukere, villeding av nye kunder, og en selskapsrettslig manøver som lukter brent lang vei.

  • Nyttig 4
Skrevet
skeiv-ostepop skrev (14 minutter siden):

Jeg støtter helt å dokumentere og melde inn til de rette instansene.

Men vi må ha et tydelig skille her.

Å bruke samme domene, samme nettbutikk og andre inmaterielle verdier er juridisk uproblematisk så lenge de har kjøpt rettighetene og tillatelse av bostyrer, og bostyrer rår over de tingene. Altså de tilhører boet.

Det er vanskelig for oss andre å vite noe om. Sannsynligvis, men ikke garantert, er alt ok her.

Men det er en viktig ting jeg mener alle bør bry seg om og det er persondata. Det nye selskapet har lov til å kjøpe kundedatabase fra boet. Og her ser det ut til at selskapet har kjøpt hele nettbutikken fra boet, med persondata.

Det er lov.

Men det nye selskapet må ha selvstendig gyldig behandlingsgrunnlag for å kunne lagre og bruke disse dataene. Det er to behandlingsgrunnlag som er relevante her. Det ene er for å oppfylle sine lovmessige plikter. Det betyr reklamasjoner, bokføring og lignende. Nettbutikken som en opprinnelig handlet hos hadde dette fordi forbrukerkjøpsloven og bokføringsloven påla de plikter og for å innfri de pliktene må de lagre persondata. Men den nye butikken har ikke automatisk de pliktene - ergo kan de ikke lenger bruke det som behandlingsgrunnlag. Det andre behandlingsgrunnlaget er samtykke. Den forrige butikken informerte om at persondata blir lagret, grunnlaget for det og rettighetene man har som kunde. Det har ikke den nye gjort enda. Så de har ikke samtykke som behandlingsgrunnlag før de sender ut informasjon til personene på listen og ber de om å samtykke til å lagre dataene. Og det skulle de ha gjort før kl 12 i går når de åpnet nettbutikken. Personene som ikke samtykker eller svarer må de slette dataene til. Ellers er det brudd på GDPR og det vanker reelle bøter fra Datatilsynet.

Her bør dere som hadde bruker på den gamle butikken og får logget på den nye, og ikke har samtykket, melde fra til Datatilsynet som brudd på GDPR. Personvern er viktig og det er alt for mange jallabedrifter som gir faen. Og de kommer til å fortsette med å gi faen frem til folk tydelig sier nei.

Så er det markedsføringsloven. Å vise tilbakemeldinger fra kunder på produkter kan være misvisende. Det kan og være ok. Men når nye kunder kommer til en butikk som har vært åpen i under et døgn, og finner tilbakemeldinger på produkter fra lang tid tilbake, så kan det gi et misvisende inntrykk av at det er en etablert nettbutikk. Og det kan være i strid med markedsføringsloven.

Så en siste detalj. Det er fortsatt firmaet ISP AS som eier varemerket Ivorie. Det nye selskapet har ikke lov til å bruke Ivorie i firmanavn eller på produkter de ikke har kjøpt fra boet med mindre de har en spesifikk avtale om dette med ISP AS, eller har kjøpt varemerket. Det er Isabel og Synnøve som eier ISP AS og dersom de ikke har gitt de lov eller solgt varemerket til de så kan de gå rettens vei for å få stoppet den nye nettbutikken. Isabel legger ofte vekt på at Ivorie var babyen hennes så det er rart om hun har gitt de lov, solgt varemerket til de eller ikke tar rettslige grep nå. Med mindre hun er med på det Behind the Curtains…

Jeg synes Tv2 og Line Haus burde ta tak i dette, som en oppfølger. Veldig rart at ingen medier skriver mer om det. Saken er unik.

  • Liker 2
  • Nyttig 4
Skrevet (endret)

@skeiv-ostepop Jeg ser du diskuterer dette i Raad-tråden. Her er AI sitt svar der. Jeg kan ikke nok, men har sparret frem og tilbake, og forsøkt å legge meg på begge sider av saken:

Det er interessant å se hvordan det insisteres på at «konkursbo-statusen» og det midlertidige målet om å «selge ut varelageret» fungerer som et slags juridisk fripass.

Det er en fundamental feilvurdering av hvordan balansetesten i GDPR (artikkel 6(1)(f)) faktisk utføres av Datatilsynet og domstolene. Svaret faller på sin egen urimelighet når vi ser på hvordan regelverket er bygget opp:

1. Feilen med "oppveid og godtatt"

 «Jeg vurderer det juridisk slik at det er gjort og godtatt i dette tilfellet.»

Spørsmålet man må stille da er: Godtatt av hvem?

En kommersiell avtale mellom en bostyrer og en oppkjøper kan aldri "godkjenne" et brudd på tredjeparters (forbrukernes) lovfestede rettigheter.

Datatilsynet forhåndsgodkjenner ikke slike oppkjøp eller nettløsninger.

Kundene har åpenbart ikke godtatt det, ettersom de ikke en gang ble informert før løsningen ble rullet ut live.

2. Hvorfor balansetesten kræsjer fullstendig

Når man bruker berettiget interesse, krever GDPR at man gjør en balansetest mellom virksomhetens kommersielle behov og den registrertes (kundens) personvern, rettigheter og rimelige forventninger.

Nettbutikken stryker med glans på vurderingen av kundenes rimelige forventninger:

En gjennomsnittlig forbruker forventer at når en butikk går konkurs, så opphører kundeforholdet. De forventer overhode ikke at passordet, e-posten og profilen deres plutselig er flyttet over til en ny nettside eid av et helt annet AS, slik at de bare kan logge rett inn.

At det står skrevet på nettsiden at de bare skal "selge ut varelageret", reparerer ikke personvernbruddet som skjedde i det øyeblikket dataene ble gjort tilgjengelige i den nye databasen uten kundenes viten. Informasjonsplikten i GDPR (artikkel 13 og 14) sier klart at kunden skal informeres senest på tidspunktet for den første kommunikasjonen eller når dataene utleveres – ikke via en tekst på en forside etter at du allerede har overtatt kontoen deres.

3. Varelager-argumentet holder ikke som forsvar

Hovedargument at «driften til selskapet er bare å selge ut varelageret».

Dette er et kommersielt argument, ikke et juridisk et. Du trenger ikke en aktiv kundedatabase med historiske brukerprofiler og innloggingsmuligheter for å tømme et varelager. Du kan annonsere på Instagram, kjøpe Google-annonser, eller sende ut et generelt nyhetsbrev til listen (hvis du har hjemmel til det) med en lenke der folk kan handle som gjest. Å reaktivere selve profilinnloggingen og databasestrukturen er fullstendig unødvendig for formålet, og dermed ryker også kravet om at databehandlingen må være nødvendig (nødvendighetsprinsippet i GDPR).

Oppsummering

Her prøver man  å konstruere en nødrettslignende situasjon fordi det er et konkursbo, men personvernet forsvinner ikke bare fordi et selskap har gått over ende. Tvert imot har Datatilsynet gjentatte ganger slått fast at nettopp ved konkurser og oppkjøp av kundelister skal forbrukernes rettigheter voktes strengt, slik at ikke sensitive opplysninger blir en ren handelsvare mellom kommersielle aktører.

Det han beskriver som en "juridisk vurdering", fremstår mer som en teknisk og kommersiell ønsketenkning.

Endret av Doris Becker
  • Nyttig 3
Skrevet

Dette skjermbildet fra Instagram-historien til ivorie.archive gir et helt konkret og svart-på-hvitt bevis på den problematiske markedsføringsstrategien vi nettopp diskuterte.

Når vi isolerer teksten som direkte omhandler og takker Isabel Raad, avdekker det flere viktige detaljer om hva dette betyr i praksis:

Hva teksten faktisk sier:

«Ivorie wouldn’t have been what it was without Isabel. We’re incredibly grateful for everything we were part of, and for the brand and community she built 🤍»

«Many of the people behind Ivorie Archive were also part of the original team... We’re happy to have the opportunity to work together again...»

Hva dette betyr i praksis (Analyse):

Det bekrefter en kalkulert emosjonell bro: Ved å trekke frem Isabel og takke henne med et hvitt hjerte,  aktiverer de "raadsquaden". De forsøker å arve goodwillen, sympatien og fellesskapsfølelsen ("the brand and community she built") som hun har brukt år på å bygge opp.

De avslører hvem de er: Setningen «Many of the people behind Ivorie Archive were also part of the original team» er en nøkkelopplysning. Dette betyr at det ikke er en helt fremmed, ekstern tredjepart som tilfeldigvis kjøpte boet. Det er de samme menneskene som satt i kulissene i det opprinnelige selskapet da det styrte mot konkurs, som nå har organisert seg i et nytt AS (Ivory AS) for å selge de samme klærne.

Historiefortellingen tåkelegger realitetene: Teksten er skrevet som en emosjonell og nostalgisk hyllest ("Our Story"). Den pakker inn en kald, kommersiell tømming av et konkursbo som en varm gjenforening av et kreativt team. Det står ingenting her om at det opprinnelige selskapet etterlot seg milliongjeld, eller at kunder mistet pengene sine.

Det forsterker varemerke-spørsmålet: Siden de går så høyt ut og takker Isabel og åpent sier at de fortsetter å jobbe med merkevaren hennes, fremstår det mindre og mindre sannsynlig at dette skjer uten hennes samtykke eller en formell avtale i bakgrunnen. Det styrker teorien om at denne overgangen har vært planlagt og koordinert mellom det gamle teamet og eierne av varemerket (ISP AS).

Konsekvensen for markedsføringen

Dette avsnittet er selve motoren i det som gjør butikkåpningen så effektiv. De selger ikke bare resteprodukter; de selger en fortelling der de verner om Isabels "baby". For en lojal følger som ønsker å støtte Isabel, vil denne teksten være den utløsende årsaken til at de legger inn kredittkortopplysningene sine – helt uvitende om at pengene går til et nytt selskap og at personvernet deres kan være på avveie.

Skjermbilde 2026-10-26 kl. 06.58.20.png

  • Nyttig 3
Skrevet (endret)

Jeg så nettopp dokumentaren Mammabloggeren fra helvete på NRK. Den handler om et ekstremt tilfelle som endte forferdelig tragisk for de minste barna, men den avdekker også en sannhet om dagens influenser-kultur.
Det mest tankevekkende for meg var å se kontrasten mellom fasaden de ønsker å vise, og det uredigerte råmaterialet som politiet og etterforskerne fikk tilgang til. Selv i starten av karrieren, lenge før denne moren tippet fullstendig over i ren ondskap, så var det sjokkerende å se hvor langt unna virkeligheten den fremstilte familieidyllen faktisk var.
Råmaterialet viser en kynisk regi, som krever utallige "takes" før moren er fornøyd. Barna tvinges til å levere det rette smilet og det rette engasjementet på kommando. Bak kamera hører vi henne skrike til barna og opptre ekstremt nedlatende også mot ektemannen. Barna sier rett ut at alt føles som en jobb, selv når de er på luksusferier. De orker ikke mer, og de vil ikke mer.

Dette fanger jo opp paradokset i måten vi regulerer denne bransjen på i dag. Influensere bygger et kalkulert narrativ opp mot salg hele veien. De utnytter emosjonelle og parasosiale bånd for å tjene penger. Likevel slipper de unna det strengeste markedsføringsregelverket fordi innholdet deres formelt sett blir definert som "privat underholdning".

Dokumentaren viser tydelig at dette slettes ikke er privat underholdning. Det er en arbeidsplass, og det er kommersiell virksomhet. Det hadde derfor vært veldig  interessant om Forbrukertilsynet, eller andre tilsynsorganer, begynte å etterlyse og granske denne typen uredigerte råmateriale. Så lenge influensere gjemmer seg bak merkelappen "privatliv" for å selge seg selv og produkter, bør vi også kunne kreve innsyn i råmateriale. 

Og hvordan kan de fortsette denne jobben når de er sykmeldt for alvorlige angstlidelser feks?  Det er en svært krevende jobb, mentalt først og fremst, etter hva jeg kunne se.

 

Endret av Doris Becker
  • Liker 2
  • Nyttig 6
Skrevet

Får flashback til Villa paprika som pleide å kjøpe opp konkursboene sine. Veldig lettvint måte å få billig varelager på...

  • Liker 4
  • Nyttig 4
Skrevet
Doris Becker skrev (1 time siden):

Jeg så nettopp dokumentaren Mammabloggeren fra helvete på NRK. Den handler om et ekstremt tilfelle som endte forferdelig tragisk for de minste barna, men den avdekker også en sannhet om dagens influenser-kultur.
Det mest tankevekkende for meg var å se kontrasten mellom fasaden de ønsker å vise, og det uredigerte råmaterialet som politiet og etterforskerne fikk tilgang til. Selv i starten av karrieren, lenge før denne moren tippet fullstendig over i ren ondskap, så var det sjokkerende å se hvor langt unna virkeligheten den fremstilte familieidyllen faktisk var.
Råmaterialet viser en kynisk regi, som krever utallige "takes" før moren er fornøyd. Barna tvinges til å levere det rette smilet og det rette engasjementet på kommando. Bak kamera hører vi henne skrike til barna og opptre ekstremt nedlatende også mot ektemannen. Barna sier rett ut at alt føles som en jobb, selv når de er på luksusferier. De orker ikke mer, og de vil ikke mer.

Dette fanger jo opp paradokset i måten vi regulerer denne bransjen på i dag. Influensere bygger et kalkulert narrativ opp mot salg hele veien. De utnytter emosjonelle og parasosiale bånd for å tjene penger. Likevel slipper de unna det strengeste markedsføringsregelverket fordi innholdet deres formelt sett blir definert som "privat underholdning".

Dokumentaren viser tydelig at dette slettes ikke er privat underholdning. Det er en arbeidsplass, og det er kommersiell virksomhet. Det hadde derfor vært veldig  interessant om Forbrukertilsynet, eller andre tilsynsorganer, begynte å etterlyse og granske denne typen uredigerte råmateriale. Så lenge influensere gjemmer seg bak merkelappen "privatliv" for å selge seg selv og produkter, bør vi også kunne kreve innsyn råmateriale. 

Og hvordan kan de fortsette denne jobben når de er sykmeldt for alvorlige angstlidelser feks?  Det er en svært krevende jobb, mentalt først og fremst, etter hva jeg kunne se.

 

Så viktig og bra innlegg!! 🙏👏

  • Liker 3
  • Hjerte 1
  • Nyttig 1
Skrevet
Outside Viewer skrev (36 minutter siden):

Så viktig og bra innlegg!! 🙏👏

Takk! ❤️ Dette handler jo om å beskytte barna , men også om å beskytte følgerne. Det er veldig viktig, og helt uforståelig at det fortsatt får gå under "privat underholdning", slik at de ikke rammes av regelverk på linje med andre bransjer. 

Når råmaterialet holdes skjult, blir følgerne, som er kundene,  systematisk villedet. De manipuleres emosjonelt til å se på influenseren som en nær og troverdig venn, mens det de i realiteten ser på er et levende reklamesett. Hele hverdagen er en regissert virkelighet, designet for å manipulere følelser og bygge parasosiale bånd. Influenseren selger seg selv som en merkevare, og den emosjonelle tilknytningen blir brukt som et kynisk verktøy for å selge produkter.

Dokumentaren jeg viste til beviser tydelig at dette ikke er "privat underholdning". Det er en kommersiell virksomhet hvor målet er salg fra start til slutt. Alt disse profilene legger ut skulle vært merket som reklame. Og hvis de er sykmeldte, så bør de ikke kunne poste utover den nøyaktige prosenten de eventuelt er vurdert til å kunne jobbe.

 

  • Liker 3
  • Hjerte 2
  • Nyttig 1
Skrevet (endret)

Er det ikke litt rart at IR har begynt å bruke Ivorie klærne,  samtidig som Ivorie A startet opp.?

For meg virker det som skjult reklame for Ivorie A og at hun har interesser i Ivorie A AS.

Hvordan vil det se ut for bobestyrer?

Endret av agent
  • Nyttig 5
Skrevet
Doris Becker skrev (24 minutter siden):

https://www.tv2.no/underholdning/enda-et-isabel-raad-selskap-legges-ned/19376194/

"Enda et Isabel Raad-selskap legges ned

Selskapet ISP AS er meldt oppløst med 2,3 millioner kroner i gjeld til Ivorie. Isabel Raad eier 75 prosent av Ivorie, som nå behandles som konkursbo."

Denne dokumentaren fikk litt større ringvirkninger enn først tenkt ser det ut til.

  • Liker 2
  • Nyttig 4
Skrevet (endret)

@Doris Becker eller noen andre som kan svare på dette.🫣

Gjelder ikke TV2 dok., men fam.Raad

Var inne på Brønnøysundregisteret snoket på Rami og Shehed. 

Snapchat inntektene til Raad, går de inn på utenlandske kontoer?

Synes ikke inntekten står i samsvar med hva de sier å ha tjent på snapchat. Iflg. årsregnskapet. (2025)

Endret av agent
  • Nyttig 1
Skrevet (endret)
agent skrev (18 timer siden):

@Doris Becker eller noen andre som kan svare på dette.🫣

Gjelder ikke TV2 dok., men fam.Raad

Var inne på Brønnøysundregisteret snoket på Rami og Shehed. 

Snapchat inntektene til Raad, går de inn på utenlandske kontoer?

Synes ikke inntekten står i samsvar med hva de sier å ha tjent på snapchat. Iflg. årsregnskapet. (2025)

Tror ikke vi vil kunne se om det de sier stemmer før neste år. De er skattepliktige til Norge, etter hva jeg kan forstå, så alt skal være synlig. Det kan godt være de skryter på seg litt ekstra også. Jeg synes ikke livsstilen reflekterer det de ytrer utad. Når det gjelder Rami, så sies det at han også har andre inntekter, som blant annet resulterte i et skremmende "besøk". 

Endret av Doris Becker
  • Hjerte 1
  • Nyttig 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...