Gå til innhold

Fremhevede innlegg

Skrevet

Tenker du at dersom du sparer nok penger til å kunne operere, og operasjonen blir vellykket, så er livet perfekt og du er fri for all skam? Så lenge du får en større/annerledes penis så er alle problemer løst? 

Kan minne litt om meg selv, selv om problemet er ulikt. Jeg har alltid vært overvektig. Passerte 120kg før jeg var 18 år, og fikk etter hvert en stabil vekt på 150kg i midten av 20-årene. Jeg hatet livet mitt og tenkte hele tiden at vekten var problemet mitt, hadde mye skam knyttet til vekten, isolerte meg for å unngå å treffe andre mennesker, bestilte all mat hjem så jeg ikke trengte å gå i butikken, osv. Prøvde utallige dietter, fasting, slutte å spise og you name it. Gikk ned i vekt i perioder, men like fort opp igjen. Full av skam konstant.

En dag kom jeg over en diett som faktisk funket for meg over tid, og jeg gikk ned i vekt. Uke for uke. Mye ned i vekt. Og var et år senere bare 75kg. Halvverte altså vekten på et år, nådde drømmevekten, og alt skulle bli så bra. Jeg skulle begynne å leve igjen, delta på alt mulig, få en utdanning (ja, for vekten hindret meg i å gå på skole for jeg var redd for hva andre tenkte om meg), og jeg var sikker på at nå skulle livet bli perfekt, bare fordi jeg endelig var normalvektig. Men vet du hva? Det funket ikke... Jeg følte meg fremdeles like dårlig som jeg gjorde når jeg var dobbelt så stor også. 

Og da ble skammen enda større, og etter hvert spiste jeg meg opp i vekt igjen. Deretter gikk jeg til fastlegen og fikk heldigvis henvisning til psykolog. Der var ikke vekten fokus i det hele tatt. Det som ble fokus ble barndom, livet, opplevelser jeg har hatt osv. Der gikk lyset opp for meg om at jeg hadde hatt en barndom med total mangel på emosjonell tilstedeværelse, jeg hadde hele livet følt meg som et problem, som en feil som ikke skulle være i live osv. Men jeg visste jo ikke det. Det var ingenting inni meg som forklarte meg at jeg hver dag spiste meg ut av vanskelige følelser. Psykologen hjalp meg ut av dette, med å lære meg og forstå hva jeg selv faktisk hadde opplevd og hvordan jeg skulle lære meg og elske meg selv. Jeg ble også etter hvert deltaker i ulike grupper via dps hvor jeg lærte meg å være sosial på ny, og der jeg merket at andre mennesker er mer interessert i å bli kjent med MEG. Ikke vekta mi. 

I dag så er jeg fremdeles overvektig. Ikke 150kg, men nærmere 120 nå. Men jeg har ikke skam knyttet til det lenger. Jeg har jobbet med alle negative følelser og kommentarer jeg har fått på vekten gjennom livet. Og jeg har jobbet med å lære og elske meg selv. Jeg følger ikke dietter for å bli tynn, men går sakte men sikkert nedover fordi jeg ikke har samme behov for å dekke over vonde følelser med mat lenger. 

Jeg har et sosialt liv. Jeg er snart ferdig med utdanningen min. Jeg har jobb. Jeg har fått meg kjæreste. Jeg elsker livet. Og jeg elsker meg selv. 

Og selv om problemstillingene våre er ulike, så er likevel kjernen i det lik. Man tror alle problemer er løst bare man fikser det man skammer seg over. Men ingenting blir bedre før man har ryddet opp inni seg selv og lært seg å elske seg selv. Da kan man begynne å jobbe med neste steg. 

Anonymkode: 78fc9...d2e

  • Liker 1
  • Hjerte 1
  • Nyttig 1
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Du spinner, her er det mye tankekjør. Har du jobbet med det i terapi tidligere? Eller har det vært mye «grave i skam og selvfølelse»? 
 

Det er virkelig ikke et mysterium hvorfor det har låst seg mellom deg og din kone. Sex var ikke sex i form av å dele en opplevelse som fører dere nærmere. Det har jo være et desperat forsøk på å rette opp en mental uhelse på soverommet. Ikke rart at det gikk den veien. Jeg vil tippe dere begge to sliter ganske mye med følelser knyttet til det. Penisnissen har fått bli med på lasset lenge her. Jeg vet ikke om din kone ønsker å være med på veien ut, eller om dere bør jobbe med det hver for dere, eller hva som er riktig. Men akkurat det bør dere rydde ut av veien først. Pensinissen er opplagt ikke penis, det er alt du har knyttet opp mot penis. Selvhat, penisen er bare bilde på selvhatet. 
 

Akkurat nå virker det som du jobber ekstremt hardt for å kontrollere akkurat det. Du bruker enormt med energi på å trene hjernen din til å tro penis er et problem. Logisk brist her, tror du to kvinner kan ha god sex? For med din logikk er ikke det mulig. Oppsøke situasjoner hvor sex potensielt kan være kun teknisk, som ONS, det er bingo hvorvidt du treffer en som kun ønsker det og derav «bekrefter» det du har virkelig jobbet hardt for å overbevise deg selv om. Så blir det en vedtatt sannhet. At det er penis som er roten til alt ondt, bilde på hva som hindrer deg i å ha det godt på alle andre arenaer i livet også. 
 

Nå har du vist at du er mester i å overbevise din egen hjerne. Du trener den som en toppidrettsutøver, kjører den om og om igjen, så evnen til å overbevise hjernen din en usannhet har du definitivt. Klarer du å ha troen på at det er mulig å gjøre motsatt? Det er det, men spørsmålet er hva som må til hos akkurat deg. 

Anonymkode: cc84d...c37

  • Liker 1
  • Nyttig 3
Skrevet

Har du prøvd penisring? Du får ikke faktisk lengre penisring, men den oppleves lengre og stivere. Hilsen kvinne😊

Anonymkode: 4a9ea...f98

Skrevet

Meg over. Skulle stå at du får ikke faktisk lengre penis...

Anonymkode: 4a9ea...f98

Skrevet

Skam er den følelsen som vokser mest i isolasjon og det er den mest isolerende følelsen. Jeg har båret masse skam i livet mitt, ikke over kropp, men jeg har en skambasert selvfølelse. Det er utrolig vondt, men det er ingen vei utenom å dele. Anbefaler deg å dele med en psykolog først. Å skamme seg er å være hypersenstiv for avvisning eller all slags bekreftelse på at man bør skamme seg. Derfor er terskelen for å føle seg avvist og lukke seg også mye lavere. Det er på mange måter, i hvert fall for meg, langt enklere å være åpen om det til en profesjonell. I en nær relasjon er stakesene høyere. Tenker det er lurt for deg å få jobbet med det før du blir supersårbar for avvisning i en relasjon. Da vil du kunne ha et språk for å snakke om det og ikke være SÅ redd.

Anonymkode: f0fd5...83d

  • Nyttig 1
Skrevet

Og btw ts, en psykolog er bare en psykolog. Dette er ekstremt hemmende for deg og har på en måte tatt over. Det er ikke sikkert du har hatt noen god behandler før, eventuelt har du glemt å si ifra om hvor mye det opptatt tankene dine og hva det fører til. Alt det der må du faktisk legge på bordet så man skal kunne sette inn støtet riktig. Jeg vet om en som gjemte seg i dagesvis fordi hun hadde et hull i buksa og har sikkert på at alle der ute hadde rett tissen hennes og ledd av henne selv om hun hadde truse. Det er til en viss grad paranoide tanker, og det er ikke unormalt at de kan trigges i ulike situasjoner hvor man har det dårlig eller stressende. Du kan ikke ha det sånn, det er jo forferdelig vondt.

Anonymkode: f0fd5...83d

  • Liker 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (På 10.9.2026 den 19.00):

Hei, jeg skrev innlegget her

Når jeg skriver at jeg må finne ny dame så er det en annen greie. Jeg sliter generelt med oppfatningen av meg selv og er redd for å være alene. Jeg orker ikke meg selv på en måte. Vet ikke hvordan jeg kan forklare det, men jeg «glemmer» mitt fokus på meg så lenge jeg har folk rundt meg. Jeg har det ikke noe godt når jeg er alene

Jeg ønsker ikke dele hva skammen går ut på egentlig. Jeg har opplevelser der jeg har blitt ledd av, både av menn, men også damer når ser det, og jeg har fått direkte tilbakemelding på at «kroppsdelen» ikke holder mål, altså fått avslag av ei jeg virkelig likte. Jeg har også opplevd å bli sendt hjem på en ONS fordi « dette kommer ikke til å funke»….Ok, skjønner at det ikke går å snakke om det uten å si det, så det gjelder kjønnsorgan. Jeg har opplevde mange vanskelige og ydmykende vonde situasjoner som gjør at jeg skammer meg ekstremt. Dette sitter i kroppen som PTSD konstant slik at jeg hater meg selv hele tiden, konstant. Dessverre så ser man seg selv flere ganger hver dag og blir påminnet om hvilken fiasko man er. For å sette det i sammenheng med ekteskapet så har vi alltid hatt svært lite sex, men de første årene var jeg forelsket og aksepterte det. Nå har vi ikke sex lenger og hun vil heller ikke prøve. Jeg har store utfordringer med å gjennomføre samleie pga den er kort, og står samtidig veldig rett opp så de aller fleste stillinger er veldig krevende. Tykkelsen er faktisk innenfor normalen. Misjonær fungerer ok så lenge hun migher helt rolig, så det er den eneste stillingen vi har brukt. Dette er den eneste stillingen jeg klarer å gjennomføre samleie på også fordi jeg skammer meg så mye når vi har prøvd andre ting at jeg blir slapp ( psyken roter det til). Vi har kanskje hatt sex 5 ganger på 5 år, og jeg er overbevist om at hun synes jeg er en taper. Hun vil ikke ha sex med meg lenger, og jeg ser at hun ser på meg feks etter dusj innimellom og det føles som at hun ler av meg. Jeg prøver aktivt å unngå at kons ser meg naken. Før dere buser ut med en masse dritt så må jeg si at jeg har gått til urolog, psykolog og sexolog. Det har koster helt enormt mentalt, men jeg måtte vare prøve noe etter at jeg en lang periode vurderte andre mer permanente løsninger. Jeg kan ikke skrive hva for da blir innlegget slettet. 
 

Urologen frarådet penis operasjon pga muligheter for nerveskader med påfølgende impotens, men vi har jo ikke sex så det spiller ingen rolle for meg. Urologen ville derfor ikke søke om operasjon for meg. Jeg ønsker penisforlengelse operasjon for selvbildet, ikke sexen. Jeg var også til utredning for operasjon privat, men har ikke råd. Psykolog og sexolog hjalp ingenting, de kom bare med noen modeller og råd, men det hjelper ingenting når man står forran speilet med saksen i hånda med ønske om å fjerne hele problemet selv. 
 

Jeg tror det er relevant å si at jeg er tynn. Jeg kunne sikkert gått ned en kg, men jeg nesten ikke noe fett rundt penis likevel så det ville ikke hjulpet. 
 

Det er ikke relevant kanskje, men jeg har heller nesten ikke forhud, så det ser bare feil ut. 
 

ok, spørsmålet var jo. Hva kan jeg gjøre for å få set bedre med egen skam? Jeg føler jeg har prøvd alt!! 

Anonymkode: 70cb4...908

Jeg er mann og tror ikke kjønnsorgan er så viktig, uten at jeg skal påstå at det er helt uviktig. Noen kvinner liker ikke penetrering og vil bare ha andre former for sex. Noen kvinner foretrekker eller trenger menn som har opplevd og vet hva skam er. Håper du klarer å frigjøre deg selv fra skammen over noe du absolutt ikke kan noe for, og fra behovet for kontroll over fremtiden.

Anonymkode: 9a9e3...7cc

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...