Gå til innhold

Fremhevede innlegg

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hei, jeg skrev innlegget her

Når jeg skriver at jeg må finne ny dame så er det en annen greie. Jeg sliter generelt med oppfatningen av meg selv og er redd for å være alene. Jeg orker ikke meg selv på en måte. Vet ikke hvordan jeg kan forklare det, men jeg «glemmer» mitt fokus på meg så lenge jeg har folk rundt meg. Jeg har det ikke noe godt når jeg er alene

Jeg ønsker ikke dele hva skammen går ut på egentlig. Jeg har opplevelser der jeg har blitt ledd av, både av menn, men også damer når ser det, og jeg har fått direkte tilbakemelding på at «kroppsdelen» ikke holder mål, altså fått avslag av ei jeg virkelig likte. Jeg har også opplevd å bli sendt hjem på en ONS fordi « dette kommer ikke til å funke»….Ok, skjønner at det ikke går å snakke om det uten å si det, så det gjelder kjønnsorgan. Jeg har opplevde mange vanskelige og ydmykende vonde situasjoner som gjør at jeg skammer meg ekstremt. Dette sitter i kroppen som PTSD konstant slik at jeg hater meg selv hele tiden, konstant. Dessverre så ser man seg selv flere ganger hver dag og blir påminnet om hvilken fiasko man er. For å sette det i sammenheng med ekteskapet så har vi alltid hatt svært lite sex, men de første årene var jeg forelsket og aksepterte det. Nå har vi ikke sex lenger og hun vil heller ikke prøve. Jeg har store utfordringer med å gjennomføre samleie pga den er kort, og står samtidig veldig rett opp så de aller fleste stillinger er veldig krevende. Tykkelsen er faktisk innenfor normalen. Misjonær fungerer ok så lenge hun migher helt rolig, så det er den eneste stillingen vi har brukt. Dette er den eneste stillingen jeg klarer å gjennomføre samleie på også fordi jeg skammer meg så mye når vi har prøvd andre ting at jeg blir slapp ( psyken roter det til). Vi har kanskje hatt sex 5 ganger på 5 år, og jeg er overbevist om at hun synes jeg er en taper. Hun vil ikke ha sex med meg lenger, og jeg ser at hun ser på meg feks etter dusj innimellom og det føles som at hun ler av meg. Jeg prøver aktivt å unngå at kons ser meg naken. Før dere buser ut med en masse dritt så må jeg si at jeg har gått til urolog, psykolog og sexolog. Det har koster helt enormt mentalt, men jeg måtte vare prøve noe etter at jeg en lang periode vurderte andre mer permanente løsninger. Jeg kan ikke skrive hva for da blir innlegget slettet. 
 

Urologen frarådet penis operasjon pga muligheter for nerveskader med påfølgende impotens, men vi har jo ikke sex så det spiller ingen rolle for meg. Urologen ville derfor ikke søke om operasjon for meg. Jeg ønsker penisforlengelse operasjon for selvbildet, ikke sexen. Jeg var også til utredning for operasjon privat, men har ikke råd. Psykolog og sexolog hjalp ingenting, de kom bare med noen modeller og råd, men det hjelper ingenting når man står forran speilet med saksen i hånda med ønske om å fjerne hele problemet selv. 
 

Jeg tror det er relevant å si at jeg er tynn. Jeg kunne sikkert gått ned en kg, men jeg nesten ikke noe fett rundt penis likevel så det ville ikke hjulpet. 
 

Det er ikke relevant kanskje, men jeg har heller nesten ikke forhud, så det ser bare feil ut. 
 

ok, spørsmålet var jo. Hva kan jeg gjøre for å få set bedre med egen skam? Jeg føler jeg har prøvd alt!! 

Anonymkode: 70cb4...908

Det beste rådet er å ikke være så selvopptatt: du sliter deg ut på det og det er turn off for andre. Finn deg en hobby (ikke trening) hvor du kan bruke dine kreative evner eller begynn å jobbe som frivillig hvor du kan være noe for andre, for å få tankene bort fra ditt eget utseende. 

Anonymkode: 3d86c...b58

  • Liker 6
  • Nyttig 2
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det beste rådet er å ikke være så selvopptatt: du sliter deg ut på det og det er turn off for andre. Finn deg en hobby (ikke trening) hvor du kan bruke dine kreative evner eller begynn å jobbe som frivillig hvor du kan være noe for andre, for å få tankene bort fra ditt eget utseende. 

Anonymkode: 3d86c...b58

Og som de andre her sier, så er du ikke klar for noe nytt forhold ennå. Du har mye psykisk bagasje som du må nøste opp i først og du kan ikke bli sammen med noen fordi du er redd for å være alene og fordi du trenger bekreftelse, det er heller ikke realt. Du må lære deg å stå på egne ben først før du kan gå videre. 

Anonymkode: 3d86c...b58

  • Liker 8
AnonymBruker
Skrevet

Herregud så mange stygge og unødvendige kommentarer du har fått på dette innlegget. Blir irritert... Ikke hør på de som får deg til å føle deg enda dårligere! ❤️ 

Anonymkode: ef2b8...31c

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Kona orker jeg ikke snakke med, ho klarer ikke å si noe konkret bortsett fra at hun har sagt at hun ikke tenner på meg. Vi snakker dårlig sammen om vanskelige ting, det ender i krangel. 

Jeg kan love deg at det handler 100% om oppførselen din. Du er så negativ, har gitt opp, er passiv, tar ikke ansvar, jobber ikke med deg selv, jobber ikke med forholdet, lytter ikke til henne, kommuniserer dårlig, stenger deg inne i deg selv osv.

Du kommer ikke videre på denne måten. Du må ta tak i din egen oppførsel først.

Anonymkode: 56114...a5d

  • Liker 6
  • Nyttig 4
AnonymBruker
Skrevet

Skam gjør noe med folk og nå ser du alt gjennom skammens tåke. Den gjør at du ikke tenker klart og rasjonelt dessverre. 

Av det jeg leser så handler dette om mye mer enn at du skammer deg for at penisen din ikke er som du synes den burde være, men helt ærlig og oppriktig så er ikke den problemet her.

Problemet er alle tankefellene du havner i. Hvor du føler du vet hva andre tenker. Det er også ett kjempe problem at du er så redd for å være alene at du blir i ett forhold som åpenbart ikke er bra. 

Det spiller ingen rolle hva du tjener, du kan få hjelp i det offentlige uansett. Selv millionærer står i helt vanlig helsekø. Gå tilbake og snakk om de egentlige problemene, den lave selvfølelsen og at du ikke fungerer i hverdagen på grunn av det. 

Du er ikke klar for noe nytt forhold slik som ting er nå. Det har ingen ting med penisen din å gjøre, men hvordan du har det mentalt. Det er heldigvis hjelp og få, selv om du ikke har fått rett hjelp enda. Har du god råd kan du også få hjelp privat mens du eventuelt står i helsekø. 

Du må komme til bunns i hvorfor du er så redd for å være alene. 
 

Også hjelper det kanskje ikke å si den, men jeg sier det likevel, du har ikke noe å skamme deg over❤️ 

Anonymkode: fce71...419

  • Liker 4
  • Nyttig 4
Skrevet

Hvorfor blir du i et forhold som skader deg? Hvorfor er du så redd for å være alene? Begynn der ❤️

  • Liker 4
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ja, jeg vurderer jo det sterkt, men jeg tør ikke være alene. Vi snakker om det innimellom fordi jeg føler jeg ikke opplever kjærlighet. Vi har ingen intimitet eller sex som sagt. Og hun vil ikke gjøre noe med det. Jeg føler meg ikke elsket, sett eller forstått som det heter. Hun blir mest sint når jeg vil snakke om disse tingene så jeg bare lar dagene gå

Anonymkode: 70cb4...908

Du vil ha det bedre alene enn med henne, for hun forsterker skammen din. 

Anonymkode: 41c64...f5d

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Jeg har vært i et forhold med en som tok lite initiativ til sex, reagerte ikke av å ta på kroppen min, se meg naken, ønsket ikke å ta på meg f.eks. Han hadde en del særegenheter, og han ble bare butthurt og vanskelig hvis jeg prøvde å snakke om ting. Så kommunikasjon funka ikke.

Det som skjedde med meg var at jeg slutta å føle meg attraktiv, jeg slutta å bry meg om hvordan jeg så ut. Gadd ikke dusje, fikse håret, sminke meg. Jeg visna litt rett og slett. Og det gikk på selvtilliten min. Jeg måtte gjøre det slutt rett og slett. Jeg anbefaler å komme deg ut av det ekteskapet fortere enn fort, for det er ødeleggende for deg å bli i folrholdet. 

Nå er jeg singel og alene på 2. året og først nå begynner jeg kanskje å føle meg klar for å date. Jeg måtte først finne meg selv igjen, jobbe med bagasje jeg finne med meg fra dette forholdet. Bygge mitt helt eget hjem og komme til et punkt hvor jeg hadde det bra med meg selv før jeg følte meg klar for noe nytt forhold. (Jeg er fortsatt litt tilbakeholden ang forhold. Synes det er litt skummelt etter siste opplevelse).

som flere andre skriver til deg: du må i terapi! Og du må fokusere på de andre tingene du sliter med også, som å være alene. Og så skal du begin your healing journey, find yourself and love your life for å kaste ut noen floskler fra some som faktisk er så så så viktig! 
 

og jeg vet om ei som er sammen med en med mincropenis. De har det veldig bra de. For noen er størrelse viktig, for mange er det ikke så viktig ❤️

Anonymkode: 9d7e9...7fc

  • Liker 2
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Hei! 

Jeg har en skam ift kropp som er en stor belastning for meg. Jeg er også samtidig i et ekteskap som ikke fungerer. Min skam et ikke direkte koblet til hvordan ekteskapet fungerer, men er delvis tilknyttet. Problemet er at jeg står på trappene til å be om skillsmisse. Da vil jeg stå singel, og må finne ny dame. Problemet da er at jeg må «avsløre» min skam. Jeg er jo livredd for at hun da ikke liker meg pga dette. Så derfor har jeg også utsatt hele skilsmissen og vi går i limbo uten noen endring/ bedring. 
 

Altså, jeg skammer meg over kroppen min, utsetter skilsmisse, og alt blir bare tull..

Mitt spørsmål er om noen her vet hvordan man kan «komme over» kroppslig skam slik at man kan gå videre? 
 

Bare for å poengtere, vi snakker alvorlig skam/dysfori. Jeg har vært hos psykolog osv, men ingenting hjelper! 

 

 

Anonymkode: 70cb4...908

Gå til en psykolog 

Anonymkode: 90f8c...57d

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg kan love deg at det handler 100% om oppførselen din. Du er så negativ, har gitt opp, er passiv, tar ikke ansvar, jobber ikke med deg selv, jobber ikke med forholdet, lytter ikke til henne, kommuniserer dårlig, stenger deg inne i deg selv osv.

Du kommer ikke videre på denne måten. Du må ta tak i din egen oppførsel først.

Anonymkode: 56114...a5d

Hvordan i all verden kom du fram til dette? Du må være et av de menneskene som mener at løsningen på deprisjon bare er å slutte med det. Situasjonen TS beskriver her er alvorlig, og på ingen måte enkel.

Høres også ut som kroppsbildet til konen er nesten like ille som TS sitt.   

Anonymkode: 37dc5...41e

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Hvor gamle er dere og har dere barn? 

Anonymkode: ceb01...5c2

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Spørsmål: Fikk han høre det som noe negativt fra deg?

Anonymkode: 70cb4...908

Nei.

Anonymkode: c67a1...442

AnonymBruker
Skrevet

Å lære, og trives alene er et av våres liv viktigste ting. Jeg leste hva du sa om den saken ts, men du må lære deg å ha det greit alene, før du kan bli en god partner i et nytt forhold. Å bli i lag med noen fordi man trenger en annen person blir bare helt feil premisser. 

Anonymkode: 23f92...994

  • Liker 7
  • Nyttig 2
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Ja, jeg vurderer jo det sterkt, men jeg tør ikke være alene. Vi snakker om det innimellom fordi jeg føler jeg ikke opplever kjærlighet. Vi har ingen intimitet eller sex som sagt. Og hun vil ikke gjøre noe med det. Jeg føler meg ikke elsket, sett eller forstått som det heter. Hun blir mest sint når jeg vil snakke om disse tingene så jeg bare lar dagene gå

Anonymkode: 70cb4...908

Du ER jo allerede alene. Ensom i tosomhet er verre enn å faktisk bo alene.

Du vil aldri bli lykkelig med noen nye uansett før du finner en måte å elske og akseptere deg selv.

 

Anonymkode: 04f4f...f19

  • Liker 6
Skrevet
AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Jeg er TS

 

Jeg har stor sexlyst, desverre, av flere grunner. Kona vil jo ikke ha sex, og jeg synes det er flaut å onanere når hun er i sengen, men er sjelden alene så er mye frustrert. Jeg skammer meg når jeg har ereksjon også. Det sies at de fleste peniser er ca like lange erigert, 14 cm i snitt, så jeg tapte der også. Jeg prøver å unngå ereksjon mest mulig, men det er jo vanskelig

Har funnet ut at jeg klarer å holde sexlysten nede ved å ikke få utløsning, og ikke ta på penis annet enn når jeg tisser. Jeg må desverre ta på penis når jeg tisser, ellers treffer jeg sisterna om jeg står, eller gulvet forran føttene om jeg sitter  

Anonymkode: 70cb4...908

Ja.

Jeg leser det jo dithen at du sliter med mer enn dette utelukkende.

Du har hatt suicidale tanker, du drar ting endel hakk lengre enn det som er logisk.

Du er overbevist dog om at alt skyldes størrelse på kjønnsorgan, og at eventuell mangel på nærhet fra partner ene og alene skyldes dette.

Jeg lurer på om det kan være underliggende grunner til at emosjonene forsterkes så enormt. 
 

For du synes jo ikke bare dette ene kroppslige faktumet er kjipt og sårt - men hele eksistensen kretser rundt denne som eneste forklaring på alt.

Og det tror jeg du trenger hjelp til å få nøstet opp i. Kall det en utredning. Hvor kjønnsorganet IKKE skal dominere.

  • Liker 7
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet

Dette hjelper nok ikke, men størrelse og utseende på utstyret kommer langt ned på listen min. Jeg er kvinne. 

Anonymkode: dac3c...180

  • Liker 3
Skrevet

Så du er ingenting utover kjønnsorganet ditt altså? Merkelig

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet
Enmanelskeråhate skrev (2 timer siden):

Så du er ingenting utover kjønnsorganet ditt altså? Merkelig

Det er desverre sånn skam fungerer for meg. Jeg måler min verdi slik, og klarer ikke å endre det

Anonymkode: 70cb4...908

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Det er desverre sånn skam fungerer for meg. Jeg måler min verdi slik, og klarer ikke å endre det

Anonymkode: 70cb4...908

Men det er ikke permanent. 

Du kan reprogrammere tankene dine, og du bør reprogrammere dem. Nå har satt deg helt fast i et årelangt ekkokammer - det er påvirket av ytre omstendigheter, men det er likevel skapt av deg, fordi du gjentar disse tankene konstant. 

Du kan med 100% sikkerhet snu disse tankene, men du må ville det. Vil du bli kvitt dette? Eller vil du fortsette å ha det slik?  

Anonymkode: 2ded9...234

  • Liker 4
  • Nyttig 4
AnonymBruker
Skrevet

TS, under de omstendighetene du beskriver så tror jeg ærlig talt 80% av alle mannfolk i verden ville strevd med akkurat det samme som deg. Litt merkelig at vi greier å møte transmennesker med sympati og empati når de beskriver sine problemstillinger i hverdagen, mens når du legger fram en veldig lik problemstilling så blir du møtt med beskyldninger om og ha dårlig oppførsel og en negativ innstilling. 

Tenk hvis man sa dette til en transmann eller transkvinne. du har bare en negativ instilling til kjønnet du er født med. 

Veldig mange kvinner som av en eller annen merkelig grunn bare ikke forstår problematikken rundt det å ha et "lite utstyr". Det kommer de samme tilbakestående kommentarene hver gang. "Du kan tilfredstille kvinner på mange andre måter!" Som om at det er problemet. Det minner meg om de mennene som tror kvinner bare bruker sminke for å se fin ut for dem. 

Eneste tipset jeg har til deg er å prøve nye ting. Du har prøvd terapi og det funket ikke? ok, prøv noe annet. Tror også at du kunne hatt godt av å bo alene en stund. Høres ut som du og konen din ikke er bra for hverandre.

Anonymkode: 37dc5...41e

  • Liker 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...