Hvordan leve med skam

[AnonymBruker]

Hei! 

Jeg har en skam ift kropp som er en stor belastning for meg. Jeg er også samtidig i et ekteskap som ikke fungerer. Min skam et ikke direkte koblet til hvordan ekteskapet fungerer, men er delvis tilknyttet. Problemet er at jeg står på trappene til å be om skillsmisse. Da vil jeg stå singel, og må finne ny dame. Problemet da er at jeg må «avsløre» min skam. Jeg er jo livredd for at hun da ikke liker meg pga dette. Så derfor har jeg også utsatt hele skilsmissen og vi går i limbo uten noen endring/ bedring. 
 

Altså, jeg skammer meg over kroppen min, utsetter skilsmisse, og alt blir bare tull..

Mitt spørsmål er om noen her vet hvordan man kan «komme over» kroppslig skam slik at man kan gå videre? 
 

Bare for å poengtere, vi snakker alvorlig skam/dysfori. Jeg har vært hos psykolog osv, men ingenting hjelper! 

 

 

Anonymkode: 70cb4...908

[AnonymBruker]

Tør du dele hva skammen går ut på? For da kan jo folk her si hva de mener om det du skammer deg over. Det er gjerne ikke slik man selv føler. 

Jeg har mye skam selv. 

Anonymkode: a3c57...882

[AnonymBruker]

Må du finne ny dame? Høres litt desperat ut. Er på tur ut av et langt forhold og ny dame er ikke først på prioriteringslisten. 

 

Anonymkode: 18b3c...d2d

[AnonymBruker]

Nei du må ikke finne ny dame. Du må lære deg å være i et forhold med eget sinn og egen kropp først. Folk som MÅ finne noe nytt etter et brudd er det vel gå som vil ha.

Anonymkode: f6db0...fc9

[AnonymBruker]

Blir du værende i ekteskapet kun fordi du ikke tør å begynne å date noen ny med en gang..?! 

Det er isåfall helt hinsides egosentrisk, på grensen til slemt. Hvis du har noe respekt, omsorg og kjærlighet for din (snart eks)kone, så må du selvfølgelig skille deg umiddelbart.

Du kan virkelig ikke kaste bort hennes tid, som hun kunne brukt på å prosessere bruddet, for å etterhvert finne en partner som ønsker henne vel. 

Jeg har full forståelse for at det er utfordrende og vanskelig med dysfori. Samtidig er det på ingen måte noe som forsvarliggjør det du per nå driver med. 

Du vet at du ikke vil være med nåværende kone, og du snakker om å finne deg en ny dame. Du må selvfølgelig skilles. 

Og sånn for ordens skyld, så er det nok aller, aller best at du venter med et nytt forhold til du får jobbet litt mer med utfordringene. Får du hjelp fra helsevesenet for dette? 

Anonymkode: 2ded9...234

[AnonymBruker]

Du er som apekatten, finner ei ny grein å henge i, før du slipper den gamle 🙈

 

Anonymkode: 7dd6f...842

[AnonymBruker]

Hei, jeg skrev innlegget her

Når jeg skriver at jeg må finne ny dame så er det en annen greie. Jeg sliter generelt med oppfatningen av meg selv og er redd for å være alene. Jeg orker ikke meg selv på en måte. Vet ikke hvordan jeg kan forklare det, men jeg «glemmer» mitt fokus på meg så lenge jeg har folk rundt meg. Jeg har det ikke noe godt når jeg er alene

Jeg ønsker ikke dele hva skammen går ut på egentlig. Jeg har opplevelser der jeg har blitt ledd av, både av menn, men også damer når ser det, og jeg har fått direkte tilbakemelding på at «kroppsdelen» ikke holder mål, altså fått avslag av ei jeg virkelig likte. Jeg har også opplevd å bli sendt hjem på en ONS fordi « dette kommer ikke til å funke»….Ok, skjønner at det ikke går å snakke om det uten å si det, så det gjelder kjønnsorgan. Jeg har opplevde mange vanskelige og ydmykende vonde situasjoner som gjør at jeg skammer meg ekstremt. Dette sitter i kroppen som PTSD konstant slik at jeg hater meg selv hele tiden, konstant. Dessverre så ser man seg selv flere ganger hver dag og blir påminnet om hvilken fiasko man er. For å sette det i sammenheng med ekteskapet så har vi alltid hatt svært lite sex, men de første årene var jeg forelsket og aksepterte det. Nå har vi ikke sex lenger og hun vil heller ikke prøve. Jeg har store utfordringer med å gjennomføre samleie pga den er kort, og står samtidig veldig rett opp så de aller fleste stillinger er veldig krevende. Tykkelsen er faktisk innenfor normalen. Misjonær fungerer ok så lenge hun migher helt rolig, så det er den eneste stillingen vi har brukt. Dette er den eneste stillingen jeg klarer å gjennomføre samleie på også fordi jeg skammer meg så mye når vi har prøvd andre ting at jeg blir slapp ( psyken roter det til). Vi har kanskje hatt sex 5 ganger på 5 år, og jeg er overbevist om at hun synes jeg er en taper. Hun vil ikke ha sex med meg lenger, og jeg ser at hun ser på meg feks etter dusj innimellom og det føles som at hun ler av meg. Jeg prøver aktivt å unngå at kons ser meg naken. Før dere buser ut med en masse dritt så må jeg si at jeg har gått til urolog, psykolog og sexolog. Det har koster helt enormt mentalt, men jeg måtte vare prøve noe etter at jeg en lang periode vurderte andre mer permanente løsninger. Jeg kan ikke skrive hva for da blir innlegget slettet. 
 

Urologen frarådet penis operasjon pga muligheter for nerveskader med påfølgende impotens, men vi har jo ikke sex så det spiller ingen rolle for meg. Urologen ville derfor ikke søke om operasjon for meg. Jeg ønsker penisforlengelse operasjon for selvbildet, ikke sexen. Jeg var også til utredning for operasjon privat, men har ikke råd. Psykolog og sexolog hjalp ingenting, de kom bare med noen modeller og råd, men det hjelper ingenting når man står forran speilet med saksen i hånda med ønske om å fjerne hele problemet selv. 
 

Jeg tror det er relevant å si at jeg er tynn. Jeg kunne sikkert gått ned en kg, men jeg nesten ikke noe fett rundt penis likevel så det ville ikke hjulpet. 
 

Det er ikke relevant kanskje, men jeg har heller nesten ikke forhud, så det ser bare feil ut. 
 

ok, spørsmålet var jo. Hva kan jeg gjøre for å få set bedre med egen skam? Jeg føler jeg har prøvd alt!! 

Anonymkode: 70cb4...908

[AnonymBruker]

For det første, du kan ikke være i et forhold per dags dato. Jeg forstår at det er vanskeligere å være alene, men da er kanskje innleggelse en bedre løsning? 

Hva sier din kone om situasjonen? Vil hun kunne være lykkelig med deg i et sexløst ekteskap? Kanskje det er en bedre løsning for dere isåfall, så slipper du også presset på at hun skal se deg naken? Du sier ingenting om hva hun faktisk sier, men kun om hva du spekulerer at hun tenker - og det er dine frykter og dysfori som skaper de antakelsene.

Hvis du går fra henne, som du bør gjøre dersom du vet at du ikke ønsker å være i ekteskapet, så kan du jo - (etter å ha vært alene en stund med mer psykologhjelp!) søke etter en relasjon med en kvinne som ikke ønsker sex? Det finnes mange av dem. Da vil du kkke føle på press rundt dette. 

At du er tynn er jo enklere å gjøre noe med, hvis du er plaget av det også. 

Får du psykologhjelp per dags dato? Hvis ikke, MÅ du snakke med fastlege TS. Det er hjelp å få, selv om du kanskje ikke enda har funnet riktig behandler som kan hjelpe. Det er ikke unormalt å måtte teste ut ulike behandlere før man kommer til en som fsktisk kan hjelpe oss. 

Jeg heier på deg 🙏

Anonymkode: 2ded9...234

[AnonymBruker]

Du burde skamme deg over hvordan du behandler partneren din, ikke kroppen din.

Anonymkode: e7c52...e95

[AnonymBruker]

Det siste du skal tenke på er ny partner. Rydd opp livet, jobb med skammen OG så skaff deg partner.

Anonymkode: 44266...0fe

[Ibot]

Jobb med deg selv. Lær deg å bli glad i deg selv før du blir glad i noen andre. Litt klissete, men det er jo en viss sannhet i dette.  
Husk at det finnes noen for alle, og ikke begynn å bekymre deg for å aldri få ny dame før du i det hele tatt er skilt!
Pust med magen, ro deg ned, skill deg om du må. Bruk tida som følger på deg selv og på å bygge seg selv opp. Du MÅ ikke ha ny dame heller for å få et godt liv. Hvem vet, kanskje skammen slipper taket om du velger å være aleine, og ikke bryr deg så mye om dette du skammer deg sånn over… Lykke til!

[AnonymBruker]

Skamme seg for noe man ikke kan noe for gir null mening. Valgte du ut penisen din fra en hylle med mange andre? Nei. Hva har du gjort galt? Å bli født? Det er jo en umulighet.

Anonymkode: 17f65...8b6

[Strigiformes]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Hei, jeg skrev innlegget her

Når jeg skriver at jeg må finne ny dame så er det en annen greie. Jeg sliter generelt med oppfatningen av meg selv og er redd for å være alene. Jeg orker ikke meg selv på en måte. Vet ikke hvordan jeg kan forklare det, men jeg «glemmer» mitt fokus på meg så lenge jeg har folk rundt meg. Jeg har det ikke noe godt når jeg er alene

Jeg ønsker ikke dele hva skammen går ut på egentlig. Jeg har opplevelser der jeg har blitt ledd av, både av menn, men også damer når ser det, og jeg har fått direkte tilbakemelding på at «kroppsdelen» ikke holder mål, altså fått avslag av ei jeg virkelig likte. Jeg har også opplevd å bli sendt hjem på en ONS fordi « dette kommer ikke til å funke»….Ok, skjønner at det ikke går å snakke om det uten å si det, så det gjelder kjønnsorgan. Jeg har opplevde mange vanskelige og ydmykende vonde situasjoner som gjør at jeg skammer meg ekstremt. Dette sitter i kroppen som PTSD konstant slik at jeg hater meg selv hele tiden, konstant. Dessverre så ser man seg selv flere ganger hver dag og blir påminnet om hvilken fiasko man er. For å sette det i sammenheng med ekteskapet så har vi alltid hatt svært lite sex, men de første årene var jeg forelsket og aksepterte det. Nå har vi ikke sex lenger og hun vil heller ikke prøve. Jeg har store utfordringer med å gjennomføre samleie pga den er kort, og står samtidig veldig rett opp så de aller fleste stillinger er veldig krevende. Tykkelsen er faktisk innenfor normalen. Misjonær fungerer ok så lenge hun migher helt rolig, så det er den eneste stillingen vi har brukt. Dette er den eneste stillingen jeg klarer å gjennomføre samleie på også fordi jeg skammer meg så mye når vi har prøvd andre ting at jeg blir slapp ( psyken roter det til). Vi har kanskje hatt sex 5 ganger på 5 år, og jeg er overbevist om at hun synes jeg er en taper. Hun vil ikke ha sex med meg lenger, og jeg ser at hun ser på meg feks etter dusj innimellom og det føles som at hun ler av meg. Jeg prøver aktivt å unngå at kons ser meg naken. Før dere buser ut med en masse dritt så må jeg si at jeg har gått til urolog, psykolog og sexolog. Det har koster helt enormt mentalt, men jeg måtte vare prøve noe etter at jeg en lang periode vurderte andre mer permanente løsninger. Jeg kan ikke skrive hva for da blir innlegget slettet. 
 

Urologen frarådet penis operasjon pga muligheter for nerveskader med påfølgende impotens, men vi har jo ikke sex så det spiller ingen rolle for meg. Urologen ville derfor ikke søke om operasjon for meg. Jeg ønsker penisforlengelse operasjon for selvbildet, ikke sexen. Jeg var også til utredning for operasjon privat, men har ikke råd. Psykolog og sexolog hjalp ingenting, de kom bare med noen modeller og råd, men det hjelper ingenting når man står forran speilet med saksen i hånda med ønske om å fjerne hele problemet selv. 
 

Jeg tror det er relevant å si at jeg er tynn. Jeg kunne sikkert gått ned en kg, men jeg nesten ikke noe fett rundt penis likevel så det ville ikke hjulpet. 
 

Det er ikke relevant kanskje, men jeg har heller nesten ikke forhud, så det ser bare feil ut. 
 

ok, spørsmålet var jo. Hva kan jeg gjøre for å få set bedre med egen skam? Jeg føler jeg har prøvd alt!! 

Anonymkode: 70cb4...908

Jeg forstår at dette er vanskelig for deg, og at dette er vanskelig.

Er kjønnsorganet ditt hele din identitet?

Hva med intimitet?

Det er mange ting man kan gjøre som ikke involverer samleie. 

Er hun ikke villig til det?

Veldig trist å lese at du bærer på så mye skam i forhold til dette, og er enig i at dette bør du få hjelp til å håndtere. 

Støtter ikke din kone deg?

Er hun stygg med deg, eller er dette bare noe du føler?

Tror ikke det vil hjelpe med en ny partner med mindre det er en person som du har 💯 tillit til og stoler 💯 på. 

Å være alene kan være smertefullt og vondt, men det kan også være sunt i blant.

Virker som om denne skammen har tatt helt overhånd og at du har mistet deg selv.

Du må lære å elske deg selv, før du kan elske et annet menneske. 

Dette er superviktig 👆

Heier på deg ts 🙌

Sender deg en stor varm klem 

Utrolig trist å lese om de vonde opplevelsene dine. De menneskene som sa at 'det ikke holder mål' burde oppriktig skamme seg. 

Du er god nok som du er 🙌

Ha tro på deg selv. Det er kjempeviktig. 

Endret torsdag kl. 17:32 av Strigiformes

[AnonymBruker]

Enig, jeg valgte feil ved å bli født, det startet jo der. 
 

Bra poeng, kanskje jeg har det best som ensom, også slipper jeg å være et så fælt menneske som en her sa jeg er. Så jeg er både mislykka og slem. Bra CV..

Jeg tror ingen her forstår hvordan skammen kjennes. Jeg går å legger meg tidlig hver dag for å slippe «ledig tid til å tenke»

 

ok, er det noen måte å slette dette innlegget på. Det ble som jeg trodde, ingen hjelp og bare nedlatende kritikk om meg som person! Så….

Anonymkode: 70cb4...908

[AnonymBruker]

Du er god nok som du er 🙌

Ha tro på deg selv. Det er kjempeviktig. 

 

——-

 

Du kan jo ikke si det, det er rett og slett ikke sant. Jeg har sikkert 100 opplevelser som sier noe annet. Det er en grunn til at jeg ikke kam dra på svømmehaller, osv. Drar heller ikke på badestrender, kulen er jo på helt feil sted..og når beskjeden er «dette funker ikke» så er det ikke bra som det er. Det er løgn
 

 

Anonymkode: 70cb4...908

[AnonymBruker]

Det er veldig synd for en evt. ny partner å bli sammen med deg, bare for at du skal slippe å være alene. Vær så snill å jobb videre med deg selv og angsten for å være alene, før du vurderer ny relasjon.

Det er ikke kult å bli "brukt" fordi noen ikke klarer ensomhet.

Anonymkode: a3c57...882

[Hxndyman]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Problemet da er at jeg må «avsløre» min skam. Jeg er jo livredd for at hun da ikke liker meg pga dette. Så derfor har jeg også utsatt hele skilsmissen og vi går i limbo uten noen endring/ bedring. 

Det her er jo hårreisende... Du er i ekteskapet kun fordi du gruver for å fortelle neste dame om skammen,?? 

Ja du bør skjemmes..ovenfor kona du har nå!

[AnonymBruker]

Er du generelt en person som liker å se det negative? Som ikke aktivt velger å se det positive?  
Som trives med misnøye? 
 
Som liker å skylde på andre/noe annet, for å slippe å måtte ta ansvar for å jobbe med seg selv? 
 
 
Eller tar du ansvar for å være en supergod partner på alle andre områder? Lytter til henne. Tar din del av alle fellesoppgaver. Er en god og trygg støtte. Eller er dette sånt du krever av henne men ikke selv klarer å gi?

Anonymkode: d0ce3...d35

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Enig, jeg valgte feil ved å bli født, det startet jo der. 
 

Bra poeng, kanskje jeg har det best som ensom, også slipper jeg å være et så fælt menneske som en her sa jeg er. Så jeg er både mislykka og slem. Bra CV..

Jeg tror ingen her forstår hvordan skammen kjennes. Jeg går å legger meg tidlig hver dag for å slippe «ledig tid til å tenke»

 

ok, er det noen måte å slette dette innlegget på. Det ble som jeg trodde, ingen hjelp og bare nedlatende kritikk om meg som person! Så….

Anonymkode: 70cb4...908

Du trenger ikke KG. Du trenger enda mer psykolog, evt. psykiater, og medisiner. Det er ikke vondt ment.

Anonymkode: a3c57...882

[AprilLudgate]

Dette er jo som du selv sier komplisert.

Men - hun ble jo sammen med deg og valgte bli.

Du sier du har prøvd mye og ikke klarer bli kvitt skammen. Det handler kanskje om at det er et kroppslig faktum som du lever med.

Samtidig sier du at du ikke trives som singel, og at dette går dypere psykologisk enn bare ønske forelskelse osv.

Hvordan er sexlysten din- og behovet sånn generelt da? Nå altså?