Jeg har null tro på parterapi!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Parterapi er i følge KG løsningen på de fleste utfordringer i samlivet. Det er opplest og vedtatt at alle må den obligatoriske runden innom parterapi før man skiller seg. Da er «alt forsøkt».

Jeg har selv gått i parterapi og ble overrasket over det lave nivået. Terapeuten var hyggelig og velmenende, men hadde lav kompetanse. Det hele resulterte i noen kommunikasjonsråd, og ikke noe av dette fungerte på sikt. Vi ble skilt et par år etter terapien.  
 

Jeg har langt mer tro på individuell vekst. Slik at hver av partene tar tak i sine problemer. Hos en psykolog med kompetanse. Men dette koster dessverre penger. Jeg har selv gått til psykolog, og opplevde enorm personlig læring og utvikling. Jeg hadde en veldig dyktig psykolog. 
 

Derfor har jeg helt andre forutsetninger når jeg går inn i et nytt forhold. 
 

Jeg synes parterapi er oppskrytt og meningsløst, og lurer på det egentlig finnes noen som har reddet forholdet sitt på denne måten?
 

 

Anonymkode: 916fa...4c5

Enig, parterapi er blitt en del av kulturindustrien, og blomstrer for tiden i en slags symbiose med «ukeblad-mediene» og SoMe. Det er vel lite som tyder på at denne overfladiske «parterapien» noen gang har hjulpet noensomhelst.

Anonymkode: d9a6c...59a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Parterapi er for mennesker som ikke klarer å reflektere over ting og kommunisere de med partner på egenhånd. 

Anonymkode: 3308a...76e

Det gjelder vel ganske mange har jeg inntrykk av? 🤔

TS

Anonymkode: 916fa...4c5

[AnonymBruker]

Fighter83 skrev (28 minutter siden):

Du er nok inne på noe ang at individuell terapi absolutt kan fungere hos noen.

Jeg har i grunn mer tro på prep kurs enn parterapi om begge vil jobbe med seg selv og for å bedre forholdet/relasjonen. Viktig at man finner verktøy som fungerer for forholdet man er i og da må man få en gjennomgang og prøve ut forskjellige ting for å se hva som kan være noe for paret. 

Dessverre er det langt fra alltid man selv ser hvor mye man motarbeider eller ikke klarer å se innover i seg selv. Om man ikke klarer å reflektere over hvem man er, hvordan man er og hvorfor man er sånn(man må faktisk klare alle 3) så blir det uansett ganske vanskelig å redde forholdet man er i. Noen må da gå i individuell terapi for å lære seg dette. 

Jeg har ikke møtt mange som klarer dette. Kan egentlig ikke komme på noen som helst…

TS

Anonymkode: 916fa...4c5

[AnonymBruker]

Terapi virker kun om den som går i terapi har et ønske om endring sterkere enn ønsket om å slippe.. 

Anonymkode: de81b...f6b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Jeg kjenner et par som nylig skilte seg. Mannen har utsatt sin kone for ukontrollert sinne over flere år. Terapeuten sitter der og er «nøytral». Det er jo som å spytte en kvinne som er utsatt for psykisk vold i ansiktet. Jeg forstår hvorfor terapeuten skal være nøytral, men jeg synes allikevel ikke det er en god ide. 
 

TS

Anonymkode: 916fa...4c5

Da er nok psykolog rette fagpersonen, ikke en parterapeut. Og eventuelt politi. 
 

Det er noe med rolleforståelse oppi det hele også.
 

 

Anonymkode: c9af9...307

[AnonymBruker]

Til syvende og sist er det de to som inngår i parforholdet som må samarbeide. Eksen min sa han ville gå på parterapi, men det var jo ingen hold i, siden han hadde det i ordene men ikke handling. Ingen terapeut kunne endre det men det er ikke terapeutens feil. 

Anonymkode: db6ad...3d9

[AnonymBruker]

Parterapi er aller best som forebyggende tiltak, før problemer fester seg i gjentakende mønster. 

Anonymkode: 7b7ff...e40

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Parterapi er i følge KG løsningen på de fleste utfordringer i samlivet. Det er opplest og vedtatt at alle må den obligatoriske runden innom parterapi før man skiller seg. Da er «alt forsøkt».

Jeg har selv gått i parterapi og ble overrasket over det lave nivået. Terapeuten var hyggelig og velmenende, men hadde lav kompetanse. Det hele resulterte i noen kommunikasjonsråd, og ikke noe av dette fungerte på sikt. Vi ble skilt et par år etter terapien.  
 

Jeg har langt mer tro på individuell vekst. Slik at hver av partene tar tak i sine problemer. Hos en psykolog med kompetanse. Men dette koster dessverre penger. Jeg har selv gått til psykolog, og opplevde enorm personlig læring og utvikling. Jeg hadde en veldig dyktig psykolog. 
 

Derfor har jeg helt andre forutsetninger når jeg går inn i et nytt forhold. 
 

Jeg synes parterapi er oppskrytt og meningsløst, og lurer på det egentlig finnes noen som har reddet forholdet sitt på denne måten?
 

 

Anonymkode: 916fa...4c5

Parterapi funker helt i starten av forhold. Ikke etter flere år og gnaging. Da er det for sent.

Anonymkode: d8ff1...93c

[Hxndyman]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg synes parterapi er oppskrytt og meningsløst, og lurer på det egentlig finnes noen som har reddet forholdet sitt på denne måten?

I så fall tror jeg vedkommende er en enkel sjel.

[AnonymBruker]

Her på KG virker det som at de som foreslår parterapi, tenker at terapeuten skal gi voksenkjeft på den andre parten som det blir klaget på i tråden.

Anonymkode: e08ef...cf5

[AnonymBruker]

Tror det største problemet med parterapi er at man starter for sent. Og selvsagt om ikke begge parter er klar for det vil det heller ikke virke. 

Hadde vi gjort det for 5 år siden hadde det nok fungert bedre.

Anonymkode: a9c88...7c0

[AnonymBruker]

Jeg gikk rett på meklings-time etter noen samtaler alene med FVK. Det ble rabalder i hjemmet for å si det sånn. Han nektet og ville endre timen til parterapi. Tok en hvit løgn og sa at viss han ikke møtte opp til mekling ville jeg komme best ut av det. Vi gikk og han sa hele tiden at neste time skulle være parterapi. For dette bruddet var han uenig i og fant seg ikke i å bli overrumplet slik. Terapeutene så at det ikke var håp, for han tok ikke til seg noe som ble sagt der, han skjønte ikke hvorfor vi skulle skilles, hvorfor jeg oppførte meg som en bitch. Ikke lydhør i det hele tatt. De tegnet til og med opp på en tavle for å illustrere ting, skrev liste over mine argumenter og hans argumenter. Og det var litt komisk. For hans argumenter var at ingen gikk fra en slik bra mann som han, han skrøt av seg selv, bla bla bla. Ingenting om forholdet vårt, om han elsket meg eller barna. Jeg argumenterte om at jeg ønsket han stilte opp for meg og barna på lik linje som jeg gjorde for han. At jeg savnet en kjæreste. At jeg var glad i han, men følte meg utnyttet, utrygg og alene. At jeg ville at vi kunne være et team igjen, slik det var før etc. Jeg sa at jeg var ikke feilfri, men vi sammen hadde skapt en familie og det ansvaret lå ikke bare på meg. Det skjønte han ikke og da var det ikke håp. For i hans øyne trengte han ikke å gjøre noe som helst, viss det var noen som måtte endre seg eller gjøre mer, så var det meg og barna. Så parterapi hadde aldri virket på han. Parterapi forutsetter at man har selvinnsikt og evne til å se ting fra andres perspektiv og ikke ha skylapper på og ikke ha en overbærende holdning og være høy på seg selv. 

Anonymkode: ef7d3...ccf

[AnonymBruker]

Parterapi er bare vås.

Anonymkode: e89b4...cbe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Her var ikke terapeuten Neutral, men hun pakket det inn, sånn så det ikke skulle føles som kritikk, men samtidig alvorlig nok, så han skulle forstå.

Anonymkode: 30bcb...88b

Her også. 

Vi hadde en god terapaut, som reddet vårt forhold. 

Anonymkode: ec5bf...3d0

[powerpuffen]

Mitt møte med parterapi = bortkastede penger. 
Tror folk hadde vært lykkelig hadde de bare fulgt eget hjerte.

[AnonymBruker]

Var til parterapi med mann sykelig sjalu. Jeg var så nervøs på reprimande att jeg satt å fniste når jeg fortalte. Sa ikke alt men beskrev noen ganske horible historier. Parterapauten sa hun såg vi hadde et godt band så det ble med 2 timer.

Anonymkode: 52816...aea

[AnonymBruker]

Hvis man er i et forhold der det er vanskelig å snakke om utfordringene man har, så kan det å møte opp på et Familievernkontor eller til parterapi være til hjelp, fordi da må man sette seg ned sammen og snakke.

Jeg har et vennepar som var hos Familievernkontoret (usikker på hvor lang tid/tidsrom), og de hadde utbytte av det. De har fortsatt med å sette av tid til samtale, og å ta opp fortløpende saker og ting som tidligere ble feiet under teppet.

De er i hvert fall gift fortsatt, selv om forholdet deres går litt i bølgedaler, og ikke er "perfekt".

Anonymkode: 504ca...272

[AnonymBruker]

Terapeut er ingen beskyttet tittel.

Kompetansen vil jo variere fra en person som har studert i 8 år med spesialisering VS noen som har tatt et samlingsbasert kveldskurs, eller bare har sett sjukt mange TikTok-videoer.

Folk går gjerne i parterapi når det er for sent. 
Den ene har egentlig allerede bestemt seg for å gå.

Ofte vil kvinnen få anerkjennelse og «godkjennelse» for hvorfor hun skal «få lov til å avslutte forholdet».

Hun vil gjerne at en utenforstående tredjepart skal se hennes side av saken og være enig. 
 

Mannen er ofte umotivert, sitter med armene i kors og har blitt med fordi han «må».

 

Jeg tror folk hadde fått mer ut av pengene sine hvis de startet i parterapi når forholdet var ferskt. 
Ikke når man har grodd seg fast i 15-25 år gamle reaksjonsmønstre…

Anonymkode: ee04d...bb1

[AnonymBruker]

Prøvde også parterapi. Det hjalp kanskje litt akkurat der og da, men ikke i det lange løp, fordi vi ikke fikk hjelp til de underliggende problemene. Det ble brudd til slutt.

Ofte skyldes relasjonsproblemer at man har med seg mønstre fra tidligere i livet som kan være problematiske i et forhold. Hvis man ikke rydder opp i disse, så vil mønstrene bare gjenta seg til evig tid.

Jeg har ikke hatt psykolog, men jobbet meg gjennom veldig mye etter bruddet på egen hånd. Skjønte ikke at jeg hadde så mye bagasje før jeg begynte å pakke den opp. Nå føler jeg at jeg bare har litt håndbagasje igjen. Mye lettere å bære og håndtere. 

Relasjonsproblemene mine var ikke bare med mannen, men barna også. Det merker jeg stor forskjell på nå. Det føles fantastisk å ha klart å reparere forholdet til barna og virkelig være emosjonelt tilgjengelig for dem, ikke bare fysisk. 

Anonymkode: c4a5a...765

[AnonymBruker]

Det aller meste av parterapi hadde uansett vært unødvendig hvis kvinner hadde forstått hvordan monogami fungerer:

Hvis to mennesker inngår en avtale om å avstå fra andre og bare ha sex med hverandre, da er den avtalen brutt hvis en part så legger ned sexlivet.

Og da er den andre parten fristilt til å ha sex med andre.

For "mono" betyr nemlig en, ikke null, og det er ikke inngått noen avtale om sølibat.

Anonymkode: e89b4...cbe