De som tar livet sitt

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 3.8.2026 den 21.10):

Men hvordan oppmuntrer man noen som er så langt nede til å leve? Jeg f.eks. var svært langt nede og det som skjedde at de aller fleste (ikke alle) syntes det ble så ubehagelig at de ikke orket å forholde seg til det. Jeg kan ikke si spesifikt hva det var, men det var et ganske høyt rop om hvordan jeg hadde det og det ble snudd på hodet med at andre ble traumatiserte pga mitt rop om hjelp. Jeg tror ikke min historie er enestående og jeg tror også det at andre reagerer så voldsomt når noen "roper om hjelp" at noen av dem som roper om hjelp ikke gjør det neste gang. De bare lider til de ikke klarer mer. Hvis vi skal hjelpe mennesker som må vi stå i det ubehagelige og det er ikke noe et menneske alene skal måtte stå i. Vi må rett og slett bygge opp psykisk helsevesen istedenfor å bygge det ned. Og vi må lære barn og ungdom at motgang er en del av livet. Alle mennesker har tider i livet at de ikke har det bra og at sosiale medier bare viser en svært liten brøkdel av livet til andre mennesker. 

Anonymkode: 0caba...a7e

Man trenger jo ikke å oppmuntre, men å være tilstede. Erfaringen min er at folk tar det både for alvorlig og for lite alvorlig. De blir selv redde og trekker seg unna. Noen prøver å oppmuntre og behandle det lett og ledig for så å trekke seg unna når det ikke funker og det ikke er en quick fix. Så har du de som skal redde dem. De tror at hver minste ting kan få dem over kanten og behandler dem som skjøre fugler som straks vil krepere. Det kan føre til at de føler seg enda sykere og forblir passive.

Jeg har bla jobbet med folk som har prøvd å ta livet sitt. Selvmordstanker og planer kan være en del av hverdagen deres, men det er ikke hele dem. Det er ingen som bare vil ta livet sitt. Det ligger alltid noe bak. Ofte enormt med skam, kanskje voldsom ensomhet. Mange ganger vet de ikke selv. De er bare "ulykkelige" og/eller "redde". Og der mener jeg det er viktig å være nysgjerrig. Ikke bare snakke om selvmord og ulykkelighet.

Anonymkode: 32d71...89d

[Strigiformes]

AnonymBruker skrev (På 31.7.2026 den 23.10):

...Ikke er sterke? Det sier en kollega, enda jeg kjente en nær venn som gjorde det. Det har ikke noe med svakhet å gjøre, vi alle går gjennom vonde ting. Vi kan bare ikke forestille oss smerten de går gjennom.  

Anonymkode: 19e3a...ba7

Nei vi kan ikke det. Jeg kan ikke forstå og begripe at noen mennesker klarer å ta sitt eget liv. 

Kan forstå hvordan det er å ønske og ville dø, for der har jeg vært for mange mange år siden. Var så likegyldig at det var kjempeskummelt, men å ta mitt eget liv?

Til det har jeg livet mitt for kjært ❤️

Livet er en gave som jeg pakker opp hver eneste dag 🎁

Uansett hvor fælt jeg har det så tvinger jeg meg til å tenke slik. Hjernevasker meg selv😅

[AnonymBruker]

Mange av de som tar selvmord tenker at verden har det bedre uten dem. At de har opplevd så mye vondt at de ikke orker mer. Det er en kjensgjerning at noen får flere belastninger enn andre.

Da er det viktig å tenke på de som får det enda verre om man blir borte. Det kan gjelde barn, ektefelle, venner, naboer, kjæledyr etc. Alle som man betyr noe på et vis. Man slipper unna selv, men hva med de som blir igjen.

Og så tenker jeg at uansett hvor ille man har det, så finnes noen lyspunkter og viktig å være snill mot seg selv og gjøre ting som gjør en godt og har glede av.

Anonymkode: 8f4f9...669

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (På 31.7.2026 den 23.10):

...Ikke er sterke? Det sier en kollega, enda jeg kjente en nær venn som gjorde det. Det har ikke noe med svakhet å gjøre, vi alle går gjennom vonde ting. Vi kan bare ikke forestille oss smerten de går gjennom.  

Anonymkode: 19e3a...ba7

Slemt gjort å snakke slik om de som er døde, altså av kollegaen din

Endret 25. august av Maleficenta

[AnonymBruker]

De som tar livet sitt har ofte allerede overlevd flere år med selvmordstanker og ekstrem lidelse. Det krever umenneskelig styrke. 

Anonymkode: cbae6...9a2

[AnonymBruker]

Jeg synes hele denne tråden er litt skummel, og den kan leses som forherligelse av selvmord. Om man er på det stadiet og leser her så kan man få en boost over hvor modig og sterk man er om man tar livet av seg. Vær varsom når man snakker om dette. 

Anonymkode: ec30d...c9a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg synes hele denne tråden er litt skummel, og den kan leses som forherligelse av selvmord. Om man er på det stadiet og leser her så kan man få en boost over hvor modig og sterk man er om man tar livet av seg. Vær varsom når man snakker om dette. 

Anonymkode: ec30d...c9a

Jeg tenker motsatt. Det er bra med åpenhet. Det finnes hjelp å få.

Anonymkode: ac30f...128

[AnonymBruker]

De har vært sterke lenge nok. Men på et tidspunkt viser det seg at det ikke er håp i det hele tatt. Noen av oss er bare ikke ment for dette livet.

Anonymkode: 8942b...51d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 25.8.2026 den 9.38):

Mange av de som tar selvmord tenker at verden har det bedre uten dem. At de har opplevd så mye vondt at de ikke orker mer. Det er en kjensgjerning at noen får flere belastninger enn andre.

Da er det viktig å tenke på de som får det enda verre om man blir borte. Det kan gjelde barn, ektefelle, venner, naboer, kjæledyr etc. Alle som man betyr noe på et vis. Man slipper unna selv, men hva med de som blir igjen.

Og så tenker jeg at uansett hvor ille man har det, så finnes noen lyspunkter og viktig å være snill mot seg selv og gjøre ting som gjør en godt og har glede av.

Anonymkode: 8f4f9...669

Personlig tenker jeg at JEG har det bedre uten verden. Alt ved livet er skumlere enn døden. Konstante nedturer, bare skuffelse.

Anonymkode: 8942b...51d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 1.8.2026 den 20.24):

Permanent valg på et midlertidig problem 

Anonymkode: 6dfc3...344

Jepp, livet er et midlertidig problem. Heldigvis.

Anonymkode: 8942b...51d

[AnonymBruker]

Har dessverre ikke lest tråden, men tror noen unge menn tar livet sitt i fylla. (Kjenner ett tilfelle) . I edru tilstand ville det ikke skjedd. 

 

Anonymkode: 0e77e...070

[Lorieen]

De er syke og desperate etter en vei ut. Det har ingenting med styrke eller svakhet å gjøre. 

[AnonymBruker]

De som tar livet sitt eller prøver å ta livet sitt er SYKE. Psykisk sykdom er like virkelig som fysisk sykdom. Synes man skal vise respekt for det. 
Ofte så får og psykisk syke medisiner (=antidepressiva) som forverrer tilstanden (noen antidepressiva kan faktisk gjøre folk suicidale som bivirkning). Så vær forsiktig m medisiner og antidepressiva folkens.. 

Fra tidsskriftet for norsk legeforening: 
https://tidsskriftet.no/2016/04/fra-andre-tidsskrifter/oker-antidepressiver-selvmordsfaren

«Antidepressive legemidler øker ikke selvmordsfaren hos voksne, men gir mer selvmordstanker hos barn og unge.»

 

 

Anonymkode: 44aa0...e3f

[AnonymBruker]

Denne tråden likte jeg ikke😢. Det er bare så tragisk og trist at det blir så svart for noen. 

Anonymkode: 5f7db...894

[got2go]

justme2019 skrev (På 1.8.2026 den 0.02):

Man trenger ikke å være syk for å ta sitt eget liv. Det kan være andre årsaker til det. Min far tok sitt eget liv, han var ikke syk. 

Men spørsmålet om dem er svake eller ikke kan jeg ikke si ja eller nei til. Men jeg synes enkelte er feige.

Om man tar sitt eget liv så går ikke smerten bort, den blir bare overført til andre. 

Ikke helt enig. Det er snakk om 2 typer forskjellig smerte som ikke kan sammenliknes.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Denne tråden likte jeg ikke😢. Det er bare så tragisk og trist at det blir så svart for noen. 

Anonymkode: 5f7db...894

Hva om det det har vært svart hele livet? Er det ikke heller fint at man får slippe det vonde? Og hvorfor skal man fortsette å ha det vondt til evig tid? Noen ganger er det ikke håp.

Anonymkode: 8942b...51d