De som tar livet sitt

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Verken sterk ellet svak. Det jordiske livet er bare ikke egnet for noen sjeler. Av jordens 8 milliarder mennesker vil det alltid være noen dette ikke passer for.

Så lenge folk ikke fatter dette, fortsetter runddansen om hvor fælt dette skal være.

Anonymkode: fe56b...63b

Så du tror alle de som tar livet sitt ikke er passet inn i dette liv? 

Anonymkode: 19e3a...ba7

[AnonymBruker]

De jeg har kjent har vært utrolig langt nede psykisk, og den ene hadde en psykisk sykdom. Man må nesten det for å ha behov for å gjennomføre det. 

Enhver fullt ut oppegående person gjør ikke slikt, da det skader de som blir igjen. Jeg synes talen til Maud Angelica Behn sa veldig mye om hvor viktig det er å leve videre uansett hvor vanskelig det er. 

Om man er psykisk langt nede så tenker man ikke så klart, og tror at de rundt får det bedre. Jeg har det veldig vondt/psykisk langt nede etter at mannen min døde, og kjenner at hodet ikke er like klart som før. Likevel har jeg barn som trenger meg, så ville aldri ha gjort noe slikt. Uansett fungerer ikke hjernen som før, og papirarbeid eller annet å konsentrere seg om er vanskelig. Man føler seg lammet, og da kan fort feil tanker komme inn i hodet. 

Anonymkode: 8f4f9...669

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Så du tror alle de som tar livet sitt ikke er passet inn i dette liv? 

Anonymkode: 19e3a...ba7

Siden de velger å avslutte det, tror jeg det ja.

Anonymkode: fe56b...63b

[AnonymBruker]

Jeg anser de verken som sterke eller svake. De er rammet av en sykdom, en sykdom som kan ramme både sterke og svake

Anonymkode: 85f21...cb7

[AnonymBruker]

Svake eller sterke, i en livskrise er det er minste motstands vei. Har også kjent flere som har tatt livet sitt, og for min del forringer det deres ettermæle. I ett av tilfellene gjorde hen det for å straffe kjæresten, noe som er en vanvittig egoistisk handling.

Da snakker jeg ikke om folk som har sånne muskelsviktsykdommer ol. hvor det bare går en vei uansett. Da har jeg forståelse for avgjørelsen.

Anonymkode: 2bd1c...2fe

[AnonymBruker]

Selvmord er ekstremt egoistisk. Tenk den smerten de som er glade i de som gjør dette sitter igjen med. Enig i at det er svakt gjort… man er sterk om man tør å be om hjelp.

Anonymkode: 09f3e...a8b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Har sågar hørt folk mene det er egoistisk å dø av selvmord. Like egoistisk som hjerteinfarkt og hjerneslag, tenker jeg. 

Anonymkode: d7021...f44

Tenker de du har hørt det fra er egoistiske sosiopater som egentlig kun tenker på seg selv. 

Anonymkode: 2ec3f...cce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Selvmord er ekstremt egoistisk. Tenk den smerten de som er glade i de som gjør dette sitter igjen med. Enig i at det er svakt gjort… man er sterk om man tør å be om hjelp.

Anonymkode: 09f3e...a8b

Nei. Det er absolutt det motsatte.  Du snakker om minst 50 år lang livserfaring??

Anonymkode: 2ec3f...cce

[AnonymBruker]

Jeg synes også at selvmord er egoistisk. Men så kan man også si at det kan regnes som egoistisk å tvinge noen til å være i live på andres vegne når livet deres er helt forferdelig.

Men det beste i en situasjon som det (hvor ingenting er "best") er om man i det minste prater om det med de nærmeste først, slik at de vet om det. Det å bare ta livet sitt uten å si noe gjør jo at de nære sitter igjen med tusen spørsmål, skyldfølelse og må leve med "Hva hvis jeg...?" resten av livet. Det er noe man faktisk kan gjøre noe med, og det synes jeg er egoistisk å la være.

Anonymkode: dc017...9f2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Har sågar hørt folk mene det er egoistisk å dø av selvmord. Like egoistisk som hjerteinfarkt og hjerneslag, tenker jeg. 

Anonymkode: d7021...f44

Sett fra en pårørende sin side er det egoistisk. 

Anonymkode: f7016...0c7

[AnonymBruker]

Broren min tok selvmord, svak var han ikke men han hadde definitivt svakheter og jeg skulle så gjerne ønske at han hadde greid å overkomme de. Det var han jo ikke i stand til av ulike årsaker. 
At han hadde slitt, strevd og kjempa til det ikke var mulig for han lenger er jo også åpenbart siden selvmord ble resultatet.

Jeg har vært mye sint på han for jeg som var så inderlig glad i han og kjente han så godt vil alltid være litt sint på at han valgte meg bort. Han tok mange valg på veien som var dårlige sett utenfra, han valgte å bære byrden selv. Han valgte å ikke be om hjelp. Han valgte å tie. 
 

Så nei, de er ikke svake, de er mennesker og mennesker har svakheter, feil og mangler som av og til blir så alt for mye å håndtere for individet.

Anonymkode: 34298...f77

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Sett fra en pårørende sin side er det egoistisk. 

Anonymkode: f7016...0c7

Nå synes jeg du generaliserer litt, for alle pårørende deler ikke samme oppfatning. 

Jeg har mistet to nære familiemedlemmer i selvmord, og synes ikke det er en egoistisk handling. Jeg har heller aldri vært sint på dem for det de gjorde. De gjorde ikke det for å være slem, men fordi de selv så på det som den eneste utveien. Det var deres valg, og jeg har respektert og akseptert det.

Å ta selvmord krever en enorm gjennomføringsevne og guts.

Anonymkode: 53318...4eb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Jeg synes også at selvmord er egoistisk. Men så kan man også si at det kan regnes som egoistisk å tvinge noen til å være i live på andres vegne når livet deres er helt forferdelig.

Men det beste i en situasjon som det (hvor ingenting er "best") er om man i det minste prater om det med de nærmeste først, slik at de vet om det. Det å bare ta livet sitt uten å si noe gjør jo at de nære sitter igjen med tusen spørsmål, skyldfølelse og må leve med "Hva hvis jeg...?" resten av livet. Det er noe man faktisk kan gjøre noe med, og det synes jeg er egoistisk å la være.

Anonymkode: dc017...9f2

Uansett om de snakker om det så vil familie, venner og eventuelle kollegaer bli påvirket og føle skyld på hver sin måte når de tar selvmord. Det samme skjer når noen dør uventet i sykdom eller ulykker eller er alvorlig syk og skal dø. De som blir igjen har på hver sin måte en skyldfølelse. Men verst er enten dødsfall knyttet rus og selvmord fordi det er vanskelig å prate om pga det er så tabubelagt. Døden påvirker mennesker, men selvmord påvirker på en sterkere måte og kan gjøre flere familien psykisk syke. Så når noen tar selvmord så må nettverket virkelig på banen og hjelpeapparatet også. 
 

De som tar selvmord (jeg vet dette godt selv av egen erfaring og jeg sliter ennå) tenker ikke klart. De tror familie, venner og eventuelle kollegaer får det mye bedre når de er borte. De tenker de bare er til plage for alle og de vil skåne alle med å bare bli borte. De har det fryktelig vondt inni seg, det er en smerte som er utrolig vanskelig å forklare. Det en annen type smerte som spiser deg opp innvendig og du er dønn sliten, så sliten at du ikke makter å se at det kan bli bedre. Så man er ikke svak. Man har bare holdt ut for lenge og vært veldig sterk for lenge og til slutt klarer ikke hodet og kroppen mer. Det er en sykdom helt klart. Men man er ikke egoistisk og svak, man er rett og slett ødelagt inn i sjela. 

Anonymkode: 0caba...a7e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Sett fra en pårørende sin side er det egoistisk. 

Anonymkode: f7016...0c7

Nei. En velger ikke slikt for å tekkes andre.

Anonymkode: fe56b...63b

[AnonymBruker]

Permanent valg på et midlertidig problem 

Anonymkode: 6dfc3...344

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

...Ikke er sterke? Det sier en kollega, enda jeg kjente en nær venn som gjorde det. Det har ikke noe med svakhet å gjøre, vi alle går gjennom vonde ting. Vi kan bare ikke forestille oss smerten de går gjennom.  

Anonymkode: 19e3a...ba7

Din kollega mangler total emmosjonell forståelse og empati.

Anonymkode: 0e552...429

[aksase]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

...Ikke er sterke? Det sier en kollega, enda jeg kjente en nær venn som gjorde det. Det har ikke noe med svakhet å gjøre, vi alle går gjennom vonde ting. Vi kan bare ikke forestille oss smerten de går gjennom.  

Anonymkode: 19e3a...ba7

Det er umulig å sette seg inn i hvordan selvmordsofre føler det, så vi kan ikke annet enn å akseptere deres beslutning. Det er brutalt, det er vondt, det er ofte uforståelig og overraskende og de etterlatte står igjen med en masse tanker om hva man kunne gjort annerledes for å avverge dette, men like fullt er det offerets beslutning, og den må vi akseptere.

[AnonymBruker]

Håper de som valgte bort livet flyr høyt og hviler godt 💔🕊️Det fortjener de ❤️

Anonymkode: 1dcd8...34c

[AnonymBruker]

De er ikke svake, tvert i mot. Det er en ekstrem handling som går mot alle instinkter, og det er nesten umulig å faktisk gjennomføre. Det vet alle som har prøvd. Jeg er veldig glad jeg ikke turte, for livet har blitt så mye bedre senere. 
 

Når jeg ser tilbake ser jeg ikke på meg selv som svak heller, jeg ser bare hvor syk jeg var. Det er umulig å beskrive det mørket til noen som ikke har opplevd det selv. Vet mange mener det er en egoistisk handling, men når man er så langt nede tenker man at ingen vil bli særlig påvirket av det, at de vil ha det bedre uten osv. 

Anonymkode: 1121b...be4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Svake eller sterke, i en livskrise er det er minste motstands vei. Har også kjent flere som har tatt livet sitt, og for min del forringer det deres ettermæle. I ett av tilfellene gjorde hen det for å straffe kjæresten, noe som er en vanvittig egoistisk handling.

Da snakker jeg ikke om folk som har sånne muskelsviktsykdommer ol. hvor det bare går en vei uansett. Da har jeg forståelse for avgjørelsen.

Anonymkode: 2bd1c...2fe

Med andre ord så skal de som lever med kroniske smerter, mentale eller fysiske, bare fortsette å leve med det fordi det ikke dreper vedkommende? Er det det du mener? 

Anonymkode: 7e3b7...f60