Sur mann på ferie

[AnonymBruker]

Jeg har vært sammen med mannen min i mange år. Og det er et kjent problem at han har humørsvingninger, blir fort irritert for div. I perioder er dette et veldig lite problem. Men etter flere uker ferie sammen nå, har det bare bygd seg opp. Jeg går rundt på nåler i mitt eget hjem for å ikke si noe han kan bli sur for. Men likevel får jeg både høre at jeg ikke må være nervøs rundt han, og at jeg må slutte å si så mye dumt som gjør han sur. 

Jeg har selvsagt prøvd å snakke med han om dette mange ganger. At det er et gigantisk problem for meg. Og særlig fordi jeg vet at det ofte ikke handler om meg, men om at han er sulten, har sovet for lite (lagt seg for sent), at han irriterer seg over andre men kan ikke være sur mot dem osv. Mens det tydeligvis er greit å ta det ut på meg. What to do?

Hva gjør jeg med dette? Jeg har prøvd å tilpasse meg til hans ønsker, uten at det hjelper noe særlig. Jeg har prøvd å ignorere det litt, ikke ta det så tungt, men fortsette med mitt. Men da syns han ikke jeg respekterer han og tar han på alvor. 

Som sagt er det håpløst å snakke med han. Jeg prøvde å snakke han senest i forrige uke, men da blir han ordentlig sint på meg. Klarer ikke å si noe om seg selv, men henger seg opp i episoder hvor han syns jeg har gjort eller sagt noe dumt. Han ser ikke at han selv har gjort noe galt. Sier aldri unnskyld for hvordan humøret påvirket han. Søsteren hans var også på deler av ferien, og sa også at det er vanskelig med humøret hans. Tok en seriøs prat, men han tar ikke noe selvkritikk der heller. 

For å ha nevnt det, har han også mange gode sider. Han oppfattes som en vennlig og morsom fyr av de fleste. Og han er mye mindre sur mot barna. Mot meg er han også mye blid, men så plutselig snur det og han snakker nesten ikke til meg på flere timer. Vil helst ikke snakke om det, annet enn kanskje å ramse opp enda en gang hva han mener jeg gjorde galt.

I hverdagen går det bedre, stort sett, det ble litt ekstra i ferien. Og jeg kjenner de ødelegger så mye. Særlig en av ferieturene  hadde jeg gledet meg til i flere måneder, men la oss si 1/3 av turen er han ordentlig sur mot meg i flere timer i strekk, eller snakker ikke til meg annet enn når han må pga noe med barna. Jeg har prøvd å si at det er ekstra ille at han ødelegger for den type spesielle turer, men det skjønner han ingenting av. 

Nå gleder jeg meg bare til hverdagen igjen, hvor ting funker bedre. Han jobber en god del, og vi har rutiner som funker. antakelig hjelper det han med mer fast måltidsrytme også. Men å si til en voksen mann at han trenger å spise for å omgås andre, er jo ikke bare enkelt (har prøvd).

Anonymkode: 38490...9be

[skeiv-ostepop]

Ikke godta det?

Du kan ikke endre andre, kun hvordan du reagerer på det. Og det betyr og hva du aksepterer.

[AnonymBruker]

Han er som han er, du får ikke gjort med det. Enten må du endre hvordan du føler rundt hans surhet, eller ikke godta og dermed gå.

Anonymkode: 1df00...5c3

[AnonymBruker]

Kanskje han ikke bør ha så mye sammenhengende ferie? Dele den mer opp og ha flere ferier? Kanskje adhd eller på spekteret så det å komme ut av rutiner er vanskelig for han? 

Anonymkode: fcf69...d7e

[AnonymBruker]

Ærlig talt, det der hadde jeg ikke godtatt. "På ferie skal jeg kunne slappe av, ikke trippe rundt fordi du blir sur for bagateller hele tiden. Er det umulig for deg å tilpasse deg drar jeg ikke på ferie med deg lenger."

Anonymkode: 3a28f...bd2

[AnonymBruker]

Du må slutte å krype for ham, og slutte med tilpasninger rundt humøret hans..du muliggjør hans adferd ved å være ydmyk og redd for hans humør. 
Voksne mennesker skal ha lært seg regulering - så dette er hans problem og ikke ditt. 
 

Hva tror du skjer om du setter hardt mot hardt her? Sier det som det - du kan ikke leve på denne måten..gå på tærne i ditt eget hjem, og sammen med livspartneren din. 

Anonymkode: 3f2b1...322

[AnonymBruker]

Så mange damer med slike menn. Blir helt matt. Ikke finn deg i det. Han kan du ikke forandre men du kan forandre hvordan du er omkring han og dette. 

Anonymkode: e1c8f...ca6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Så mange damer med slike menn. Blir helt matt. Ikke finn deg i det. Han kan du ikke forandre men du kan forandre hvordan du er omkring han og dette. 

Anonymkode: e1c8f...ca6

Skal love deg at det finnes mange menn med slike damer også. Blir du matt av det?

Anonymkode: 777b8...125

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Jeg har vært sammen med mannen min i mange år. Og det er et kjent problem at han har humørsvingninger, blir fort irritert for div. I perioder er dette et veldig lite problem. Men etter flere uker ferie sammen nå, har det bare bygd seg opp. Jeg går rundt på nåler i mitt eget hjem for å ikke si noe han kan bli sur for. Men likevel får jeg både høre at jeg ikke må være nervøs rundt han, og at jeg må slutte å si så mye dumt som gjør han sur. 

Jeg har selvsagt prøvd å snakke med han om dette mange ganger. At det er et gigantisk problem for meg. Og særlig fordi jeg vet at det ofte ikke handler om meg, men om at han er sulten, har sovet for lite (lagt seg for sent), at han irriterer seg over andre men kan ikke være sur mot dem osv. Mens det tydeligvis er greit å ta det ut på meg. What to do?

Hva gjør jeg med dette? Jeg har prøvd å tilpasse meg til hans ønsker, uten at det hjelper noe særlig. Jeg har prøvd å ignorere det litt, ikke ta det så tungt, men fortsette med mitt. Men da syns han ikke jeg respekterer han og tar han på alvor. 

Som sagt er det håpløst å snakke med han. Jeg prøvde å snakke han senest i forrige uke, men da blir han ordentlig sint på meg. Klarer ikke å si noe om seg selv, men henger seg opp i episoder hvor han syns jeg har gjort eller sagt noe dumt. Han ser ikke at han selv har gjort noe galt. Sier aldri unnskyld for hvordan humøret påvirket han. Søsteren hans var også på deler av ferien, og sa også at det er vanskelig med humøret hans. Tok en seriøs prat, men han tar ikke noe selvkritikk der heller. 

For å ha nevnt det, har han også mange gode sider. Han oppfattes som en vennlig og morsom fyr av de fleste. Og han er mye mindre sur mot barna. Mot meg er han også mye blid, men så plutselig snur det og han snakker nesten ikke til meg på flere timer. Vil helst ikke snakke om det, annet enn kanskje å ramse opp enda en gang hva han mener jeg gjorde galt.

I hverdagen går det bedre, stort sett, det ble litt ekstra i ferien. Og jeg kjenner de ødelegger så mye. Særlig en av ferieturene  hadde jeg gledet meg til i flere måneder, men la oss si 1/3 av turen er han ordentlig sur mot meg i flere timer i strekk, eller snakker ikke til meg annet enn når han må pga noe med barna. Jeg har prøvd å si at det er ekstra ille at han ødelegger for den type spesielle turer, men det skjønner han ingenting av. 

Nå gleder jeg meg bare til hverdagen igjen, hvor ting funker bedre. Han jobber en god del, og vi har rutiner som funker. antakelig hjelper det han med mer fast måltidsrytme også. Men å si til en voksen mann at han trenger å spise for å omgås andre, er jo ikke bare enkelt (har prøvd).

Anonymkode: 38490...9be

Parterapi. 

Anonymkode: 9a5d8...0f6

[AnonymBruker]

skeiv-ostepop skrev (19 minutter siden):

Ikke godta det?

Du kan ikke endre andre, kun hvordan du reagerer på det. Og det betyr og hva du aksepterer.

Dette.

Et voksent menneske må har lært seg å regulere seg selv og ta ansvar for egne handlinger og hvordan de behandler mennesker rundt seg.

Anonymkode: 9d0ff...ebc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Jeg har vært sammen med mannen min i mange år. Og det er et kjent problem at han har humørsvingninger, blir fort irritert for div. I perioder er dette et veldig lite problem. Men etter flere uker ferie sammen nå, har det bare bygd seg opp. Jeg går rundt på nåler i mitt eget hjem for å ikke si noe han kan bli sur for. Men likevel får jeg både høre at jeg ikke må være nervøs rundt han, og at jeg må slutte å si så mye dumt som gjør han sur. 

Jeg har selvsagt prøvd å snakke med han om dette mange ganger. At det er et gigantisk problem for meg. Og særlig fordi jeg vet at det ofte ikke handler om meg, men om at han er sulten, har sovet for lite (lagt seg for sent), at han irriterer seg over andre men kan ikke være sur mot dem osv. Mens det tydeligvis er greit å ta det ut på meg. What to do?

Hva gjør jeg med dette? Jeg har prøvd å tilpasse meg til hans ønsker, uten at det hjelper noe særlig. Jeg har prøvd å ignorere det litt, ikke ta det så tungt, men fortsette med mitt. Men da syns han ikke jeg respekterer han og tar han på alvor. 

Som sagt er det håpløst å snakke med han. Jeg prøvde å snakke han senest i forrige uke, men da blir han ordentlig sint på meg. Klarer ikke å si noe om seg selv, men henger seg opp i episoder hvor han syns jeg har gjort eller sagt noe dumt. Han ser ikke at han selv har gjort noe galt. Sier aldri unnskyld for hvordan humøret påvirket han. Søsteren hans var også på deler av ferien, og sa også at det er vanskelig med humøret hans. Tok en seriøs prat, men han tar ikke noe selvkritikk der heller. 

For å ha nevnt det, har han også mange gode sider. Han oppfattes som en vennlig og morsom fyr av de fleste. Og han er mye mindre sur mot barna. Mot meg er han også mye blid, men så plutselig snur det og han snakker nesten ikke til meg på flere timer. Vil helst ikke snakke om det, annet enn kanskje å ramse opp enda en gang hva han mener jeg gjorde galt.

I hverdagen går det bedre, stort sett, det ble litt ekstra i ferien. Og jeg kjenner de ødelegger så mye. Særlig en av ferieturene  hadde jeg gledet meg til i flere måneder, men la oss si 1/3 av turen er han ordentlig sur mot meg i flere timer i strekk, eller snakker ikke til meg annet enn når han må pga noe med barna. Jeg har prøvd å si at det er ekstra ille at han ødelegger for den type spesielle turer, men det skjønner han ingenting av. 

Nå gleder jeg meg bare til hverdagen igjen, hvor ting funker bedre. Han jobber en god del, og vi har rutiner som funker. antakelig hjelper det han med mer fast måltidsrytme også. Men å si til en voksen mann at han trenger å spise for å omgås andre, er jo ikke bare enkelt (har prøvd).

Anonymkode: 38490...9be

Dette er jo en 4åring som ikke har lært å regulert oppførsel eller følelsene sine, hvordan kan du se ham som voksen? Han slår toåringer i verste trassalder. Han ødelegger feriene dine, han klarer ikke å spise når han burde og ikke kan han ta beskjed heller. Neste år får han bli hjemme da, alene. Eller helst alene fra i morgen. Skjønner ikke at du orker. 

Anonymkode: 4d9bb...ea0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Skal love deg at det finnes mange menn med slike damer også. Blir du matt av det?

Anonymkode: 777b8...125

Selvsagt, men nå er drette kvinneguiden og stort sett slike ubrukelige menn ( som burde øke singel mann antall i landet vårt). Han burde ikke få ha dame. 

Anonymkode: e1c8f...ca6

[Smascha]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg har vært sammen med mannen min i mange år. Og det er et kjent problem at han har humørsvingninger, blir fort irritert for div. I perioder er dette et veldig lite problem. Men etter flere uker ferie sammen nå, har det bare bygd seg opp. Jeg går rundt på nåler i mitt eget hjem for å ikke si noe han kan bli sur for. Men likevel får jeg både høre at jeg ikke må være nervøs rundt han, og at jeg må slutte å si så mye dumt som gjør han sur. 

Jeg har selvsagt prøvd å snakke med han om dette mange ganger. At det er et gigantisk problem for meg. Og særlig fordi jeg vet at det ofte ikke handler om meg, men om at han er sulten, har sovet for lite (lagt seg for sent), at han irriterer seg over andre men kan ikke være sur mot dem osv. Mens det tydeligvis er greit å ta det ut på meg. What to do?

Hva gjør jeg med dette? Jeg har prøvd å tilpasse meg til hans ønsker, uten at det hjelper noe særlig. Jeg har prøvd å ignorere det litt, ikke ta det så tungt, men fortsette med mitt. Men da syns han ikke jeg respekterer han og tar han på alvor. 

Som sagt er det håpløst å snakke med han. Jeg prøvde å snakke han senest i forrige uke, men da blir han ordentlig sint på meg. Klarer ikke å si noe om seg selv, men henger seg opp i episoder hvor han syns jeg har gjort eller sagt noe dumt. Han ser ikke at han selv har gjort noe galt. Sier aldri unnskyld for hvordan humøret påvirket han. Søsteren hans var også på deler av ferien, og sa også at det er vanskelig med humøret hans. Tok en seriøs prat, men han tar ikke noe selvkritikk der heller. 

For å ha nevnt det, har han også mange gode sider. Han oppfattes som en vennlig og morsom fyr av de fleste. Og han er mye mindre sur mot barna. Mot meg er han også mye blid, men så plutselig snur det og han snakker nesten ikke til meg på flere timer. Vil helst ikke snakke om det, annet enn kanskje å ramse opp enda en gang hva han mener jeg gjorde galt.

I hverdagen går det bedre, stort sett, det ble litt ekstra i ferien. Og jeg kjenner de ødelegger så mye. Særlig en av ferieturene  hadde jeg gledet meg til i flere måneder, men la oss si 1/3 av turen er han ordentlig sur mot meg i flere timer i strekk, eller snakker ikke til meg annet enn når han må pga noe med barna. Jeg har prøvd å si at det er ekstra ille at han ødelegger for den type spesielle turer, men det skjønner han ingenting av. 

Nå gleder jeg meg bare til hverdagen igjen, hvor ting funker bedre. Han jobber en god del, og vi har rutiner som funker. antakelig hjelper det han med mer fast måltidsrytme også. Men å si til en voksen mann at han trenger å spise for å omgås andre, er jo ikke bare enkelt (har prøvd).

Anonymkode: 38490...9be

Du har prøvd mange ulike måtar å tilpasse deg til surheten og hans mangel på emosjonell refleksjon. Du har gjort ditt, utan at det har blitt betre 

Her hadde eg rett og slett pakka kofferten og reist vekk ei veke, og tatt ein ordentleg prat når eg kom heim att. Kanskje han klarer å bruke den veka på å vurdere eigen innsats i forholdet, og ikkje minst få ein smak på livet utan deg.

[AnonymBruker]

Kanskje han egentlig har behov for mer alenetid? Eller gjøre mer av de tingene som gir ham påfyll? Kanskje han tilpasser seg familielivet AS i ferien og ikke får dekt sine egne behov? 

Ikke for å unnskylde hans oppførsel, men jeg vet selv at jeg kan bli litt mutt og irritabel hvis jeg er rundt folk konstant (selv om det er folk jeg er glad i). 

Og som andre sier: kanskje han fungerer best med sine rutiner. Jobb, kosthold, søvn, trening osv.

For din del ville jeg prøvd å enten ta med barna på ting alene noen dager, og så motsatt (han tar ansvar for kidsa noen dager). Så får dere litt mer pause fra hverandre og slipper å gå på eggeskall rundt hverandre.

Tror du bare må akseptere at han har noen sider av seg som du ikke kan forandre. Han har selvfølgelig ansvar for å dekke sine egne behov for alenetid/energipåfyll som trening/hobbyer osv, men hvis du forstår hva han trenger så kan du legge en liten plan for å forebygge konfliktsituasjoner. Litt slitsomt ja, men en måte å bygge broer på.

Anonymkode: c719d...4f5

[AnonymBruker]

Hvorfor orker du? Finn deg noen som gjør at du kan senke skuldrene.

Anonymkode: dda0f...d45

[AnonymBruker]

Han har kanskje andre forventninger til ferien enn du og barna og når de ikke blir innfridd = sur. Det ligger selvsagt på han som bør si det, men han vet kanskje ikke helt selv hva som plager han. Jeg kan være pissesur og hisse meg over småbagateller, men så er det egentlig noe annet som ligger bak, men klarer ikke der og da sette ord på det. Får ikke fred, ønsker å gjøre noe annet, men vil ikke skuffe de andre, håper at jeg får gjort det jeg vil, men må ta hensyn til andre og det kan irritere litt. Får jeg gjort noe av det jeg grubler på, så er jeg lettet og godt humør. Viss ikke, blir jeg irritert og det går selvfølgelig utover de rundt meg på en eller annen måte. Enten jeg svarer litt kvasst eller jeg blir trassig. Vanskelig rett og slett. Burde selvsagt si hva som plager, men vil ikke være til bry. Mine behov er ikke like viktig og da kommer det ut i urasjonell oppførsel. 

Ta en prat med mannen. Om det er noe han grubler spesielt på. Om det er noe han vil og si at han kan gjøre det uten dårlig samvittighet ovenfor deg og barna. Viss det er veldig viktig for han. Det avhenger selvsagt hva han vil.

Anonymkode: 8f179...32d

[AnonymBruker]

Ikke tilpass deg. Ikke «prøv å snakke med ham». Bare gi klar beskjed om at du ikke gidder å ha en gretten gubbe i hus, det er helt uakseptabelt. Han får gå seg en tur hvis han ikke klarer å oppføre seg.

Gi klar beskjed om at nå er det nok. Heretter kutter han ut surhet, klaging og anklager. Forklar ham hva som kommer til å skje: Du er dritt lei. Neste episode kommer du til å dra vekk en dag eller et døgn, for du er rett og slett ikke interessert i å leve sånn.

Det må få konsekvenser for ham.

Anonymkode: b8ec7...124

[AnonymBruker]

Jeg kan forstå det hvis sult er årsaken til dette. Her i huset har vi en slags gyllen regel om å vente med å snakke om viktige tema fram til man har spist og så videre.

Kan det være at han har en diagnose som ikke er oppdaget?

Har du spurt han om han vil være villig til en utredning for å finne ut av det?

 

Hvis han er sur mot deg som er hans partner i en tredjedel av ferien må du gjøre større tiltak. For det første må dere snakke sammen om hvilke forventninger dere har til hverandre i hverdagen, men du skal ikke akseptere å føle det slik du har det nå hjemme. Hvis dere holder ut til neste gang det er ferie må dere avtale tidspunkt på forhånd til en slik samtale bare at det gjelder ferien. Nå er vi inne i høysesongen for brudd, og kommunikasjon er essensielt. 
Dere bør også bestille time hos familievernkontoret jo før jo heller, for hvis du har det slik som dette hjemme, hvordan har deres barn det?

Anonymkode: 1fd88...d17

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Jeg kan forstå det hvis sult er årsaken til dette. Her i huset har vi en slags gyllen regel om å vente med å snakke om viktige tema fram til man har spist og så videre.

Kan det være at han har en diagnose som ikke er oppdaget?

Har du spurt han om han vil være villig til en utredning for å finne ut av det?

 

Hvis han er sur mot deg som er hans partner i en tredjedel av ferien må du gjøre større tiltak. For det første må dere snakke sammen om hvilke forventninger dere har til hverandre i hverdagen, men du skal ikke akseptere å føle det slik du har det nå hjemme. Hvis dere holder ut til neste gang det er ferie må dere avtale tidspunkt på forhånd til en slik samtale bare at det gjelder ferien. Nå er vi inne i høysesongen for brudd, og kommunikasjon er essensielt. 
Dere bør også bestille time hos familievernkontoret jo før jo heller, for hvis du har det slik som dette hjemme, hvordan har deres barn det?

Anonymkode: 1fd88...d17

Er sult ett problem, så tar man seg mat.

Anonymkode: 1df00...5c3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Ikke tilpass deg. Ikke «prøv å snakke med ham». Bare gi klar beskjed om at du ikke gidder å ha en gretten gubbe i hus, det er helt uakseptabelt. Han får gå seg en tur hvis han ikke klarer å oppføre seg.

Gi klar beskjed om at nå er det nok. Heretter kutter han ut surhet, klaging og anklager. Forklar ham hva som kommer til å skje: Du er dritt lei. Neste episode kommer du til å dra vekk en dag eller et døgn, for du er rett og slett ikke interessert i å leve sånn.

Det må få konsekvenser for ham.

Anonymkode: b8ec7...124

Dette! Han klarer sikkert helt fint å ta seg sammen på jobb eller med venner, så hvorfor skal han tillate seg selv å behandle sin kone som dritt. 

Du må bare stå i det TS. Han er ikke et lite barn, men en voksen mann. Klarer han det ikke alene, må han gå å få hjelp.

Anonymkode: e3e94...c6b