Sur mann på ferie

[AnonymBruker]

Jeg har vært sammen med mannen min i mange år. Og det er et kjent problem at han har humørsvingninger, blir fort irritert for div. I perioder er dette et veldig lite problem. Men etter flere uker ferie sammen nå, har det bare bygd seg opp. Jeg går rundt på nåler i mitt eget hjem for å ikke si noe han kan bli sur for. Men likevel får jeg både høre at jeg ikke må være nervøs rundt han, og at jeg må slutte å si så mye dumt som gjør han sur. 

Jeg har selvsagt prøvd å snakke med han om dette mange ganger. At det er et gigantisk problem for meg. Og særlig fordi jeg vet at det ofte ikke handler om meg, men om at han er sulten, har sovet for lite (lagt seg for sent), at han irriterer seg over andre men kan ikke være sur mot dem osv. Mens det tydeligvis er greit å ta det ut på meg. What to do?

Hva gjør jeg med dette? Jeg har prøvd å tilpasse meg til hans ønsker, uten at det hjelper noe særlig. Jeg har prøvd å ignorere det litt, ikke ta det så tungt, men fortsette med mitt. Men da syns han ikke jeg respekterer han og tar han på alvor. 

Som sagt er det håpløst å snakke med han. Jeg prøvde å snakke han senest i forrige uke, men da blir han ordentlig sint på meg. Klarer ikke å si noe om seg selv, men henger seg opp i episoder hvor han syns jeg har gjort eller sagt noe dumt. Han ser ikke at han selv har gjort noe galt. Sier aldri unnskyld for hvordan humøret påvirket han. Søsteren hans var også på deler av ferien, og sa også at det er vanskelig med humøret hans. Tok en seriøs prat, men han tar ikke noe selvkritikk der heller. 

For å ha nevnt det, har han også mange gode sider. Han oppfattes som en vennlig og morsom fyr av de fleste. Og han er mye mindre sur mot barna. Mot meg er han også mye blid, men så plutselig snur det og han snakker nesten ikke til meg på flere timer. Vil helst ikke snakke om det, annet enn kanskje å ramse opp enda en gang hva han mener jeg gjorde galt.

I hverdagen går det bedre, stort sett, det ble litt ekstra i ferien. Og jeg kjenner de ødelegger så mye. Særlig en av ferieturene  hadde jeg gledet meg til i flere måneder, men la oss si 1/3 av turen er han ordentlig sur mot meg i flere timer i strekk, eller snakker ikke til meg annet enn når han må pga noe med barna. Jeg har prøvd å si at det er ekstra ille at han ødelegger for den type spesielle turer, men det skjønner han ingenting av. 

Nå gleder jeg meg bare til hverdagen igjen, hvor ting funker bedre. Han jobber en god del, og vi har rutiner som funker. antakelig hjelper det han med mer fast måltidsrytme også. Men å si til en voksen mann at han trenger å spise for å omgås andre, er jo ikke bare enkelt (har prøvd).

Anonymkode: 38490...9be

[skeiv-ostepop]

Ikke godta det?

Du kan ikke endre andre, kun hvordan du reagerer på det. Og det betyr og hva du aksepterer.

[AnonymBruker]

Han er som han er, du får ikke gjort med det. Enten må du endre hvordan du føler rundt hans surhet, eller ikke godta og dermed gå.

Anonymkode: 1df00...5c3

[AnonymBruker]

Kanskje han ikke bør ha så mye sammenhengende ferie? Dele den mer opp og ha flere ferier? Kanskje adhd eller på spekteret så det å komme ut av rutiner er vanskelig for han? 

Anonymkode: fcf69...d7e

[AnonymBruker]

Ærlig talt, det der hadde jeg ikke godtatt. "På ferie skal jeg kunne slappe av, ikke trippe rundt fordi du blir sur for bagateller hele tiden. Er det umulig for deg å tilpasse deg drar jeg ikke på ferie med deg lenger."

Anonymkode: 3a28f...bd2

[AnonymBruker]

Du må slutte å krype for ham, og slutte med tilpasninger rundt humøret hans..du muliggjør hans adferd ved å være ydmyk og redd for hans humør. 
Voksne mennesker skal ha lært seg regulering - så dette er hans problem og ikke ditt. 
 

Hva tror du skjer om du setter hardt mot hardt her? Sier det som det - du kan ikke leve på denne måten..gå på tærne i ditt eget hjem, og sammen med livspartneren din. 

Anonymkode: 3f2b1...322

[AnonymBruker]

Så mange damer med slike menn. Blir helt matt. Ikke finn deg i det. Han kan du ikke forandre men du kan forandre hvordan du er omkring han og dette. 

Anonymkode: e1c8f...ca6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Så mange damer med slike menn. Blir helt matt. Ikke finn deg i det. Han kan du ikke forandre men du kan forandre hvordan du er omkring han og dette. 

Anonymkode: e1c8f...ca6

Skal love deg at det finnes mange menn med slike damer også. Blir du matt av det?

Anonymkode: 777b8...125

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Jeg har vært sammen med mannen min i mange år. Og det er et kjent problem at han har humørsvingninger, blir fort irritert for div. I perioder er dette et veldig lite problem. Men etter flere uker ferie sammen nå, har det bare bygd seg opp. Jeg går rundt på nåler i mitt eget hjem for å ikke si noe han kan bli sur for. Men likevel får jeg både høre at jeg ikke må være nervøs rundt han, og at jeg må slutte å si så mye dumt som gjør han sur. 

Jeg har selvsagt prøvd å snakke med han om dette mange ganger. At det er et gigantisk problem for meg. Og særlig fordi jeg vet at det ofte ikke handler om meg, men om at han er sulten, har sovet for lite (lagt seg for sent), at han irriterer seg over andre men kan ikke være sur mot dem osv. Mens det tydeligvis er greit å ta det ut på meg. What to do?

Hva gjør jeg med dette? Jeg har prøvd å tilpasse meg til hans ønsker, uten at det hjelper noe særlig. Jeg har prøvd å ignorere det litt, ikke ta det så tungt, men fortsette med mitt. Men da syns han ikke jeg respekterer han og tar han på alvor. 

Som sagt er det håpløst å snakke med han. Jeg prøvde å snakke han senest i forrige uke, men da blir han ordentlig sint på meg. Klarer ikke å si noe om seg selv, men henger seg opp i episoder hvor han syns jeg har gjort eller sagt noe dumt. Han ser ikke at han selv har gjort noe galt. Sier aldri unnskyld for hvordan humøret påvirket han. Søsteren hans var også på deler av ferien, og sa også at det er vanskelig med humøret hans. Tok en seriøs prat, men han tar ikke noe selvkritikk der heller. 

For å ha nevnt det, har han også mange gode sider. Han oppfattes som en vennlig og morsom fyr av de fleste. Og han er mye mindre sur mot barna. Mot meg er han også mye blid, men så plutselig snur det og han snakker nesten ikke til meg på flere timer. Vil helst ikke snakke om det, annet enn kanskje å ramse opp enda en gang hva han mener jeg gjorde galt.

I hverdagen går det bedre, stort sett, det ble litt ekstra i ferien. Og jeg kjenner de ødelegger så mye. Særlig en av ferieturene  hadde jeg gledet meg til i flere måneder, men la oss si 1/3 av turen er han ordentlig sur mot meg i flere timer i strekk, eller snakker ikke til meg annet enn når han må pga noe med barna. Jeg har prøvd å si at det er ekstra ille at han ødelegger for den type spesielle turer, men det skjønner han ingenting av. 

Nå gleder jeg meg bare til hverdagen igjen, hvor ting funker bedre. Han jobber en god del, og vi har rutiner som funker. antakelig hjelper det han med mer fast måltidsrytme også. Men å si til en voksen mann at han trenger å spise for å omgås andre, er jo ikke bare enkelt (har prøvd).

Anonymkode: 38490...9be

Parterapi. 

Anonymkode: 9a5d8...0f6

[AnonymBruker]

skeiv-ostepop skrev (19 minutter siden):

Ikke godta det?

Du kan ikke endre andre, kun hvordan du reagerer på det. Og det betyr og hva du aksepterer.

Dette.

Et voksent menneske må har lært seg å regulere seg selv og ta ansvar for egne handlinger og hvordan de behandler mennesker rundt seg.

Anonymkode: 9d0ff...ebc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Jeg har vært sammen med mannen min i mange år. Og det er et kjent problem at han har humørsvingninger, blir fort irritert for div. I perioder er dette et veldig lite problem. Men etter flere uker ferie sammen nå, har det bare bygd seg opp. Jeg går rundt på nåler i mitt eget hjem for å ikke si noe han kan bli sur for. Men likevel får jeg både høre at jeg ikke må være nervøs rundt han, og at jeg må slutte å si så mye dumt som gjør han sur. 

Jeg har selvsagt prøvd å snakke med han om dette mange ganger. At det er et gigantisk problem for meg. Og særlig fordi jeg vet at det ofte ikke handler om meg, men om at han er sulten, har sovet for lite (lagt seg for sent), at han irriterer seg over andre men kan ikke være sur mot dem osv. Mens det tydeligvis er greit å ta det ut på meg. What to do?

Hva gjør jeg med dette? Jeg har prøvd å tilpasse meg til hans ønsker, uten at det hjelper noe særlig. Jeg har prøvd å ignorere det litt, ikke ta det så tungt, men fortsette med mitt. Men da syns han ikke jeg respekterer han og tar han på alvor. 

Som sagt er det håpløst å snakke med han. Jeg prøvde å snakke han senest i forrige uke, men da blir han ordentlig sint på meg. Klarer ikke å si noe om seg selv, men henger seg opp i episoder hvor han syns jeg har gjort eller sagt noe dumt. Han ser ikke at han selv har gjort noe galt. Sier aldri unnskyld for hvordan humøret påvirket han. Søsteren hans var også på deler av ferien, og sa også at det er vanskelig med humøret hans. Tok en seriøs prat, men han tar ikke noe selvkritikk der heller. 

For å ha nevnt det, har han også mange gode sider. Han oppfattes som en vennlig og morsom fyr av de fleste. Og han er mye mindre sur mot barna. Mot meg er han også mye blid, men så plutselig snur det og han snakker nesten ikke til meg på flere timer. Vil helst ikke snakke om det, annet enn kanskje å ramse opp enda en gang hva han mener jeg gjorde galt.

I hverdagen går det bedre, stort sett, det ble litt ekstra i ferien. Og jeg kjenner de ødelegger så mye. Særlig en av ferieturene  hadde jeg gledet meg til i flere måneder, men la oss si 1/3 av turen er han ordentlig sur mot meg i flere timer i strekk, eller snakker ikke til meg annet enn når han må pga noe med barna. Jeg har prøvd å si at det er ekstra ille at han ødelegger for den type spesielle turer, men det skjønner han ingenting av. 

Nå gleder jeg meg bare til hverdagen igjen, hvor ting funker bedre. Han jobber en god del, og vi har rutiner som funker. antakelig hjelper det han med mer fast måltidsrytme også. Men å si til en voksen mann at han trenger å spise for å omgås andre, er jo ikke bare enkelt (har prøvd).

Anonymkode: 38490...9be

Dette er jo en 4åring som ikke har lært å regulert oppførsel eller følelsene sine, hvordan kan du se ham som voksen? Han slår toåringer i verste trassalder. Han ødelegger feriene dine, han klarer ikke å spise når han burde og ikke kan han ta beskjed heller. Neste år får han bli hjemme da, alene. Eller helst alene fra i morgen. Skjønner ikke at du orker. 

Anonymkode: 4d9bb...ea0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Skal love deg at det finnes mange menn med slike damer også. Blir du matt av det?

Anonymkode: 777b8...125

Selvsagt, men nå er drette kvinneguiden og stort sett slike ubrukelige menn ( som burde øke singel mann antall i landet vårt). Han burde ikke få ha dame. 

Anonymkode: e1c8f...ca6