AnonymBruker Skrevet tirsdag kl. 18:29 #21 Skrevet tirsdag kl. 18:29 Ikke vær utro. Vi hadde et langt (over 20 år) og godt forhold, hvor vi løste de tingene som dukket opp, og fremdeles hadde kjærlighet og lidenskap, godt samarbeid, godt liv sammen, vennskap og hygge, men han valgte å være utro (spenningen fristet), så det var det. Alt det nevnte røk på det. Anonymkode: d8020...023 1
AnonymBruker Skrevet tirsdag kl. 18:31 #22 Skrevet tirsdag kl. 18:31 AnonymBruker skrev (12 minutter siden): Tanken er god, men vanskelig i det virkelige liv. Å være gift med en som er så totalt ulik deg selv både tankegang og verdier og lurer på hvordan i helvete du havnet her, sammen med det vesenet du liksom skal dele livet med. For vi alle endrer oss i livet, vi får andre verdier, andre synspunkt og andre «smaker». Og endrer man i utakt så går det adundas. Om man ikke tar grep selvsagt. Jeg endret meg hele veien, men rausheten, takknemligheten og kjærligheten hadde jeg for han hele veien. Og han endret seg også, men på en annen måte. Han trengte ikke å vise takknemlighet for maten jeg serverte eller at klærne hans var nyvasket. Han tok alt for gitt og sluttet å si takk eller vise glede over det jeg gjorde for han. For jeg sluttet aldri med det. Jeg ga gaver, inviterte på dates, laget favoritt maten hans, stelte og dullet med han. Fikk jeg noe igjen ? Nei. Han bare tok i mot. Kunne strekke seg til å kjøre barna på trening, men det var det. Snakke sammen var håpløst. Enten hadde jeg ikke peiling eller så var det uinteressant det som kom ut av munnen min. Å spørre om råd var dumt av meg. Burde vite selv, er du så blåst ? Og surhet, gud bedre, tror ikke det finnes noen mer sur enn han var/er. Skulle pittelitt til før han ble fornærmet og grinete, dagesvis. Det lengste han var sur var over 1 år !!! Da hadde jeg spurt om vi kunne reise til syden i stedet for camping, for det var det jeg og barna ville. Camping hadde vi gjort hver ferie i over 15 år, som han elsket men vi andre begynte å bli lei av. Vi reiste til syden og han var sur før, under, etter. Da flyttet han i kjelleren og ble der som en eremitt og jeg gadd ikke å reparere. Så ingen grunn til det. Ba om skilsmisse når det året var gått, men da kom det som en overraskelse på fyren. Djeesus Anonymkode: f8f69...505 Så er det jo det med valg av partner også. Om man går når det ikke er noe mer, formå være ulykkelig sammen er jo ikke vits. Anonymkode: afa62...8fb
AnonymBruker Skrevet tirsdag kl. 18:32 #23 Skrevet tirsdag kl. 18:32 AnonymBruker skrev (7 timer siden): Men da gjør han sikkert andre ting? Som oppussing, hage,bil+++ eller at han tjener så godt at du kan jobbe 50%? Anonymkode: 03205...13f Jobbe 50% min mann tjener godt, men ikke så godt at jeg hadde orket å jobbe 50% og få lav opptjening av pensjon. Anonymkode: afa62...8fb
AnonymBruker Skrevet tirsdag kl. 20:46 #24 Skrevet tirsdag kl. 20:46 AnonymBruker skrev (2 timer siden): Så er det jo det med valg av partner også. Om man går når det ikke er noe mer, formå være ulykkelig sammen er jo ikke vits. Anonymkode: afa62...8fb Ja, men jeg skriver også at vi endret oss. Det var jo fint og bra i begynnelsen. Men så skjer det ting og da er det ikke like lett å gå med mange forpliktelser som binder oss sammen. Jeg ble veldig familiekjær og fått det jeg ville ha. Han ble mer og mer mutt, hissig og sur. Følte seg bunden og likte ikke ansvaret som fulgte med samlivet. Anonymkode: f8f69...505
AnonymBruker Skrevet onsdag kl. 07:03 #25 Skrevet onsdag kl. 07:03 Mine råd er; ikke tvinge din partner med på ting som er langt utenfor hans interesse,gå heller alene. Vær raus og overse feil og mangler,du er ikke perfekt selv heller Vær barnslig og gjør ting du har lyst til sammen. Fordel oppgavene hjemme og ute etter interesse,alt trenger ikke være jevnt og rettferdig. Husfred er verdt strevet! Ikke se på samlivet som et økonomisk prosjekt,men et romantisk. Det har fått oss gjennom 20 år. ♥️ Anonymkode: b45f6...ae2 1
AnonymBruker Skrevet onsdag kl. 07:13 #26 Skrevet onsdag kl. 07:13 En ting er i hvertfall sikkert, det finnes ingen oppskrift. Er mye som blir ramset opp her som er uønsket, urelevant og potensielt problemutløsende for vår del😅 Anonymkode: c13dd...3c2
AnonymBruker Skrevet onsdag kl. 07:17 #27 Skrevet onsdag kl. 07:17 AnonymBruker skrev (På 13.7.2026 den 23.49): Ikke start krangler over småting. 🙂 Anonymkode: 7f89d...183 Det er stort sett folk med adhd som gjør. Personer med litt balanse mellom ørene krangler aldri. Anonymkode: ab328...e1e
AnonymBruker Skrevet onsdag kl. 07:19 #28 Skrevet onsdag kl. 07:19 AnonymBruker skrev (1 minutt siden): Det er stort sett folk med adhd som gjør. Personer med litt balanse mellom ørene krangler aldri. Anonymkode: ab328...e1e 😅 De aller fleste har nok hatt en krange eller to etter flere tiår sammen. Anonymkode: 135db...1b4
AnonymBruker Skrevet onsdag kl. 07:22 #29 Skrevet onsdag kl. 07:22 AnonymBruker skrev (4 minutter siden): Det er stort sett folk med adhd som gjør. Personer med litt balanse mellom ørene krangler aldri. Anonymkode: ab328...e1e Om absolutt ingenting har engasjert deg nok til til å diskutere/krangle i løpet av 20 år(!) så kan det ikke være spesielt mye aktivitet mellom øra dine ihvertfall😅 Anonymkode: c13dd...3c2 1
AnonymBruker Skrevet onsdag kl. 07:33 #30 Skrevet onsdag kl. 07:33 AnonymBruker skrev (7 minutter siden): Om absolutt ingenting har engasjert deg nok til til å diskutere/krangle i løpet av 20 år(!) så kan det ikke være spesielt mye aktivitet mellom øra dine ihvertfall😅 Anonymkode: c13dd...3c2 Ehh nei. Nevn et eksempel på hva stabile personer diskuterer/krangler om. Anonymkode: ab328...e1e
AnonymBruker Skrevet onsdag kl. 07:40 #31 Skrevet onsdag kl. 07:40 AnonymBruker skrev (11 minutter siden): Om absolutt ingenting har engasjert deg nok til til å diskutere/krangle i løpet av 20 år(!) så kan det ikke være spesielt mye aktivitet mellom øra dine ihvertfall😅 Anonymkode: c13dd...3c2 Tuss. Hva i all verden skal man diskutere/krangle med sin kjære med? Er inneforstått med at noen gjør det,både med familie,venner og naboer. Hvorfor? Jo,det er som regel en nevroutviklingsforstyrrelse inne i bildet på de som enten provoserer eller blir provosert. Anonymkode: ab328...e1e
AnonymBruker Skrevet onsdag kl. 07:43 #32 Skrevet onsdag kl. 07:43 AnonymBruker skrev (5 minutter siden): Ehh nei. Nevn et eksempel på hva stabile personer diskuterer/krangler om. Anonymkode: ab328...e1e I løpet av 20 år har du og kona aldri opplevd uhelse, økonomisk utfordring, utvendig press, krevende jobb e.l. alt har vært helt likt, null ubalanse eller utfordring som har påvirket dere? I 20 år har dere drevet rundt som to plankton i et dødt tjern uten å ha blitt påvirket av noe annet enn tid og aldring? Du vil kanskje kalle det å være stabil. Jeg kaller slikt likegyldighet og enkelhet. Anonymkode: c13dd...3c2 5 1
AnonymBruker Skrevet onsdag kl. 07:59 #33 Skrevet onsdag kl. 07:59 AnonymBruker skrev (15 minutter siden): I løpet av 20 år har du og kona aldri opplevd uhelse, økonomisk utfordring, utvendig press, krevende jobb e.l. alt har vært helt likt, null ubalanse eller utfordring som har påvirket dere? I 20 år har dere drevet rundt som to plankton i et dødt tjern uten å ha blitt påvirket av noe annet enn tid og aldring? Du vil kanskje kalle det å være stabil. Jeg kaller slikt likegyldighet og enkelhet. Anonymkode: c13dd...3c2 Ikke meg du svarer men hvorfor må man krangle pga slik? Går det ikke an å snakke og diskutere og løse det uten krangel? Anonymkode: b45f6...ae2
AnonymBruker Skrevet onsdag kl. 08:16 #34 Skrevet onsdag kl. 08:16 AnonymBruker skrev (15 minutter siden): Ikke meg du svarer men hvorfor må man krangle pga slik? Går det ikke an å snakke og diskutere og løse det uten krangel? Anonymkode: b45f6...ae2 Verken jeg eller mannen er kranglefanter selv, men stiller meg undrende til at man ikke har hatt en krangel i løpet av 20 år. Anonymkode: c13dd...3c2 2 1
AnonymBruker Skrevet onsdag kl. 08:25 #35 Skrevet onsdag kl. 08:25 AnonymBruker skrev (8 minutter siden): Verken jeg eller mannen er kranglefanter selv, men stiller meg undrende til at man ikke har hatt en krangel i løpet av 20 år. Anonymkode: c13dd...3c2 Og likevel er det mange som greier det. Anonymkode: b45f6...ae2
AnonymBruker Skrevet onsdag kl. 10:01 #36 Skrevet onsdag kl. 10:01 AnonymBruker skrev (1 time siden): Og likevel er det mange som greier det. Anonymkode: b45f6...ae2 Det er ikke mange som greier det. Vi krangler sjeldent, kanskje 3 ganger i løpet av 20 år. Men jeg har vært ustabil ( sliten) og kjeftet på mannen og fått svar tilbake. Mennesker som i løpet av ett liv ikke klarer å bli irritert på en partner, må være ekstremt flate følelsesmessig. Og når man er irrtert, sier man ting, som får gjensvar så klart. Anonymkode: 135db...1b4
AnonymBruker Skrevet onsdag kl. 10:47 #37 Skrevet onsdag kl. 10:47 AnonymBruker skrev (44 minutter siden): Det er ikke mange som greier det. Vi krangler sjeldent, kanskje 3 ganger i løpet av 20 år. Men jeg har vært ustabil ( sliten) og kjeftet på mannen og fått svar tilbake. Mennesker som i løpet av ett liv ikke klarer å bli irritert på en partner, må være ekstremt flate følelsesmessig. Og når man er irrtert, sier man ting, som får gjensvar så klart. Anonymkode: 135db...1b4 Man trenger ikke la irritasjon komme ut som krangel. Man kan gå fra hverandre til man er klar til snakke om det på vanlig vis. Anonymkode: b45f6...ae2
AnonymBruker Skrevet onsdag kl. 10:58 #38 Skrevet onsdag kl. 10:58 AnonymBruker skrev (9 minutter siden): Man trenger ikke la irritasjon komme ut som krangel. Man kan gå fra hverandre til man er klar til snakke om det på vanlig vis. Anonymkode: b45f6...ae2 Ikke enig. Er faktisk mye sunnere å få ett " forbanna kæll, hvorfor i huleste kunne du ikke" ut enn å gå det fra seg. Anonymkode: 135db...1b4
AnonymBruker Skrevet onsdag kl. 11:04 #39 Skrevet onsdag kl. 11:04 Jeg har skjønt at folk definerer krangel veldig ulikt. Noen mener at for at noe skal kunne kalles krangel må man rope og bli hissig. Anonymkode: af821...2f8
Sannhetsøkende Skrevet onsdag kl. 11:14 #40 Skrevet onsdag kl. 11:14 Gode råd dette ts. Respekt og kommunikasjon er nøkkelen. Jeg har selv vært I forhold hvor jeg ikke klarer å kommunisere. Grunnen er fordi de ikke lyttet til meg og at de aldri ble ferdige med å klage når de først hadde begynt å nevne noe de ikke likte. Sjeldent så de seg selv oppi dette. Opplevd dette med to menn. Men det skal sies at de sliter med seg selv og legger sin egen lykke i andres hender. Den siste jeg var sammen med nektet meg å reise med venninne og mente å pynte seg og gå ut på byen med venner er noe man ikke gjør når man er i et forhold. Også var det misnøye når jeg trengte litt alenetid.
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå