Angrer du også på barn nr.2? 😬

[AnonymBruker]

Jeg synes jeg stadig leser om folk som får barn nr.2 (og selvfølgelig flere enn det) som sier at familien, energien, overskuddet og egentid raknet da nummer to kom. Jeg ønsker to barn, men livet med ett barn føles helt perfekt ut nå. Baby er 1 år. Vi har ikke mulighet for mye avlastning. Jeg er 40 og er mye alene med barnet pga jobben til mannen.

Er det noen her som angrer på å ha fått to barn? Som føler at de burde stoppet på ett barn?

Eller noen som tenker at det var bra de fikk to? At de heldigvis ikke stoppet etter første?

Vil gjerne høre om alle erfaringer.

Anonymkode: e5976...f0b

[AnonymBruker]

Jeg angret aldri på barn nr to. Jeg tror personlig at alle barn har godt av søsken, så jeg ville aldri stoppet på et. Men jeg har mer enn to barn, og fikk et barn for mye. Jeg burde stoppet på to. Men ville aldri ha stoppet på en for barnets skyld.

Anonymkode: 8293a...e29

[AnonymBruker]

Glemte å skrive at jeg syntes ikke det var noen forskjell på å ta en eller to. (Annet enn når nr to er baby da. ) Med to har du fortsatt en hånd eller en hofte til hver, og de har noen å leke med så de aktiviserer seg selv. (Normalt sett da, noen barn går jo ikke så godt sammen)

Anonymkode: 8293a...e29

[AnonymBruker]

Angret ikke på nr. 2.

Angret heller ikke på nr. 3.

Om noe angres, er det at det ikke ble noen nr 4.

Anonymkode: 036a2...d8f

[AnonymBruker]

At livet føles perfekt nå, kan jo være flaks. Om mannen jobber mye borte kan alt skje, han møter noen, du går på veggen osv. Uten avlastning og alderen din tatt i betraktning, ville jeg stoppet med den ene.

Anonymkode: bf517...ee2

[AnonymBruker]

Absolutt ikke, ville ikke vært foruten det fantastiske barnet. Stoppet på 2 av hensyn til kapasitet, usikker på om det var riktig da vi lager så bra barn. 

Anonymkode: 2f9cc...e2b

[AnonymBruker]

Jeg angrer på at jeg fikk barn. Jeg hadde elsket livet uten barn. Jeg er alt for redd for at noen skal skade barna mine. Dem er voksen no. Og jeg liker ikke verden slik den er nå. Synes ikke bi har gitt en god verden til våre etterkommende. 

Anonymkode: e78a9...8a9

[AnonymBruker]

Har to på 1 og 3. 

Det var tøft i nyfødtfasen med en 2-åring da jeg var mye alene med dem, men det går jo over.

Nå leker de masse sammen og skal snart i samme barnehage. Er superkoselig å se barna sine kose seg sammen.

Anonymkode: b5b3d...3f2

[AnonymBruker]

Jeg har ingen planer om å få barn. Men dersom jeg fikk et ville jeg tenkt at jeg hadde et lite ansvar om å få et til. Enebarn ender fort opp helt alene i voksen alder. å gi dem muligheten til å ha en familie selv dersom foreldrene skulle gå bort synes jeg er viktig. Men du har sikkert rett i at det er mye mer arbeid med to enn bare en.

Anonymkode: a8985...217

[AnonymBruker]

Må ingen måte. Ikke på nummer 3 heller.

Fikk 3 barn i løpet av fire år og de er fremdeles veldig gode venner i en alder av 13, 15 og 17 og familiedynamikken er nydelig!

Anonymkode: 6e519...5ed

[AnonymBruker]

Det har stor betydning hvor lang tid det går mellom. Optimalt mellomrom mellom søsken er mellom 3 og 5 år. Da får foreldrene tid til hvert barn når de er små og det større barnet vil naturlig søke ut i verden, til vennskap osv når det neste barnet kommer.

Vi var tette og ble ikke ordentlige venner før vi var voksne. Hører mange tette sier det. Regner med at foreldrene ikke skjønner det, alltid, at det å være sammen med dem blir en veldig knapp ressurs som smøres tynt ut for veldig små barn. Man blir fort forventet å være «stor». 
 

Så bare det å ta seg tid mellom barna gjør mye, også for hvordan det oppleves for foreldrene. 

Anonymkode: 2d973...e08

[AnonymBruker]

Angrer meg virkelig ikke for nummer 2. Men det gjorde at ekteskapet røyk, da mannen ikke taklet nummer 2. Men jeg har elsket å være mamma, og skulle nok heller hatt en nummer 3. Men er for gammel nå.

Anonymkode: 2c81d...ee2

[AnonymBruker]

Absolutt ikke!!! Fikk andremann når jeg var 40. Barna mine er lykken i livet mitt ❤️❤️

Anonymkode: d0cc4...cd5

[AnonymBruker]

Jeg angrer ikke på at vi fikk to, men kunne jeg sett inn i fremtiden, så kan det være mulig at jeg hadde ønsket å stoppe etter nr. 1.

Jeg elsker begge barna mine så utrolig høyt, men vi fikk mye mer utfordringer enn jeg hadde sett for meg. Jeg ble kronisk syk etter barn nr. 2, og i tillegg har barn nr. 2 noen ekstra utfordringer som h*n utredes for nå (tror autisme eller psykisk utviklingshemming, men vi vet ikke ennå). Det er vanskelig for storesøsken med et lillesøsken som er for voldsom og ikke har muligheten til regulere seg, og jeg må følge med HELE tiden, selv om de fleste barn i den alderen de begynner å bli nå fint kan klare seg en del selv. Det er knapt to år mellom dem, men mentalt er det nok mer som 5 års mellomrom. 

Jeg angrer ikke. Har aldri angret. Men selvfølgelig kan tankene vandre til hvordan livet KUNNE vært om vi stoppet med ett barn. 

Anonymkode: ede60...5ae

[AnonymBruker]

Angrer ikke, mine er 8 og 5, gutt og jente, men å se de sammen er helt magisk. De er så forskjellige og jeg blir utfordret hver dag til å oppdra de som individer. Når de leker og snakker sammen føles livet komplett.

Anonymkode: 263ab...ce2

[AnonymBruker]

Nei. Angrer mer på at jeg ikke fikk nr 4 og 5, men der og da hadde jeg ikke krefter til det. Glad for at jeg iallefall har 3. 

Anonymkode: 0243f...fb6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Jeg angrer på at jeg fikk barn. Jeg hadde elsket livet uten barn. Jeg er alt for redd for at noen skal skade barna mine. Dem er voksen no. Og jeg liker ikke verden slik den er nå. Synes ikke bi har gitt en god verden til våre etterkommende. 

Anonymkode: e78a9...8a9

Hva er det som er verre nå enn før, syens du?
Jeg tenker omvendt. Nå lever folk lenger, vi har antibiotika, mindre barnedødelighet, bedre utdanning og høyere levestandard. Kvinner har langt flere rettigheter og muligheter enn i de fleste tidligere perioder.
Homofile og andre minoriteter har større rettigheter og aksept mange steder.
Arbeidsforhold er tryggere, og arbeidstakere har sterkere rettigheter. Mennesker med funksjonsnedsettelser har langt bedre hjelpemidler og muligheter til å delta i samfunnet.

Anonymkode: 18858...c7c

[AnonymBruker]

En er som ingen og to er som ti. Det sa min sjef (trebarnsmamma) til meg da jeg ventet førstemann. Ble litt sur da, men nå skjønner jeg hva hun mente! Det er stor forskjell på en og to. Både dag og natt. 
Jeg angrer på tredjemann. Barnet har mange diagnoser og det er tøft. Jeg hadde ikke gått for tre barn hvis jeg hadde visst. Problemet er at man kan aldri vite. Det er litt russisk rulett hver gang. Det går vanligvis bra, men… ikke alltid.

Anonymkode: d358e...d68

[AnonymBruker]

Jeg var sliten, da jeg var mye alene med baby og 2 åring, og forholdet raknet ja når nr 2 var under 1 år. Tror forholdet har raknet uansett. Angrer ikke i det heletatt på nr 2, ser hvor mye glede de har av hverandre. Det har de alltid hatt. Selv om de er forskjellig kjønn, og krangler innimellom. Men er bare 2 år imellom, og idag er jeg meget glad for det selv om det var tunge tider i noen år.

Anonymkode: b9366...a70

[AnonymBruker]

Jeg fikk tre. Angrer ikke. Men hadde ikke fått babyer når jeg var 40+. Energien min var ikke forenelig med baby da jeg var 40. Jeg fikk siste baby da jeg var 34.

Anonymkode: 5e728...2d9