Jeg har et barn som blir redd for meg

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Barnet mitt har ingen slike tegn så vidt jeg vet? 

Anonymkode: cf7fa...a5a

Du glemte hva du sa i HI?

Anonymkode: 35858...a08

[alfathealfa]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Du skrur på barneTV? 

 

 

Herregud, denne løsningen finnes jo ikke bedre. Skjerping.. TVen er ikke barnevakten din...

Anonymkode: 0d04e...e23

Det er ikke bedre enn at forelderen klikker så en liten fem-åring er redd for forelderen sin? Hæh?!

Del gjerne din innsikt om hvordan foreldre kan endre sin atferd så smårollinger ikke er redde for foreldrene

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Barn som er utsatt for latent vold gjør dette. Voksne gjør også det. Nærmest provoserer frem for å få vedkommende til å slå, så er det over på en stund og alle kan puste litt ut. Det er en svært skadelig dynamikk der du som voksen har ansvar for å både klare å regulere deg selv og barna. At barnet vil fysisk være nær der er for å sjekke ut din tilstand. Er du sint, vil du slå, kan barnet forebygge dette, kan barnet fremprovosere det slik at du faktisk vil slå og øyeblikket er over, kan barnet justere seg etc. Dynamikken i familier med vold i nære relasjoner er dysfunksjonell, både hos barn og foreldre. Ditt ansvar er å rette opp i dette. 

At du skylder din egen adferd på barna er skremmende. 

Du må oppsøke hjelp. Igjen: Fastlege og ATV. 

Anonymkode: e9214...7fd

Jeg har da ikke slått barna mine og det er ikke unormal atferd hos barna mine.  denne tråden gir jeg opp. Takk fort tips. 

Anonymkode: cf7fa...a5a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Barnet blir redd for meg hvis jeg blir sint. Spurte og da sa barnet at jeg blir redd for at du skal slå meg. Jeg har aldri vært i nærheten av å slå, men sint blir jeg. Jeg føler meg ofte overstimulert, aldri barnevakt, mye klenging, høye lyder og krangling trigger ekstremt. Vi har snakket om det og laget en avtale om at jeg kan si vent litt/slutt og at barnet da skal gjøre det. Vi øver oss på å holde avtalen begge to. Hvordan ellers slutte å bli sint? 

Anonymkode: cf7fa...a5a

Jeg sliter med kroniske smerter og kan selv merke at tålmodigheten ikke er like god når jeg har mine verste dager. 

Tips; senk kravene dine og la ting flyte på de verste dagene, ingen tar skade av det. 

Tenk etter, gjør barnet noe som skader andre eller seg selv? Hvis ikke, da går det greit? 

Hvorfor velger barnet å gjøre akkurat de tingene? Er det av nysgjerrighet? Det er ofte det her. 

Når du har fått orden på de tre tingene i tankegangen din så vil det lette litt. 

Hvile når barnet er rolig med noe, ikke rydde eller vaske, men hold deg til hvile. Ta maks 1t per dag med huslige ting, prioriter søvn. Du bør ha fast leggetid hver dag, det hjelper masse på et hodet fult av rot.

Når du har sagt nei og barnet fremdeles krangler så la være å si noe et minutt. Gjenta rolig at nei, betyr nei. Når barnet er rolig igjen så forklarer du hvorfor det ble slik. 

Har du jobb i tillegg? Kanskje du er i ferd med å møte veggen og burde hatt et par uker sykemelding? 

Disse høye lydene barn bare må lage, de tenker seg ikke om en gang og det er gjentakende mens de leker eller lignende. De finnes her og, finn deg ørepropper og steng det ute.

Jeg har 3 alene aktive gutter. 

Anonymkode: 2f96a...980

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg har da ikke slått barna mine og det er ikke unormal atferd hos barna mine.  denne tråden gir jeg opp. Takk fort tips. 

Anonymkode: cf7fa...a5a

Latent vold er vold. Det er en skadelig form for vold og du må oppsøke hjelp.

Dette har jeg aldri skrevet her inne før, men nå håper jeg moderator vurderer sin taushetsplikt vs. sin meldeplikt når et barn lever i vold og mor later til å ikke forstå at hun påfører barnet skade. 

Anonymkode: e9214...7fd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du glemte hva du sa i HI?

Anonymkode: 35858...a08

Jeg spurte barnet mitt en gang etter at jeg var sint om det ble redd, det sa ja jeg ble redd i dag når dj ble sint fordi at jeg… jeg sa at det skjønner jeg jeg burde ikke blitt så sint. Jeg lurte på hva barnet ble mest redd for at du skal slå meg sa det da. Det har jeg imidlertid aldri hvert i nærheten av å gjøre. 

Anonymkode: cf7fa...a5a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg spurte barnet mitt en gang etter at jeg var sint om det ble redd, det sa ja jeg ble redd i dag når dj ble sint fordi at jeg… jeg sa at det skjønner jeg jeg burde ikke blitt så sint. Jeg lurte på hva barnet ble mest redd for at du skal slå meg sa det da. Det har jeg imidlertid aldri hvert i nærheten av å gjøre. 

Anonymkode: cf7fa...a5a

Barnet vet tydeligvis ikke det da situasjonen står på. 

Hopping i sofaen her så sier jeg nei en gang og løfter ned neste gang. Løfter ned hver gang barnet forsøker. Min 5  åring har slått meg et par ganger, jeg sier bestemt "ikke slå mamma." Så står jeg i det til det er over. Ofte kommer slikt av skuffelse, barnet ville ikke hjem fra barnehagen selv om det var nær stengetid. 

Høres ut som barnet ditt trenger å få mer utløp for energi. 

Anonymkode: 2f96a...980

[AnonymBruker]

Min stefar slo meg aldri, likevel var jeg redd for ham hver eneste dag. Han mente at jeg var overdramatisk når jeg sa at jeg var redd for at han skulle slå meg. 
 
Han klarte ikke regulere følelsene sine, og tok dem ut på mamma og meg.  
Han kom hjem fra jobb og var sint hver eneste dag. Jeg hørte på måten han låste opp ytterdøra, hvor sint han var den dagen. 
 
Jeg visste aldri hva som ville sette ham i gang. Burde jeg si hei, eller burde jeg være stille. Burde jeg spørre hvor mange poteter han vil ha til middag, eller ikke forstyrre ham.  
Uansett hva jeg gjorde så ble han rasende og kjeftet brølende mens spyttet traff meg i ansiktet, og hele kroppsspråket hans sa at han snart kom til å sprekke fullstendig og banke meg opp.
 
Jeg var et lite barn med begrensede mulighet til å endre livssituasjonen min.  
Han var en voksen som fysisk raget over meg, og hadde all makt over meg og mitt liv.
 
Jeg gikk alltid på eggeskall, men jeg fremprovoserte også sinneutbrudd så for andre virket det som at jeg var en «drittunge som fortjente kjeft». 
 
Som voksen går jeg fremdeles på eggeskall og er superopmerksom på alles følelser. Jeg blir redd hver gang noen er sure, og kjemperedd når noen er sinte. Jeg har måttet si opp en jobb pga en morgengretten kollega som trigget meg og gjorde meg redd. Plutselig er jeg igjen et lite barn som ingen beskytter, og det føles grusomt.
Traumene fra barndommen må jeg leve med resten av livet, selv langvarig terapi har hjulpet litt, så er det en kjip bagasje å måtte leve med.

 

Anonymkode: d1648...d3c

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Og mener dere ærlig talt at jeg ikke kan forvente at barnet stopper å sparke meg eller klenge på meg hvis jeg sier stopp. Da handler det selvfølgelig ikke om at det trenger trøst, men å sitte i sofaen og sparke på meg eller står og gjør noe og de bestemmer seg for å krangle oppå meg nærmest. Jeg stopper når barna ikke vil ha kos eller ikke vil klenges på og det samme må de lære seg. Eller? 

Anonymkode: cf7fa...a5a

Jeg skjønner godt du blir sprø i situasjonen.

Men tenker du eneste alternativ er å brøle/bli sint?

Du virker ikke å ta noen råd til deg.

Jeg kan forstå at det ikke funker med matlaging etter legging.

Men funker det heller ikke å lage dobbel/stor porsjon som kan bli restemiddag eller fryses? 
 

Det løser jo ikke alt i verden, men det frigjør litt tid og energi. 
 

Jeg hadde blitt frynsete og sikkert sint selv om jeg var alene 100% med to små. 
 

Men når barnet ditt er redd for fysisk vold og du velger spørre her skjønner du jo noe må til. 
 

For noen funker det best å ta et mindre måltid etter bhg og lage middag mens barneTV holder på - så spise middagen. 
 

Det er jo veldig tøft å være helt alene med unger, så jeg skjønner godt du er sliten. 
 

I en periode tok jeg inn ørepropper som reduserte lyd - fordi jeg ble for overstimulert. Jeg hørte barnet, men det var ikke desibelen til en festival. Pulsen gikk ned. 

[AnonymBruker]

Men hvordan sint blir du? Barn må tåle at foreldre kan bli sint, i alle fall når de har fått gjentatte beskjeder. Men så spørs det hvordan sinnet utarter seg. Er det å snakke høyere og strenger og si "nå holder du opp med å grise, ellers tar jeg glasset fra deg", så er det helt normalt. Noen barn kan finne på å si usannheter også. Jeg har feks dultet borti datter på 3år da jeg gikk forbi. Det var jo ikke med vilje, og jeg var så vidt borti. Hun ropte "ikke dytt meg så jeg faller" og skrek. Hun var ikke i nærheten av å falle heller. Jeg beklaget også for at jeg kom borti på vei forbi. Akkurat den tiden var hun veldig opptatt av egen "plass". Ville ikke noen skulle sitte for nær, "snike" forbi henne osv. Men det er annerledes om du regelrett klikker, roper, kjefter, overdriver, slår i bordet, står over barnet og roper over det osv. 

Det er en tålmodighetsprøve. I lengden hjelper det oftest å prøve å være rolig, tydelig og dette grenser. Og viktigst av alt holde grensene. Det hjelper ikke å true med å fjerne glasset som grises med hvis ikke faktisk glasset fjernes om barnet ikke hører etter. Og da må man dessverre kanskje stå i en sinne/gråtebyge hos barnet. Men akkurat da er de ikke mottakelig for mer "kjeft". Det må man ta når ting har roet seg. 

Kanskje dere skal ha en form for belønningssystem? Klistremerke for ulike ting som er utfordrende. Feks klistremerke for å ta på skoene selv, for å henge opp jakken, for å pusse tenner osv. Og en liten premie på slutten av uken. I starten kan man senke kravet litt, feks at x antall klistremerker gir premie. Viktig å få i gang motivasjonen først. Her har tatoveringer vært populær premie. Kjøpt og klippet opp, også for hun to stykker av gangen.

Det kan også være vært å sjekke ulike kurs kommunen eller Bufdir har. For noen kan det være fint med litt veiledning og læring.

Anonymkode: 236a7...9de

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du skrur på barneTV? 

 

 

Herregud, denne løsningen finnes jo ikke bedre. Skjerping.. TVen er ikke barnevakten din...

Anonymkode: 0d04e...e23

Nei, jeg setter dem ikke alene foran barne-tv, jeg setter meg sammen med dem og ser på og så roer vi oss ned sammen. Slapp av, vi har ingen andre skjermer hjemme, og det er faktisk barne-tv-tid rundt da slik det var i gamle dager for oss som vokste opp med fjernsyn en halvtime til dagen. Men gjør som du vil med dine egne barn, er ikke her for å krangle.

Anonymkode: 87b4f...510

[AnonymBruker]

trekke seg unna og kom tilbake etter 5 min 

Anonymkode: f2a87...776

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Du har en femåring, som oppfører seg som en femåring.

Løsningen her er at du starter å oppføre deg som en voksen, og setter deg mer inn i barnets ulike utviklingsfaser.

Barnet er allerede redd, ta grep.

Anonymkode: c2c1b...88c

Barn kan også si, og tenke mye rart.

Hvis det har plukket opp noe om å slå et sted...

Anonymkode: 5cde3...051

[Strigiformes]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Barnet blir redd for meg hvis jeg blir sint. Spurte og da sa barnet at jeg blir redd for at du skal slå meg. Jeg har aldri vært i nærheten av å slå, men sint blir jeg. Jeg føler meg ofte overstimulert, aldri barnevakt, mye klenging, høye lyder og krangling trigger ekstremt. Vi har snakket om det og laget en avtale om at jeg kan si vent litt/slutt og at barnet da skal gjøre det. Vi øver oss på å holde avtalen begge to. Hvordan ellers slutte å bli sint? 

Anonymkode: cf7fa...a5a

Øv deg på å mestre sinnet ditt. Meld deg på sinnemestrings kurs eller foreldrekurs på familievernkontoret.

Du trenger å øve deg på å kjenne etter, slik at du unngår og bli sint. 

Jeg har sagt til mine barn at nå trenger jeg en pause. Følger de etter meg da så sier jeg at nå er jeg sint, og trenger tid for å roe meg ned. 

At barnet er redd for deg er ikke bra. Synes du skal applaudere barnet ditt, og fortelle barnet ditt at det er kjempebra at hen sier ifra til deg. 

Det er en stor tillitserklæring.

[Pippi Lotta]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ja jeg spør jo om råd? Hvordan regulerer du deg etter en lang arbeidsdag og et barn som ikke hører etter, du skal lage middag og trøste lillesøster samtidig som det andre barnet hopper på deg og ikke stopper? 

Anonymkode: cf7fa...a5a

Svare er snak med fastlegen din og spør om kurs i sinne mestring. Du har et oroblem, da må du oppsøke hjelp slik at du kan løse problemet. Du skal IKKE lage avtale om at barne skal gjøre noe for at du ikke skal skreme det. Det er ikke barnets oppgave å passe på deg. 

[AnonymBruker]

Pippi Lotta skrev (49 minutter siden):

Svare er snak med fastlegen din og spør om kurs i sinne mestring. Du har et oroblem, da må du oppsøke hjelp slik at du kan løse problemet. Du skal IKKE lage avtale om at barne skal gjøre noe for at du ikke skal skreme det. Det er ikke barnets oppgave å passe på deg. 

Igjen det var ikke en slik avtale. 

Anonymkode: cf7fa...a5a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Ja jeg spør jo om råd? Hvordan regulerer du deg etter en lang arbeidsdag og et barn som ikke hører etter, du skal lage middag og trøste lillesøster samtidig som det andre barnet hopper på deg og ikke stopper? 

Anonymkode: cf7fa...a5a

Du svelger kameler på høykant og velger dine kamper.

Så gir du konsekvenser. Som du holder. Selv har jeg brukt 1-2-3 med veldig godt hell. 1 er å si i fra første gang og fortelle hvorfor, 2 er å si i fra en gang til med *konsekvens* om det ikke høres. 3 er utførelse av konsekvens.

Det blir drama istarten så går det gradvis seg til og ungen hører etter (stort sett)

Anonymkode: 146a6...7a7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Barnet blir redd for meg hvis jeg blir sint. Spurte og da sa barnet at jeg blir redd for at du skal slå meg. Jeg har aldri vært i nærheten av å slå, men sint blir jeg. Jeg føler meg ofte overstimulert, aldri barnevakt, mye klenging, høye lyder og krangling trigger ekstremt. Vi har snakket om det og laget en avtale om at jeg kan si vent litt/slutt og at barnet da skal gjøre det. Vi øver oss på å holde avtalen begge to. Hvordan ellers slutte å bli sint? 

Anonymkode: cf7fa...a5a

Jeg tenker du bør oppsøke lege å få hjelp for sinneproblemene dine. Det at barnet ditt blir redd for at du skal slå er ikke greit. Du innser nok ikke selv hvor skummel du som  sint voksen kan bli for et barn. Du sier at dere øver på å holde avtaler begge to, det synes jeg fremstår som litt ansvarsfraskrivelse fra din side selv om du ber om hjelp her. Det at du blir så sur at barnet ditt er redd for at du skal slå er ganske gale å kan skade barnet. Er jo trist at ditt eget barn blir redd deg. Oppsøk hjelp for dette, å frem til det skjer, må du gå inn på naborommet eller noe i steden for å kjefte.

Anonymkode: c52fb...5e2

[veronica<3]

Tråden er ryddet for brukerangrep, avsporing, samt innlegg tilknyttet dette.

veronica<3, mod.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Barn kan også si, og tenke mye rart.

Hvis det har plukket opp noe om å slå et sted...

Anonymkode: 5cde3...051

Her har de vist en film til 5 åringene i barnehagen om voksne som blir sinte og deretter slår. Kan være noe slikt og. Brått kan noen barn tenke at det er automatisk en sammenheng, selv om det ikke har akjedd før - basert på filmen. 

Anonymkode: 2f96a...980