Jeg har et barn som blir redd for meg

[AnonymBruker]

Hvis det ikke høres etter første beskjed, så må du jo gripe det an da, pg ikke fortsette samme taktikk 10 ganger til du sprekker "du hørte ikke hva jeg sa første gang. Da må mamma bære deg på rommet, for nå er det for mye herjing her. Du kan komme og hjelpe mamma med å dekke bordet etterpå, og så skal vi kose oss og snakke om barnehagen mens vi spiser middag". 

Anonymkode: bc8b0...0b9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg har ingen voksen tilstede og ønsker gjerne å ha middag til de en gang i blant. 

Anonymkode: cf7fa...a5a

Du kan jo lage doble porsjoner ++ av middag da lager du middag 2-3 ganger i uka så kan dere tine opp resten ila uka/måneden. 

Anonymkode: 0d7dd...d2f

[AnonymBruker]

Jeg er vokst opp med en sånn mor, og jeg holdt på å bli en sånn mor selv. Jeg var alenemor til to små gutter, eksen stakk for han traff en ny. Jeg hadde null pusterom og det kokte over. Jeg husker en gang jeg så gutten min bli redd, da slo det meg at jeg kan ikke være sånn. 
 

Jeg vet ikke helt i detalj hva jeg gjorde med det for det er en del år siden, men jeg husker jeg ble mer selvbevisst og klarte å ta meg i det før det eksploderte. Man må faktisk også kunne ignorere maset litt mens det står på så lærer de seg faktisk å vente. Men jeg synes ikke du skal legge ansvar over på barnet ditt for at du eksploderer, det skader mer enn det gjør godt.

Anonymkode: a03ca...ea9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Barnet blir redd for meg hvis jeg blir sint. Spurte og da sa barnet at jeg blir redd for at du skal slå meg.

Dette er det som kalles latent vold. For barnet er dette svært skadelig.

Du må oppsøke hjelp. Fastlegen og ATV er et fint sted å starte

Anonymkode: e9214...7fd

[AnonymBruker]

Jeg skjønner deg, ts. Blir også veldig fort overstimulert av klenging, bråk og mas. Særlig når selv 14.beskjed ikke går inn. Jeg er bare nødt å fjerne meg selv fra situasjonen. Går på badet og puster, eller en tur ned til postkassa. 

Anonymkode: e3f1e...d41

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Kanskje du må lage mat når de har lagt seg også varme opp dagen etternpr dere kommer hjem.  Gjøre det enklest mulig en stund. Dømmer deg ikke ts, innlegget ditt kunne vært skrevet av meg. Du må ta tak nå. Ta konsekvensene av at du er en person med to små. Det er ikke slik det var ment fra naturens side. 

Anonymkode: bdda1...be7

Takk for tips, slik det er nå er det ikke mat som står på planen når de har lagt seg det er å rydde noenlunde og legge seg selv. 

Anonymkode: cf7fa...a5a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Da har du kanskje ikke forstått det helt? Se om en tredjepart kan forklare det til deg bedre? Det var en eye opener for min del og jeg bruker den daglig. Man trenger dog oppfriskning da det går i glemmeboka etter hvert.

Anonymkode: 0d7dd...d2f

Kanskje ikke, men syns ikke de kom med konkrete råd? Annet enn å finne en balansegang mellom å ikke være for myk og hard. 
og forklare hva som skal skje og forstå den sirkelen barnet går gjennom. 

 

Anonymkode: cf7fa...a5a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

I slike situasjoner dropper jeg middagslagingen, tar fram de fulle matboksene fra barnehagen og setter meg mellom barna i sofaen og skrur på barne-TV. Jeg lager ytterst sjelden middag med barn tilstede uten annen voksen tilstede, men jeg laget den ofte på forhånd slik den kun må varmes opp når vi kommer hjem. Middagslaging og butikkhandling med barn etter henting i barnehagen er to situasjoner jeg gjør alt for å unngå.

Anonymkode: 87b4f...510

Du skrur på barneTV? 

 

 

Herregud, denne løsningen finnes jo ikke bedre. Skjerping.. TVen er ikke barnevakten din...

Anonymkode: 0d04e...e23

[AnonymBruker]

Og mener dere ærlig talt at jeg ikke kan forvente at barnet stopper å sparke meg eller klenge på meg hvis jeg sier stopp. Da handler det selvfølgelig ikke om at det trenger trøst, men å sitte i sofaen og sparke på meg eller står og gjør noe og de bestemmer seg for å krangle oppå meg nærmest. Jeg stopper når barna ikke vil ha kos eller ikke vil klenges på og det samme må de lære seg. Eller? 

Anonymkode: cf7fa...a5a

[alfathealfa]

5-åringer skal ikke ha ansvar for at forelderen ikke klikker. Det ansvaret ligger 💯% hos forelder. Det eldste barnet blir statistisk raskere møtt med urealistiske forventninger til oppførsel og modenhet og er mer utsatt for fysisk og psykisk foreldrevold enn yngre søsken. Derfor er det så viktig å få dette på plass.

Hvis det ikke ga tilstrekkelig effekt/ verktøy å gjennomføre kurset så må man se på hvorfor. Lærte man ikke relevante verktøy eller lar man være å bruke dem. Det kan jo hende det er bra å kunne ha en foreldreveiledning underveis, slik at man har noen å snakke med mens man er i den prosessen, og ikke stå i det alene. Det kan være bra å ha en voksen på laget. Helsestasjon, familieveiledning osv.

Å regulere seg selv handler også om å forstå hva som «skjedde rett før». Hvis det ikke fungerer å gi beskjed ti ganger, så får man prøve noe annet, eventuelt ta seg selv ut av situasjonen og gi seg selv en time out. 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Dette er det som kalles latent vold. For barnet er dette svært skadelig.

Du må oppsøke hjelp. Fastlegen og ATV er et fint sted å starte

Anonymkode: e9214...7fd

Slutt og bruk ord du ikke forstår. Dette er ikke latent vold. 

Anonymkode: 0d04e...e23

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Og mener dere ærlig talt at jeg ikke kan forvente at barnet stopper å sparke meg eller klenge på meg hvis jeg sier stopp. Da handler det selvfølgelig ikke om at det trenger trøst, men å sitte i sofaen og sparke på meg eller står og gjør noe og de bestemmer seg for å krangle oppå meg nærmest. Jeg stopper når barna ikke vil ha kos eller ikke vil klenges på og det samme må de lære seg. Eller? 

Anonymkode: cf7fa...a5a

Selvfølgelig kan du forvente det. Det må Selvfølgelig barnet lære. Men det er en prosess. 

Anonymkode: 0d04e...e23

[AnonymBruker]

Spør helsestasjon om det finnes marte meo-veiledning å få. Da filmes man i ulike situasjoner og går igjennom video med en veileder etterpå. Det er veldig lærerikt.

Anonymkode: 4e46e...9b3

[AnonymBruker]

alfathealfa skrev (1 minutt siden):

5-åringer skal ikke ha ansvar for at forelderen ikke klikker. Det ansvaret ligger 💯% hos forelder. Det eldste barnet blir statistisk raskere møtt med urealistiske forventninger til oppførsel og modenhet og er mer utsatt for fysisk og psykisk foreldrevold enn yngre søsken. Derfor er det så viktig å få dette på plass.

Hvis det ikke ga tilstrekkelig effekt/ verktøy å gjennomføre kurset så må man se på hvorfor. Lærte man ikke relevante verktøy eller lar man være å bruke dem. Det kan jo hende det er bra å kunne ha en foreldreveiledning underveis, slik at man har noen å snakke med mens man er i den prosessen, og ikke stå i det alene. Det kan være bra å ha en voksen på laget. Helsestasjon, familieveiledning osv.

Å regulere seg selv handler også om å forstå hva som «skjedde rett før». Hvis det ikke fungerer å gi beskjed ti ganger, så får man prøve noe annet, eventuelt ta seg selv ut av situasjonen og gi seg selv en time out. 

 

Man kan absolutt forvente at en 5 åring lærer seg at nei betyr nei. 

 

Det er helt OK også å lære en som snart er skolestarter at man kan lage avtaler.

Jeg skjønner jo hvorfor skolen er blitt så jævlig når man ser hvordan voksne svarer i denne tråden. 

Barn er barn, men barn trenger ikke være upppdragne drittunger. Man kan absolutt forvente at en skolestarter kan høre etter. 

Anonymkode: 0d04e...e23

[alfathealfa]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Og mener dere ærlig talt at jeg ikke kan forvente at barnet stopper å sparke meg eller klenge på meg hvis jeg sier stopp. Da handler det selvfølgelig ikke om at det trenger trøst, men å sitte i sofaen og sparke på meg eller står og gjør noe og de bestemmer seg for å krangle oppå meg nærmest. Jeg stopper når barna ikke vil ha kos eller ikke vil klenges på og det samme må de lære seg. Eller? 

Anonymkode: cf7fa...a5a

Du er ikke fem år. Du er voksen. Det som er gjort for å lære å ikke klenge virker ikke. Da må man gjøre noe annet. 
 

Små barn som utsettes for vold fra foreldre endrer ofte atferd, blir klengete eller hyperaktive, og kan trekke seg unna eller vise tegn på angst og konsentrasjonsproblemer. Andre vanlige symptomer er hyppige sinneutbrudd, dårlig impulskontroll eller at barnet skvetter lett. Det kan derfor hende barnets atferd er en konsekvens av din atferd. Da må du endre atferd. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Spør helsestasjon om det finnes marte meo-veiledning å få. Da filmes man i ulike situasjoner og går igjennom video med en veileder etterpå. Det er veldig lærerikt.

Anonymkode: 4e46e...9b3

Dette har jeg gjort i studiet mitt 😊

Anonymkode: cf7fa...a5a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Og mener dere ærlig talt at jeg ikke kan forvente at barnet stopper å sparke meg eller klenge på meg hvis jeg sier stopp. Da handler det selvfølgelig ikke om at det trenger trøst, men å sitte i sofaen og sparke på meg eller står og gjør noe og de bestemmer seg for å krangle oppå meg nærmest. Jeg stopper når barna ikke vil ha kos eller ikke vil klenges på og det samme må de lære seg. Eller? 

Anonymkode: cf7fa...a5a

Barn som er utsatt for latent vold gjør dette. Voksne gjør også det. Nærmest provoserer frem for å få vedkommende til å slå, så er det over på en stund og alle kan puste litt ut. Det er en svært skadelig dynamikk der du som voksen har ansvar for å både klare å regulere deg selv og barna. At barnet vil fysisk være nær der er for å sjekke ut din tilstand. Er du sint, vil du slå, kan barnet forebygge dette, kan barnet fremprovosere det slik at du faktisk vil slå og øyeblikket er over, kan barnet justere seg etc. Dynamikken i familier med vold i nære relasjoner er dysfunksjonell, både hos barn og foreldre. Ditt ansvar er å rette opp i dette. 

At du skylder din egen adferd på barna er skremmende. 

Du må oppsøke hjelp. Igjen: Fastlege og ATV. 

Anonymkode: e9214...7fd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Og mener dere ærlig talt at jeg ikke kan forvente at barnet stopper å sparke meg eller klenge på meg hvis jeg sier stopp. Da handler det selvfølgelig ikke om at det trenger trøst, men å sitte i sofaen og sparke på meg eller står og gjør noe og de bestemmer seg for å krangle oppå meg nærmest. Jeg stopper når barna ikke vil ha kos eller ikke vil klenges på og det samme må de lære seg. Eller? 

Anonymkode: cf7fa...a5a

Når du har gjort barnet så usikker og redd at de tror du kan ende opp med å slå så er det psyisk vold og du trenger hjelp, spekter eller ikke så trenger du veiledning. Du kan ikke få et barn til å oppføres seg når du selv står i et sinnutbrudd.

Anonymkode: 35858...a08

[AnonymBruker]

alfathealfa skrev (1 minutt siden):

Du er ikke fem år. Du er voksen. Det som er gjort for å lære å ikke klenge virker ikke. Da må man gjøre noe annet. 
 

Små barn som utsettes for vold fra foreldre endrer ofte atferd, blir klengete eller hyperaktive, og kan trekke seg unna eller vise tegn på angst og konsentrasjonsproblemer. Andre vanlige symptomer er hyppige sinneutbrudd, dårlig impulskontroll eller at barnet skvetter lett. Det kan derfor hende barnets atferd er en konsekvens av din atferd. Da må du endre atferd. 

Barnet mitt har ingen slike tegn så vidt jeg vet? 

Anonymkode: cf7fa...a5a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Når du har gjort barnet så usikker og redd at de tror du kan ende opp med å slå så er det psykisk vold og du trenger hjelp, spekter eller ikke så trenger du veiledning. Du kan ikke få et barn til å oppføres seg når du selv står i et sinnutbrudd.

Anonymkode: 35858...a08

 

Anonymkode: 35858...a08