Jeg har et barn som blir redd for meg

[AnonymBruker]

Barnet blir redd for meg hvis jeg blir sint. Spurte og da sa barnet at jeg blir redd for at du skal slå meg. Jeg har aldri vært i nærheten av å slå, men sint blir jeg. Jeg føler meg ofte overstimulert, aldri barnevakt, mye klenging, høye lyder og krangling trigger ekstremt. Vi har snakket om det og laget en avtale om at jeg kan si vent litt/slutt og at barnet da skal gjøre det. Vi øver oss på å holde avtalen begge to. Hvordan ellers slutte å bli sint? 

Anonymkode: cf7fa...a5a

[AprilLudgate]

Dra til fastlegen og be om hjelp/utredning.

Det er ikke vanlig å bli ofte sint for sensorisk overstimulering. 
 

Det finnes også kurs for sinnemestring.

Men jeg tenker du trenger en utredning også, med mindre barnet ditt er helt ekstremt krevende. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

 

Vi øver oss på å holde avtalen begge to. Hvordan ellers slutte å bli sint? 

Anonymkode: cf7fa...a5a

Jeg er lettere sjokkert! Legger du ansvaret over på barnet for ditt sinneutbrudd. Dette er et deg-problem, som forelder. 

Ferdig snakka. 

Anonymkode: ff180...f1c

[AnonymBruker]

Synes ikke du skal gjøre det til barnets oppgave å være med å regulere deg, det er faktisk din oppgave da du har valgt å få barnet. Det er allerede så ille at barnet er faktisk redd du skal slå, da er det mer enn at du bare er overstimulert.

Enig med hun over at du bør søke hjelp, det du beskriver du føler høres veldig på spekteret ut.

Anonymkode: 35858...a08

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Jeg føler meg ofte overstimulert, aldri barnevakt, mye klenging, høye lyder og krangling trigger ekstremt.

Vi har snakket om det og laget en avtale om at jeg kan si vent litt/slutt og at barnet da skal gjøre det. 

Anonymkode: cf7fa...a5a

Lag en avtale med deg selv om at du ikke skal bli trigget.

Anonymkode: 287d8...51e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Synes ikke du skal gjøre det til barnets oppgave å være med å regulere deg, det er faktisk din oppgave da du har valgt å få barnet. Det er allerede så ille at barnet er faktisk redd du skal slå, da er det mer enn at du bare er overstimulert.

Enig med hun over at du bør søke hjelp, det du beskriver du føler høres veldig på spekteret ut.

Anonymkode: 35858...a08

Ahm. Jeg er på spekteret og er 100% regulert følelsesmessig og så og si aldri sint. Heng denne på reguleringsvansker i forhold til følelser, takk.

Følelsesmessig regulering er mulig å lære. Jeg er derimot noe usikker på hvordan som er det mest effektive måten å få trent seg på dette.

Anonymkode: 99436...902

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ahm. Jeg er på spekteret og er 100% regulert følelsesmessig og så og si aldri sint. Heng denne på reguleringsvansker i forhold til følelser, takk.

Følelsesmessig regulering er mulig å lære. Jeg er derimot noe usikker på hvordan som er det mest effektive måten å få trent seg på dette.

Anonymkode: 99436...902

"Jeg er på spekteret, jeg er på spekteret...".. Forbanna tosk er du!

Anonymkode: de08e...e2c

[AnonymBruker]

Synes det var en god ide jeg, å lage avtaler om at barnet respekterer et "vent" eller et "nei". Du kan også velge å forlate rommet for å roe deg ned, samt gjøre det du kan for å skaffe deg avlastning. Home start er en god ting hvis du har anledning til det. Spør på HS. 

Veldig bra at du velger å ta grep for å endre foreldrestilen din! 

Anonymkode: d21d4...5f6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Ahm. Jeg er på spekteret og er 100% regulert følelsesmessig og så og si aldri sint. Heng denne på reguleringsvansker i forhold til følelser, takk.

Følelsesmessig regulering er mulig å lære. Jeg er derimot noe usikker på hvordan som er det mest effektive måten å få trent seg på dette.

Anonymkode: 99436...902

Jaha, men ts er ikke regulert og vet kanskje ikke en gang at hun er på spekteret. Vil være lettere for henne å lære å regulere seg om hun får hjelpen det er å ha diagnosen, det vet vel du og? Takk. 

Anonymkode: 35858...a08

[AnonymBruker]

Jeg er ikke på noe spekter. 

Anonymkode: cf7fa...a5a

[AnonymBruker]

Det handler ikke om at jeg legger over ansvaret på barnet. Det handler om at jeg kan si 10 ganger slutt med å hoppe i sofaen eller slutt å skrik inne. Jeg kan gi alternativer , du kan hoppe på madrassen, du kan gå ut å bråke.  Og at barnet ikke hører til slutt blir jeg sint. Det handler ikke om å være på spekteret. 

Anonymkode: cf7fa...a5a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det handler ikke om at jeg legger over ansvaret på barnet. Det handler om at jeg kan si 10 ganger slutt med å hoppe i sofaen eller slutt å skrik inne. Jeg kan gi alternativer , du kan hoppe på madrassen, du kan gå ut å bråke.  Og at barnet ikke hører til slutt blir jeg sint. Det handler ikke om å være på spekteret. 

Anonymkode: cf7fa...a5a

Hvor gammelt er barnet?

Anonymkode: 87b4f...510

[AnonymBruker]

Barnet er 5 år. Barnet har heller ingen diagnoser. 

Anonymkode: cf7fa...a5a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Barnet er 5 år. Barnet har heller ingen diagnoser. 

Anonymkode: cf7fa...a5a

Du har en femåring, som oppfører seg som en femåring.

Løsningen her er at du starter å oppføre deg som en voksen, og setter deg mer inn i barnets ulike utviklingsfaser.

Barnet er allerede redd, ta grep.

Anonymkode: c2c1b...88c

[Daria]

Du kan ikke forvente at en 5-åring alltid er lydig og ikke tøyer grenser, både av trass, tankeløshet og glemsomhet. Det du legger opp til er et kuet, engstelig barn som ikke tør å oppføre seg som et barn av redsel for deg og ditt sinne. Din følelsrsregulering er ditt ansvar ikke barnets - i tillegg til at det er ditt ansvar å lære barnet sunne reaksjonsmønstre og å regulere sine egne følelser, ikke minst ved å være et godt eksempel. Søk hjelp.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du har en femåring, som oppfører seg som en femåring.

Løsningen her er at du starter å oppføre deg som en voksen, og setter deg mer inn i barnets ulike utviklingsfaser.

Barnet er allerede redd, ta grep.

Anonymkode: c2c1b...88c

Ja jeg spør jo om råd? Hvordan regulerer du deg etter en lang arbeidsdag og et barn som ikke hører etter, du skal lage middag og trøste lillesøster samtidig som det andre barnet hopper på deg og ikke stopper? 

Anonymkode: cf7fa...a5a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ja jeg spør jo om råd? Hvordan regulerer du deg etter en lang arbeidsdag og et barn som ikke hører etter, du skal lage middag og trøste lillesøster samtidig som det andre barnet hopper på deg og ikke stopper? 

Anonymkode: cf7fa...a5a

Circle of Security - foreldreveiledningskurs | Bufdir

Anonymkode: ff180...f1c

[AnonymBruker]

54 minutter siden, AnonymBruker said:

Vi har snakket om det og laget en avtale om at jeg kan si vent litt/slutt og at barnet da skal gjøre det. Vi øver oss på å holde avtalen begge to. Hvordan ellers slutte å bli sint?

Pass på at barnet ikke begynner å ta ansvar for dine følelser. En sånn avtale legger opp til det. Om du bestiller time hos fastlegen nå så vil du sikkert se tilbake på det som et veldig godt valg om noen år. Ikke vent og la tiden gå

Anonymkode: 17e39...0dc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ja jeg spør jo om råd? Hvordan regulerer du deg etter en lang arbeidsdag og et barn som ikke hører etter, du skal lage middag og trøste lillesøster samtidig som det andre barnet hopper på deg og ikke stopper? 

Anonymkode: cf7fa...a5a

I slike situasjoner dropper jeg middagslagingen, tar fram de fulle matboksene fra barnehagen og setter meg mellom barna i sofaen og skrur på barne-TV. Jeg lager ytterst sjelden middag med barn tilstede uten annen voksen tilstede, men jeg laget den ofte på forhånd slik den kun må varmes opp når vi kommer hjem. Middagslaging og butikkhandling med barn etter henting i barnehagen er to situasjoner jeg gjør alt for å unngå.

Anonymkode: 87b4f...510

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ja jeg spør jo om råd? Hvordan regulerer du deg etter en lang arbeidsdag og et barn som ikke hører etter, du skal lage middag og trøste lillesøster samtidig som det andre barnet hopper på deg og ikke stopper? 

Anonymkode: cf7fa...a5a

Jeg hadde en mor som ikke greide å regulere seg, var visst uhyre vanskelig ikke være sint for bagateller hver dag.

Jeg var redd som barn, som voksen hater jeg henne.

Hun er fortsatt sint og oppfarende, nå er det naboer og butikkansatte som får unngjelde. Var visst ikke småbarnslivet som var årsaken til sinnet likevel du.

Du har kanskje fortsatt mulighet til å bygge et ok forhold til barnet ditt, foreslår at du griper den heller enn å lete etter grunner til at det er forståelig at du er sint.

Anonymkode: c2c1b...88c