Barnehagesituasjon, "krevende" barn

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du beskriver jo at problemet faktisk ligger hjemme. Du sier barnet ditt responderer på avledning og det å bli snakket rundt istedenfor direkte konfrontasjon. 
 

en fireåring skal kunne forstå og respektere et «nei», men det klarer ikke din sønn fordi dere velger å avlede. I barnehagen er det verken tid eller ressurser nok til å avlede eller «prate rundt» et barn som ikke respekterer et nei, grenser, eller som slår seg vrang. Det er klart at dette er noe dere må jobbe med hjemme, for det er her utfordringen ligger. 
 

det at barnet ditt rømmer fra barnehagen ligger selvsagt på barnehagen. Alle barn skal være under oppsyn og kontroll hele tiden, men en fireåring skal også kunne forstå at det ikke er lov å rømme fra barnehagen. Ditt barn vet dette, men bryr seg ikke fordi han ikke har lært betydningen av regler. Ditt barn har ikke fått muligheten til å øve på å respektere regler fordi dere velger å avlede eller snakke rundt, når dere opplever vanskelige situasjoner. Måten dere håndterer situasjonen på gjør barnets utfordringer større. Det virker som om dere bør få veiledning rundt dette, dere må tåle at barnet protesterer og lager leven. Dere må stå i situasjonen og IKKE avlede, bare gjenta at det ikke er lov, det blir slik og slik eller hva nå enn situasjonen er. Det er kun slik barnet kan lære respekt for regler. Etter hvert kan dere også forklare hvorfor. 
 

barnehagen har definitivt rett i at dette virker som et hjemme-problem og at dere må ta tak i dette. 

Anonymkode: ab578...08d

Her var det mye tull skrevet ! Håper ikke du jobber i barnehage . 

Anonymkode: df258...0ca

[AnonymBruker]

Dere bør øve hjemme på samarbeid, lære gutten å samarbeide og lære ham at det er voksne som setter grenser. Han, og dere, vil møte på kvist i skolen dersom han fortsetter å være en bajas som gjør som han vil og som må avledes i grensesetting.

Istedenfor å tenke at alle andre må møte gutten deres på en spesiell måte så må dere foreldre hjelpe gutten og ruste ham til å kunne møte verden, ha en god fungering ute i samfunnet og virke i en gruppe

Anonymkode: d34d1...91c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg tenker at alle har litt rett her. Sønnen din er hakket mer krevende enn de andre ungene. Kanskje de ansatte ikke har det beste arbeidsmiljøet, og at han derfor blir et «ork». Ingenting av dette er hans feil, han er jo bare fire år.

Men jeg tenker også at dette kan gå seg til. Ha en god dialog med de ansatte. Prat med sønnen din om det å holde seg til barnehagens områder. De utvikler seg jo så raskt i den alderen, så dette kan være en fase. 

Anonymkode: 77784...e97

Dette.

Som pedleder kan jeg jo si at jeg tror deg når du sier det du sier om de ansatte. Både at de kanskje ikke er så fan av hverandre eller jobben. Noen ansatte er veldig lei av jobben og har en brysk væremåte overfor barna. Mange barn reagerer selvfølgelig på det. Dessverre får man ikke endret slike ansatte, de er typen som mener de gjør alt riktig også. Autoritære typer som ikke nødvendigvis passer til å være det, men de forsurer arbeidsmiljøet for andre.

Jeg forstår godt at det er vondt å levere barnet til en slik plass. Stol på magefølelsen. Problemet er at du ikke får gjort så mye med det. 💔

Anonymkode: b3f7e...982

[AnonymBruker]

Be om etmøte med styrer og ped leder. Legg fram det du opplever og at oppfatningen din er at barnehagen strever med å håndtere og koregulere med ditt barn. Forklar så hva som fungerer hjemme og hvordan dere møter barnet og hjelper ham å regulere. Mulig barnehagen trenger inspirasjon og ideer til hva som kan funke på nettopp ham. 

Jeg skriver dette fordi jeg jobber på småbarn og vi har tidvis barn som f.eks kan være vanskelig å trøste, de "vanlige" triksene funker ikke. Da går vi i dialog med foreldrene og spør hva som funker hjemme! Hva er barnet vant til? Slik blir vi alle klokere på barnet som vi skal ha felles interesse av å gi en best mulig barnehagehverdag. 

Lykke til videre! 

Anonymkode: 5214b...197

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Tusen takk for dette svaret🥰 Dette gjorde noe med meg å lese, kanskje fordi du beskriver akkurat den forskjellen jeg kjenner at jeg savner — følelsen av å møte barnet der det er, i stedet for å lete etter hva som er “feil”. 

For jeg tåler veldig godt å høre at sønnen min kan være krevende. Det vet vi jo også hjemme. Men jeg tror noe av det som har gjort meg urolig over tid er følelsen av at fokuset gradvis har blitt mer rettet mot å håndtere ham, enn å forstå ham. Og barn merker jo veldig fort hvilken rolle de får i et miljø.

Det du beskriver rundt regulering, bevegelse, relasjon og å jobbe rundt barnet gir veldig mening. Noen barn trenger rett og slett mer samregulering, mer bevegelse og mer følelsesmessig kapasitet fra voksne rundt seg. Ikke fordi det er noe galt med dem, men fordi temperament og nervesystem fungerer forskjellig.

Og så kjenner jeg samtidig på en stor usikkerhet rundt hvordan jeg skal ta dette opp med barnehagen videre. For jeg er redd for å bli oppfattet som vanskelig, kritisk eller som en forelder som “ikke tåler tilbakemeldinger”. Samtidig er jeg også redd for at hvis jeg blir for tydelig eller “på”, så kan det ubevisst påvirke hvordan de ser på sønnen min videre.

Det er kanskje akkurat det som gjør dette så vanskelig emosjonelt — man blir nesten redd for å beskytte barnet sitt for mye, fordi man er avhengig av relasjonen til de voksne rundt ham.

Så jeg har egentlig lyst til å spørre deg som jobber i barnehage: Hvordan ville du ønsket at en forelder tok opp noe sånt? Hva hadde gjort at det opplevdes som samarbeid og ikke kritikk? 

Anonymkode: 2ca1c...f0b

Problemet slik jeg ser det er de ansatte eller arbeidsforholdene deres.

Har du fått inntrykk av at det er mye sykdom? Noen arbeidsplasser blir ganske giftige hvis feil mennesker blir satt sammen. Og dette får man nesten ikke brutt med mindre noen slutter. Det jobber alle slags typer i barnehagene og noen er rett og slett umulige å samarbeide med. Da må man bare vente til neste år og de ansatte er omrokkert (forhåpentligvis). Når foreldrene merker at det er dårlig stemning på avdelingen så har det gått langt, eller så gir de ansatte litt f. Og det virker det som de gjør overfor barna også. Du er ikke krevende som forelder hvis du ønsker en samtale og spør hva de gjør for at barnet skal regulere seg i situasjonene som oppstår. Hvordan de møter han og hva slags tanker de har om hva som kunne hjulpet han med å utfolde seg innfor de rammene som er mulige.

Jeg håper sønnen din har en ansatt som ser han og møter han på en god måte, alle barn trenger å bli validert og godtatt for akkurat den de er. Selv om man jobber med adferden, så må barnet få være seg selv og bli elsket. Handler ikke om å få gjøre hva man vil, men å føle seg akseptert.

Jeg håper du føler for mye på det i forhold til hvordan det er TS, du kan jo som du sier være litt oversensistiv etter at en smygende følelse har satt seg. Men stolen på følelsen likevel, selv om den kan være overdrevet.

Anonymkode: b3f7e...982

[AnonymBruker]

Jeg har jobbet i barnehagen i mange år og desverre er det sånn at noen barn gleder man seg til skal begynne på skolen. Ikke fordi man ikke liker barnet, men fordi barnet krever altfor mye i forhold tildet man kan gi. Man er 1 voksen på 6 barn noen stakkars få timer om dagen, ellers har man betraktelig flere barnper voksen. Da har man ikke mulighet til å følge opp en som krever mye uten at det går utover de andre barna.

Det vi trenger er flere folk. Hele dagen. Dere med barn i bhg må starte ett organisert foreldrepppgjør for å få opp grunnbemanning i barnehagen. For slik det er nå er det fullstendig uforsvarlig. 

Anonymkode: 9db3b...685

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jo det kreves ofte diagnose i bhg også 

Anonymkode: df258...0ca

Jeg mener: det er ikke et KRAV. 
 

Det er det ikke, for å kunne søke og få innvilget ressurs. Men instanser må jo være involvert/prosess påbegynt. 

[AnonymBruker]

AprilLudgate skrev (2 minutter siden):

Jeg mener: det er ikke et KRAV. 
 

Det er det ikke, for å kunne søke og få innvilget ressurs. Men instanser må jo være involvert/prosess påbegynt. 

Du får mane det, men dessverre stemmer ikke det mange steder

Anonymkode: df258...0ca

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Du får mane det, men dessverre stemmer ikke det mange steder

Anonymkode: df258...0ca

Nei? Hvilke kommuner har unntak for det? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg har en sønn som fyller fem til høsten – og det kunne like gjerne vært ham du beskrev. Forskjellen hos oss er at bhg har STOR omsorg for ham, og at vi i samråd har oppsøkt hjelp fra kommunen for å se på muligheter for veiledning osv. Spesialrådgiver som har være inne i saken tror det dreier seg om "barn med stort læringspotensial", og at dette ofte forveksles med nevrodivergens.

Et konkret tiltak som hjelper mye for ham, er å være mer ute enn de andre barna. Han kan sprette veggimellom innendørs, mens ute så finner han roen som skjæra på tunet. For oss er det viktig at vi har en plan opp mot skoleoppstart i 2027. Vi er ikke så opptatt av diagnoser og slikt, vi vil bare ha kunnskap om hvordan vi kan håndtere situasjonen. Samtidig har vi forståelse for at det er noe annet for oss foreldre å håndtere ham, og i en bhg med mange barn og kun en voksen per seks barn. 

Anonymkode: 4792e...008

Hva konkret var det som gjorde at de antar han har stort læribgspotensiale? Hva ser man etter, hva er "tegnene"?

For det er vel ikke slik at alle barm med stort læringspotensiale kan lese og regne før forventet alder?

Anonymkode: 9d804...de0

[AnonymBruker]

AprilLudgate skrev (2 timer siden):

Nei? Hvilke kommuner har unntak for det? 

Unntak? Mange kommuner krever diagnoser for å få hjelp i bhg, kjenner ikke en kommune som ikke har det kravet 

Anonymkode: df258...0ca

[AnonymBruker]

Be om utredning hos ergoterapeut. Vi gjorde det, og barnet vått slo ut på at han trenger mye fysisk stimuli for å kunne ha det bra i hverdagen. Dette gjorde at barnet kunne få mer hjelp i barnehagen. Ingen diagnoser altså, bare en analyse av barnets behov. 

Ergoterapeuten kan lage et opplegg til barnehagen som ivaretar barnet ditt bedre, utfra hva barnet trenger. Høres ut som at gutten din er som min. Sprelsk og behov for å bruke kroppen mye, noe som kan være litt slitsomt når man også har ansvar for mange andre barn. 

Ellers ville jeg sett meg rundt etter å kanskje bytte til en Montessoribarnehage 

Anonymkode: 3fb51...dcb

[LivetErEnLek]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Det du beskriver er egentlig en ganske foreldet og forenklet forståelse av barns regulering og utvikling. Du setter opp et kunstig skille mellom “grenser” og “samregulering”, som om det ene utelukker det andre. Det gjør det ikke.

Barn lærer ikke emosjonsregulering gjennom gjentatt maktkamp alene. De lærer det gjennom voksne som klarer å kombinere tydelige grenser med reguleringsstøtte. Det er ganske grunnleggende utviklingspsykologi. Å avlede, hjelpe barnet ut av låsning eller skifte spor når nervesystemet er overaktivert betyr ikke at barnet “slipper unna regler”. Det betyr at den voksne faktisk forstår at et dysregulert barn lærer svært lite i affekt.

Og det er litt fascinerende hvordan du automatisk konkluderer med at barnet “ikke bryr seg” eller “mangler respekt for regler”, når moderne utviklingspsykologi i langt større grad ser på impulsivitet, høyt aktiveringsnivå og reguleringsvansker som nettopp reguleringsutfordringer — ikke moralske svakheter eller mangel på disiplin.

Du får det også til å høres ut som om det å møte et barn med fleksibilitet og emosjonell regulering er en slags svak foreldrestil. Ironisk nok er det ofte det motsatte. Det krever betydelig mer emosjonell kapasitet å regulere et barn rolig enn å gå inn i ren konfrontasjon og kontroll.

Og bare for å presisere: Vi setter grenser. Du har misforstått fullstendig hva samregulering og avledning faktisk innebærer. Å hjelpe et barn ut av affekt eller låsning betyr ikke at barnet “slipper unna grenser”. Vi setter tydelige grenser hjemme. Vi sier nei. Vi korrigerer uønsket atferd. Vi står i protester. Forskjellen er at vi ikke tror et overaktivert nervesystem lærer best gjennom hardere konfrontasjon eller gjentatt maktkamp.

Det er ganske grunnleggende kunnskap innen moderne utviklingspsykologi at små barn — særlig barn med høyt aktiveringsnivå — ofte mister tilgang til impulskontroll og resonnering når de er følelsesmessig overaktivert. Da handler regulering om å hjelpe barnet tilbake innenfor toleransevinduet, ikke om å “vinne” over barnet. 

Anonymkode: 2ca1c...f0b

Jeg er ikke  uenig om at barn trenger både trygghet, reguleringsstøtte og tydelige grenser. Problemet oppstår når “samregulering” i praksis blir så mye tilpasning og avledning at barnet sjelden må stå i frustrasjon, motstand eller konsekvenser over tid.

Ja, et barn i full affekt lærer lite der og da. Samtidig lærer barn heller ikke selvregulering dersom voksne alltid fjerner ubehaget, skifter spor eller avleder før barnet må øve på å håndtere følelsene sine. Toleranse for frustrasjon bygges gradvis gjennom erfaring med grenser som står fast, også når barnet reagerer sterkt.

Jeg synes også moderne utviklingspsykologi noen ganger blir brukt veldig ensidig. At et barn har reguleringsvansker betyr ikke nødvendigvis at grenser, forventninger eller oppdragelsesstil er irrelevante. Barn kan både ha utfordringer med regulering og samtidig trenge voksne som er tydelige, konsekvente og tåler protest uten å trekke seg.

For meg handler det ikke om “hard konfrontasjon”, men om balanse: varme + krav. Barn trenger voksne som kan møte følelsene deres, men som også klarer å stå i at barnet blir sint, skuffet eller frustrert uten at grensene forsvinner.

Hvis ikke kan vi fort ende opp med å undervurdere barns evne til å utvikle robusthet, impulskontroll og ansvar over tid.

[Hmmmmmm]

Datteren min var en krevende unge de to første årene i barnehagen, de måtte lage til ett eget rom til hun i barnehagen. Jeg syns det var rene helvete selv, så jeg tok det ikke personlig at andre også ble slitne. Jeg spurte pedleder om dette var den verste ungen de hadde hatt der🤭, han turte omtrent ikke å si sannheten til meg stakkars 🤣 Ikke før jeg selv sa at hun var det. Det vil alltid være noen som er mer utfordringer enn andre. De er vel profesjonelle vil jeg tro. 

[AnonymBruker]

Ta med noe godt til kaffen til de ansatte og si at du skjønner at det er krevende, men at du håper de kan ha tålmodighet med sønnen din. 

Anonymkode: 3d241...bb4

[AnonymBruker]

Er det ditt første barn? Husker jeg fikk mange sånne tilbakemeldinger om eldstemann. Etter to barn til skjønner jeg ar komboen medfødt temperament og vår manglende erfaring med å sette grenser og å ramme inn barn var særs dårlig.

Anonymkode: 98bc6...531

[Lønnesirup01]

Har du god dialog med styrer i barnehagen?

[AnonymBruker]

LivetErEnLek skrev (34 minutter siden):

Jeg er ikke  uenig om at barn trenger både trygghet, reguleringsstøtte og tydelige grenser. Problemet oppstår når “samregulering” i praksis blir så mye tilpasning og avledning at barnet sjelden må stå i frustrasjon, motstand eller konsekvenser over tid.

Ja, et barn i full affekt lærer lite der og da. Samtidig lærer barn heller ikke selvregulering dersom voksne alltid fjerner ubehaget, skifter spor eller avleder før barnet må øve på å håndtere følelsene sine. Toleranse for frustrasjon bygges gradvis gjennom erfaring med grenser som står fast, også når barnet reagerer sterkt.

Jeg synes også moderne utviklingspsykologi noen ganger blir brukt veldig ensidig. At et barn har reguleringsvansker betyr ikke nødvendigvis at grenser, forventninger eller oppdragelsesstil er irrelevante. Barn kan både ha utfordringer med regulering og samtidig trenge voksne som er tydelige, konsekvente og tåler protest uten å trekke seg.

For meg handler det ikke om “hard konfrontasjon”, men om balanse: varme + krav. Barn trenger voksne som kan møte følelsene deres, men som også klarer å stå i at barnet blir sint, skuffet eller frustrert uten at grensene forsvinner.

Hvis ikke kan vi fort ende opp med å undervurdere barns evne til å utvikle robusthet, impulskontroll og ansvar over tid.

Jeg er ikke uenig i alt du skriver heller. Problemet er bare at du argumenterer mot en foreldrestil jeg ikke beskriver.

Vi avleder ikke for å fjerne alle grenser, beskytte barnet mot frustrasjon eller unngå motstand. Vi setter grenser hjemme. Vi står i protester. Vi lar ham bli sint, frustrert og skuffet uten at grensene forsvinner. Det du beskriver som nødvendig for utvikling av frustrasjonstoleranse er altså allerede en del av måten vi møter ham på.

Forskjellen er kanskje at vi samtidig forsøker å ta hensyn til hvordan regulering faktisk fungerer nevrobiologisk hos små barn med høyt aktiveringsnivå. For moderne utviklingspsykologi handler ikke om grenseløshet eller fravær av krav, slik enkelte ser ut til å tro. Den handler om timing, regulering og relasjonell kapasitet.

Det blir derfor litt stråmannsargumentasjon når samregulering fremstilles som det samme som ettergivenhet. Ingen seriøse fagmiljøer innen utviklingspsykologi hevder at barn ikke trenger struktur, konsekvens eller frustrasjonstoleranse. Det de derimot peker på, er at barn utvikler robusthet best i relasjoner hvor grenser kombineres med emosjonell trygghet og reguleringsstøtte — ikke gjennom gjentatt overaktivering og maktkamp.

Og kanskje er det nettopp her diskusjonen ofte sporer av: Som om alternativene enten er autoritær kontroll eller grenseløs ettergivenhet. I realiteten er begge deler ganske dårlige regulatoriske strategier over tid.

Anonymkode: 2ca1c...f0b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Er det ditt første barn? Husker jeg fikk mange sånne tilbakemeldinger om eldstemann. Etter to barn til skjønner jeg ar komboen medfødt temperament og vår manglende erfaring med å sette grenser og å ramme inn barn var særs dårlig.

Anonymkode: 98bc6...531

Vårt fjerde barn

Anonymkode: 2ca1c...f0b

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Unntak? Mange kommuner krever diagnoser for å få hjelp i bhg, kjenner ikke en kommune som ikke har det kravet 

Anonymkode: df258...0ca

I Oslo får flere folk jeg kjenner ekstra ressurs uten diagnose.

Men de er jo under utredning, og må vise til hva behovet dreier seg om. 
 

Var det i vår barnehage også.