AnonymBruker Skrevet 30. april #81 Skrevet 30. april Jeg har 3 barn. To normalvektig (ene nesten for tynn) og en med mye valpefett fra fødsel omtrent. Han var både høy og veldig lubben med bollekinn. En periode var det mange som kommenterte at han var tykk. Da han var 15 var han utvokst, nesten 2 meter høy, ikke lenger lubben, helt uten bollekinn. Er så glad vi ikke stresset med å slanke han. I dag er han 18 og ikke normalvektig, men han er jo en «brande», sterk og høy og bredskuldret. Anonymkode: 165da...182 1
AnonymBruker Skrevet 30. april #82 Skrevet 30. april AnonymBruker skrev (Akkurat nå): Jeg har 3 barn. To normalvektig (ene nesten for tynn) og en med mye valpefett fra fødsel omtrent. Han var både høy og veldig lubben med bollekinn. En periode var det mange som kommenterte at han var tykk. Da han var 15 var han utvokst, nesten 2 meter høy, ikke lenger lubben, helt uten bollekinn. Er så glad vi ikke stresset med å slanke han. I dag er han 18 og normalvektig, men han er jo en «brande», sterk og høy og bredskuldret. Anonymkode: 165da...182 Og normalvektig, skulle det stå. Ble en ikke for mye. Anonymkode: 165da...182
Uanonym bruker Skrevet 30. april #83 Skrevet 30. april Som flere skriver, så handler overvekt ikke først og fremst om hvor sunt man spiser, men hvor mye. Overvektige mennesker, enten de er barn eller voksne, spiser mer mat enn de trenger. Når det gjelder store barn/ungdommer, er det ikke alltid så lett for foreldrene å kontrollere hva de spiser, siden de gjerne bruker en del tid sammen med venner/hjemme hos andre (og kan spise middag både hos vennen og hjemme), har tilgang til litt egne penger som de kan bruke på godteri osv. Man kan ikke fotfølge en 10-åring (eller eldre) konstant, de må jo nødvendigvis ha noe frihet. Noen har større appetitt enn andre, så om ungene bruker friheten sin til å få tilgang til mer mat og snacks, så er det ikke alltid så mye foreldrene får gjort. Så å få høre litt om at dette ikke er bra fra en annen voksenperson enn mor og far, tror jeg kan være bra, så lenge det tas opp på en respektfull måte og med forståelse for at det kan være vanskelig og dette med mat ikke er likt for alle. 4
AnonymBruker Skrevet 30. april #84 Skrevet 30. april Uanonym bruker skrev (1 time siden): Som flere skriver, så handler overvekt ikke først og fremst om hvor sunt man spiser, men hvor mye. Overvektige mennesker, enten de er barn eller voksne, spiser mer mat enn de trenger. Når det gjelder store barn/ungdommer, er det ikke alltid så lett for foreldrene å kontrollere hva de spiser, siden de gjerne bruker en del tid sammen med venner/hjemme hos andre (og kan spise middag både hos vennen og hjemme), har tilgang til litt egne penger som de kan bruke på godteri osv. Man kan ikke fotfølge en 10-åring (eller eldre) konstant, de må jo nødvendigvis ha noe frihet. Noen har større appetitt enn andre, så om ungene bruker friheten sin til å få tilgang til mer mat og snacks, så er det ikke alltid så mye foreldrene får gjort. Så å få høre litt om at dette ikke er bra fra en annen voksenperson enn mor og far, tror jeg kan være bra, så lenge det tas opp på en respektfull måte og med forståelse for at det kan være vanskelig og dette med mat ikke er likt for alle. Man skal ikke glemme SFO/AKS. Noen steder får de så mye mat de bare vil. På barnas SFO fikk de varm og veldig god mat og 1-3 klasse slet sønnen med å begrense seg, Måltidet ble også senere år for år for 1. klasse spiste først og 3. klasse sist. Så middag etter SFO før aktivitet. Så det er ikke bare borte hos vennerog egne penger som fører til overspising. Det trenger jo ikke engang være mye de soiser, men har ikke aktivitetsnivået tilpasset matmengdene. Anonymkode: 5c3b2...cc4 6
oledum Skrevet 30. april #85 Skrevet 30. april (endret) Synes dette er helt topp. Man blir ikke kalt inn hvis man bare har litt valpefett. Og alle i dag vet ikke hva sundt kosthold er. Dvs mulig man vet, men at man velger noe annet. Hva man gjør som voksen er en ting, men at man bør holde barna sånn ca innenfor grensene av normalvekt skulle bare mangle. I dagens samfunn er det nok vesentlig færre som vokser av seg valpefett. Det er mindre lek utenom aktiviteter og man sitter mer vs 20-30 år siden. Så at skolen tar dette er topp! Hadde det vært mine unger hadde jeg ikke blitt grinete for det. For er ungene feite så er det tydelig at man trenger hjelp. Det at folk sier at jeg spiser sunn mat så skjønner ikke hvorfor jeg blir feit. Man blir tjukk av alt så sant man spiser mer kcal enn man trenger Selvsagt unntak med spesielle sykdommer o.l. Endret 30. april av oledum 2 1
mommyaka Skrevet 30. april #86 Skrevet 30. april AnonymBruker skrev (44 minutter siden): Man skal ikke glemme SFO/AKS. Noen steder får de så mye mat de bare vil. På barnas SFO fikk de varm og veldig god mat og 1-3 klasse slet sønnen med å begrense seg, Måltidet ble også senere år for år for 1. klasse spiste først og 3. klasse sist. Så middag etter SFO før aktivitet. Så det er ikke bare borte hos vennerog egne penger som fører til overspising. Det trenger jo ikke engang være mye de soiser, men har ikke aktivitetsnivået tilpasset matmengdene. Anonymkode: 5c3b2...cc4 Husker når sønnen min gikk på.sfo...da fikk de cornflakes med hvor mye sukker de ville, de fikk spise hvor mye mat de ville, og de var kjempe glad i å lage vaffler,kake, muffins et ( de voksne) det var kaker til påske, sommer,jul, vinterferie etc... Dette fikk jeg vite så og si når han gikk i 3/4 klasse. Ja...han gikk mye opp i vekt da... og vi spurte sfo da..men nei...de serverer bare sunn mat etc...
AnonymBruker Skrevet 30. april #87 Skrevet 30. april AnonymBruker skrev (2 timer siden): Jeg har 3 barn. To normalvektig (ene nesten for tynn) og en med mye valpefett fra fødsel omtrent. Han var både høy og veldig lubben med bollekinn. En periode var det mange som kommenterte at han var tykk. Da han var 15 var han utvokst, nesten 2 meter høy, ikke lenger lubben, helt uten bollekinn. Er så glad vi ikke stresset med å slanke han. I dag er han 18 og ikke normalvektig, men han er jo en «brande», sterk og høy og bredskuldret. Anonymkode: 165da...182 Hva er normalvektig nå? Synes flere og flere er ganske tykke, så om det er flere tykke så er vel kanskje det normalen nå? Anonymkode: 629a7...355 2
AnonymBruker Skrevet 30. april #88 Skrevet 30. april Det ettårige nabogutten er 12kg og de ikke akkurat spede foreldrene følte de fikk en belæringslekse for at han var for tung. Vet ikke helt, jeg tror vel kanskje det var formidlet på en mer pedagogisk måte. Jeg kan ikke noe om helse og småbarn, men forstår ikke helt at den kvikke, blide lille gutten skal være gjenstand for overvektssamtale. Anonymkode: 07951...f0c
Uanonym bruker Skrevet 30. april #89 Skrevet 30. april AnonymBruker skrev (18 minutter siden): Det ettårige nabogutten er 12kg og de ikke akkurat spede foreldrene følte de fikk en belæringslekse for at han var for tung. Vet ikke helt, jeg tror vel kanskje det var formidlet på en mer pedagogisk måte. Jeg kan ikke noe om helse og småbarn, men forstår ikke helt at den kvikke, blide lille gutten skal være gjenstand for overvektssamtale. Anonymkode: 07951...f0c Det er vel stor forskjell på et skolebarn (som TS snakker om) og en ett-åring! Jeg veide selv 12 kg som 1-åring, vet jeg, til tross for slanke foreldre. Ble slank selv da jeg begynte å gå (var seint ute med det motoriske) og har vært slank hele livet. Vekt som baby har lite å si for vekt som voksen. 1
atropos Skrevet 30. april #90 Skrevet 30. april (endret) AnonymBruker skrev (På 28.4.2026 den 18.37): Føler dere på skam, dårlig samvittighet eller at dere blir uglesett? Min nærmeste venninne har et barn som er overvektig, hun ble innkalt til møte på skolen, Helsesykepleier skulle prate med henne om kosthold og fysisk aktivitet 🙈 Dette var visst standard prosedyre i kommunen hun bodde i. Er ikke det litt stigmatiserende? Altså alle i våre dager veit hva et sunt kosthold er … Det er ganske vilt at unger skal kalles inn på teppe pga overvekt. Da jeg var yngre var det vanlig å tro at ungene vokste av seg «valpefettet» og at det vil gå seg til fordi unger vokser litt i rykk og napp. Jeg har nylig selv blitt overvektig, etter min siste graviditet har jeg ikke greid å gå ned i vekt igjen, per nå er BMI 27-28. Jeg hadde blitt veldig lei meg hvis noen kalte meg inn på teppe og skulle belære meg om kosthold og trening. Nå er ungene mine normalvektige, heller på minussiden enn pluss. Men jeg hadde følt på stor skam hvis noen skulle kalle meg inn fordi ungene mine er overvektige. Anonymkode: b6391...a41 Sønnen min var overvektig da han var yngre. Vi ble kalt inn på teppe hos helsesyepleier. Belært om at vann er bedre enn juice og godteri kun er til lørdag. Ja…. Vi vet det. Fulgte det og var tro mot det. Men gutten var glad i mat. Han var med på tjukkastrening for barn, men det ga ingen resultater. Vi prøvde å begrense inntak av vanlig mat, men det er litt begrensa hvor kjip man skal være når barnet er 7-10 år og sulten på god middag. (Han har også to søsken det et er normalvektig og et er undervektig, så vi har forsøkt å holde fokus på matglede) Da han var 12 vokste han voldsomt. Er nå normalvektig og spiser det samme som han alltid har gjort. Jeg synes det er mye stigma rundt overvektige barn. Foreldrene blir uglesett og som forelder har jeg følt på skam når barnet mitt har forsynt seg grådig med kake på bursdager. Barnet har også fått kommentarer på det. Det blir veldig tydelig når man har et barn som er overvektig og et barn som er undervektig. Der storebror får kommentarer som «det er lov å forsyne seg to ganger vettu», får lillebror beskjed om «bare spis du, det er jammen godt med kake». De står ofte ved siden av hverandre når de får disse beskjedene. Jeg har blitt veldig oppgitt over skammen andre har påført mitt eldste barn der han føler han må rettferdiggjøre at han vil spise mat. Endret 30. april av atropos 3
Henlene Skrevet 30. april #91 Skrevet 30. april Thyra skrev (23 timer siden): Og hadde det vært så enkelt så ville ingen vært overvektige. Ingen hadde røykt. Ingen hadde vært alkoholikere. Ingen hadde vært narkomane... Og selv om kroppen strengt tatt ikke trenger mer, så er det vanskelig å skulle gå å kjenne på sult konstant. Det går ut over livsglede, konsentrasjon, energinivå... Jeg kan forstå at det ikke er enkelt. Det er ikke sånn ment og jeg tviler ikke på det. Men, uavhengig av om noe er enkelt eller ei må man ta utgangspunkt i fakta. Om man ikke gjør det, blir det gjerne enda vanskelig å endre på noe (man evt ønsker å endre på). Det er et faktum at magesekken er elastisk, nesten som en ballong og at den utvider seg når man spiser, (for så å trekke seg sammen etter at maten har forlatt den). Ved å spise mindre mat over litt tid blir kroppen vant til et lavere energiinntak (matinntak) og man blir fortere mett. Spiser man mye over lengre tid, kan magesekken bli større permanent og vil ikke trekke seg sammen slik den skal. (Da kan det f.eks være nyttig med en fedmeoperasjon som reduserer størrelsen på magesekken.) uansett er fedme og overvekt ikke det samme. Det er ikke behagelig å gå rundt å kjenne på sult, men det er ikke farlig og vil gå over relativt raskt. Nå er det vel kanskje ikke behagelig å være overvektig rent psykisk heller? Ubehag vil man derfor måtte føle på uansett, så blir det opp til hver enkelt å velge den ene eller den andre varianten.. 2 1
AnonymBruker Skrevet 30. april #92 Skrevet 30. april Det er veldig mange barn som vokser opp på kjøttdeigmat for tiden. Pizza, kjøttdeig og pasta, burgere, lasagne osv. Det er selvfølgelig ikke bra for vekta. Hvis de i tillegg ikke driver med idrett, så går det fort galt. Da er det helt greit at foreldrene får litt opplæring om kosthold. Anonymkode: 8a822...8b8 1
Henlene Skrevet 30. april #93 Skrevet 30. april AnonymBruker skrev (22 timer siden): Men det tar TID å lære impulskontroll, det tar tid å lære kroppen til å regulere metthetsfølelse, det tar tid å vende seg til mer aktivitet. Så klart skal man jobbe med det, men som barn kan du ikke lære deg det på egenhånd så foreldre må jo være bevisst på det. Ikke alle ser problematikken. Vi måtte jobbe beinhardt med det. Vi har lyktes bra med mat, men ikke alle deler med impulskontroll har vi klart å lære 18-åringen. Impulskontroll er ikke unndkyldning, men forklaring for hvorfor barn kan ha utfordringer. Samme med sinne, det er MYE trening som skal til. Har du INGEN svakheter i personlighet/ferdigheter? Er du ekspert til alt ? Begrensningens kunst er en ferdighet. Anonymkode: 5c3b2...cc4 Selvfølgelig kan ting ta tid, og jo lenger man drøyer jo lenger tid tar det… Det er ganske provoserende at flere her inne (bort)forklarer overvekt, hos seg selv eller barn, med at noe er «ubehagelig» eller ikke mulig å styre. Jo, det er unnskyldninger, bokstavelig talt. Det er heller ikke vanlig med «valpefett», selv om noen fremstiller det som at det er helt innafor. (Da tenker jeg på barn som kan både gå og løpe, ikke babyer i godt hold, som er noe helt annet). (Ironisk nok har barn med «valpefett» (nesten alltid) foreldre som aldri «vokste» av seg sitt🤔)…Og det er ikke tilfeldig, uansett hvor ubehagelig det er å høre.. 1 1
Thyra Skrevet 30. april #94 Skrevet 30. april Henlene skrev (41 minutter siden): Jeg kan forstå at det ikke er enkelt. Det er ikke sånn ment og jeg tviler ikke på det. Men, uavhengig av om noe er enkelt eller ei må man ta utgangspunkt i fakta. Om man ikke gjør det, blir det gjerne enda vanskelig å endre på noe (man evt ønsker å endre på). Det er et faktum at magesekken er elastisk, nesten som en ballong og at den utvider seg når man spiser, (for så å trekke seg sammen etter at maten har forlatt den). Ved å spise mindre mat over litt tid blir kroppen vant til et lavere energiinntak (matinntak) og man blir fortere mett. Spiser man mye over lengre tid, kan magesekken bli større permanent og vil ikke trekke seg sammen slik den skal. (Da kan det f.eks være nyttig med en fedmeoperasjon som reduserer størrelsen på magesekken.) uansett er fedme og overvekt ikke det samme. Det er ikke behagelig å gå rundt å kjenne på sult, men det er ikke farlig og vil gå over relativt raskt. Nå er det vel kanskje ikke behagelig å være overvektig rent psykisk heller? Ubehag vil man derfor måtte føle på uansett, så blir det opp til hver enkelt å velge den ene eller den andre varianten.. Nå er det vel også dem som kjenner på begge deler. Stadig sultfølelse, likevel overvektig (bare ikke like overvektige som de ville ha vært om de ikke begrenset seg). Sultfølelse går ikke nødvendigvis over, nei. Alle vet vel at sultfølelse ikke er FARLIG, om de spiser normale mengder mat og likevel er sultne. Det er bare veldig slitsomt og energikrevende. Det er mye som ikke er farlig, selv om det både er vondt og ubehagelig og reduserer livskvaliteten. Hvor psykisk ubehagelig det er å være overvektig varierer vel mye. Noen føler på det ubehaget selv om de er undervektige. Andre trives med å være runde. Noen er velproporsjonerte selv om de er overvektige, og kan derfor se bra ut. I motsetning til andre som er normalvektige og ikke har vært så heldig med proporsjonene. Å være slank er ikke det samme som å være fornøyd med kroppen sin, komplekser kan de også ha. Og ikke alle slanke ser bra ut i andres øyne heller 4
Henlene Skrevet 30. april #95 Skrevet 30. april (endret) Thyra skrev (12 minutter siden): Nå er det vel også dem som kjenner på begge deler. Stadig sultfølelse, likevel overvektig (bare ikke like overvektige som de ville ha vært om de ikke begrenset seg). Sultfølelse går ikke nødvendigvis over, nei. Alle vet vel at sultfølelse ikke er FARLIG, om de spiser normale mengder mat og likevel er sultne. Det er bare veldig slitsomt og energikrevende. Det er mye som ikke er farlig, selv om det både er vondt og ubehagelig og reduserer livskvaliteten. Hvor psykisk ubehagelig det er å være overvektig varierer vel mye. Noen føler på det ubehaget selv om de er undervektige. Andre trives med å være runde. Noen er velproporsjonerte selv om de er overvektige, og kan derfor se bra ut. I motsetning til andre som er normalvektige og ikke har vært så heldig med proporsjonene. Å være slank er ikke det samme som å være fornøyd med kroppen sin, komplekser kan de også ha. Og ikke alle slanke ser bra ut i andres øyne heller Hva er «normale mengder mat»? Dette er egentlig veldig enkelt: Når bilen er tom for drivstoff må man fylle på tanken før man kan kjøre videre. Hvis du har full tank må du bruke opp drivstoff FØR du kan fylle igjen. det er ikke plass og tanken vil aldri bli tom. Endret 30. april av Henlene
Henlene Skrevet 30. april #96 Skrevet 30. april AnonymBruker skrev (23 timer siden): Men det tar TID å lære impulskontroll, det tar tid å lære kroppen til å regulere metthetsfølelse, det tar tid å vende seg til mer aktivitet. Så klart skal man jobbe med det, men som barn kan du ikke lære deg det på egenhånd så foreldre må jo være bevisst på det. Ikke alle ser problematikken. Vi måtte jobbe beinhardt med det. Vi har lyktes bra med mat, men ikke alle deler med impulskontroll har vi klart å lære 18-åringen. Impulskontroll er ikke unndkyldning, men forklaring for hvorfor barn kan ha utfordringer. Samme med sinne, det er MYE trening som skal til. Har du INGEN svakheter i personlighet/ferdigheter? Er du ekspert til alt ? Begrensningens kunst er en ferdighet. Anonymkode: 5c3b2...cc4 Du skriver det selv også: «som barn kan du ikke lære deg det på egenhånd så foreldre må jo være bevisst på det.» 2
AnonymBruker Skrevet 30. april #97 Skrevet 30. april Henlene skrev (1 time siden): Jeg kan forstå at det ikke er enkelt. Det er ikke sånn ment og jeg tviler ikke på det. Men, uavhengig av om noe er enkelt eller ei må man ta utgangspunkt i fakta. Om man ikke gjør det, blir det gjerne enda vanskelig å endre på noe (man evt ønsker å endre på). Det er et faktum at magesekken er elastisk, nesten som en ballong og at den utvider seg når man spiser, (for så å trekke seg sammen etter at maten har forlatt den). Ved å spise mindre mat over litt tid blir kroppen vant til et lavere energiinntak (matinntak) og man blir fortere mett. Spiser man mye over lengre tid, kan magesekken bli større permanent og vil ikke trekke seg sammen slik den skal. (Da kan det f.eks være nyttig med en fedmeoperasjon som reduserer størrelsen på magesekken.) uansett er fedme og overvekt ikke det samme. Det er ikke behagelig å gå rundt å kjenne på sult, men det er ikke farlig og vil gå over relativt raskt. Nå er det vel kanskje ikke behagelig å være overvektig rent psykisk heller? Ubehag vil man derfor måtte føle på uansett, så blir det opp til hver enkelt å velge den ene eller den andre varianten.. Dette med sult og metthetsfølelse er komplisert og består av langt mer enn hvor full magesekken er. Det at man skal kunne vende seg til mindre mat ved at magesekken trekker seg sammen er i hovedsak en myte. Alle som har slanket seg vet også at det er lettest å holde en diett i starten. Etter en stund kommer sulten snikende. Den blir mer og mer dominerende og til slutt kan man kaste i seg vanvittige mengder uten å føle seg mett. Rett og slett det motsatte av det du påstår vil skje. Anonymkode: ced75...7a8 4
AnonymBruker Skrevet 30. april #98 Skrevet 30. april Henlene skrev (1 time siden): Jeg kan forstå at det ikke er enkelt. Det er ikke sånn ment og jeg tviler ikke på det. Men, uavhengig av om noe er enkelt eller ei må man ta utgangspunkt i fakta. Om man ikke gjør det, blir det gjerne enda vanskelig å endre på noe (man evt ønsker å endre på). Det er et faktum at magesekken er elastisk, nesten som en ballong og at den utvider seg når man spiser, (for så å trekke seg sammen etter at maten har forlatt den). Ved å spise mindre mat over litt tid blir kroppen vant til et lavere energiinntak (matinntak) og man blir fortere mett. Spiser man mye over lengre tid, kan magesekken bli større permanent og vil ikke trekke seg sammen slik den skal. (Da kan det f.eks være nyttig med en fedmeoperasjon som reduserer størrelsen på magesekken.) uansett er fedme og overvekt ikke det samme. Det er ikke behagelig å gå rundt å kjenne på sult, men det er ikke farlig og vil gå over relativt raskt. Nå er det vel kanskje ikke behagelig å være overvektig rent psykisk heller? Ubehag vil man derfor måtte føle på uansett, så blir det opp til hver enkelt å velge den ene eller den andre varianten.. Dette er feil. Det er motsatt. Når man går ned i vekt, vil kroppen jobbe hardt for å holde på vekten, og sulten blir verre. Anonymkode: e7d39...47b 3 1
Gregarious Skrevet 30. april #99 Skrevet 30. april Henlene skrev (På 29.4.2026 den 10.48): Nei vettu hva..Kalorimengde inn og kalorimengde ut kan reguleres helt fint. Ja, alle må spise, men man MÅ ikke spise mer enn kroppen faktisk trenger. Det er noe man velger helt selv. Man velger jo ikke dette. Det er jo hele poenget med fedmeproblematikk. I over 40 år har forskning prøvd utallige varianter av kaloriregulering, men man har fremdeles ikke klart å produsere en eneste metode som fungerer tilstrekkelig godt over tid. 2
AnonymBruker Skrevet 30. april #100 Skrevet 30. april Jeg kjenner foreldre som har vært svært streng med mat barna dems spiser, men som har overvektige barn. Og jeg kjenner foreldre som lar barna spise det meste de vil selv, har godteri og brus tilgjengelig hele tiden, men der barna er normalvektige. Dette handler sjelden om vilje. Anonymkode: 8503e...b8a 2 2
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå