Dere med overvektige unger…

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Nei, det er nettopp det man ikke gjør, for impulskontroll lan man ikke alltid velge.

Anonymkode: 5c3b2...cc4

I så tilfelle må impulskontrollen temmes! Tenk om en bare skulle gått på jobb de dagene vi ønsket, eller betale regninger bare når en ønsket. Før eller seinere (og dess før dess bedre) må en trene opp impulskontrollen om den er helt ute å kjøre. Her har foreldre et ansvar. Barn kan ikke spise så mye godis de vil, være våken så lenge de vil eller ellers gjøre hva de vil fordi de ikke kan styre impulskontrollen. Verken voksne eller barn kan det men er en et barn så er det foreldre som er pliktig til å bestemme på vegne av barna. Det blir ekstremt svakt å skylde på at "en kan ikke velge impulskontrollen", sånn type oppdragelsestil skaper problemer, ikke bare med tanke på mat og overvekt men med tanke på alt her i verden, alt i fra fravær på skole til sinne problemer (er mye jeg ønsker å gjøre når jeg er sint men jeg gjør det jo ikke nettopp pga en kontrollert impulskontroll). Altså det blir alt for enkelt og ansvarsfraskrivelse å skylde på "jeg er overvektig pga jeg har ikke impulskontroll, og den har jeg ingen styring på for det kan ikke jeg velge". Nei det er ingen unnskyldning, å la seg styre av impulsivitet i livet kommer en ikke langt med. Det er et valg 

Anonymkode: 9659f...082

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

I så tilfelle må impulskontrollen temmes! Tenk om en bare skulle gått på jobb de dagene vi ønsket, eller betale regninger bare når en ønsket. Før eller seinere (og dess før dess bedre) må en trene opp impulskontrollen om den er helt ute å kjøre. Her har foreldre et ansvar. Barn kan ikke spise så mye godis de vil, være våken så lenge de vil eller ellers gjøre hva de vil fordi de ikke kan styre impulskontrollen. Verken voksne eller barn kan det men er en et barn så er det foreldre som er pliktig til å bestemme på vegne av barna. Det blir ekstremt svakt å skylde på at "en kan ikke velge impulskontrollen", sånn type oppdragelsestil skaper problemer, ikke bare med tanke på mat og overvekt men med tanke på alt her i verden, alt i fra fravær på skole til sinne problemer (er mye jeg ønsker å gjøre når jeg er sint men jeg gjør det jo ikke nettopp pga en kontrollert impulskontroll). Altså det blir alt for enkelt og ansvarsfraskrivelse å skylde på "jeg er overvektig pga jeg har ikke impulskontroll, og den har jeg ingen styring på for det kan ikke jeg velge". Nei det er ingen unnskyldning, å la seg styre av impulsivitet i livet kommer en ikke langt med. Det er et valg 

Anonymkode: 9659f...082

Men det tar TID å lære impulskontroll, det tar tid å lære kroppen til å regulere metthetsfølelse, det tar tid å vende seg til mer aktivitet. Så klart skal man jobbe med det, men som barn kan du ikke lære deg det på egenhånd så foreldre må jo være bevisst på det. Ikke alle ser problematikken. Vi måtte jobbe beinhardt med det. Vi har lyktes bra med mat, men ikke alle deler med impulskontroll har vi klart å lære 18-åringen.

Impulskontroll er ikke unndkyldning, men forklaring for hvorfor barn kan ha utfordringer.  

Samme med sinne, det er MYE trening som skal til. 

Har du INGEN svakheter i personlighet/ferdigheter? Er du ekspert til alt ? Begrensningens kunst er en ferdighet. 

 

 

Anonymkode: 5c3b2...cc4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Føler dere på skam, dårlig samvittighet eller at dere blir uglesett? Min nærmeste venninne har et barn som er overvektig, hun ble innkalt til møte på skolen, Helsesykepleier skulle prate med henne om kosthold og fysisk aktivitet 🙈 Dette var visst standard prosedyre i kommunen hun bodde i. Er ikke det litt stigmatiserende? Altså alle i våre dager veit hva et sunt kosthold er … Det er ganske vilt at unger skal kalles inn på teppe pga overvekt. Da jeg var yngre var det vanlig å tro at ungene vokste av seg «valpefettet» og at det vil gå seg til fordi unger vokser litt i rykk og napp.
 

Jeg har nylig selv blitt overvektig, etter min siste graviditet har jeg ikke greid å gå ned i vekt igjen, per nå er BMI 27-28. Jeg hadde blitt veldig lei meg hvis noen kalte meg inn på teppe og skulle belære meg om kosthold og trening. Nå er ungene mine normalvektige, heller på minussiden enn pluss. Men jeg hadde følt på stor skam hvis noen skulle kalle meg inn fordi ungene mine er overvektige.

Anonymkode: b6391...a41

Følelser er ikke farlig. Du kan endre mønster til å bli mer robus og tåle skam. 
Overvekt er et tegn på sykdom og at man ikke har det så bra. Så det er viktig å sette inn hjelpetiltak. Det er ikke noe man skal frykte, heller være takknemlig og benytte seg av tiltak.

Anonymkode: 6e422...14c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Føler dere på skam, dårlig samvittighet eller at dere blir uglesett? Min nærmeste venninne har et barn som er overvektig, hun ble innkalt til møte på skolen, Helsesykepleier skulle prate med henne om kosthold og fysisk aktivitet 🙈 Dette var visst standard prosedyre i kommunen hun bodde i. Er ikke det litt stigmatiserende? Altså alle i våre dager veit hva et sunt kosthold er … Det er ganske vilt at unger skal kalles inn på teppe pga overvekt. Da jeg var yngre var det vanlig å tro at ungene vokste av seg «valpefettet» og at det vil gå seg til fordi unger vokser litt i rykk og napp.
 

Jeg har nylig selv blitt overvektig, etter min siste graviditet har jeg ikke greid å gå ned i vekt igjen, per nå er BMI 27-28. Jeg hadde blitt veldig lei meg hvis noen kalte meg inn på teppe og skulle belære meg om kosthold og trening. Nå er ungene mine normalvektige, heller på minussiden enn pluss. Men jeg hadde følt på stor skam hvis noen skulle kalle meg inn fordi ungene mine er overvektige.

Anonymkode: b6391...a41

Det er jo fordi de vet at overvekt som barn er en stor risikofaktor ift overvekt som voksen. Du kan ikke sammenligne det med deg selv. Og de kaler ikke inn for valpefett - de ser jo barnets avvik fra egen vekstkurve.

Vi fikk telefon fra helsesøster om at vår sønn var på vei mot overvekt, men det vi fikk ingen råd annet enn at man ikke skal slanke barn, men la dem "vokse inn i vekten sin", dvs prøve å unngå ytterligere vektøkning mens man venter på at høyden tar igjen vekten. Jeg opplevde det ikke som stigmatiserende. Det var bare an bekreftelse på noe vi så selv. Men det var frustrerende å ikke få mer konkret info om kaloribehov pr dag for å holde vekten stabil der den var. Det var ikke bare bare å finne ut av det, for et barn i vekst, etter tilgjengelige tabeller.

Anonymkode: e7d39...47b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Jeg vet hva et sunt kosthold er, men har likevel et barn som er overvektig. Det er mye mer enn bare foreldrenes kunnskap som spiller inn på barnas vekt.

Anonymkode: 14d90...4d4

Ja, veldig mye. Vi har to barn, der den ene var tynn som en strek og den andre overvektig. De ble selvfølgelig tilbudt samme kosthold hjemme, så overvekten hadde jo ingenting med vår generelle kunnskap om kosthold å gjøre.

Anonymkode: e7d39...47b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Men det tar TID å lære impulskontroll, det tar tid å lære kroppen til å regulere metthetsfølelse, det tar tid å vende seg til mer aktivitet. Så klart skal man jobbe med det, men som barn kan du ikke lære deg det på egenhånd så foreldre må jo være bevisst på det. Ikke alle ser problematikken. Vi måtte jobbe beinhardt med det. Vi har lyktes bra med mat, men ikke alle deler med impulskontroll har vi klart å lære 18-åringen.

Impulskontroll er ikke unndkyldning, men forklaring for hvorfor barn kan ha utfordringer.  

Samme med sinne, det er MYE trening som skal til. 

Har du INGEN svakheter i personlighet/ferdigheter? Er du ekspert til alt ? Begrensningens kunst er en ferdighet. 

 

 

Anonymkode: 5c3b2...cc4

Du trenger ikke bli defensiv bare fordi jeg forteller det opplagte. Jeg har aldri skrevet at jeg er perfekt. Når det skrives akkurat det jeg siterte så fremstår det en unnskyldning. Impulskontroll kan en velge, det et ikke som kroppens patellarrefleks (den kan ikke kontrolleres). Vi mennesker tar 

Selvfølgelig kommer ikke barn ferdig utviklet som individer og som barn må alt må trenes og øves på men det hjelper ikke stort om foreldre lar det skure og gå og unnskylder barna med "lav impulskontroll bare". Lav impulskontroll fører til en hel haug av problemer både i barn og ungsomsår og som voksen. Ifølge forskning tar en voksen person omtrent 35 000 ubevisste og bevisste valg hver dag, har en ikke kontroll på impulskontrollen som en voksen fører flesteparten av de valgene til dårlige stier. Barn tar færre valg nettopp fordi voksne personer må inn å regulere de, det er et ansvarsområde som foreldre må ta ansvar for. Jo en kan faktisk begrense matinntaket til barn, ja en kan faktisk nekte barn brus og godis til alle mulige anledninger. Å "forklare" barn sine impulser med dårlig impulskontroll, ja selvfølgelig har en 3 åring dårligere impulskontroll enn en 30 åring men det er ingen unnskyldning til at barn skal spise hva de vil, når de vil. 

Anonymkode: 9659f...082

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Ja, veldig mye. Vi har to barn, der den ene var tynn som en strek og den andre overvektig. De ble selvfølgelig tilbudt samme kosthold hjemme, så overvekten hadde jo ingenting med vår generelle kunnskap om kosthold å gjøre.

Anonymkode: e7d39...47b

Det er nettopp der man får en smal og en overvektig man ser det ikke kun er maten som serveres som avgjør. 

Anonymkode: 5c3b2...cc4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Du trenger ikke bli defensiv bare fordi jeg forteller det opplagte. Jeg har aldri skrevet at jeg er perfekt. Når det skrives akkurat det jeg siterte så fremstår det en unnskyldning. Impulskontroll kan en velge, det et ikke som kroppens patellarrefleks (den kan ikke kontrolleres). Vi mennesker tar 

Selvfølgelig kommer ikke barn ferdig utviklet som individer og som barn må alt må trenes og øves på men det hjelper ikke stort om foreldre lar det skure og gå og unnskylder barna med "lav impulskontroll bare". Lav impulskontroll fører til en hel haug av problemer både i barn og ungsomsår og som voksen. Ifølge forskning tar en voksen person omtrent 35 000 ubevisste og bevisste valg hver dag, har en ikke kontroll på impulskontrollen som en voksen fører flesteparten av de valgene til dårlige stier. Barn tar færre valg nettopp fordi voksne personer må inn å regulere de, det er et ansvarsområde som foreldre må ta ansvar for. Jo en kan faktisk begrense matinntaket til barn, ja en kan faktisk nekte barn brus og godis til alle mulige anledninger. Å "forklare" barn sine impulser med dårlig impulskontroll, ja selvfølgelig har en 3 åring dårligere impulskontroll enn en 30 åring men det er ingen unnskyldning til at barn skal spise hva de vil, når de vil. 

Anonymkode: 9659f...082

Men det er jo impulskontroll på vanlig mat som er problemet og barn som ikke har riktige impulser for metthet. Det tar ekstra lang tid å lære seg at kroppen burde kun ha spist 6 kjøttboller idag for lunsjen var stor, mens 6 hadde vært passe dagens før når barnet spiste lite til frokost.   Det trenger ikke være mye for mye heller og trenger ikje engang spise noe godteri.  Du kan ikke forvente at dette blir kontrollert raskt når kroppens behov endrer seg daglig.

 

Anonymkode: 5c3b2...cc4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Nekter å tro at majoriteten av overvektige barn/voksne er det pga sykdom/diagnoser. Noen, ja. Majoriteten er overvektige pga kosthold og kaloriinntak/aktivitetsnivå. «Livsstil» læres som regel hjemme under oppveksten.
 

Overvektige barn har som regel overvektige foreldre. De aller fleste kan ikke kan skylde på annet en usunn mat/ mye mat og lite aktivitet.
Og det er arvelig.

Når skåla med godis står fremme 24/7 hele uka og brus inntas til hvert måltid av foreldre, da gjør barna akkurat det samme.
 

Ærlig talt.. «valpefett» blir vel strengt tatt hyppigst brukt som «unnskyldning» av foreldre som er overvektig selv og har overvektige barn.

Det er omsorgssvikt i aller høyeste grad.  Man velger å påføre egne barn potensielt livsvarige helseutfordringer både  fysisk og psykisk.
 

Fedme er et stadig økende problem i samfunnet , på tvers av landegrenser.. Folk var ikke nærheten av å være like feite for bare 10-15 år siden og det er det en grunn til. 

Håper de som viderefører en slik livsstil til barna sine, skammer seg inn i margen. Det er vel fortjent! 

Anonymkode: b3059...14d

Håper du også en dag får oppleve at livet har mange sider og alt ikke er rett frem. Håper du ikke viderefører en slik holdning og enkelt menneskesyn til barna dine. Da bør du skamme deg inn i margen. 

Anonymkode: c005f...5d3

[AnonymBruker]

Vil si at for en som jobber med det og konkurrerer i sport som krever vekt opp og nedgang, vil jeg si at veldig få vet noe om kosthold!

De TROR de vet!

Anonymkode: 14d21...3a4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Men det er jo impulskontroll på vanlig mat som er problemet og barn som ikke har riktige impulser for metthet. Det tar ekstra lang tid å lære seg at kroppen burde kun ha spist 6 kjøttboller idag for lunsjen var stor, mens 6 hadde vært passe dagens før når barnet spiste lite til frokost.   Det trenger ikke være mye for mye heller og trenger ikje engang spise noe godteri.  Du kan ikke forvente at dette blir kontrollert raskt når kroppens behov endrer seg daglig.

 

Anonymkode: 5c3b2...cc4

Jeg har en i slekten som vi må kontrollere på vanlig mat, han får ikke lov til å ta 13 kjøttkaker (som han garantert hadde gjort hvis ikke foreldre og andre hadde kontrollert han). Det går an. Han er ikke overvektig nå fordi foreldre tok grep på situasjonen. 

På samme måte må de som spiser for lite ha hjelp, slik må også de som spiser for mye av de ha hjelp. Vil lar ikke barn sulte spise seg ihjel, det et grov omsorgssvikt på alle plan. Det er også omsorgssvikt når barn prøver å spise deg ihjel uten at foreldre tar grep, og det har lite med dårlige unnskyldninger som lav impulskontroll å gjøre. Mat må ofte reguleres av foreldre men magesekken til barn som spiser mye er ikke anerledes enn vanlige mennesker. Det tar vanligvis 2 til 4 uker med konsekvent mindre porsjoner før magesekken tilpasser seg og du føler deg mett raskere. Vi mennesker er ikke bare en organisme med impulser (du mener barn ikke kan styre) og en ustyrtelig sulthetslyst, vi har også fysiske funksjoner som gjør at sult og metthetsfølelse kan reguleres. Når en spiser mindre, vil kroppen etter hvert redusere produksjonen av sult-hormoner, magesekken vil også trekke seg sammen til sin opprinnelige, mindre form og blir mindre tøyd. Spiser en mer vil det motsatte skje.

Anonymkode: 9659f...082

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Det er nok ikke helt riktig. Det finnes folk som tror kylling er sunt selv om den har vært innom frityrgryta. Og at en meny på mcDonalds er en god middag, den inneholder jo både kjøtt, brød, grønnsaker og poteter… 
Det er gjerne disse som trenger denne veiledningen og den må vi stole på at blir gitt på en god og riktig måte. 

Anonymkode: 64240...5e0

For ikke å snakke om de som tror at alt som er i salatbaren er sunt ...

Anonymkode: f3e48...a5c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Det er jo fordi de vet at overvekt som barn er en stor risikofaktor ift overvekt som voksen. Du kan ikke sammenligne det med deg selv. Og de kaler ikke inn for valpefett - de ser jo barnets avvik fra egen vekstkurve.

Vi fikk telefon fra helsesøster om at vår sønn var på vei mot overvekt, men det vi fikk ingen råd annet enn at man ikke skal slanke barn, men la dem "vokse inn i vekten sin", dvs prøve å unngå ytterligere vektøkning mens man venter på at høyden tar igjen vekten. Jeg opplevde det ikke som stigmatiserende. Det var bare an bekreftelse på noe vi så selv. Men det var frustrerende å ikke få mer konkret info om kaloribehov pr dag for å holde vekten stabil der den var. Det var ikke bare bare å finne ut av det, for et barn i vekst, etter tilgjengelige tabeller.

Anonymkode: e7d39...47b

Dette

Vi har en overvektig gutt...og joda vi vet kalorier inn og ut 

Vi har snakket med helsesøster..vært flere runder på sykehuset.. barnelege... blodprøver etc...

Hjelp: ikke spis kaker og godteri på hverdag og beveg deg

Jepp ..for det vist vi jo ikke 🤦

Folk tror det er lett... kalori inn ug ut...og jo da...på svart hvit ...men i virkeligheten..nei. Sniking, et sultfølelse som skriker hele tiden...lysten etc...

Fikk vi mer hjelp av legen etc..nop...

Vi spurte til og med å få henvisning til eneringsfysiolog...nop... trengte ikke det..bare spis sundt 

Elsker når folk kommer med...det er BARE... hadde det bare vært så enkelt hadde ikke så mennesker brukt wegovy etc...folk trenger hjelp og mat støyen er den værste 

Anonymkode: ae836...0d1

[AnonymBruker]

Jeg har et barn som er overvektig, jeg har hatt samtale med helsesykepleier om det. Jeg tror det har mye å si hvordan helsesykepleieren tar det opp på.

Blir man innkalt til et møte for å diskutere det uten å i det hele tatt ha snakket noe om det på forhånd, så er jo det ganske merkelig. I vårt tilfelle var det at jeg og helsesykepleier ble enige om å ta en prat og gjennomgå hva barnet spiser for å se hva vi kunne gjøre endring på. 

Jeg har ett barn som er overvektig og ett barn som er veldig tynn. Det som ble utfordringen for oss var å tilrettelegge for at ene barnet ikke skulle gå ned i vekt, samtidig som det andre ikke skulle gå opp i vekt, og det er ikke så lett når de er tett i alder og synes alt av forskjeller er urettferdig. Men vi finner ut av det med litt veiledning fra helsesykepleieren. 

Selvfølgelig føler jeg skam for det, men samtidig så er jo barn forskjellig, og jeg håper jo at dette er noe som de vokser av seg, på en måte. Jeg er overvektig selv, og det er ikke så lett å snakke med andre om kosthold og barnas vekt når jeg strever med vekten selv, men det er jo viktig å ta tak i det. Jeg har en tendens til å sette barnas helse milevis over min egen, noe sikkert mange mammaer gjør. 

Anonymkode: c2985...15d

[AnonymBruker]

Jeg og søskenene mine var de overvektige barna. Jeg skulle ønske noen grep tak i situasjonen. Som voksne er vi jojoslankere alle mann. Pr nå er jeg og min ene bror lett overvektige og de to andre er feite. Det har vært omvendt også. En periode var både jeg og søsteren min undervektige, det er lett for at vi går all in på slanking og trening. Stabil vekt har ingen av oss hatt over tid, vi er gode på å gå ned, derfra er det kun to alternativ: videre ned eller oppover. Vi har alle en tendens til å bli styrt av mat og slanking, og vi bruker alle sammen mat som både trøst og belønning. 

Jeg har jobbet bevisst for at barna mine skal slippe å erfare overvekt, samtidig som jeg også er redd for å påføre dem usunne tanker om mat.

Anonymkode: eb93a...e70

[Fru Uperfekt]

AnonymBruker skrev (På 28.4.2026 den 18.37):

Føler dere på skam, dårlig samvittighet eller at dere blir uglesett? Min nærmeste venninne har et barn som er overvektig, hun ble innkalt til møte på skolen, Helsesykepleier skulle prate med henne om kosthold og fysisk aktivitet 🙈 Dette var visst standard prosedyre i kommunen hun bodde i. Er ikke det litt stigmatiserende? Altså alle i våre dager veit hva et sunt kosthold er … Det er ganske vilt at unger skal kalles inn på teppe pga overvekt. Da jeg var yngre var det vanlig å tro at ungene vokste av seg «valpefettet» og at det vil gå seg til fordi unger vokser litt i rykk og napp.
 

Jeg har nylig selv blitt overvektig, etter min siste graviditet har jeg ikke greid å gå ned i vekt igjen, per nå er BMI 27-28. Jeg hadde blitt veldig lei meg hvis noen kalte meg inn på teppe og skulle belære meg om kosthold og trening. Nå er ungene mine normalvektige, heller på minussiden enn pluss. Men jeg hadde følt på stor skam hvis noen skulle kalle meg inn fordi ungene mine er overvektige.

Anonymkode: b6391...a41

Om det er noen trøst så blir og barn som er tynne og veid oftere enn ,, normalvektige'' batn

[AnonymBruker]

Jeg blir faktisk kjempe lei meg av å lese dette. Kanskje mest pga at spørsmålet i seg selv sier SÅ mye om måten man tenker på, og manges tanker rundt barn og overvekt. Det viser evne til lite refleksjon, og at ma er forutinntatt. Skam dere! 
Når det er sakt, så ja! Jeg skammer meg over å ha et overvektig barn. Ikke pga at barnet er overvektig, men pga at jeg vet at det kryr av lite utdannede folk med allverdens holdninger. Ja, slike som dere.

Dere skal vite det, jeg vet vet at barnet er overvektig. Barnet vet at h*n er overvektig. Vi har allverdens med kunnskap om hva som er rett og gal ernæring for et barn. Barnet spiste nok sunnere og renere enn hva du selv gjør! MEN, barnet er sykt! Tar medisiner. Har mange utfordringer i livet sitt du du aldri hadde gjettet om du ikke visste det. Så skam dere, for at dere er nok en byrde i barnets liv , og vårt. Skam dere for at dere sørger for at slike tanker popper opp i barna deres sine hoder, for de leser dere vet dere. Det er egentlig dere det er synd på, som ikke eier evne til god refleksjon som oppegående voksne. Husk at slike holdninger skinner igjennom og at dere gjennomskues som slike man egentlig synes litt synd på ♥️

Anonymkode: db3bf...da4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 28.4.2026 den 18.37):

Føler dere på skam, dårlig samvittighet eller at dere blir uglesett? Min nærmeste venninne har et barn som er overvektig, hun ble innkalt til møte på skolen, Helsesykepleier skulle prate med henne om kosthold og fysisk aktivitet 🙈 Dette var visst standard prosedyre i kommunen hun bodde i. Er ikke det litt stigmatiserende? Altså alle i våre dager veit hva et sunt kosthold er … Det er ganske vilt at unger skal kalles inn på teppe pga overvekt. Da jeg var yngre var det vanlig å tro at ungene vokste av seg «valpefettet» og at det vil gå seg til fordi unger vokser litt i rykk og napp.
 

Jeg har nylig selv blitt overvektig, etter min siste graviditet har jeg ikke greid å gå ned i vekt igjen, per nå er BMI 27-28. Jeg hadde blitt veldig lei meg hvis noen kalte meg inn på teppe og skulle belære meg om kosthold og trening. Nå er ungene mine normalvektige, heller på minussiden enn pluss. Men jeg hadde følt på stor skam hvis noen skulle kalle meg inn fordi ungene mine er overvektige.

Anonymkode: b6391...a41

Min sønn var en tykk liten tass før han lærte å gå, men fra han reiste seg opp og begynte å løpe rundt, så forsvant det meste av babyfettet, men han var fremdeles «godt sammensatt». I 10-11 års alderen la han på seg en del. Ble litt for rund i kjakene, litt rund mage. Og vekt ble nevnt som en risiko hos helsesøster. Dette var før det store fokuset på barn og overvekt, og vi tok ikke noe videre grep med dette, han har hele tiden spist helt vanlig, og deltok i flere idretter. Som 14 åring hadde han vokst inn i kroppen sin, valpefettet var borte - og i dag er han voksen,  er slank, har muskler og trener hver dag. Så jo det meste ordner seg og det går litt i rykk og napp. En familie jeg kjenner har en datter der de ble kalt inn på teppet. Det var masse styr, veiing, hun skulle begrenses osv. Faren spesielt var irritert over at helsestasjonen lagde en så stor sak ut av det - for han så jo at hun var jo i aktivitet absolutt hele tiden og mente at helsestasjonen ikke såg hele ungen, bare vekta hennes. Tvillingbroren var tynn som ei flis, så der hun hadde masse matlyst, måtte man passe på at han fikk i seg nok mat. Det er en vanskelig situasjon å stå i og vanskelig å forstå som et lite barn hvorfor det gjøres forskjell! Hun fortsatte å være overvektig til hun var 12-13 år, da skøyt hun 30 cm. i været og ble lang og slank. Nesten litt i tynneste laget ville noen si. Hun vokste inn i kroppen sin!  Jeg tenker at helsepersonell heller burde se litt mer på helheten, hvordan barnet har det? Er det i aktivitet? er det med venner? leker det? holder det på med en aktivitet sammen med andre eller trekker det seg unna andre barn? Har hen det bra på skolen? Sykdommer, diagnoser følelser osv som reguleres med mat? Hvorfor overspiser barnet? Hva gjør alt dette fokuset på vekt med psyken til et barn, hvis hen har det vanskelig fra før?

Anonymkode: ee993...2b1

[AnonymBruker]

I min familie har mange utfordringer med manglende sult og eller metthetsfølelse, for meg slår det ut i at jeg kan glemme helt bort å spise og har dermed ligget på grensen til undervekt hele livet. Etter jeg fikk barn har det vært bra for meg i forhold til å bli mer bevisst for begge ungene mangler metthetsfølelse. Den ene sliter litt med overvekt selv om vi jobber med det. jeg ble ikke sint eller fornærmet da vi ble kalt inn av helsesøster, vi hadde en god prat om kosthold. Det som frustrerer meg derimot er at helsesøstre og disse er like forskjellige som alle andre mennesker og mange av dem er dessverre like dumme som andre mennesker og så forslagene er ikke nødvendigvis gode og de er veldig dømmende. Da jeg hadde vært der ble konklusjonen at vi var aktive mennesker med ett sunt hverdags kosthold som klar over utfordringen og jobber med saken på en sunn måte. Dette kun basert på mine utsagn og at jeg kom slank og trent til møtet. Min overvektige venninne med barn i samme klasse ble også kalt inn om sitt barn.  Hun er så flink med ungene, bevisst og om jeg er ærlig er hun nok flinkere/strengere med det en meg fordi hun har kjent konsekvensen hele sitt liv selv. Den samme helsesøsteren trakasserer mer eller mindre henne, er på dem hver tredje mnd og uansett hva hun forklarer så tror de hun lyver og at hun er dum og de sendte tom bekymring til barnevern pgs av overvekten, som ble henlagt med en gang etter hjemmesbesøk da de er fantastiske foreldre uavhengig av overvekt. Så ideen med oppfølging er god, men resultatet kan bli veldig forskjellig med graden av ubrukelighet hos de som skal veilede. Jeg blir oppgitt når ett menneske skal veilede meg om kosthold og ikke tror på grunnleggende fysikk, men henger på masse gamle myter som er debunkede for lengst....

Anonymkode: 541c1...fd1

[AnonymBruker]

Vi har et barn som av medisinske årsaker ble født som en stor baby og i tillegg har litt vanskeligere for å bevege seg enn andre barn. Men disse rot årsakene synes ikke utenpå. Så andre ser bare et litt overvektig barn. 

Barnet er i tillegg impulsiv, forsinket metthetsfølelse, har vanskelig for å slutte å spise når noe er godt og kan spise seg kvalm eller til det spyr i bursdag osv. Tror nok og barnet stimmer med å spise hvis det får muligheten for det liker å tygge på ting som klær. 

Vi er på som en hauk. Tilbyr sunn mat. Ber barnet kjenne etter om det er mett. Veileder i hva som er passe mengde smør på skiva. Sier at 2 brødskiver er nok, men at barnet kan få en gulrot om det fortsatt er sultent. Er de kjipe foreldrene som sier nei til is på varme dager, begrenser kakespising i selskap når andre barn får spise så mye de vil osv. Vi legger og til rette for og oppfordrer til aktiviteter. Og selv om vi føler oss dritkjipe og er redde for å gi barnet spiseforstyrrelser så ser vi at det sakte har hatt effekt. Men barnet er fortsatt litt overvektig og det er det folk ser. Ikke all innsatsen. 

Og nå i det siste er barnet mer og mer på besøk hos andre og vi mister kontrollen. Det kommer hjem fra venner og sier de har fått to fløteis hver på en vanlig hverdag, eller 3 boller, eller sjokolade. Og hvis vekten kryper oppover igjen så er det vi foreldre som blir dømt for det og...

Anonymkode: 7b468...5f2