Angrer på invitasjon

[AnonymBruker]

Sirah skrev (10 timer siden):

Pust med magen TS! Dette kommer til å gå helt fint! Det var snilt av deg å invitere denne damen og ingen, jeg mener INGEN syntes du er for på fordi du ønsker å inkludere henne! Tro meg, tviler på at noen i det hele tatt tenker i de baner!

Sett deg godt tilbake, trekk pusten dypt og si til deg selv: Dette blir BRA! 

I værste fall snakker du ikke noe særlig med henne, i beste fall får du deg en ny bekjent eller venninne

Kos deg masse på fredag! 

Takk skal prøve ❤️

Anonymkode: 16293...a07

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 26.4.2026 den 23.19):

I mitt hode har det problemet blitt så stort nå at jeg klarer ikke sove. Det er så flaut å snakke med mannen om det  så jeg måtte ty til kvinneguiden. Prøvde å snakke med mamma og da sa hun at jeg er gal. 

Anonymkode: 16293...a07

Du er ikke gal. Mulig hun som tenkte autisme tenker riktig? Høres ut som meg og en venn av meg. Eller ADHD, jeg overtenker også mye.

Anonymkode: 74a35...2ef

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 27.4.2026 den 7.27):

Jo riktig men jeg tenker også det er litt nederlag å invitere først, hun kommer sikkert til å fortelle andre at det er jeg som inviterte først og da vil de tror jeg er på mens sannheten er at hun ville bli kjent. 

Anonymkode: 16293...a07

Men de andre har jo allerede fortellt deg at hun vil bli kjent, så de vet jo det

Anonymkode: 74a35...2ef

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 27.4.2026 den 19.53):

Dette var forvirrende lesning. Du har invitert til selskap med 50 stykker, men er livredd for at noen skal tenke at du har lyst til å bli kjent med én av gjestene du inviterte, og at det attpåtil skal gå et rykte om at du er "på"?

Slapp av TS. Det er ingen som er så opptatt deg som det du selv er. (Det gjelder oss alle.) Ingen kommer til å analysere gjestelisten din og spre rykter om deg. 

Det var hyggelig av deg å invitere henne. Jeg tenker du bare må stå i at du var litt hyggelig. De fleste av oss liker jo å være det.  

Anonymkode: 2ea0a...6ae

Dette er kun forvirrende fordi du muligens ikke er på spekteret eller har ADHD. Helt vanlige tanker for en av oss🤣😂

Anonymkode: 74a35...2ef

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 29.4.2026 den 21.56):

Jeg tror det handler om sosial angst. Jeg har aldri fått snakket med noen om det men det å bli vurdert eller å slippe noen nye i livet mitt der jeg ikke er helt sikker på, skaper stress. Jeg merker ting veldig fort og leser rommet. Merker jeg at vedkommende er litt rar, stressa eller det blir awkward stillhet så blir jeg veldig usikker og trekker meg fort unna. Noen ganger trekker jeg meg unna mennesker for å beskytte meg selv, så de ikke trekker seg først.  

Anonymkode: 16293...a07

Jeg har blitt fortalt "hele livet" at jeg har sosial angst. Jeg har ikke det, bare adhd og mest sannsynlig asberger. Jeg er ikke redd folk, jeg trenger de, men store sosiale settinger blir fort veldig slitsomme pga mye inntrykk. Jeg kjøpte meg noen ørepropper med filter, og klarte å gå på konsert uten å stresse, og faktisk kunne høre hva sidemannen fortalte meg. Vanligvis blir alle samtalene fra hele rommet blandet sammen da jeg ikke klarer å sile de fra hverandre.

Jeg TRENGER  folk i livet mitt, men det er forferdelig vanskelig å finne flere/nye pga sånn overtenking som det der. 

Anonymkode: 74a35...2ef

[AnonymBruker]

Men hvordan gikk det med festen? Og med venninnen?

Anonymkode: 4f5df...6f6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 26.4.2026 den 19.38):

Fordi jeg liker ikke virke påtrengende. Hadde hun invitert først og så jeg etterpå hadde det vært greit men det virker nå som om jeg vil bli kjent.. ville egentlig bare være snill og inkludere henne siden hun har sagt hun ville bli kjent. 

Anonymkode: 16293...a07

Hæ? Du høres rimelig forvirret ut. 

Anonymkode: 28226...526

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 27.4.2026 den 9.36):

Jeg har aldri vært utredet for det men hvem vet.. 

Anonymkode: 16293...a07

Jeg er enig i at det kan fint være adhd, adhd uoppmerksomtype, høyfunksjonell autisme, AuDH (autisme og adhd i kombinasjon), eller eventuelt cPTSD som også kan gi de symptomene du beskriver. Hvis du ikke har opplevd traumer over tid, er det selvsagt ikke tilfellet for deg dog. 

Anonymkode: 935fe...1a5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 3.5.2026 den 18.31):

Men hvordan gikk det med festen? Og med venninnen?

Anonymkode: 4f5df...6f6

Hun kom og jeg angrer fortsatt for at jeg inviterte henne. Hun var bare der og jeg følte meg utilpass rundt henne men gjorde det beste ut av situasjonen. Føler jeg ga henne tilgang til livet mitt og var hyggelig uten grunn da vi mest sannsynlig ikke kommer til å invitere hverandre da vi ikke har kjemi. Å blokkere henne på some nå er dramatisk så jeg får bare leve med dette 🫩 

Anonymkode: 16293...a07

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Hun kom og jeg angrer fortsatt for at jeg inviterte henne. Hun var bare der og jeg følte meg utilpass rundt henne men gjorde det beste ut av situasjonen. Føler jeg ga henne tilgang til livet mitt og var hyggelig uten grunn da vi mest sannsynlig ikke kommer til å invitere hverandre da vi ikke har kjemi. Å blokkere henne på some nå er dramatisk så jeg får bare leve med dette 🫩 

Anonymkode: 16293...a07

Problemet er også at vi har samme omgangskrets så ikke lett å bare forsvinne.

Anonymkode: 16293...a07

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Å blokkere henne på some nå er dramatisk så jeg får bare leve med dette 🫩 

Anonymkode: 16293...a07

Det du beskriver her, med overtenking og drama, det endrer seg jo uansett ikke om du blokkerer henne. Hvorfor ikke heller benytte muligheten til å gjøre noe med det? 

Anonymkode: 43ac7...7a8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Det du beskriver her, med overtenking og drama, det endrer seg jo uansett ikke om du blokkerer henne. Hvorfor ikke heller benytte muligheten til å gjøre noe med det? 

Anonymkode: 43ac7...7a8

Men hva kan jeg gjøre med det?

Anonymkode: 16293...a07

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Men hva kan jeg gjøre med det?

Anonymkode: 16293...a07

Problemet er jo ikke det du tror det er. Denne dama og invitasjon og alt det der, det er bare støy som hjernen din skaper. Om ikke det var dette problemet, så ville det vært et annet problem! Jeg føler meg sikker på at du kan kjenne deg igjen i at du alltid har noe hjernen kverner på og bekymrer seg over... Ikke sant?  

Det egentlige problemet er hvordan hjernen din er programmert til å lete etter problemer. Og det finnes en løsning for det! Men det krever at du daglig fokuserer på å reprogrammere tankene dine. Det er ikke vanskelig, annet enn fokuset til å faktisk gjøre det. Det er skummelt lett å reprogrammere hjernene våre - vi hjernevasker oss selv på underbevisst nivå hele tiden. Og vi har evnen til å hjernevaske oss selv til å fungere på en mer positiv måte. 

Du må - hver gang du tenker bekymringstanker - avbryte deg selv. Gjerne si det høyt. Snakk til tankene dine som en treåring som du må distrahere med hyggelige tanker. 

Det vil ta tid. Du vil ha gode dager og dårlige dager. Prøv å tenke at du har brukt hele livet ditt på å bli programmert for å finne problemer og bekymringer, så du kan ikke forvente endring over natten. Men! Jeg garanterer deg, at dersom du gjør dette daglig i 8 uker, så vil du se STOR forskjell. Jeg lover! 

Anonymkode: 935fe...1a5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Problemet er jo ikke det du tror det er. Denne dama og invitasjon og alt det der, det er bare støy som hjernen din skaper. Om ikke det var dette problemet, så ville det vært et annet problem! Jeg føler meg sikker på at du kan kjenne deg igjen i at du alltid har noe hjernen kverner på og bekymrer seg over... Ikke sant?  

Det egentlige problemet er hvordan hjernen din er programmert til å lete etter problemer. Og det finnes en løsning for det! Men det krever at du daglig fokuserer på å reprogrammere tankene dine. Det er ikke vanskelig, annet enn fokuset til å faktisk gjøre det. Det er skummelt lett å reprogrammere hjernene våre - vi hjernevasker oss selv på underbevisst nivå hele tiden. Og vi har evnen til å hjernevaske oss selv til å fungere på en mer positiv måte. 

Du må - hver gang du tenker bekymringstanker - avbryte deg selv. Gjerne si det høyt. Snakk til tankene dine som en treåring som du må distrahere med hyggelige tanker. 

Det vil ta tid. Du vil ha gode dager og dårlige dager. Prøv å tenke at du har brukt hele livet ditt på å bli programmert for å finne problemer og bekymringer, så du kan ikke forvente endring over natten. Men! Jeg garanterer deg, at dersom du gjør dette daglig i 8 uker, så vil du se STOR forskjell. Jeg lover! 

Anonymkode: 935fe...1a5

Det er ikke bare denne dama. Jeg hadde noe lignende for mange år siden og noen jeg var usikre på var også invitert og jeg hadde lignende tanker, men denne gangen er det bare forverret. Gjentok det denne gangen fordi jeg trodde det var over, men så var det ikke det. 

Det er bare det at jeg tenker at de folkene og denne dama fortjener ikke meg, min oppmerksomhet og min tid men at jeg likevel inviterte og brukte tid på folk jeg ikke er sikker på, det plager meg. Og det som gjorde ting litt katastrofalt for min del var at noen avlyste også, så alt i alt tolker hjernen min hendelsen som en fiasko selv om det var hyggelig kveld. Jeg tenker at alle som kom nå kom til å tenke at de som ikke kom ikke setter pris på meg og 100 andre tanker. Jeg skulle ønske jeg aldri inviterte noen. Jeg tåler veldig dårlig å bli avvist. Det går rett til min verdi som person. 

Anonymkode: 16293...a07

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Det er ikke bare denne dama. Jeg hadde noe lignende for mange år siden og noen jeg var usikre på var også invitert og jeg hadde lignende tanker, men denne gangen er det bare forverret. Gjentok det denne gangen fordi jeg trodde det var over, men så var det ikke det. 

Det er bare det at jeg tenker at de folkene og denne dama fortjener ikke meg, min oppmerksomhet og min tid men at jeg likevel inviterte og brukte tid på folk jeg ikke er sikker på, det plager meg. Og det som gjorde ting litt katastrofalt for min del var at noen avlyste også, så alt i alt tolker hjernen min hendelsen som en fiasko selv om det var hyggelig kveld. Jeg tenker at alle som kom nå kom til å tenke at de som ikke kom ikke setter pris på meg og 100 andre tanker. Jeg skulle ønske jeg aldri inviterte noen. Jeg tåler veldig dårlig å bli avvist. Det går rett til min verdi som person. 

Anonymkode: 16293...a07

Så bra at du er klar over alt dette. 

Det betyr at du vet hvor problemet ligger:

Svaret er: Lav selvfølelse

Det er hovedproblemet, og symptomene er jo frykt for avvisning, frykt for å ikke være nok, frykt for hva andre skal tenke om deg, selvsabotering - osv osv osv. Listen er lang som et vondt år. 

Så da er spørsmålet. Er du villig til å gjøre jobben for å øke selvfølelsen din, og minke symptomene? 

 

Anonymkode: 935fe...1a5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Men hva kan jeg gjøre med det?

Anonymkode: 16293...a07

Ta det med fastlegen. Fortell at store deler av livet ditt går med på å kverne på små bagateller. At det går sterkt ut over livskvalitet og at du gjerne skulle hatt hjelp. 

Anonymkode: 43ac7...7a8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Så bra at du er klar over alt dette. 

Det betyr at du vet hvor problemet ligger:

Svaret er: Lav selvfølelse

Det er hovedproblemet, og symptomene er jo frykt for avvisning, frykt for å ikke være nok, frykt for hva andre skal tenke om deg, selvsabotering - osv osv osv. Listen er lang som et vondt år. 

Så da er spørsmålet. Er du villig til å gjøre jobben for å øke selvfølelsen din, og minke symptomene? 

 

Anonymkode: 935fe...1a5

Feil.

Igjen, ta det med fastlegen. 

Anonymkode: 43ac7...7a8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Feil.

Igjen, ta det med fastlegen. 

Anonymkode: 43ac7...7a8

Men hva mener du er riktig da? Nå er jeg nysgjerrig. 

Anonymkode: 16293...a07

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Så bra at du er klar over alt dette. 

Det betyr at du vet hvor problemet ligger:

Svaret er: Lav selvfølelse

Det er hovedproblemet, og symptomene er jo frykt for avvisning, frykt for å ikke være nok, frykt for hva andre skal tenke om deg, selvsabotering - osv osv osv. Listen er lang som et vondt år. 

Så da er spørsmålet. Er du villig til å gjøre jobben for å øke selvfølelsen din, og minke symptomene? 

 

Anonymkode: 935fe...1a5

Jeg er villig men å bare tenke positive tanker er ikke lett.

Anonymkode: 16293...a07

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Men hva mener du er riktig da? Nå er jeg nysgjerrig. 

Anonymkode: 16293...a07

Jeg skrev jo det. 

Anonymkode: 43ac7...7a8